Oktober er en sånn måned som jeg synes flyr forbi, og det kommer det nok til å gjøre i år også. I går hadde jeg fridag, men planer om å ordne gave til en kollega som også innebar baking. Jeg elsker gjærbakst, men det er sjeldent at jeg gidder å bake selv. Det er liksom så tidskrevende med heving. Jeg var naiv og trodde jeg skulle rekke å ordne den fysiske gaven og å bake ferdig før jeg måtte dra innom jobb for å delta på et møte. Men nei, jeg gikk tom for mel mens jeg stod og eltet deigen. Så jeg tok en pause for å dra på butikken. Dro også innom kjøpesenteret for å finne gaveinnpakning og kort. Jeg rakk såvidt å plassere bollene inn i ovnen for etterheving før jeg måtte kaste fra meg forkleet og løpe ut av døra. Jeg ble fem minutter forsinket til møtet, men det var heldigvis ikke bare jeg. Det passet bra fordi jeg hadde glemt adgangskortet mitt. Jeg hadde ikke tid til å sjekke om jeg burde ha på jakke eller ei. Men jeg dro med meg et handlenett med nøkkel og bankkort i. Hadde også telefonen min på meg, og det tenkte jeg var de viktigste tingene. Etter møtet dro jeg videre for å ordne gaven til kollegaen min. Kjente at jeg var sulten og i behov for næring, men jeg var også ganske stresset for å få ordnet ferdig alt. Ikke minst hadde jeg egentlig ikke fått bekreftet om jeg kunne levere gave engang. Så ja, i det jeg kom hjem, skrudde jeg på ovnen slik at jeg kunne bake all baksten. Samtidig varmet jeg opp middag i mikrobølgeovnen. Spiste på null komma niks og tillot meg selv å stole på timer og oppskrift. Det er veldig lenge siden jeg har bakt disse bollene, men jeg tror jeg kanskje valgte en litt lavere temperatur enn oppskriften oppgir. For nå syntes jeg de dessverre ble overbakte. Det skal sies at jeg kun har smakt på andre batch, og ikke første batch som ble gaven. Forhåpentligvis ble de bedre. Mens baksten stod og kjølte av, pakket jeg inn gavene. Mens jeg handlet i går, ordnet jeg faktisk også litt av gaven til min kommende niese. Så jeg bestemte meg for å pakke inn det, samt teppet jeg har strikket i samme slengen. Omsider fikk jeg bekreftelse på at jeg kunne levere gave, og baksten var noenlunde avkjølt. Så jeg tok meg turen bort og fikk hilse litt på bebisen. Jeg er litt sånn restriktiv på besøk av nyfødte fordi jeg føler meg som en smittebombe på bakgrunn av arbeidsplass. Også er det generelt mye bakterier i omverdenen som vi lever i. For meg er det sjeldent farlig, men for en nyfødt som ikke har utviklet immunforsvar ennå, så synes jeg det er bedre å være føre var. Så jeg ville bare komme på døren med levering. Da jeg kom hjem kunne jeg endelig slappe av. Tillot meg selv å sitte i sofaen i en halvtime før jeg måtte preppe litt mat. Deretter skiftet jeg til treningstøy og gjorde den siste treningsøkten for denne uken. Spiste litt kvelds. Så skulle jeg egentlig gå igjennom forbruket mitt for september, men jeg hadde litt hodepine og følte meg såpass utslitt at jeg i stedet gikk og la meg. Jeg hadde håpet på å sove i ganske mange timer, men det ble åtte timer tilslutt. Jeg drømte til og med at jeg våknet og så på telefonen og trodde at jeg hadde sovet i ni timer. Jeg skal nemlig på nattevakt, så da er målet alltid å sove så lenge som mulig. Er i det minste heldig med at det skal være "sovevær" igjennom helgen. I dag har jeg fått gått igjennom forbruket mitt som ble overraskende lite i september. Nå skal jeg gjøre litt mealprep og spise mat før jeg tar meg en dusj. Forhåpentligvis har jeg god nok tid til å legge meg litt nedpå etterpå før jeg drar på jobb.
