Jeg fikk litt gåsehud da jeg begynte å gå igjennom bildene fra Japan i går. Jeg er så sykt fornøyd med at jeg bestemte meg for å ta med meg kameraet mitt, og at jeg kjøpte meg en ny kameralinse før turen. På en måte synes jeg at noen av bildene har fått litt sånn filmkamera-look. De føles liksom litt nostalgiske ut. Det var en uforventet, men en god overraskelse. Å se på bildene får meg litt til å føle på at turen ikke føles helt virkelig ut. Jeg husker at jeg og Marble stod og så på naturen i Nara etter å ha gått ned fra Mount Wakakusa, og det føltes liksom ut som at jeg stod og så på en Ghibli-film. Vi valgte tilfeldigvis innmari gode flytider å reise på, men det hjalp oss også at hele første dagen i Japan egentlig gikk til reise. Vi landet nemlig i Tokyo, men skulle starte turen vår i Osaka. Det ble et litt brått møte med Japan, for det viste seg at det var litt flere kontroller og skjemaer å fylle ut enn forventet. Vi hadde også heller ikke gjort særlig research på den offentlige transporten foruten å ha hørt om Shinkansen og JR-pass. Første damen som hjalp oss med billetter lurte på om jeg ikke hadde ordnet meg reisekort, men nei, vi stod der og kjøpte billetter manuelt. Men det gikk fort til at vi fikk ordnet oss Suica-kort på telefonen. Vi fant også ut at vi måtte bestille oss seter med "oversized baggage" på Shinkansen, og det ble litt problematisk da samtlige tidspunkter var utsolgte. Så fikk vi hilse på de første litt mindre hyggelige japanerne på turen vår. Heldigvis var det et sjeldent møte. Vi kom oss omsider til Osaka hvor vi ble gående en liten stund før vi fant frem til hotellet vårt. Vi hadde valgt et nokså fint hotell, og det var en ganske bra lokasjon. I Osaka hadde vi planlagt en guidet mat- og uteliv tour, så det ble et hyggelig førsteinntrykk av Japan. Jeg drakk Whiskey og en shot for første gang på mange år. Det gikk nokså fint dagen deretter, dog vi var ganske slitne. Vi gikk rundt Osaka Castle to ganger, èn gang på dagtid, og èn gang på kveldstid fordi vi skulle se lysshow i parken. Vi møtte opp rundt solnedgang, og det anbefales. Vi hadde faktisk ikke gått der det var mest Cherry Blossom trær første gangen, så vi ble overrasket med solnedgang og massevis av Cherry Blossoms. Et av mine ønsker med å dra til Osaka, var å dra på kjøkkenshopping. Altså ikke kjøkken, men kjøkkenutstyr. Jeg endte opp med å kjøpe meg kniv og de fleste av spisepinnene mine der. Vi bestemte oss for å bruke èn av Osaka-dagene våre til å reise til Nara, og det er jeg så glad for. Til tross for at jeg ble bitt av et rådyr, er den dagen i Nara en av favorittdagene mine. Vi var utrolig heldige med været; såpass at jeg ble solbrent i hodebunnen. Desto lenger inn i parken vi kom, desto vakrere ble det. Vi gikk opp Mount Wakakusa og det var liksom så vakkert på toppen. Elsker natur! Vi dro på en Izakaya-restaurant som jeg tror hovedsakelig serverte lokale. Vi var heldige nok til å få plass, da det var flere som ble vendt bort. Det var skikkelig god mat, og jeg kunne sikkert ha sittet og spist der lenge. Vi hadde kun èn hel dag i Kyoto, og den ble brukt til å være med på en guidet tour i håp om å få sett mest mulig på kortest tid. Så det ble en lang dag med buss og mange severdigheter. Kunne absolutt ha tenkt meg mer tid i Kyoto, men planen var å dra videre for å oppleve litt av Nakasendo-trailen. Det ble litt misforståelser med billetter osv, men det ordnet seg ganske fint. Togturen til Nagiso var skikkelig vakker, og noen deler av naturen fikk meg til å føle meg ganske hjemme. Da vi kom frem stod det en ensom taxi utenfor. Problemet var at vi hadde glemt å ta ut penger, og måtte spasere rundt for å lete etter en ATM. Først gikk vi etter mitt kart som tok oss med til en lokal bank, også gikk vi etter Marble sitt kart. Vi endte opp tilbake på togstasjonen hvor vi tok litt pause. Det er liksom ikke bare bare og drasse med seg store kofferter på 17-20+ kg i bakker. Da oppdaget jeg shuttlebussen til hotellet som jeg hadde glemt helt av å se om jeg kunne booke. Jeg gikk bort og pratet med sjåføren, og det ble klart at han egentlig ventet på to andre. Og da takket jeg for praten og vendte tilbake til Marble for å legge en plan. Men sjåføren kom bort like etter og veivet oss bort mot bussen. Så da fikk vi presset oss på bussen sammen med to amerikanske familier. Kartet mitt viste at det tok 10 minutter å kjøre til hotellet, men over to timer å gå. Det gav mening da jeg så bilturen opp. Jeg og Marble dro til Nagiso for å kunne gå mellom Tsumago og Magome. De anbefaler vel å gå omvendt da det stort sett er oppover fra Tsumago til Magome. Men vi skulle uansett på begge retninger, så det hadde lite betydning for oss. Det som var kjipt, var at det var meldt regn. Så jeg gikk faktisk rundt med paraply mye av min hike. Det var ikke tull at det var mye oppover, og for jeg som var nokså forkjølet, så ble det litt tungt for lungene innimellom. Vi ble overrasket over mengden mennesker som var ute og gikk, men det er tross alt en historisk vei. Jeg hadde hørt at Magome var vakrest, men da vi kom frem begynte det å regne mer. Det lå også mye tåke over Magome, så vi ble rett og slett litt uheldige. Vi fant oss heldigvis raskt en udon-restaurant hvor vi tilsøkte ly og varm næring. Det ble overraskende mye shopping på denne turen, og et par greier som var ganske spontane kjøp. Men jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å være akkurat der igjen, så da gjaldt det å gripe sjansen. Vi møtte folk fra hotellet på gåturen vår, og det var overraskende hyggelig å prate med de. Det ble ikke et så langt opphold i Magome som jeg hadde sett for meg, og da endte vi opp litt tidlig tilbake i Tsumago. Tror det var snakk om 1 og 1/2 time til bussen skulle komme, så da bestemte vi oss for å gå opp til hotellet. Det var spesielt fordi vi var èn time nærmere hotellet enn dersom vi skulle ha gått fra togstasjonen. Så det var "bare" estimert èn time å gå. Vi var jo i fjellområder, så det var stigning opp hele veien og svært lite eksisterende gangfelt. Heldigvis hadde jeg refleks på meg. Utrolig nok stoppet en lokal for å høre på om vi skulle sitte på til hotellet. Hun gjettet at vi hadde gått mellom Magome og Tsumago og at vi skulle opp til hotellet. Tror vi kanskje bare hadde 15 minutter igjen å gå, men vi takket likevel ja. I etterkant har jeg gått rundt og sagt at vi er sykt heldige - tenk at vi fikk skyss av shuttelbussen og fra den lokale befolkningen. Det var fantastisk å kunne komme seg tilbake til hotellet og ta seg en etterlengtet dusj. Deretter ble det fantastisk middag med all-inclusive. Jeg har aldri sett så god tilgang til alkohol før, så vi endte opp med å kose oss med vin. Dessverre fikk jeg mensen på togturen på vei til Nagiso, så jeg fikk aldri benyttet meg av onsen på det fantastiske hotellet. Dagen etter var det selvfølgelig strålende sol - og da skulle vi jo reise. Det ble et stopp på Nagoya togstasjon hvor vi kjøpte oss bento-boxer til å ha med oss på Shinkansen til Tokyo. Hovedstaten var vårt siste stopp denne turen, og jeg hadde fokus på shopping. Det ble også severdigheter i Tokyo, men jeg hadde jo gledet meg til shopping også. Jeg endte opp med å kjøpe meg to litt dyrere vesker, også dro jeg på Uniqlo ved hver eneste anledning. Uniqlo in my heart altså. Vi fant ut at vi ville se Fuji-san, så vi brukte en av våre siste dager på å dra på guidet tour dit. Vi fikk ganske god utsikt, dog det var litt brann i området som gjorde at det falt aske fra himmelen. Jeg kunne naturligvis ha tenkt meg å gå i fjellet, men det var ikke sesong for det nå. Eneste kjipe ved denne turen var trafikkorken på vei hjem. Den ble lenger enn forventet og det endte vel nærmest opp med å bli en 12timers dag fremfor en 8timers dag som var planen. Shinjuku Gyoen National garden var en av høydepunktene i Tokyo. Gå til pølsesjappa og bestill en av lemonadene i tillegg til pølse. Det var helt himmelsk. Gåturen vi gjorde fra hotellet vårt i Akasaka til teamLab Borderless igjennom Roppongi var veldig vakker, og jeg kunne tenkt meg å ha spasert litt mer der. Vi rakk aldri karaoke, men vi dro på en Don Quijote første kvelden vi kom til Tokyo. Det var overstimulation++++. Vi lette hardt etter å se noen i stereotypisk Harajuku-stil. Vi var på vintage shopping og så en hel haug med Chanel og Hermes -vesker. Ikke minst må jeg nevne alle matopplevelsene. Jeg har tatt ganske lite bilder av maten vi spiste fordi jeg levde veldig i nuet og ville inhalere maten så raskt den ble servert. Det ble ganske mange måltider via FamilyMart/Lawson/7Eleven, og jeg forelsket meg i kalde soba nudler. Jeg prøver å unngå å reise til samme plass flere ganger, men Japan gav mersmak altså.
