mandag 4. februar 2019

I never get my hopes up, cause then I'll never get let down

Utenom å rydde og vaske, se ferdig Love Island og dusje, gjorde jeg ingenting i går. Planene var jo å lage en snø-labyrint, men jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe som helst. Det har egentlig vært det samme i dag, hvilket ikke gjør meg selv noe godt. Blir bare større arbeidsmengde i morgen og på onsdag. Jeg har riktignok vært på butikken og hentet pakke i dag, printet ut alle papirer jeg skal vurdere for medstudenten min, og ordnet timeplanen min. Så jeg kan jo være fornøyd med at noe er gjort, men det er så irriterende med slike dager hvor du vet at du kunne ha fått unnagjort en del arbeid men du ikke klarer det. Jeg bestilte meg en kjole og kåpe fra Mango, og det var det jeg hentet i dag. Kjolen er en sånn type modell som jeg tror er nesten universelt flatterende. Den er bodycon, men har sånn "ruching" som gjør at man ikke nødvendigvis ser all osten og kjeksen man har spist. Veldig fornøyd, selv om det egentlig var litt sånn spontant kjøp og noe som jeg ikke trengte. Det skal sies at jeg ikke trengte kåpe heller, men nå har "en svart kåpe" stått på ønskelista såpass lenge, at jeg valgte å prøve ut en ny svart kåpe. Ettersom jeg er så fornøyd med min blå kåpe fra Mango, har jeg egentlig bare fulgt med på utvalget som gradvis fornyes. For noen måneder tilbake bestilte jeg denne, som jeg returnerte dagen etter jeg fikk den. Jeg kjente liksom at jeg ikke likte den med en gang jeg prøvde den på. Det skyldtes blant annet lengden, knappene, ingen åpning bak og andre ting. Den hadde bra ullprosent og bra sånn finish på stoffet; det var perfekt. Hele returprosessen var litt slitsom i og med at jeg aldri fikk noe bekreftelse, og det tok måneder før jeg fikk tilbake penger. Så jeg har vært litt nølende med å bestille noe mer fra Mango. Men da jeg så denne kåpen for noen dager siden, bestemte jeg meg for å prøve igjen. Og jeg er glad for at jeg tok en rask beslutning, for nå ser jeg at den allerede er utsolgt i størrelsen jeg kjøpte. Det jeg har vært ute etter i en svart kåpe er egentlig en slags morgenkåpe-silhuett. Kriterier er relativ høy ullprosent, åpning bak, relativt lang. I mitt søk har jeg innsett at høy ullprosent er ganske vanskelig å finne når du er ute etter en spesifikk stil. Så jeg har vært litt mindre kresen på det kriteriet. Kåpen jeg har bestilt nå har litt mindre ullprosent enn den forrige, hvilket er litt irriterende. Men jeg innser også at ullprosent vil påvirke hvordan enderesultatet er. For mye ull tror jeg ville ha gjort kåpen for stiv, slik at den baderomskåpe-looken er vanskelig å oppnå. Samtidig tror jeg at mangel på nok ull ville ha gjort kåpen for lite strukturert for meg i form av stivhet og hvordan kåpen holder formen over tid. Jeg har heller ikke lyst til å gå rundt med en faktisk morgenkåpe. Dessverre kommer ikke kåpen i extra small, hvilket gjør at den blir litt sånn oversized på meg. Den er også litt lengre enn jeg hadde foretrukket. Jeg synes også at det er litt vanskelig å venne meg til en mer uformell look. Alle andre kåper jeg eier er relativt strukturerte og maskuline. Men det er likevel noe som holder meg igjen for å automatisk sende kåpen i retur. Blant annet detaljen på ryggen med en sånn slags ventil? Har ikke noe begrep for dette, men jeg synes det er typisk for trench coats, og jeg har det i min favoritt-kåpe. Prøvde den på litt i dag, men jeg tror jeg skal la den henge i skapet litt og prøve den på litt flere ganger og se hva jeg kjenner. Som regel har jeg litt sånn shopping-policy om at dersom jeg ikke er hundre prosent på et plagg jeg har lyst på, kjøper jeg det ikke. Men nå vet jeg at jeg har siklet etter en svart kåpe såpass lenge og lagd meg en ideell kåpe i hodet. Har innsett at det er svært usannsynlig for at jeg finner den de neste to årene. Nå har jeg allerede ventet lenge med å kjøpe meg en ny svart kåpe, og jeg ser jo at jeg aldri helt får drømmen min til å bli en realitet. Så ja, jeg tror faktisk jeg heller mot å beholde kåpen, noe som egentlig har overrasket meg. Men jeg skal tenke på det. Love Island var forresten underholdende å se ferdig, dog det ble veldig mye kjærlighetsorientert mot slutten. Det er jo naturlig med tanke på hva programmet egentlig skal handle om, men det er mye som blir veldig sånn unaturlig. Når det er sagt, så er det jo også et unaturlig konsept å praktisk talt være fengslet i en villa i sju uker hvor du skal prøve å date deg frem til kjærligheten. En dag tilsvarer omtrent en uke, og de kan plutselig bli kjærester etter to uker. Så ja, det er ganske merkelig. Det har vært veldig kaldt i dag, i mine øyne, og jeg følte meg ganske frossen på vei til butikken. Var kanskje ute i kulden i maks tretti minutter i dag? Men jeg kjente virkelig på det, og lårene mine var ganske rød da jeg kom meg hjem. I morgen er jeg nødt til å komme meg i gang med opponent-oppgaven min. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar