Det er en slik lykkelig tid når jeg våkner opp ti hver dag, etter åtte-timers søvn. Det er ikke typisk meg i det heletatt, men når jeg tenker på lille David som ligger å ler på baderommet ved siden av soverommet jeg ligger i, er jeg nødt til å sprette opp, risikere å vekke de andre søstrene mine som deler rom med meg, bare for å få et lite glimt av David. Jeg tror det er vanlig å tenke at sønnen din, lillebroren din, fetteren din, eller andre familiemedlemmer som er babyer, er de fineste i hele verden. Ingen unntak med David. Han er den søteste gutten jeg kjenner til, og det lille smilet og latteren hans er til å smelte av. Bare den følelsen av at du kjenner kroppen hans riste mens han ler av seg selv i speilet. Ikke engang en fæl bæsjebleie kan ta bort noe av sjarmen. Det er utrolig hvilken påvirkning barn kan ha på deg. Gruer meg til å forlate Aalesund og baby David. Beklager for mangelen av bilder. Skal stjele pcen til søsteren min i morgen, slik at jeg kan laste opp noen bilder. Det startet forresten å snø her i dag, hvilket gjorde meg utrolig lykkelig. Jeg nærmest sprang ut og laget en "snømann".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar