Gårsdagens arbeidsdag var travel, men langt fra jeg hadde hatt tanker om. Det er jo slik at dersom du stresser angående en ting èn uke i forveien, så blir ting ganske skummelt. Heldigvis gikk det forholdsvis greit. Menstruasjonen som som en "overraskelse". Hadde tross alt vært med Kiwi på fredagen-- hun har jeg har hatt synkronisert menstruasjon med den siste tiden grunnet reisen. Så det ante meg at det ville komme. Da var det flott at det kom når jeg gikk i hvit uniform. Fikk selvfølgelig en flekk på buksen, så da måtte jeg skifte bukse. Pappa hentet meg fra jobb, og jeg kjente jeg var sliten. Sovnet likevel ikke før klokken var to, og deretter så vet jeg egentlig ikke hvor dypt jeg sov. Virket mer som om jeg lå og slumret inntil jeg stod opp, hvilket kan kvalifiseres som dårlig søvn ettersom jeg også våknet opp flere ganger. Var noe svimmel da jeg reiste meg opp, men hadde planer for dagen, og ikke tid til å ligge mer. Spiste frokost, trente, dusjet, også dro jeg avgårde mot byen. Møtte Marble på togstasjonen, også klarte vi å miste et tog fordi vi ikke fulgte med. Jaja. En dame spurte oss om direksjoner, hvilken t-bane hun skulle ta. Vi skulle tilfeldigvis til samme sted, så i stedet for å forklare, sa jeg: "du kan egentlig bare bli med oss, du". Etter jeg sa det, tenkte jeg på at man kanskje skal være forsiktig å følge en person som sier det til deg. Heldigvis er jeg ingen gjerningsmann. Vi møtte Kiwi, også gikk vi 3,2 kilometer før vi ankom Døgnvill. Marble var sulten på noe "drittmat" som hun kalte det, så vi tok oss like gjerne burgere. Etter dette dro vi for å se på kino. Jeg drar som regel aldri på kino med mindre det er noe jeg virkelig ønsker å se på, eller om det bare er en gratis kinovisning på Rockerfeller. I dag hadde vi bestemt oss for å se på X-Men. Jeg hadde lyst til det fordi jeg faktisk har lest fanfiction fra X-Men universet. Har ikke sett noe av det, så det var ikke det beste utgangspunktet, men ville likevel se filmen. Kjente at volumet ble litt høyt, og at ekstraeffektene ble litt mye for øynene mine inniblant. Muligens det skyldes at jeg ikke har hatt den beste søvnen, eller at jeg bare er blitt gammel. Jeg verken hatet eller elsket filmen, men jeg likte den. Og jeg forstår hvorfor det er så mye fanfiction rundt Erik og Charles-- det lille jeg så av deres forhold viser ganske stort potensiale. Vi gikk ut av kinosalen etter at noen hadde klappet (var ikke oss), bevegde oss mot terminalen. Kiwi gikk på trynet, nesten litt sånn i slowmotion. Jeg har aldri sett Kiwi tryne før, ikke som jeg er klar over (utenom da vi datt etter jeg satt på ryggen hennes). I tillegg var det et ganske dramatisk fall i mine øyne, så jeg var liksom litt i sjokk 10 sekunder etter det skjedde. Jeg forstod det liksom ikke helt, trodde nesten det bare var en spesialeffekt, akkurat som filmen. Det var det ikke. Hun kom seg opp ganske raskt, og jeg begynte å le. For det hele virket så rart. Som forrige gang, fikk jeg såvidt sagt hadet til Kiwi, før hun løp videre. Jeg og Marble tok toget, og hun slapp ennå en bombe til meg. Det er ikke intensjonen hennes, men hun har en tendens til å gi meg dårlige nyheter. Det var faktisk Marble som sa til meg at Zayn hadde splittet fra gruppen. I dag sa hun: "hørte du om ulykken til Dylan O'Brien?". Jeg så opp fra mobilen med en gang. "Hæ? Hva mener du?". Min første tanke var at han var død. Også begynte hun å snakke om at han hadde vært i en alvorlig ulykke og lå på sykehuset en lang stund. Ulykken hadde visst skjedd under innspilling av den nye Maze Runner filmen. "Nå ble jeg faktisk veldig lei meg," sa jeg til Marble. Og det er faktisk genuint. Ryktene sier at han ikke spiller i Teen Wolf den kommende sesongen grunnet ulykken og sånn, og da vil jeg såklart savne Stiles. Men det som virkelig slo meg var at jeg faktisk ble veldig redd for ham. Ble urolig, og i stad da jeg kom hjem var jeg nesten på gråten. Vil liksom bare se at han har det bra-- be han legge seg i sengen sin, brette dynen rundt ham og gi han et nattakyss på pannen. Huff, livet er spennende, men skummelt. Nå gleder jeg meg til å sove, slappe av. Gratulerer med dagen Oyster. I don't know about you, but I'm feeling 22.
