I går var en veldig sommerlig dag. Det var varmt nok til at jeg vurderte å ha på shorts, men så hadde jeg ikke barbert leggene på noen dager, og jeg hadde ikke akkurat lyst til å starte med det i går. På morgenen satte jeg på oppvaskmaskinen og gjorde en treningsøkt før jeg dro på meg kjole og samlet sammen alt jeg skulle ha med meg. Gikk innom blomsterbutikken og kjøpte med en bukett, også dro jeg for å rekke bussen. Jeg skulle nemlig på besøk til min belieber friend, som jeg ikke har vært hos på mange år. Det står fortsatt ganske sterkt i minnet den første gangen jeg dro for å besøke, for da ledet Google Maps meg til å gå igjennom en annens hage. Altså måtte jeg komme meg over et gjerde. Så jeg var litt bekymret for at jeg skulle gå meg vekk nå også, men jeg kjente igjen busstoppet jeg skulle av på. I tillegg er veien blitt mer etablert, så jeg fant lett frem. Jeg hadde i utgangspunktet bare tenkt til å levere gave, fordi jeg synes det er ubehagelig å besøke en helt ny bebis med mindre det er noen i familien. Men også da har jeg egentlig prøvd å avvente til at det har gått litt tid. Jeg synes det er greit å hilse på etter 6-8 uker. Så jeg ble litt overrasket da jeg faktisk begynte å telle på dager hvor gammel bebisen faktisk er. Hun var liten, men ble tung i armene i lengden. Små føtter og hender, men allerede sterk i nakken. Det er så rart å tenke på at man kan bære frem et helt menneske. Min belieber friend er en av de sterkeste menneskene jeg kjenner, og jeg ble på en måte ikke overrasket over fødselshistorien hennes. I og med at jeg ble så lenge, så fikk jeg også hilst på resten av familien til min belieber friend. Så det var veldig hyggelig. Jeg snek meg tilslutt ut da jeg innså at det var tid for familietid og middag. Så jeg busset hjem litt forvirret fordi jeg ikke hadde noen poser å bære på, da jeg hadde hatt så mye å bære på da jeg var på vei til besøket. Kom hjem, lagde middag også hadde jeg planer om å dra på butikken. Noen ganger er det litt vanskelig å huske på å nyte sommeren når den først er her, for det er som regel da det er mest travelt på jobb. Og jeg har som regel alltid ferien min til sensommer/høst. Men jeg har vært litt mer oppmerksom på det de siste dagene. I går hadde jeg egentlig flere ting jeg kunne ha fått unnagjort på kveldstid, men jeg tok meg i selv i at jeg tenkte: "nå har jeg lyst til å legge meg på balkongen og lese ferdig boka mi". Jeg har turnusfri, og jeg visste at jeg kunne utsette det jeg hadde på agendaen til i dag. Så da gjorde jeg det, og lå ute og nøt kveldssola mens jeg leste bok. My Favourite Mistake av Marian Keyes handler om Anna Walsh. Jeg har jo lest Anybody Out There, så jeg har jo litt kjennskap til Anna fra den boken og igjennom alle de andre søstrene sine bøker også. Jeg må innrømme at hun ikke nødvendigvis er en favoritt-Walsh, men så vet jeg ikke helt hvem som er favoritten min uansett. Hun er så ulik meg. Hun er drømmeren som hopper ut i avgjørelser og tar sjanser, veldig spirituell og litt alternativ. Så jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i henne. Jeg har alltid ledd minst en gang for hver Marian Keyes-bok jeg har lest, og Walsh-familien er jo bare komisk. Også må jeg si at det føles ut som første Marian Keyes-bok som jeg har lest som er basert på tiden nå. Jeg synes kanskje det var litt lite substans i boken, så det er nok ikke en bok jeg kommer til å lese om igjen. Men jeg er likevel glad for at jeg har lest boken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar