Gahh, jeg tillot meg å kjøpe det plisserte skjørtet jeg har sett på siden november. Jeg føler at det er greiere å kjøpe ting når man faktisk har hatt lyst på de lenge, men det er samtidig et idiotisk argument for det er masse jeg har hatt lyst på lenge, og hvis jeg tillot meg å kjøpe alt det, så hadde jeg antakeligvis gått langt ned i en gjeld-kjeller. Unnskyld for den lange setningen, men den gidder jeg ikke å redigere. Har hatt en litt sånn kjip dag, og det blir liksom automatisk forverret av at det er mandag. Dro til kjøpesenteret for å kjøpe dette skjørtet, men da jeg kom dit, hadde de ikke størrelsen min igjen. Fikk litt sånn "selvfølgelig .. hva tror du om et klesplagg som har vært i butikk i seks måneder". Det finnes ikke lenger på nettsiden i sort, men i mange andre freshe farger. Har prøvd på en haug med lysere klær i det siste, men hver gang jeg ender opp med å kjøpe noe er det i mørke farger. Uansett, jeg søkte opp skjørtet for å se om det var tilgjengelig i nærheten. Så jeg endte opp med å ta bussen til busstoppet jeg gikk av hver dag for å reise til videregående skole. Det føltes veldig spesielt ut, og jeg har ikke vært på det kjøpesenteret der borte på lang tid. Det gikk forbi en gjeng som mest sannsynligvis var en gruppe tenåringer som var der inne i friminuttet. Jeg smilte av minnene fra da jeg også var en av de; det er ti år siden jeg startet på videregående, og syv år siden jeg sluttet. Senteret var relativt likt med et par butikkendringer, og jeg vet ikke om det var fordi det var en mandag og på formiddagen, men det var relativt lite mennesker der. Mitt lokale kjøpesenter har blitt mer populært de siste årene, og konsekvensen er at det tiltrekker seg mange mennesker. Syntes til og med at det var litt mange mennesker der i dag på formiddagen, men det gjorde meg veldig takknemlig for å henge på det andre kjøpesenteret hvor det føltes langt mer rolig. Fant til og med skjørtet, dog jeg lette litt i redsel ganske lenge der. Tok bussen tilbake og stoppet innom matbutikken, men irriterende nok var det flere varer jeg ikke fant eller faktisk var ute av dato, slik at jeg ble nødt til å gå innom kjøpesenteret igjen for å finne de siste varene. Jeg hadde dratt med meg sekken fordi jeg visste at jeg kom til å kjøpe masse tungt, og det er noe skikkelig tilfredsstillende ved å leke tetris med matvarer inni en sekk. Selv om det ble et par kilo å bære på, så føltes det liksom behagelig ut fordi jeg hadde pakket alt sånn at det ikke skulle stikke meg i ryggen. Fant støvsugerposene som jeg hadde sett på nettet og tatt bilde av, selv om det i et øyeblikk så ut som de var utsolgt. Men jeg var jo tydeligvis i et sånt humør i dag at jeg skulle finne det jeg hadde på lista mi. Så jeg lette litt, og fant posene! Hurra! Det siste på to-do listen min i dag var å hente pakken min på posten. Du tror ikke at jeg fikk beskjed om at pakken ikke var der da? JO. Takk og lov for at jeg faktisk ringte til posten før jeg prøvde å hente pakken på ny, for jeg fortalte personen i kassa om at jeg hadde ringt til posten som hadde ringt de og forsikret seg om at pakken faktisk var der. Det virket som om den hemmelige koden var å si hyllenummeret, for det oppgav mannen jeg pratet med over telefonen på fredag(?). "I tilfelle det blir noe trøbbel neste gang du prøver å hente pakken, bare si at den skal ligge på hylle nr. __" sa han til meg. Skrev heldigvis nr. ned. Kan godt hende at jeg ikke hadde fått tak i pakken uten det. Men jeg fikk heldigvis pakken. Da jeg så den, derimot, innså jeg at den sannsynligvis ikke tilhørte meg. Føltes liksom litt for liten ut til å være min, men jeg kommer tilbake til det. Gikk hjem i regnværet, men det gjorde meg intet siden jeg hadde tatt med meg paraply. Jeg fikk låst opp døra og lukket den. Tre sekunder etter kom mamma syklende hjem, så jeg åpnet døren igjen. Jeg begynte å pakke ut alt jeg hadde kjøpt av matvarer, og jeg innså at jeg hadde glemt å kjøpe hvit saus. Hadde også kjøpt pizzasaus fremfor pastasaus. Jeg kunne/kan nok prøve meg på å lage saus selv, men tingen er at jeg er skikkelig dårlig på det. Prøvde meg jo faktisk på pastasaus for noen dager siden, og det gikk helt greit, men det var også opplagt at den ikke var som den skulle være. Snakker da om spaghetti bolognesesaus. Tanken på å prøve å stå der med stekepannen, smør og mel er bare litt for mye, så for nå velger jeg bare å kjøpe en pakke med hvit saus, takk. Grunnen til at jeg i det hele tatt skulle ha pastasaus, var fordi at jeg tenkte at jeg skulle lage en porsjon til av spaghetti bolognese. Jeg klarte nemlig å lage helt sinnsykt mye spaghetti forleden dag, så det stod igjen litt over halvparten. Det er ikke naturlig for meg å kaste såpass mye mat, så da ble det spaghetti i dag også. Brukte faktisk pizzasausen fordi den overraskende nok har omtrent de samme ingrediensene som pastasaus. Bare litt andre mengder av de ulike ingrediensene, så jeg helte oppi en boks med hakkede tomater i tillegg, men så ble det litt bittert og samtidig lite salt. Så jeg helte oppi litt sukker og salt. Det fungerte faktisk, så det ble jeg veldig fornøyd med. Kanskje jeg faktisk må prøve meg på hvit saus allikevel. Tilbake til pakken; som jeg trodde, stemte ikke alt. Det er vel kanskje derfor det har vært så mye tull med pakken. Den er adressert til meg, men innholdet tilhører sannsynligvis en tobarnsmor. Har desidert ikke bestilt barneklær, men heller et sengesett. Jeg ble faktisk oppriktig trist, for jeg har gledet meg sånn til å skifte til nytt sengesett til helgen. Så det har vært en hel del småting som ikke har gått som ønsket i dag, sikkert flere enn jeg har nevnt her nå. Og det virker latterlig ut at det skal føre til at jeg opplever en kjip dag. Men når man sier at det er de små tingene som gjelder, så betyr det at det går i begge retninger. Det er de små tingene som gjør meg glad, og lei meg. Har selvfølgelig sendt avgårde en e-mail til kundeservice, siden jeg ikke følte at jeg hadde lyst til å utsette meg for flere telefonsamtaler. Så nå er det bare å vente. Jeg har ikke gjort noe arbeid med oppgaven min, for det gadd jeg ikke. Leste også accidentally en sånn work in progress fan fiction som ikke har blitt oppdatert siden 2012, og sannsynligvis er forlatt. Den sluttet liksom før alt skulle begynne å skje, så det var kjedelig. Spesielt siden den var såpass bra. Oh well. Det positive jeg vil avslutte med er at jeg faktisk har blitt interessert i en film som skal komme på kino, og jeg prøver å huske det. Ifjor var det en rekke filmer som interesserte meg, men det er liksom vanskelig å huske premieredato, når promosjon blir gjort flere måneder i forveien før premiere i Norge. Det er eksempelvis en thriller som heter Searching som jeg hadde lyst til å se, og fortsatt har lyst til å se. Er bare litt pysete. Apropos thrillere, har jeg også lyst til å se en film som heter Ma, tror jeg. Den er faktisk ute på kino til helgen. Men filmen jeg har hatt lyst til å se ganske lenge nå, er en film som heter Booksmart. Og den skal jeg se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar