Forleden dag kjøpte jeg grått laken. Er ikke vant til det i det hele tatt, så det var nesten litt merkelig da jeg skiftet på sengen i dag. Søndager er en av de dagene jeg trenger å ha fri, når jeg får ryddet rommet og føler at ting er på plass. Foretrekker å rydde på morgenen for da er det lyst, og jeg kan se støv enklere. Det betyr at jeg ikke alltids rydder på en søndag dersom jeg har en dagvakt den dagen. I dag har jeg til og med ryddet mer ut av skapet mitt, kvittet meg med ganske mange plagg, og fylt en pose med sko som skal til Fretex. Det bør nesten være åpenbart når det er et plagg som du ikke har brukt på et år, plagg som er urørte, plagg som du alltids unngår. Det er en veldig deilig følelse av å kvitte seg med ting. Over de siste månedene har jeg innsett at jeg faktisk er ganske glad i kjoler. Har i hvertfall ni kjoler i klesskapet mitt nå. Laget meg lunsj av pasta, egg, skinke, kikerter og rød pesto. Altså ting jeg fant i matskapet. Det ble overraskende godt. Nå har jeg gravd frem en gammel bok. Den ble utgitt i 96, 20 år siden. Den er like morsom uansett. I går spiste jeg middag med Kiwi. Vi skulle i utgangspunktet møte Gemma, men hun kunne ikke likevel. Så vi spiste mat, drakk vin, oppdaterte hverandre om livet. Det er tross alt tre uker siden jeg sist så Kiwi. Etter dessert, gikk vi videre for å sette oss ned for en drink (øl i mitt tilfelle). Stedet er ikke helt min greie, men sist Kiwi og jeg satt der, var forrige sommer når vi planla alle steder vi ville reise. Det er ganske sykt at det snart er et år siden hele greia startet. Jeg fikk øye på en bartender som jeg er ganske sikker jobbet på et utested i samme navn som stedet vi satt, forrige Halloween. "Jeg nøt å sitte inne på uteklubben og stirre stygt på andre (og innimellom stirre på den pene bartenderen) for å virke skremmende" skrev jeg om bartenderen i fjor. Tror i hvertfall at det er samme karen, for jeg kjente igjen ansiktet. Han var veldig pen! I stedet for å gå ut, dro vi hjem. Jeg reiste hjem til en kopp te og sjokolade. Har funnet tid for trening de siste tre dagene, så kroppen er støl. Ellers har det vært jobb som har okkupert tiden min. Kiwi sa i går: "jeg føler liksom at du ikke jobber". Joda, jeg gjør det. Heldigvis er neste uke siste uke i sommerturnusen min. Men da er det bryllup som står på planen, hvilket er ganske sykt å tenke på. Tiden går altfor fort. Nå er jeg nødt til å booke et bord for morgendagen, har glemt av at jeg skal feire bursdagen min. Det var liksom så lenge til første august, men det er visst i morgen!
søndag 31. juli 2016
onsdag 27. juli 2016
a little less conversation, and a little more touch my body
Dammit, I've lost my hair tie somewhere. Been losing my Carmex's as well, though my belieber friend sent me a picture of a Carmex in their car. Pretty sure Lynx also has accidentally stolen one of mine. Oh my god, just went for a hunt round the house to see if I could find my hair tie-- I traced all of my steps, couldn't find it, only to see it on the bloody chair I've been sitting on. Right. Yesterday, work was a bit exhausting. To be honest, the past few weeks have been pretty busy. I can't remember last summer being as busy as this summer. At least we've been effective, and done a lot of things in a short amount of time. But it did mean that I was pretty tired yesterday, and I especially felt it when I woke up yesterday morning, and when I was on my way to town. I nearly fell asleep on the train. You know when your head just feels so heavy, and your eyelids are drooping no matter how many times you keep telling yourself to keep your eyes open. I was on my way to meet Gemma. It's been more than three months since Kiwi and I cried our eyes out in a taxi on our way to the airport, due to parting with the rest of our group. I jokingly told Gemma to meet me by a fountain with a red rose. I was there first, and waited patiently for her, people probably being suspicious of whether I was playing Pokemon Go or not. I wasn't then. After waiting for awhile, I finally spotted her, and we rushed towards each other to embrace. It's so strange, because it's been months, but it feels like it was just yesterday we left each other. I dragged her along shopping with me, cause I had a few things to get done. But I was so exhausted from work, I decided one store was enough. "When you said you were going to drag me along shopping, I wasn't just expecting one shop," Gemma said. We decided to sit down at a cafe with a nice view. We both had tea, both with something sweet to eat. I felt a bit British, though Gemma doesn't really have tea. We caught up, got the latest gossip from a few of our fellow travellers. She also told me about her travels after our trip together. After sitting down for for an hour (more or less), we met up with her younger brother and cousin, and walked to one of my favourite spots in town, sat down and spoke some more. I did play some Pokemon Go then. Anyway, Gemma had other family members come into town, so she had to get back at some point. It was around 8 pm, and I said she might want to get going. So we walked, parted our ways. "This time there will be no tears," I said. She laughingly agreed. Gemma is the one person I met on my trip that I instantly felt a connection with- it's like I've always known her. And yesterday was great because that feeling hasn't changed. I spoke rusty English, gesticulated when I could put words to my thoughts. It's very obvious I've not spoken English in a long time. Anyway, she thought the SALG sign was saying "slag". I am almost always guaranteed a laugh with Gemma. Pretty sure she's coming for my birthday dinner, which is nice. I nearly passed out once I got home yesterday, and I slept till nine am today. Luckily I have an evening shift today. I am just really looking forward to a bit of time off soon.
Etiketter:
everyday,
friendship,
Indochina,
into you by ariana grande,
life,
work
mandag 25. juli 2016
the years wore on and changed my heart, the leading role for a smaller part
Her er lillebroren til min andre koffert. Denne er håndbaggasje-størrelse, noe som jeg følte behov for. Den er så søt, og jeg har så lyst til å bruke den pronto. Men jeg skal liksom ikke reise noen steder den nærmeste tiden. Uansett, jeg skulle hente kofferten rett etter jobb, men ble litt shopping på meg (dynetrekk fordi det er 50% på KID, og det er faktisk veldig lenge siden jeg kjøpte et dynetrekk), også var pakken større enn jeg hadde forventet. Jeg aner ikke hvordan jeg fikk med meg den forrige kofferten hjem, men denne gangen kjørte pappa. Jeg dro på senteret en annen gang for å få fikset glassbeskyttelse på iPhone skjermen. Broderen forsøkte å sette på en gang, men det ble støv og bobler. Så da var det tilbake til senteret, og en tohundrings i søpla. Pappa ville se på ny telefon, så vi stod på elektronikkbutikken og kikket. Fikk hjelp av en kar som forsøkte å selge pappa Huawei fremfor iPhone. Jeg var litt kritisk til det, fordi at min far har hatt iPhone de siste årene, og det er ikke bare bare og forvente at foreldrene mine skal venne seg til en ny programvare. Vi hadde en liten diskusjon, og det endte opp med at han ba meg om å ta opp iPhonen min for å sammenligne hvordan programmene så ut. Også swipet ham, så Pokemon Go appen min. "Åh, Pokemon Go er sykt kult," kommenterte han. Det er utrolig hvordan Pokemon Go nesten er blitt en fenomen, synes jeg. Var litt slitsomt å starte på jobb klokken syv, kjenner faktisk på den lille halvtimen. Var litt kjipt å stå opp med sola når det ikke er et bevisst valg. Heldigvis var jobbdagen relativt grei-- en del å gjøre, spesielt på morgenen, men det var overkommelig. Har endelig bestemt meg for smykke til bryllupsantrekket mitt, men nå er det vesken som gjør meg usikker. Har fått tommel opp fra Kiwi og min belieber friend, men et nei fra Sugar. Venter på svar fra Marble, så får vi se hva jeg gjør. Nå er det tid for avslapping før jeg skal legge meg og forberede meg på en ny dag.
Etiketter:
east by sleeping at last,
everyday,
norsk,
shopping,
wedding planning,
work
søndag 24. juli 2016
tried my best to feed her appetite, keep her coming every night
Planen er å legge meg 22. Antar at det ikke skjer. Må nemlig opp klokken 5 i morgen. Det var da jeg la meg "i dag". Fredagsmorgen sa jeg hadet til Lynx og co før jeg reiste på jobb. Hadde en relativt stressfylt jobbdag. "Var det mye å gjøre i dag, eller er det bare opplevelsen min?" spurte jeg sjefen mens vi stod på medisinrommet. Etter jobb reiste jeg inn til byen for å møte Ale og Marble som hadde vært i Frognerparken og fanget Pokemon. Vi spiste på ute på Aker Brygge i finværet, før vi (de) lot oss underholde av flere gateartister. Klokken var mye da vi var på vei hjem, og ettersom vi var i byen, hadde jeg ingen ønsker om å drasse med meg saker rundt. Skulle nemlig overnatte hos Marble fra fredag til søndag. Så mens de dro til Marble, dro jeg hjemom og hentet kofferten jeg hadde pakket tidligere den dagen. Ikke kofferten som jeg har bestilt (den venter på meg på postkontoret), men en som jeg fant i kjelleren. Hadde overpakket fordi jeg ikke visste hva vi skulle finne på, og fordi at jeg ikke klarte å tenke ordentlig da jeg stod og pakket - hang igjen stress fra jobb. Paps kjørte meg til Marble, og vi så på Shrek før sengs. Jeg satt og duppet av, måtte endre stillinger i sofaen relativt ofte for å unngå å sovne. Det er alltid overraskende hvor mye av Shrek jeg faktisk kan, altså, setninger. Skulle egentlig legge oss med en gang, men Ale og jeg ble sittende og snakke i sengen mens hun heklet grytekluter og jeg fant ut at Teen Wolf's siste sesong blir sesong 6. Lørdagsmorgen syklet vi til senteret. Har ikke syklet på altfor lenge (år, og dager?). Ale skulle levere en veske, jeg kjøpte meg paraply, og Marble fant seg en veske til bryllupet. Vi dro videre til matbutikken hvor vi kjøpte oss blandevann og focacciabrød (andre ting også). Slappet litt av da vi hadde syklet tilbake. Jeg syklet på et bestemt gir hele turen, uavhengig av oppoverbakker, og det ble ganske tungt. Vi begynte kakebaking etterhvert. Jeg stod og raspet søtpotet, og fy søren. Det var trening i seg selv. Da kaken var i ovnen, begynte Marble på paibunnen som skulle pre-varmes. Jeg gikk for å ta meg en dusj som antakeligvis tok år og dager. Da jeg kom tilbake på kjøkkenet, stod Marble med røren til paien. Jeg begynte å kutte opp grønnsaker til salaten, og kjente på magen og kroppen at jeg kun hadde spist frokost. Klokken var vel ikke før nærmere 19, før vi omsider fikk spise. Var utrolig godt, spiste til jeg ble mer enn mett. Vi gjorde oss klare for å dra ut på byen- jeg skiftet kjole frem og tilbake, krøllet håret og la på et strøk med sminke. Drakk gin russian og litt ingefærøl, også var vi klare for å reise. Vi forsøkte oss først på et utested som vi nylig er blitt glade i, men Ale har ikke fylt 23 ennå, så vi kom oss ikke inn. I stedet gikk vi i retning mot et utested Marble og jeg har vært på en gang for ca. 3 år siden på Halloween. Vi kom oss overraskende nok inn. Jentene gikk på do, jeg satte meg ned. Muligens at jeg stjal plassen til noen andre, men det gikk fint. En gruppe karer satte seg ved oss, og vi var vel med de nesten resten av kvelden. Vi danset til eldre sanger, deriblant Teenage Dirtbag. Døde litt da jeg hørte den, og tenkte at sist jeg var der, spilte de sangen. Hadde nemlig en periode hvor jeg hørte Teenage Dirtbag overalt. Jeg fikk øye på en kjekk kar, gikk bort og sa "tenkte jeg bare skulle si det før du reiser, men du er veldig vakker". Du vet, sånne ting som jeg kan finne på å si til folk. Han sa takk, smilte til meg, og jeg gikk tilbake til gruppen min, som snakket om alt fra Kim Kardashian til benmuskler. Det var en veldig artig kveld, jeg danset mye til musikk som man kan synge til, hilste på ufattelig mange mennesker. Uansett om det var i dokø, eller om jeg bare satte meg med random mennesker. Vi var ute for luftpauser innimellom, dog luften ute var ganske varm den også. Drakk et par glass vann, folkene som jobbet på utestedet var veldig hyggelige. Gruppen av karene reiste etterhvert, han ene kom og sa hadet til meg. Ba meg lagre nummeret hans dersom vi ville komme på nachspiel. Vi klemte, og han fòr. Jentene var på toalettet akkurat da, men kom tilbake. De danset litt til mens jeg hovedsakelig satt. Vi bestemte oss for å reise litt etterpå. Jeg fikk en hadeklem av den kjekke karen før vi reiste videre for å stå i kø til et annet utested. Problemet var at det kun var en time igjen før alt stenger, og at det var kø. Vi ble stående i ca. 10 min før vi fant ut at det ble for lenge. Vi gikk tilbake til det andre utestedet ettersom vi hadde stempler på hendene. Danset til siste sang We are the world av Michael Jackson, som vi nærmest brølte ut. "Dere var flinke til å synge" "Seriøst? Takk, dere også". Vi var hjemme rundt 4.30. Jeg var i seng litt etter 5, stod opp klokken 12 i dag. Ryddet bort kakerester (ja vi spiste kake som nattmat), og andre ting. Også disket Marble opp pannekaker ettersom det var Ale's siste måltid her. Var veldig godt, men også utrolig mettende. Ale og jeg pakket mens Marble satt og scrollet på iPaden. Også satt vi egentlig bare på kjøkkenet før Ale måtte reise for å rekke flyet hennes. Klemte henne, og sa adjø. Har vært veldig hyggelig å ha henne her. Det er tross alt et år og dager siden siste gang jeg møtte henne. Men det er som jeg nevnte til henne over telefonen; det gjør ikke noe om vi ikke har sett hverandre på et år, for det er alltids bra de gangene jeg møter henne. Og det var det denne gangen også. Jeg reiste like etter henne, tok bussen, og var på vei hjem med kofferten. Gikk gående i en oppoverbakke, da jeg fikk øye på to mennesker som så noe kjent ut. Spesielt da hun ene stirret veldig. Viste seg å være Oyster og barndomsvenninnen vår som jeg føler jeg nevner så mange ganger her at hun skal få et navn: Maggie (hun hadde antakeligvis hatet navnet). De var ute på trilletur med kidden til Maggie. Sa vel egentlig hadet, men så ble jeg med de til Maggie. Hadde egentlig sagt til Marble at planene mine for dagen var å ha litt tid for meg selv og slappe av. I stedet hang jeg med et spedbarn. Skal sies at jeg hadde lite i mot det. Nå er klokken mye, og skulle gjerne vært i sengs for en stund tilbake. Forhåpentligvis blir jobbdagen i morgen grei.
Etiketter:
everyday,
family,
friendship,
life,
norsk,
this love by maroon 5,
work
onsdag 20. juli 2016
their love is like a flower in the snow
Visste du at dykking frarådes på livstid dersom du har hatt pneumothorax? Det visste ikke jeg før nå, dog det gir mening. Kveldsvakten i går var fin, mens dagvakten i dag var noe mer rotete. Kjente jeg ble noe irritert på slutten av vakten, og tror det var synlig. Vi kom oss i hvertfall igjennom det. Hadde på meg jeans på vei til jobb, så jeg kjente at jeg nesten smeltet på vei hjem. Har tross alt vært ordentlig sommerdag. Det var en lettelse å komme hjem. Lynx, Monchita og nevøene hadde reist. Jeg sovnet i solstolen, sendte melding "sorry, jeg kommer ikke likevel fordi jeg sovnet i stolen". Ale har ankommet i dag. Jeg avslo å se Ale og Marble i dag nettopp fordi jeg var sliten fra vakten min, og det varme været som fikk meg til å ville ta en kald dusj. Det er ikke bare varmt ute, men også inne. Spesielt på sykehuset hvor luftsirkulasjonen er noe av det dårligste jeg har vært borti. Broderen kom hjem i går, men var ikke før i dag jeg fikk pratet med ham. Været hadde tilsynelatende vært like dårlig som i Norge, og hvis man vil se Stonehenge, må man må betale 20GBP for å stå 30 meter unna. Var litt skuffet, broderen. Jeg gikk til postkontoret for å sende noe i retur, og for å hente pakke. "Skal jeg signere? Skal du se ID?" spurte jeg da jeg fikk pakken. "Neida, du trenger ikke," sa hun. Det er en sånn type pakke hvor du egentlig skal vise ID, hvilket betyr at jeg er der så ofte at de kjenner meg igjen. Morgendagen er dedikert for å bruke tid med besøkende. Det vil si Lynx og co (fordi jeg brukte mandagen på bryllups-relaterte ting, jobbet tirsdag og i dag), og Ale. Planen er at jeg skal sove over hos Marble et par døgn. Hvor mange blir vel litt opp til hva jeg føler for. Det viser seg at lønningen min stemmer, så nå skal jeg bestille meg koffert. Min belieber friend snakket om at hun hadde lyst på packing cubes. Kiwi var veldig takknemlig for de da vi var ute og reiste. Jeg sier bare at livet består av livet før packing cubes, og livet etter. Det kan skyldes at jeg har denne innstillingen fordi jeg ofte er på reisefot. Jaja. Yay for ny koffert!
Etiketter:
everyday,
family,
friendship,
magnetised by tom odell,
shopping,
wedding planning,
work
Abonner på:
Innlegg (Atom)