Snøen er tilbake. Det er et godt tegn. Ting forandrer seg ikke helt, vi har fortsatt noen snøstormer. Det vil si at global oppvarming ikke har kommet seg så langt. Vel, tror jeg i hvertfall. Nå skal jeg motvillig sette meg ned for å se denne Kony-filmen. Motvillig? Jeg liker ikke å se på sånne filmer. Noen ville kalt meg dum og ignorant. Ja svarer jeg da. Kanskje det. Jeg beskytter mitt eget lille hjerte. Verden er så håpløs, at jeg ikke forstår hvorfor ikke flere går rundt deprimerte. Nei, jeg er ikke deprimert. Ikke mer enn et vanlig menneske i hvertfall. Men jeg har tilfeldigvis valgt en skolelinje der jeg får høre om hvor mye håpløshet som finnes. Og der mine forsøk på svar til å løse et problem blir slått ned på et sekund. Når jeg ber for noe, ber jeg for fattige barn eller barn som ikke har de like mulighetene som meg. Jeg tør ikke be for en løsning som kan hjelpe menneskeheten og verden. Jeg tror ikke det finnes. Det finnes ingen svar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar