And everywhere I turn, I return to the place where it hurts; to where it all began

Mørketiden er tilbake, og det ser ut til at snøen har kommet for å bli. Jeg som trodde den kanskje ville smelte igjen, og at solen ville titte frem igjen. Neida, istedet har vi kjøretøyene som måker snøen og omtrent asfalten av veien. Snø i seg selv er ikke særlig glatt, men når veiene blir måket, føles det ut som om det er preppet til mest mulig gli i et skiføre. Jeg går dermed som en gammel dame disse dager. Unntaket er visst når jeg skal rekke bussen. I går skulle jeg løpe for å rekke bussen, og halvveis av veien har varmekabler under slik at det aldri blir isete eller glatt på området. Den første halvdelen, derimot, var det glatt med snø. Så jeg løp sånn halvveis inntil jeg kom til asfalten hvor jeg virkelig kunne sette opp farten. Heldigvis ventet bussjåføren på meg. Jeg og Marble skulle nemlig se på Last Christmas i går, men vi ville først møtes for å spise middag på en indisk restaurant jeg fant via Google Maps. Forrige uke hadde vi nemlig forsøkt å dra på en indisk restaurant uten hell siden vi ikke hadde booket noe bord på en lørdagskveld. Denne gangen booket jeg bord. For å være et sånt random funn, så var det egentlig et perfekt sted. Koselig uten at det var fullt av mennesker, god service, og god mat. Jeg tror kanskje verken av oss var sånn veldig overveldet av filmen. Altså, begge grein. For vi er begge to personer som har lett for å grine. Men jeg ble på en måte litt skuffet. I det minste har jeg sett på relativt mange filmer den siste uken, og jeg så blant annet The Grinch med Benedict Cumberbatch som stemme og Winnie The Pooh med Ewan McGregor. Sistnevnte begynte jeg å grine av, og førstnevnte var mer morsom enn jeg hadde forventet. Det som kanskje var the highlight of the cinema experience, var at kinoen virkelig benytter salen sin. Det må være nytt, for plutselig brukte de taket som lerret for projektoren. De siste fire dagene har søvnen plutselig blitt sånn dårlig igjen; altså hvor jeg sliter med å komme meg i dyp søvn. Det føles også ut som om jeg ikke fysisk er i stand til å sovne før midnatt. Jeg har vært veldig sliten og trøtt i dag, og planen var i utgangspunktet å gjøre ryddingen og rengjøringen som skulle ha blitt gjort i går. Men jeg synes det er veldig vanskelig å være produktiv med en gang mørket dukker opp. Så jeg inngikk et kompromiss med meg selv; jeg har ryddet og støvsugd på soverommet og i gangen. I morgen skal jeg vaske. Resten av dagen i dag går forhåpentligvis til å lese en bok jeg har lånt av Sugar. Ønsket er å lese den ferdig innen lørdag når jeg ser henne igjen til julemiddagen. Med tanke på hvor mye fan fiction jeg leser, så bør det absolutt være mulig. Imidlertid kan det ta meg litt tid før jeg kommer meg inn i en bok, før jeg faktisk liker å lese den. 

would it be okay if I came home to you?

Nå som jeg har valgt å ta meg fri i to måneder, er jeg litt redd for at jeg ikke klarer å ikke ha noe å gjøre. Dagene fylles fort opp med gjøremål, møter og ærender. Hodet tenker konstant på det neste jeg bør eller kan gjøre. Det er vanskelig å avvenne seg den måten å tenke på, når det vanligvis er livet mitt. Istedet håper jeg at disse to månedene kan lære meg til å leve litt mer i nuet, og ha fokus på det jeg gjør der og da. På onsdag reiste jeg til Oyster. Jeg kom hjem til henne før hun selv kom hjem. Det var nemlig iskaldt ute, og jeg orket ikke tanken på å gå rundt på senteret å vente heller. Men jeg har liksom et forhold til familien hennes uansett. Så det første jeg gjorde etter å ha kommet inn, var å legge smøret jeg hadde kjøpt inn i kjøleskapet. Deretter stod jeg ved mormoren som hadde en facetime med hennes yngste datter. Så jeg pratet litt med henne, og hun oversatte i gjengjeld noen av de tingene hennes mor/mormoren til Oyster sa til meg. Etterpå plasserte moren til Oyster meg i en stol foran peisen, og vi hadde en catch-up. Det går som regel litt tid før jeg og Oyster henger sammen, og det samme gjelder da hennes familie. Så det blir som regel litt catching up to do med alle sammen. Omsider kom Oyster hjem fra jobb, hangry og klar til å spise. Jeg hadde en catch-up med henne også, og fikk litt innsyn i jobben hennes. Det gjorde meg veldig takknemlig for at jeg har fri for tiden. Også gjorde det meg litt nysgjerrig på om enhver jobb kommer med byrder. Det høres jo ut som en selvfølge, men isåfall lurer jeg på om jobber kan sammenlignes i hensyn til byrdene som oppleves. Vi avsluttet kvelden med å se på litt tv, hvor alle søsknene samlet seg i sofaen og så på Huskestue. Det var vel første gang noen av oss reellt hadde sett serien, og vi forsøkte å svare på spørsmålene som ble stilt. Tilslutt ble jeg kjørt hjem av Mars, med Oyster i baksetet. Det er første gang jeg har sittet på med Mars, så det var artig. Torsdag brukte jeg på å gjøre ting i husholdet; vasket sengetøy, lagde paideig, etc. Jeg holder på med research på julemat, i og med at jeg og Marble har planlagt ulike retter til julemiddagen som skal holdes for kilo-gjengen neste uke. Jeg prøvde eksempelvis en type julepølse, som jeg egentlig har strøket fra listen. Det var en helt grei pølse som jeg ikke tror vil bringe noe nytt på bordet. Jeg er vant til å spise en spesifikk pølse til jul, men jeg googlet den, og det viser seg at typen kun begrenser seg til hjemstedet mitt og omegn. Så det var kjipt, for jeg rekker nok ikke reise dit og kjøpe med meg til julebord med jentene. I går møtte jeg Sugar på en sånn type cafè som er veldig Instagram-vennlig. Jeg spiste ostekake og en acai-bowl. Sistnevnte var nok ikke det beste valget, i og med at det var såpass kaldt. Men jeg spiser tydeligvis kun acai-bowl i november. Vi ble sittende i en stund, før blæren til Sugar førte til at vi måtte bevege oss. Tok trikken videre til sentrum, hvor vi gikk på do og Sugar deretter forelsket seg i all julepynt vi så. Det var et øyeblikk jeg trodde hun tullet, for jeg har aldri sett henne slik i forbindelse med julepynt. Men hun var helt seriøs. Jeg er personlig veldig glad i pynt til juletreet selv, men jeg har ikke sett maken til hennes entusiasme. Det var veldig komisk, og jeg skulle ønske jeg kunne ha sett reaksjonen hennes til julebutikken på Liberty i London. Vi gikk en rask tur innom Zara, slik at jeg kunne få se kåpene som var tilgjengelige. Jeg er ikke særlig glad i den Zara'en vi var på, og jeg tror faktisk jeg aldri har kjøpt noe derifra. Vi dro ihvertfall tomhendte fra butikken, og tok trikken bort til Sugar. Vi spiste en sen lunsj, og hang generelt. Det er lenge siden jeg har vært med Sugar alene, men det er alltid like hyggelig når det skjer. På en måte føles det ut som om vi automatisk går tilbake til hvordan vi pleide å være for x antall år tilbake. Samtidig er det veldig klart at vi har vokst opp en del. Sugar skulle på trening, så hun fulgte meg essensielt til bussen min fordi den var på vei til treningssenteret hennes. Jeg måtte løpe da bussen kom, selv om jeg nettopp hadde sagt til Sugar at jeg nektet å løpe. Det hadde nemlig snødd hele dagen, og selv om jeg hadde på vintersko, var det fortsatt glatt. Og apropos vintersko; jeg er så fornøyd med kjøpet og tidspunktet jeg kjøpte de. I dag startet jeg dagen med å strikke ferdig en liten gryteklut. Prøver å øve litt på strikkingen, fordi jeg plutselig fant ut at jeg hadde lyst til å prøve meg på et nytt babyteppe til Volla. Det er vanligvis hun jeg går til når jeg skal ha hjelp med strikkingen, så det blir spennende å se hvordan det går. Skal dra og se litt etter garn til neste uke. Jeg startet i utgangspunktet på å lage mushroom wellington i går. Men det ble for sent, så jeg stekte bare ferdig innholdet i går. Og i dag ordnet jeg paideigen, som hadde behov for litt arbeid. Det var et øyeblikk jeg trodde jeg bare måtte kaste deigen, og jeg var så skuffet! Dette er liksom også en del av min research på julemat. Heldigvis gikk det seg til, selv om deigen tilslutt ble overarbeidet. Jeg er fornøyd med resultatet, og papsen var veldig fan. Er imidlertid ikke helt sikker på hvorvidt jeg synes den skal inkluderes til menyen til neste uke. Får diskutere det med Marble i morgen, når vi skal se på Last Christmas sammen. 

Though it took some time to survive you, I'm better on the other side. I'm all good already

After my last attempt at buying a pleated skirt, I kind of haven't seriously thought of buying something pleated again, though I love the look of it. But on my stroll around the mall yesterday, I came across a "mini" pleated skirt. I wouldn't say it's a proper mini, but a kind of mini I'm comfortable with. Also, the fabric is really heavy, which was one of the things that sold it for me. It gives me a little piece of pleats without being overwhelming, like the midi skirt I still think is gorgeous. The skirt was on sale, which made the find even greater. I also bought a few basics, like a grey t-shirt and grey wool socks. My wardrobe is mostly old prude lady wear, but with a few bits of youthfulness. However, the youthfulness is often dampened, seeing as most of the pieces are in my normal colour-range anyway; greys, blues, and black. The reason for my trip to the mall was to return a skirt and change the size of my new puffa jacket. The latter is slightly too cool for me, but I love it regardless. The wool socks were a planned purchase, and my god, they'll come in handy. It felt a bit like I was going to freeze off my face or hands when I was outside yesterday. I'm fine in the sun; I'd even say I felt a bit too warm in the sun. In the shadows however, I could feel the biting wind. At the moment I don't mind it too much, as I've been able to wear my wool coats. Mostly I've been wearing my navy blue coat, which is my favourite, and I'm terrified I'll ruin it somehow. You'd think I had enough of coats, but right now I am dreaming of a new grey coat. I'll have a look for a new one on Friday probably. I'm only planning to do some perusing though! I heard a song at the mall yesterday that I kind of enjoyed without really thinking of it. So I tried to see if I could find it again yesterday, just listening to the popular songs at the moment. But I don't think I found it. Also, I realised again, that I'm really digging female artists. They're just really killing it at the moment. I'm hoping to finish the book I started reading today, and then I've got some exercise on my plan. Was thinking of doing a bit of ballet moves, as I've recently been an avid watcher of ballet. There's just something so fascinating about something that looks so simple but in truth is extremely hard. Also, if I was a painter, I would definitely want to paint a male ballet dancer. Have you seen their muscles? I imagine it would be a frustrating job trying to get all the shadows right in a painting. I will obviously never be able to get a physique quite like that. It's not something I want either, as it would definitely require a cut back on me enjoying life.

I see the world so different now, but there's a place by the sea and that's my town

Noen ganger er det å henge med Marble som et lite eventyr. Vi er to relativt åpne vesen, og jeg tror vi kanskje gjør hverandre mer spontane. Planen i går var vel egentlig bare å gå tur til en topp. Jeg pratet overraskende mye på veien opp, og det var vanskelig å skifte mellom å prate og å puste! Kondis er definitivt noe som kan forbedres. Det var relativt høy stigning, men det var jo egentlig bare deilig, og gav meg veldig fjellfølelse. Utsikten var også en av de fineste utsiktene jeg har sett i byen. Jeg går definitivt opp dit igjen. Vi satte oss på noen steiner blant folkemengden som også hadde bestemt seg til å ta turen dit. Vi ble sittende i et par minutter før vi ble litt kjølige, og bestemte oss for å gå videre inn mot skogen. Det er tross alt november, og selv om hodet mitt fortsatt tror at det er høst, er det nok nærmere vintervær nå. Det begynte jo faktisk å snø da vi fortsatte på turen vår, og vi bevegde oss over is på flere ulike partier. Syntes det var overraskende mange turister på tur i nordmarka på en kald lørdag i november. Men jeg er ganske sikker på at flere av de faktisk kanskje er bosatt her uansett, så da var det ikke like overraskende. Vi ble gående inntil vi fant ut at vi kanskje burde begynne å bevege oss ut av marka, og ta turen hjemover. Jeg hadde blitt ganske sulten da, i og med at jeg kun hadde spist frokost og klokken nærmet seg halv fire. Men vi gikk forbi Holmenkollbakken, og som eksponeringsterapi, oppfordret Marble meg til å gå opp trappene med henne. Jeg er ikke så glad i høyder, også hater jeg sånne gittertrapper? Altså sånne som du kan se igjennom. Jeg hater å gå over sånne, og jeg tror kanskje jeg hater det mer enn høyde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kroppen har nesten en sånn Pavlov-reaksjon, og jeg beveger meg automatisk 50% saktere. Jeg måtte faktisk jobbe litt med meg selv mentalt da vi nesten kom oss opp første topp. Kaller det for første topp, fordi det siste partiet var stengt, så vi bevegde oss ned igjen. Jeg foretrekker helst å gå opp enn ned, for når jeg skal ned, så ser man som regel høyden veldig godt. Men jeg fulgte egentlig bare med på trappene og føttene mine. Det var to ganger jeg faktisk så fremover, og det var ikke lurt. Endelig kom vi oss bort til t-banen, og jeg foreslo et spisested som serverer suppe i en brødbolle. Syntes det var perfekt i og med at vi var kjølige og hadde vært på tur. Men vi endte opp med å stoppe innom Marble først, i og med at hun var såpass kald. Også fortalte hun meg om et av hennes lokale sentre som faktisk har Mango! Jeg har jo vært overbevist om at de har valgt å legge ned alle deres fysiske butikker i Norge, men neida. Så da måtte vi naturligvis dra innom der. Marble forelsket seg i et antrekk, mens jeg gikk rundt og forelsket med i kåper og sko. Ingen av oss kjøpte noe, og vi tok turen ut for å finne et sted å spise. Vi prøvde oss på en indisk restaurant, men da vi kom inn og sa "eh, vi har ikke reservert," så ble vi nesten sendt på dør. Neida, men jo, jeg pleier jo egentlig alltid å reservere plass på restauranter når jeg har planlagt å spise i byen. Spesielt i helgen, og på en lørdag. Men som sagt, var gårsdagen relativt spontan, så vi gjorde egentlig bare ting vi følte for der og da. Vi endte opp med å gå tilbake mot senteret, og satte oss på Egon. Altså, det er egentlig et ganske undervurdert sted, fordi at det er så innmari chill atmosfære. Du får som regel styre på selv, og slipper sånne overserviceinnstilte ansatte som stopper for å spørre deg om maten hvert 10.ende minutt. Vi bestilte oss forrett på deling og hver vår hovedrett samt vin i første omgang. Det smakte helt sykt fantastisk. Nå skal det sies at begge var skrubbsultne, og at mat ofte smaker fantastisk når man er sulten. Men altså, jeg kunne godt spist det samme om igjen. Vi ble sittende i vår lille bås med stearinlys og vin i flere timer. Bestilte oss etterhvert dessert, og jeg tok påfyll på vinen. Tilslutt ble klokken litt mye, så vi sa adjø på t-banen, og dro hver vår vei. Jeg ble sittende på lokaltog hjem, i og med at det tydeligvis ikke går så mange tog sent på kvelden som jeg tidligere husket. Det skal sies at jeg egentlig hovedsakelig har tatt bussen hjem fra byen de siste årene. Jeg var hjemme akkurat litt før midnatt, og la meg litt etter ett. Det var en skikkelig hyggelig dag tilbragt med Marble. Jeg våknet etter åtte timer med søvn, men jeg ble liggende i sengen så lenge jeg klarte før jeg måtte stå opp. Dagen har selvfølgelig gått til rydding og vasking, og jeg bestemte meg faktisk for å kaste sukkulenten min. Den nærmet seg sine siste dager. Tror ikke jeg kommer til å kjøpe noe ny sukkulent før til våren. Jeg har fjernet neglelakken min, og nå skal jeg prøve meg litt på trening. Jeg er heldigvis ikke noe særlig støl fra i går, så jeg tror ikke stølhet skal være en hindring for å gjennomføre en god økt. 

Swallow all your tears my love, and put on your new face. You can never win or lose if you don't run the race

Forleden dag var det en slange på himmelen. Syntes det passet fint i og med at jeg har sittet og lest en del Harry Potter fan fiction i det siste. Mamma hadde kjøpt med seg ostekake til meg i går, som en feiring for ferdig master. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å dra ut og spise, men verken av oss orket det. Jeg så på Lady Bird i går, og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Jeg kan forstå hvorfor det er så mange som har likt den, i og med at handlingen er noe mange kan relatere til. Det er tross alt en film som handler om overgangen fra ungdom til ung voksen, og løsrivingen fra familie. Handler om å vokse opp og innse ulike realiteter og å miste litt av den naiviteten fra barndommen. Så ja, jeg forstår at den har fått gode reviews sånn sett. Men jeg tror jeg er blitt bortskjemt med Skam, som er hakket mer relaterbart i og med at det er laget med det norske publikum i tankene. Mye av utfordringene Lady Bird møter i filmen er kanskje mer relevant for den amerikanske befolkning. Det betyr ikke at det ikke er overførbart, i og med at det egentlig er mange universelle temaer som tas opp. Tror at det jeg savnet var den naturlige filmprogresjonen, hvor hovedpersonen opplever en konflikt eller lignende som fører til en spenningstopp, og deretter en avslutning. Jeg vet ikke om det var ment at filmen skulle være slik, eller om jeg bare ikke fikk med meg spenningstoppen. Jeg fikk ihvertfall ikke følelsen av at det fantes noe start, midtpunkt eller ending. Men når du tenker på det, så er det jo ganske spesielt i seg selv. For det speiler jo også hvordan livet ofte er. Livet er ofte bare en lang rekke hendelser som skjer, uten at det nødvendigvis fører til noen vendepunkt. Nå gru-gleder jeg meg til å se på Little Women som også er regissert(?) av samme person, og som også har med Saiorse Ronan og Timothée Chalamet. Men jeg er jo ganske glad i begge skuespillerne, så jeg vil likevel se filmen. Jada, nå er jeg plutselig filmentusiast, og planen min for dagen er faktisk å se igjennom en rekke filmer som jeg har markert som filmer jeg vil se. Starter kanskje med en thriller, slik at jeg kan se på litt gladere filmer utover dagen. Det har som regel en sånn nøytraliserende effekt dersom jeg er litt skvetten. Ellers skal jeg trene litt i kveld. Jeg ble jo veldig støl etter treningsøkten min på tirsdag. Det var en sånn typ. nybegynner økt, i og med at jeg ikke har trent ordentlig på lenge. Men altså, uavhengig om det er nybegynner eller ei, så synes jeg det er repetisjonene som er avgjørende. Og den nybegynnerøkten har ganske mange repetisjoner, så kroppen har vært sånn ubehagelig støl, hvor det er veldig vanskelig å reise seg eller sette seg. Nå er jeg heldigvis ikke støl lenger, så det føles passende ut å trene i dag. I morgen er planen å gå på tur med Marble, opp til et utsiktspunkt selv om det ser ut til at det kanskje blir tåkete i morgen også. Forhåpentligvis får vi sett noe.