jeg har fått nye seil, men hele skroget brenner og vinden tar meg ingen vei

Ifølge værmeldingen jeg leste i morges, skal det være overskyet de neste dagene. Så jeg utnyttet solen i dag, og satte meg ute i hagen med bok og notatblokk. Det er vel egentlig mer sommervær enn vårvær, og det har vel egentlig vært sånn de siste ukene, noe som er forvirrende. Glemmer liksom at det er april. Nå skal det sies at det er mai om to dager, og slik det kanskje har vært de to siste årene, har sommeren startet i mai. Hallo, det er altså straks sommer.. tiden bare forsvinner. Et av de beste målene på tid er egentlig babiser. Yngste niesen har begynt å gå, dog noe ustø. Eldste nevøen blir åtte i år. Han er riktignok ikke lenger en babis, men det er så merkelig å tenke på at han nærmer seg et tiår når det føles ut som om han var to år i går, og han danset i takt med gatemusikk i Vigelandsparken. Forrige uke forsvant egentlig i prokrastinasjon og mangel på motivasjon. Men jeg hadde et par gjennombrudd i hensyn til oppgaven, og jeg har virkelig likt å trene i det siste. Har gitt meg mye glede og mestring, og det har bidratt til at jeg følte meg mer motivert i dag. Har håp om at jeg skal komme meg litt tilbake til skrivingen denne uken, og jeg har satt litt mer klare mål for meg selv. Alt i alt føler jeg meg positiv. Jeg er sikker på at resten av oppgaveprosessen også blir frustrerende, men jeg gleder meg til å være ferdig med teorikapittelet mitt. En av medstudentene mine gjorde meg bevisst på et nytt vedlegg som tilsynelatende skal inkluderes i oppgaven, og det gjør meg bare gladere for at jeg valgte å utsette innlevering. Har absolutt ikke oversikt over alt som skal legges ved oppgaven. Håret mitt har vokst en del siden jeg sist klippet meg. Har vel egentlig bare en lang bob, men siden min nye norm har vært en kort bob, så føles alt annet så utrolig langt ut. Men jeg savner å ha langt nok hår til å ha høy hestehale og topknot uten at halve håret faller ned uten å bruke diverse hårtilbehør for å feste det opp. Planen var egentlig å spare håret langt nok til å kunne gjøre dette ifjor, men fristelsen ved å ha kort hår var så stor at jeg likevel klippet meg. Jeg føler meg personlig veldig vel med kort hår, og det er noe ved det som er så veldig befriende. Tror ikke jeg har hatt det jeg kaller langt hår på tre år? Så det blir spennende å se om jeg klarer å være tålmodig nok, eller om fristelsen ved kort hår blir for stor. Skal ihvertfall prøve å spare! Brukte mesteparten av tiden min i dag til lesing av teori, noe skriving, også lakket jeg tåneglene. Sistnevnte har jeg ikke gjort siden sist sommer, men jeg hadde veldig lyst til å lakke neglene mine. Det er bare at jeg er blitt såpass uvant med neglelakk at jeg synes det er blitt et styr, også vil jeg som regel fjerne neglelakken ganske raskt etter påførsel. Har utviklet en sånn rar greie, så nå holder jeg meg som regel unna neglelakk foruten spesielle anledninger. Men tåneglene ser jeg omtrent aldri, så de kan gjerne lakkes! Skal prøve å gjøre meg klar til sengs nå, siden jeg ikke la meg før klokken to i går. Fikk visst nok søvn natt til søndag, da jeg sov inn timene jeg ikke fikk natt til lørdag. 

we don't put a label on it so we can run free

Tror jeg innså ifjor at mesteparten av garderoben min er relativt mørk i fargevalg. Jeg elsker jo blått, svart og grått. Det er omtrent uniformen min, om jeg kan kalle det. Men til vår og sommer, er det ikke like fristende å ha på meg mørke plagg. Så jeg begynte å prøve å fylle garderoben med litt lysere farger, og jeg endte vel opp med mest nøytrale lyse farger. Det ble det mest naturlige for meg, siden jeg helst går for klassiske farger som kan kombineres. Foruten den oransje kjolen jeg brukte i bryllupet til Sugar ifjor, er ikke "sterke" farger noe jeg ofte velger å inkludere i garderoben min. Kjøpte meg Birkenstocks i fargen "taupe suede", Nike Blazer Low i fargen "sand", hvite eller ecru-fargede jeans, og andre klesplagg som er nøytrale i fargen. Målet ble nesten å samle sammen nok klesplagg til å bli en safari-chic-persona. Jeg er faktisk helt sykt fornøyd med disse kjøpene, hvilket jeg er overrasket over. Hadde veldig tvil om jeansene, men det er faktisk ganske deilig å se ned på lårene mine og se at de er dekket i hvit bomull fremfor noe svart eller blåfarget. Jeg er den typen menneske som blir påvirket i humør av det jeg har på meg, og lyse farger har egentlig kun bidratt til positive emosjoner hos meg. Så ja, prosessen med å få inn flere lyse nøytrale plagg i garderoben har fortsatt siden ifjor. Siden jeg hovedsakelig har gått i mørke nøytrale farger i vinter, har jeg ikke kjøpt noe nøytralt før nå. I går reiste jeg inn til byen fordi jeg skulle møte min belieber friend, men også for å dra til H&M for å se etter en spesifikk "jakke". Det er vel egentlig mer en slags skjorte, men jeg har tenkt på plagget som en slags lett jakke til sommertider. Hadde egentlig ikke tenkt til å dra til deres Flagship store, men det var der de hadde omtrent alle størrelser tilgjengelige. Det var heldigvis ikke så mye trafikk der, musikken var relativt lav, og det var ingen kø til prøverommet. Så det var faktisk skikkelig digg, og jeg fikk et prøverom som jeg syntes var gigantisk. Det var rett og slett et (prøve)rom med marmorfliser, speil på alle vegger og grønne detaljer til tekstiler. Very trendy, indeed. Prøvde på kjolen som er avbildet, fordi jeg elsker kjoler, og fordi jeg tilsynelatende alltid har lyst på flere. Men jeg visste egentlig allerede før jeg prøvde den på, at jeg ikke skulle ha den med hjem. Har litt viljestyrke, heldigvis. Prøvde den på, og om jeg hadde hatt pupper til å fylle den ut, hadde den vært perfekt. Kan hende den hadde passet bedre i en annen størrelse, men som sagt hadde jeg ikke tenkt til å kjøpe den, så jeg gadd ikke gå og hente en annen størrelse. Uansett syntes jeg den var kjempefin og elegant, og jeg følte meg skikkelig fin i den. Så nå kommer jeg sikkert til å tenke på den. Prøvde et par lin-bukser, men likte ikke hvordan den så ut. Endte opp med å returnere det svarte midi-skjørtet som jeg har vært usikker på, kjøpte skjorte/jakken og en basic tank top i sånn ribbed materiale. Jeg er veldig fornøyd med de kjøpene. I dag hentet jeg også en pakke på posten som var et par hæler jeg har hatt lyst på siden jeg så de. Ganske sikker på at jeg har nevnt de, men jeg har sett etter et par "nude" hæler i ganske lang tid nå. Men tingen er at jeg hadde lyst på en mer brunere "nude" enn de tradisjonelle hælene du finner overalt. Hadde rett og slett ikke lyst på sånne lyse beige hæler. Men jeg fant ingen butikker som solgte fargen jeg hadde lyst på, inntil de plutselig dukket opp på H&M-nettsiden. De var selvfølgelig utsolgt da jeg hadde oppdaget de, men jeg har ventet og tittet innom regelmessig. Har ikke hatt så mye hell i dag, så jeg var sikker på at de ikke kom til å passe meg da jeg tok de ut av boksen. Men de passer faktisk foten min perfekt. Altså, jeg kommer til å få blemmer med de, for det gjør jeg med alle hælene mine, men det er noe med passformen som føles ut som om de var laget for min fot. Så ja, jeg er veldig glad med alle mine kjøp i det jeg kategoriserer som lyse nøytrale farger. Jeg har følt meg litt bakfull i dag, og det skyldes at jeg har sovet mindre enn vanlig, og fordi søvnkvaliteten har vært noneksisterende. Jeg la meg ved midnatt, men hadde hatt såpass mye stimuli i går at tankene i hodet aldri sluttet. Klokken ett gav jeg egentlig opp å prøve å sovne. Gikk en tur på do, også sovnet jeg egentlig etter det. Men våknet igjen klokken to, gikk på do igjen og åpnet soveromsvinduet. En time etter det hørtes det ut som om huset var under angrep med snorkingen til min mor. Løp ned til kjelleren for å finne ørepropper, og sovnet etter kanskje en halvtime. Så sov jeg nesten uten forstyrrelser inntil klokken halv åtte, da kart-plakaten jeg har på veggen over sengen datt på ansiktet mitt. Så da stod jeg rett og slett opp. Foruten at det har minimert sannsynligheten for en produktiv dag, har jeg ikke så mye imot det. Det betyr forhåpentligvis at jeg sover godt i kveld. Foruten shopping i går, reiste jeg en svipptur innom ekteparet hvor Home and Away var på tv-skjermen som vanlig, Darren matet kid'en som tenkte help, intruder da han så meg, og en av bestekompisene til Darren satt i sofaen. Jeg vet hvem han er, og har møtt han før (to-tre ganger kanskje??) men akkurat der og da klarte jeg ikke helt å kjenne han igjen. Og jeg vet ikke med deg, men jeg har opplevd flere ganger i livet hvor jeg er i selskap med flere mennesker hvor jeg ikke helt husker om jeg har hilst på personen eller ei. Det har ofte skjedd på hjemstedet mitt, hvor jeg rett og slett ikke kjenner igjen folk fra da jeg var ni år og yngre, men de kjenner igjen meg. Men ja, jeg valgte å gå for å tro at hvis jeg ikke hadde hilst på personen i sofaen, ville nok en ha sagt noe. Heldigvis skjønte jeg etterhvert hvem han var! Jeg og kid'en hang litt på gulvet og lekte med leker, og i likhet med mine tantebarn, var han interessert i lipbalmen min. Så vi byttet litt på leker og lipbalm, mens jeg nøt lyden av gårdsdyr. Etterhvert reiste jeg og min belieber friend, fordi hun hadde lyst til å se Sørenga før vi skulle spise. Vi rakk vel egentlig ikke å utforske Sørenga noe særlig før vi spiste, men vi har vel hele livet foran oss. Jeg fikk gleden av å velge restaurant, og etter en times søk på TripAdvisor, bestemte jeg meg for restaurant. Det var en overraskelse for min belieber friend, så det var jo litt nervepirrende. Det er liksom kjipt å dra et nytt sted som du ikke har kjennskap til selv, for å ha en dårlig opplevelse. Men vi hadde faktisk en veldig bra opplevelse, og min belieber friend tok av med et glass vin! Det er faktisk veldig uvanlig, så ja. Jeg drar veldig gjerne tilbake til den restauranten, for jeg føler et behov for å smake mer av det de har å tilby av dim sum. Det var veldig hyggelig og artig å henge med min belieber friend igjen og catch up. Vi har det som regel alltid bra sammen, uavhengig om vi er på ute og prøver nye ting, eller om vi sitter og ser på tv i sofaen. Vi snakket om Wii i går, fordi ekteparet endelig har fått ordnet til slik at de kan spille Wii på tv'en. Og på mange måter føles det ut som om i går at jeg og min belieber friend dro hjem til de og satt i sofaen og ropte mot skjermen mens vi prøvde å komme oss igjennom èn bane på Mario. Og det gjelder egentlig også vennskapet vårt, for det føles egentlig ut som om det var i går at vi først ble venner. Men så nevnte min belieber friend at det er ti år siden hun var russ, noe som betyr at det er sju år siden jeg var russ. Og året jeg var russ er jo også året jeg begynte på sykepleien, så det er sju år siden jeg møtte min belieber friend og Kiwi. Jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av. 

we're falling head over heels for something that ain't real

Mandag og tirsdag gikk sånn og si bort til prokrastinering. Monchita reiste hjem på mandag, og jeg "prøvde" å sette meg inn i oppgaven igjen. Bladde i to bøker som jeg plukket opp sist jeg befant meg på skolebiblioteket. Også leste jeg vel egentlig bare fan fiction. I går hadde jeg egentlig bestemt meg for å ta fri, fordi jeg uansett måtte på matbutikken. Så jeg bestemte meg for å ta meg en shopping-dag. Prøvde på underskjørt og shapewear for første gang. De klassiske underskjørt- og kjolene er veldig løstsittende, hvilket er hvorfor jeg prøvde på shapewear som er motsatt. Kanskje det bare var den kjolen jeg prøvde på, men hittil har jeg bare en big thumbs down til shapewear. Jeg prøvde på et par andre lite komfortable klesplagg, deriblant en topp uten stretch, men med et "stretch" panel. Det var svært lite stretch i det panelet, og i et øyeblikk trodde jeg at jeg ble nødt til å be om assistanse for å dra av meg toppen. Kom meg heldigvis ut av toppen uten skade. Hadde i utgangspunktet med flere lyse og vårlige plagg inn i prøverommet, men dro hjem med to svarte plagg. Det er klassisk. Jeg prøvde et midi-skjørt for et par uker tilbake, og jeg likte det overraskende mye. Det var bare i en farge og mønsterkombinasjon som jeg tenkte ble litt vanskelig å inkorporere i garderoben. Men så fant jeg ut at de hadde en lignende modell i svart, som jeg fant i går. Den har en litt mer framtredende splitt, og splitten er på motsatt side av det som er mest naturlig for meg. Jeg fant en helt basic t-skjorte, men den er "ribbed". Det var et spontant kjøp, hvis jeg tenker på at jeg ikke hadde tenkt til å kjøpe t-skjorten da jeg dro til butikken. Men jeg har hatt lyst på flere "ribbed" t-skjorter, så jeg er fornøyd med kjøpet. Jeg er usikker på skjørtet, og vanligvis er det nok til at jeg unngår kjøpet. Men jeg har tenkt på det i et par uker nå, og noe av den usikkerheten er nok at jeg ikke er vant til midi-skjørt. Så jeg har kjøpt det, og skal prøve det med ulike kombinasjoner og se om jeg vil beholde skjørtet eller ei. Da jeg kom hjem i går, kunne jeg nok ha satt meg ned med oppgaven min. Hadde absolutt tid til det. Istedet kikket jeg ut av vinduet og fikk øye på et rådyr som chillet i hagen. Jeg dro frem kameraet og tok to bilder av rådyret. Den hørte lyden, og kikket opp på meg. Vi hadde blikkontakt, og jeg følte meg litt awkward, og sa naturligvis "hei". Den stirret litt mer på meg, vurderte sikkert hvorvidt jeg fremsto som en trussel. Men den bestemte seg for at jeg utgjorde en liten trussel og lå og slappet av videre. Jeg bestemte meg for å bare henge i vinduskarmen og se på rådyret, fordi det er en sånn person jeg er. Etterhvert reiste den seg på sine stive ben, og begynte turen sin rundt hagen for å spise blomster. Om mamma hadde vært bevisst dette, hadde hun nok løpt ut for å jage rådyret bort. Den fylte opp magen sin, og la seg ned igjen i forhagen for å chille videre. Tok en runde til etter det, men så gikk den over veien til naboen etter å ha ventet på at bilene kjørte forbi. Synes rådyret så litt worse for wear ut? Hadde liksom områder på kroppen hvor pelsen var borte, men jeg har ikke nok kunnskap om rådyr og deres pels. I morges åpnet jeg Twitter og leste at et rådyr hadde blitt påkjørt i sentrum, og jeg tenkte naturligvis på rådyret som hadde vært i hagen i går. Kan godt hende det var et annet, for det er overraskende mange rådyr i området, men jeg kjente det var ganske trist. Selv om jeg ikke har vært så produktiv den siste uken, har jeg i det minste begynt å stå opp tidligere. Ligger ikke engang i sengen lenge før jeg står opp heller. Så det er jeg skikkelig fornøyd med, men all mestringsfølelse har vært litt dempet siden jeg ikke har opplevd særlig progresjon med masteroppgaven min. Opplevelse av mestring er avhengig av at du finner mening og verdi i det du har mestret. Mitt problem har vært at alt jeg har gjort de to siste ukene ikke har kunnet sammenligne seg med det jeg gjorde mens jeg fortsatt jobbet mot å levere oppgaven i mai. Det er veldig dumt, og all annen mestring som ikke har kunnet sammenligne seg med det, har omtrent blitt forkastet som ingenting. Prøver å la være å tenke i slike baner, for det gjør meg ikke godt. I det minste våknet jeg med litt mer motivasjon i dag. Åpnet e-mailen min og svarte/sendte nye e-mailer, meldt meg opp til vurdering til høsten, og bestilt en bok som jeg håper blir tilgjengelig til å hentes i morgen. Er nemlig nødt til å levere en bok på biblioteket i morgen. Det aller viktigste jeg har klart i dag, er at jeg har innsett at jeg skal ta utgangspunkt i hovedsakelig èn teori. Og det er teorien som har inspirert oppgaven min. Den er mer altomfattende, og tar for seg det de andre teoriene jeg har sett på den siste uken i tillegg til andre ting. Det kjennes litt kjipt ut at jeg har brukt såpass "mye" tid på å sette meg inn i de andre teoriene nå, men jeg var nødt til det for å kunne ta denne vurderingen. Så det var ikke bortkastet tid. Dette gjør det mye enklere for meg, men jeg sliter fortsatt med å finne ut hvordan jeg skal presentere det i dokumentet mitt. Hadde aldri trodd at teorikapittelet skulle være det som var "the death of me", men det skal tydeligvis ikke undervurderes. Problemet mitt nå er at jeg ikke har boken til teoretikeren, så jeg er avhengig av mine tidligere notater. Men fikk nettopp melding om at bestillingen min for boken er tilgjengelig for henting. Så solen skinner virkelig på meg. Reiser til biblioteket i morgen, men nå er jeg virkelig nødt til å spise lunsj. 

this is me praying that this was the very first page, not where the storyline ends

Det har vært økende frustrerende å jobbe med teorikapittelet mitt. Jeg trodde faktisk at det å skrive litteraturen skulle være enklere enn det den har vært hittil. Det er en av de kapitlene jeg begynte litt på i forkant av å gjøre intervjuene mine, så det var litt generisk. Men veldig mye av det jeg inkluderte i dokumentet mitt var faktisk relevant. Det er bare det at det finnes veldig mye annet som også er relevant også, så jeg er nødt til å avgrense ett sted. Men jeg føler ikke at jeg kan avgrense uten å sette meg inn i alt som kan være relevant, så det er en lengre prosess enn forventet. Og det kan vel egentlig sies om hele denne oppgaven. Teori legger på en måte grunnlaget for det jeg skal ta med i drøftingen, så det gir mening at jeg trenger å legge en del arbeid i det. Men i dag kjente jeg at jeg var ganske sliten og lei-- forkjølelsen er ikke forsvunnet helt ennå så jeg kjente meg veldig tett i hodet, og bestemte tilslutt at jeg bare skulle avslutte dagens arbeid klokken ett i dag. Ble med mamma og Monchita til senteret, hvor veldig mange andre mennesker befant seg også. Heldigvis var det en relativt kort tur, og jeg fikk kjøpt det jeg trengte til dessert for morgendagen. Broderen skal lage lammelår til middag, så jeg foreslo at vi tar en sånn uoffisiell bursdagsfeiring for Monchita, siden hun reiser hjem rett før bursdagen hennes. Vurderte faktisk å lage en blåbær-ostekake, som jeg tilfeldigvis fant oppskrift til via Tumblr. Men det virket litt for komplisert ut til at jeg kunne klare det på første forsøk, så jeg får prøve meg på den en annen gang. Mine foreldre, broderen og Monchita reiste til Sverige på torsdag, og kjøpte blant annet mer te til meg. Så nå er jeg stocked up for en liten stund til. I går satte vi ut hagebord og stoler. Jeg satte bordet sammen og fikk følt meg litt handy, selv om det var så lite som å skru et par skruer. Vasket bort alt av spindelvev og whatnot, lot det tørke klart til grillings. Broderen og kjæresten hans kom nemlig til grill-lunsj, noe jeg ikke visste om før i går. Syntes det var litt merkelig at mamma plutselig begynte å rydde sånn, og ba meg fortelle Monchita om å støvsuge teppet. Så jeg spurte Monchita om hun visste hvorfor mamma plutselig ryddet sånn, og da fikk jeg vite at vi skulle få besøk. Alt i alt har det vært mer familie enn jeg hadde forventet denne påsken, men det er jo koselig. Og det har jo vært en del god mat også, noe som absolutt ikke er en selvfølge. 

I just wanna feel your skin on mine, feel your eyes do the exploring

Jeg ble endelig ferdig med The Secret Diary of Adrian Mole ages 13 ¾ i dag. Ante ikke at det var en "kjent" serie. Syntes det var en ganske brå ending, men det er på en måte en ganske brå start også. Og det gav mer mening når jeg innså at det var en serie av dagbøker. Det er en veldig artig bok som fikk meg til å le ut høyt flere ganger, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å lese resten av serien. Leste boken i pausene jeg tillot meg selv i dag, og satt ute i det fantastiske været. Solte meg liksom ordentlig, dro på meg bikinitopp og shorts liksom. Men jeg fant ut at jeg har helt glemt å kjøpe solkrem til kropp i år. Tenkte sikkert at jeg hadde noe rest fra ifjor, men det eneste jeg hadde var kroppsolje med solfaktor tretti. Kjøpte den ifjor i håp om at bena skulle bli like brune som resten av kroppen. Det gikk ikke, men det var det jeg hadde i hus i dag, og det var ikke på tale om at jeg skulle sitte ute med eksponert hud uten noe solfaktor. Så da satt jeg ute og stekte. Det var ikke så lenge, men jeg så ganske rød ut da jeg gikk inn igjen. Påskesol er ikke noe som bør tas forgjeves. Skal bestille meg hjem solkrem til kropp, og eventuelle produkter jeg har behov for som sjampo. Apropos beautyprodukter, har jeg hatt litt tid til å prøve The Body Shop produktene jeg kjøpte for to uker siden, og jeg har dannet meg noen tanker. Jeg er ikke veldig fan av aloe vera ansiktsvasken fordi at det er en skum. Liker ansiktsvask som blir skummette når du jobber den inn i huden, men ikke når selve produktet allerede er skum. Men det er min egen feil for at jeg ikke leste ordentlig og gjorde research. Oljen er jeg mer fornøyd med, dog jeg er ganske sikker på at jeg vil foretrekke balmen, den dag jeg får prøvd den. Skal først bruke opp alt jeg allerede har. Huden har vært skikkelig bra over ganske lang tid nå, inntil i dag da. Det er to kviser på vei ut, men før i dag kan jeg nesten ikke huske sist jeg hadde en kvise. Og de gangene jeg har hatt kviser, har det vært relativt "milde". Det hender jo at jeg får ganske store kviser, og de gangene det skjer har jeg tendens til å ha 2-3 om gangen. Eller at jeg kanskje har en stor kvise en stund, og når den endelig er borte, oppstår det en ny en. Kan hende det er det som skjer nå. Skal uansett gjøre litt sånn multimasking nå, fordi jeg føler litt for å ha en sånn pampering-session før jeg legger meg. Jeg var ganske lite produktiv i går, hvilket var irriterende. Men jeg fikk skrevet en del av et delkapittel, så det var ihvertfall noe. I dag, derimot, har jeg faktisk vært veldig produktiv. Og hele dagen har egentlig føltes veldig tilfredsstillende, så jeg føler meg veldig bra akkurat nå. 

I know it's not supposed to be easy, pouring out the bottled up feelings. But I didn’t think it would be this hard

What a pesky old cold. It seems to be more of a head cold rather than a chest cold, which is nice. I don't really want to develop a cold that'll stick for ages. But it does mean that my head has been rather tender, and I've been prone to headaches. It doesn't make for a great focus. Oyster and Monchita have almost managed to convince me I'm actually affected by the pollen. But I am fairly certain it's just a cold. My brother came around on Monday and the family had dinner together. Was a lovely dinner made by dad. Monchita who hasn't been a part of a family gathering since Christmas got to catch up with family things, I guess. Yesterday Monchita and I spent pretty much our entire day at Oyster and Mars' house. I've not seen them for ages, so it was great seeing them and catching up. We were invited for an old school breakfast, with a few healthier updates. It's such a classic breakfast really, but the addition to a certain type of bread and spice that you don't get everywhere. We played a round of gin'n'rummy, and it was obvious none of us have played it for awhile. Think everyone won at least one round except maybe Oyster? It was actually pretty fun, and I've missed just playing with cards. It used to be the game my siblings and I normally play whenever we all get together. But we've moved onto board games. Anyway, we watched a few dancing videos, before Mars challenged us all to a push-up contest. In our childhood we did spend a lot of time being active, running around playing imaginative games or whatever. But I can't say we're active whenever we get together nowadays. But alas, there we were, trying to get in most push-ups, crunches, pirouettes, etc. in a certain time space. We ended up a bit tired, chilling in the sofas. By that time it was already pretty late, and my plan was initially to leave around 3 pm when Mars' was supposed to leave. But that didn't happen, and by the time it was 6 pm, we decided to go out to eat at a nearby restaurant. I overestimated my hunger and bought too much food. But it was fine, as I got to bring it home. After dinner, we bid Oyster and Mars goodbye, and carried on to the mall. I was going to look at blazers, buy apples and some other errands, but it was already pretty late and I wasn't feeling up to it. So we basically just did the most important bits, and then we walked home. I didn't get any writing done yesterday, and I can't say I've done much of it today. At least not as much as I'd like. And I'm a bit worried I've let things go, and that I'll actually have to spend all of the time until september to write my thesis. Since I didn't have time for it yesterday, I'm going to do my exercise today and have a lovely shower. 

I thought you really felt this when we were talking about breakfast. You made it seem like we connected, I guess I just didn't expect this

Out of nowhere, I woke up with a cold today. It's minor, but still-- I can't really see what I could've possibly done within the few days to affect me this way. Unless I encountered some people on Wednesday who might have been ill. It started out yesterday when my throat suddenly went sore. I just kinda figured it was because I'd swallowed incorrectly, and spent a few minutes coughing later. Surely that was the reason for my sore throat. But I quickly became aware of how often I swallow my own spit, as each time hurt quite noticeably. Falling asleep was unpleasant because it definitely felt like I had a plug of phlegm closing up my throat. Tmi? Probably, but it was very unpleasant. And then I spent some time awake tossing around bed because I felt very warm. This morning I coughed up a sizeable chunk of yellow phlegm, so that was kinda relieving. I've basically been chugging tablets with menthol today, in hope that I'll be rid of it quickly. A pair of shoes I've been eyeing was back in stock, but then had sold out in my size before I could possibly click them home. Also there's a dress I've fallen in love with the idea of. I am pretty sure it won't look nice on me, but at my weakest moments like just before I go to bed, I find myself looking at it. I absolutely don't need it, shouldn't even entertain the idea. But here I am, still, wanting it. God, if that wasn't the biggest metaphor. Anyway, I have a feeling I'll probably let my guard down and click it home, unless it gets sold out. That would be a curse and a blessing. I made my dad a cake yesterday, quickly scribbled a birthday card which has a ridiculous picture of a horse in 80's gym wear on it. I spent some time doing all the dishes, and then I sliced up some cheese. Felt very good about myself, content, if you will. Not exactly feeling it as much today as I'm feeling slightly sluggish. Which I'm guessing is due to the cold. But goodness, it makes me bloody grateful I've not got pollen allergies. Or anything else that would make me feel sluggish on a regular basis, of course. My younger sister is due home in an hour or so, though it would surprise me if she hasn't made plans with her friends already. I've still got some writing on my thesis to do, though it's been a pretty slow pace thing this week. I did check the schedule I've previously made to see if it would cause much delay, but it seems that I actually had expected it. So I'm still on track for now. 

holder tanker inne, kunne ønske jeg sa det

Har stortsett prokrastinert bort de to siste dagene, hvor planen egentlig var å lese igjennom forskningen jeg har funnet hittil. Så jeg har ikke lest forskning i det hele tatt, men jeg fant ut i dag at det kanskje skyldes at jeg ikke opplevde det som det naturlige steget nå. Istedet har jeg begynt å skrive på teori ut ifra litteraturen jeg har samlet, også har jeg bestemt at jeg plotter inn forskningen etterpå. Det gir mer mening for meg, fordi litteratur er mer gjennomgått og er som regel mer organisert enn eksempelvis enkeltstudier. Så, ja, jeg velger å tro at grunnen til at jeg ikke har fått gjort noe de siste dagene er fordi at alt virket så rotete. Det er nok ikke engang en overdrivelse for meg, fordi jeg er såpass avhengig av en viss orden for at jeg skal føle velvære. Siden det føles ut som om jeg nesten har kastet bort hele uken, så håper jeg at jeg får vært produktiv i morgen og på lørdag. Det skal sies at jeg brukte mesteparten av gårsdagen ute av huset og borte fra pc'en. Måtte innom skolebiblioteket for å levere en bok, så jeg brukte litt tid der for å finne mer relevant litteratur. Etter det dro jeg til senteret for å handle matvarer, men først kjøpte jeg meg endelig en sports-BH i en størrelse større enn jeg vanligvis ville ha gått for. Jeg kjøpte meg også nye truser, fordi sånn og si alle mine favoritttruser har fått hull i seg. Forelsket meg i to par ulike truser i fjor, eller kanskje to år siden. Og siden jeg elsket de så mye, bestemte jeg meg for å kjøpe flere par av de samme. Men årsaken til at jeg forelsket meg i de, var fordi de var så sykt komfortable grunnet relativt tynt stoff. Og det er kanskje trusenes downfall. Eller så kan det skyldes at de har blitt vasket feil, men uansett-- den ene typen truse som jeg eier tre stk av har alle faktisk utviklet hull i seg. Og den andre typen truse som jeg forelsket meg i, har blitt slukt i vasken ellerno. Finner kun ett par av tre, og jeg har lett flere ganger nå. Vurderte i utgangspunktet bare å kjøpe de samme trusene, men jeg tenkte på det (falske) Einstein sitatet om å gjøre den samme tingen om igjen og forvente et annet utfall. Så jeg endte opp med å prøve noen nye truser, og so far so good. Jeg endte opp med tre tunge poser, dog mesteparten var matvarer, og ikke truser. I dag gjorde jeg en ganske utfordrende pilatestreningsøkt som fokuserte på kondisjon. Jeg synes yoga er vanskelig, men pilates er på en måte et steg videre. Ikke veldig fan av å trene statisk styrke, men det er nettopp fordi jeg synes det er vanskelig. Men det var veldig gøy å gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør. I morgen har paps bursdag, og planen var egentlig å lage cookies, men har bestemt meg for å lage brownies i stedet. Gleder meg litt fordi jeg har cravings for alt sjokolade-relatert. 

Stenger meg selv i mitt rom. Det kaldeste rom, er alene for alltid

Tillot meg selv å skrive tanker rett ut, uten at jeg gadd å redigere. Så her er et innsyn i min hjerne: Her er eukalyptusbladene jeg kastet. De begynte å bli litt gule, så det føltes ut som det rette valget. Det tar meg en halvliter vann for å svelge to omega-3 tabletter som er laget for å være enkle å svelge. Innså at jeg har brukt for mye tid i èn database, og fant ut at de databasene jeg søkte i senere var langt mye bedre, og at jeg kunne ha funnet samme forskning mye enklere. Men jeg har også innsett at jeg bare er nødt til å begynne å skrive, og lete etter forskning litt etter hvert. Nå må jeg bare lese igjennom alle som jeg har tenkt er relevante, og eventuelt forkaste noen av de. I morgen skal jeg levere bok, så da gjør jeg likegodt en ukentlig matvareshop. Sitter og tenker på om jeg har lyst på sydenreise. Veldig støl i bena på en god måte, det har vært savnet. Hadde første ordentlige treningøkt på søndag. Jeg sier ordentlig fordi jeg følte meg bra nok til å gjøre litt mer intens økt, fremfor de to forrige som hadde vært rolige for å ease me back in. Veldig bra for meg.. det er noe med å kjenne at kroppen fungerer og kjenne seg kapabel (mener capable .. det er vel ikke noe som heter kapabel). Økende fornøyd med utsettelse av oppgaven, fordi det har hjulpet mye med å få mer tid til aktivitet, og bare det å avslutte arbeidet klokken seks. Alt føles liksom bare mer håndterbart. Innså at kanskje søsteren er hjemme rundt hennes egen bursdag, så da kan det hende jeg baker to ganger i løpet av en måned. Det er sjelden. Det er mer sånn at jeg baker en gang hver tredje måned. Maks. Jeg skal lese igjennom forskning nå, sikkert gjøre en sånn lett skumming, før jeg velger ut de mest relevante og leser igjennom de ordentlig. 

baby if I knew you’d be living in my sheets, I wouldn’t have shown you any love

Kjøpte litt brudeslør da jeg gikk forbi floristen. Ene vasen min med de tørkede eukalyptusbladene så litt (ganske) worse for wear ut, så da gikk jeg for brudeslør. Spørs om det går an å tørke de i det hele tatt da, men det får være et eksperiment. Jeg heller mest mot grønne planter fremfor blomstre, men brudeslør synes jeg er så delikate og vakre. Jeg hadde en sånn liten åpenbaring mens jeg stod omringet av planter inne på floristen; at man faktisk kan bruke alle pengene sine på planter og bo i en egenlagd jungel. Det viser seg at sports-BH'en ikke er like restriktiv som jeg trodde, men heller at jeg er ute av form, og at min første treningsøkt etter måneder med inaktivitet krevde mer lungeaktivitet enn vanlig. Jeg tror likevel at jeg har godt av å gå opp en størrelse, så det er fortsatt på handlelisten. Siden jeg har bestemt meg for å utsette frist til oppgaven, har jeg fått litt mer spillerom og tid til eksempelvis baking. Så jeg tror jeg skal lage noen cookies til min far som har bursdag neste uke. Jeg er litt redd for at jeg har tillatt meg masse tid til prokrastinering plutselig, siden progresjonen har slakket ned. Imidlertid tror jeg det bare er at søking etter forskning er tidskrevende. Jeg har så mange søkeord som kan brukes i ulike kombinasjoner og inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier. Så, ja, det er litt overveldende, men jeg tror at jeg har fått gjort relativt mye. I dag hadde jeg håp om å sove lenge, men jeg våknet etter åtte timer søvn til solen. Synes det har vært litt vanskelig å tilpasse seg lysere tider, for plutselig føles det for tidlig ut for å gjøre seg klar til sengs, og konsekvensen er at jeg legger meg senere. Regner med at det går over snart. Jeg har ryddet og vasket, skiftet sengesett som jeg gleder meg til å legge meg i senere. Bestemte meg for å sitte litt ute og lese The Secret Diary of Adrian Mole, Aged 13¾. Fant boken i en gammel bokhandel i London i desember, men jeg kjøpte den ikke. Tok bare bilde for å huske tittelen. Det var flaks, fordi det viste seg at Monchita hadde en kopi. Jeg hadde tenkt til å lese den i desember, men så hadde jeg ikke så lyst til det likevel. Men nå plukket jeg den opp og begynte å lese, og den er veldig morsom. Har ikke lest ferdig, men jeg tror det kan være en sånn bok jeg bare plukker opp innimellom og leser igjennom gradvis. Skal gjøre en rask treningsøkt, også forhåpentligvis lage sånne spanske kjøttboller. Også kjent som tapasboller, kanskje? Ikke vet jeg, men det er såååå godt. 

Have I ever crossed your thoughts? Because your name's all over mine

Gikk inn i butikken med hensikt å finne en ny sports-BH i større størrelse, fordi jeg plutselig syntes at mine egne var for restriktive. Vet ikke om jeg bare har blitt mindre vant til følelsen eller om skjelettet mitt faktisk har vokst. Jeg har ikke fått pupper ihvertfall! Uansett, endte jeg opp med å prøve mange skjørt fordi jeg har lyst på et midi-skjørt. Det er bare det at jeg synes de fleste er såpass "pene" at jeg kun kan se for meg å bruke de i formelle situasjoner. Jeg vil jo ha et skjørt som kan brukes både til hverdag og fest. Og tingen er at du egentlig kan gjøre det med alle skjørtene jeg prøvde på. Det er bare jeg som ikke er vant til å gå rundt i sånne midi-skjørt. Men det har vært på listen min i ett år nå, og jeg tror jeg snart faktisk skal prøve å kjøpe meg et skjørt. Prøvde også på en blazer, for jeg fant kun èn jeg syntes var fin. Det er også en ting jeg prøver å implementere i egen garderobe. Jeg har liksom overraskende lite jakker til vår og sommertid. Jeg har jo denne cargo-jakken min som jeg fortsatt elsker. Den tok over plassen til min forrige cargo-jakke, men jeg har innsett at det kanskje kan være greit å ha litt variasjon. Jeg klarer ikke helt å se for meg selv i skinnjakke, selv om jeg synes det ser veldig bra ut på andre. Jeg har prøvd et par, og enten så passer de ikke på meg, eller så har jeg ikke funnet en bra nok passform for meg ennå. En denimjakke virker logisk, og jeg har stor tro på at jeg vil like en. Men jeg har lyst på noe som kanskje er litt mer formelt og kan gå til litt penere tøy. Så en blazer virket logisk, men igjen, jeg tror jeg har en greie med passformer og lengde. Også har jeg lyst på en spesifikk "look" også. Dessverre er den ikke like trendy for tiden, så markedet er nesten non-eksisterende. Så ja, det virker usannsynlig at jeg finner noe jeg liker. Jeg prøvde også halvveis på en sports-BH som var utgangspunktet for hvorfor jeg gikk inn i klesbutikken. Men den virket så trang når jeg skulle dra den over hodet, at jeg bare bestemte meg for å ikke prøve på den. Det var litt kjipt, og jeg gadd ikke å prøve på en annen størrelse eller annen modell, så jeg tror at jeg bare får prøve på nytt en annen dag. Det jeg kom ut igjen av butikken med, derimot, var en cargo pants/paper bag bukse situasjon. Jeg har gått og tenkt på det siden, og vurdert om det var et lurt kjøp i og med at jeg egentlig skal unngå spontane kjøp. Men tingen er at jeg elsket den da jeg prøvde den på, og jeg kunne se for meg hvordan den passet inn i garderoben min. Det er også en litt mer casual bukse som ikke er svart eller mørk blå, noe som gjør den litt mer passende for vår. Forskjellen på dette spontankjøpet og de fleste andre spontankjøp jeg har gjort, var det ikke noe ved buksene som fikk meg til å nøle. Og jeg gleder meg til å bruke de. Jeg tok uoffisielt fri i går fordi jeg brukte tid på shopping (hensikten var å kjøpe mat, og det gjorde jeg) og å vaske sengetøy. Tror jeg har bestemt meg for å utsette innleveringsfrist av oppgaven min, og jeg brukte derfor gårsdagen på ting jeg hadde lyst til å gjøre, som jeg tidligere hadde bestemt meg for å utsette til den gangen jeg hadde tid. Problemet nå, er jo at jeg har falt av den produktive bølgen jeg befant meg på, så det har tatt meg lang tid før jeg klarte å søke etter forskningsartikler i dag. Det skal sies at jeg hadde et ganske godt søk, og jeg fant et par artikler jeg tror er veldig relevante. Jeg kan ikke beskrive den merkelige gleden av å finne relevante artikler altså. Det er en så merkelig ting av å bli glad for, men sånn er mitt liv. Nå er jeg nødt til å ta på meg den restriktive sports-BH'en, for jeg skal gjøre en liten treningsøkt før jeg tar meg en dusj. Dopamin her kommer jeg! 

It's beyond me, I cannot carry the weight of a heavy world

Du kan bruke massevis av penger på sminke, og jeg har nok brukt veldig mye mer enn jeg har lyst til å vite selv. Men jeg har innsett at jeg aldri kommer til å være den som bruker en haug med sminke, fordi jeg ikke klarer å være komfortabel med det. Så jeg har egentlig akseptert at mineralsminke er tingen for meg, og øyenskygge holder jeg meg vanligvis langt unna. Unntaket er Halloween. Det betyr at jeg slipper å bruke like mye penger på sminke disse dager. Men hudpleie, det elsker jeg. Nå vil jeg si at det er en sånn beauty-standard å ha ha perfekt hud både i vesten og østen, så jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg er såpass opptatt av det. Men så skal det sies at jeg egentlig har vært opptatt av hudpleie siden jeg var kanskje atten? Kanskje før? Det har liksom alltid vært en sånn gøy ting for meg, og jeg har gradvis funnet meg favorittprodukter og ulike rutiner. Det er alltid noe nytt, såklart, det er jo sinnsykt mye penger i denne industrien, så da vil det naturligvis produseres nye ting man er "nødt" til å ha. Forresten vil jeg bare påpeke at en beauty-standard om å ha perfekt hud er like realistisk som at man føler seg lykkelig kontinuerlig. Det går ikke, med andre ord. Jeg er enig i at hud er viktig; det er kroppens største organ og beskytter kroppen. Så det gir mening at man skal beskytte huden. På tirsdagskveld fikk jeg en pakke, og pappa lurte på hva det var. "Koreansk solkrem," svarte jeg. Det var litt mer enn som så, men jeg tror ikke at det hadde hatt noe betydning for han. Men jeg løp for å finne en saks så jeg kunne åpne pakken, for jeg var faktisk så spent. Jeg bestilte meg to solkremer for ansikt, en øyekrem og en øyenbrynspenn. Fikk også med en ansiktsmaske, og alt dette for ca. det min vanlige øyekrem koster. Så ja, noen ganger lønner det seg med koreanske produkter. Selv om jeg har vært glad i hudpleie i mange år nå, har jeg aldri likt solkrem. Har selvfølgelig på meg solkrem når jeg vet at jeg skal bruke mye tid ute i sola, men sånn dag til dag har jeg liksom ikke brukt solkrem i ansiktet. Alle solkremer jeg har prøvd spesifikt til ansikt har ikke vært til min smak, men jeg har jo skjønt viktigheten, så søket etter den perfekte solkremen til ansikt fortsatte. Ifjor fant jeg Etude House Sunprise Airy Finish, og den var bedre enn alle andre jeg har prøvd. Men jeg opplevde at den var litt sånn flaky, så jeg brukte nesten ikke den. Monchita brukte den istedet. Etter å ha lest reviews og sett på Youtube-videoer, bestemte jeg meg for å prøve Etude House Sunprise Must Daily Lotion. Det var liksom betryggende å prøve noe i samme linje som jeg har prøvd før. Også viste det seg å være en gel fremfor en krem, og jeg har en personlig preferanse for gel. Det kan vel ha noe med at jeg har kombinasjonshud, men mer oljete enn tørr. Jeg bestemte meg for å klikke med meg COSRX Aloe Soothing Sun Cream i samme slengen, og det tror jeg skyldes to grunner; 1. Har kun hørt gode ting om COSRX, og har derfor hatt lyst til å prøve merket. 2. Jeg elsker aloe vera for fuktigheten den gir. Jeg klikket også hjem MIZON Snail Repair Eye Cream fordi jeg ikke hadde mer øyekrem, og følte meg klar for å prøve en ny en. Det var litt som jul å åpne pakken med produktene, og jeg prøvde alle på hånden så fort jeg fikk åpnet alle. Jeg var litt bekymret for øyekremen, i og med at jeg var så heldig at jeg reagerte på en øyekrem i desember og har vært redd for å prøve noe nytt siden. Men jeg har lært min lekse, og testet kremen på huden min først, og det virket ut som om det gikk greit. Så i går prøvde jeg alt på. Dekket halve ansiktet i COSRX sin solkrem, og andre halvdel med Etude House sin. Førstnevnte er krem og har litt parfyme i seg, men legger seg på huden relativt raskt og blir relativt matt. Etude House sin har nok mer parfyme i seg, synker inn i huden veldig raskt, men legger igjen mer glød. Utover dagen erfarte jeg at luktene fra begge forsvant, COSRX siden ble litt mer glødende i likhet med Etude House. Men COSRX kunne jeg fortsatt kjenne litt på overflaten på huden, mens Etude House hadde egentlig sunket inn. Og det tror jeg egentlig er helt naturlig, fordi det en krem og en gel. I dag gikk jeg for Etude House på hele ansiktet, og jeg tror det blir min daglige solkrem i ansiktet. Jeg likte veldig godt COSRX sin, men foretrekker den antakeligvis til når jeg faktisk skal sole meg. Når jeg soler meg er jeg faktisk mest glad i noe som jeg kjenner på huden. Det er litt sånn psykisk, for da føler jeg at det er en fysisk barrière. Jeg har hatt på meg sminke over Etude House solkremen, og den la seg faktisk skikkelig bra over. Skulle nesten tro at det var en primer. Jeg er veldig fornøyd, dog det er verdt å kommentere at den er ganske parfymert, og det tar kanskje to timer før lukten begynner å forsvinne. Men jeg ble veldig fort vant til lukten, så det gikk helt fint for meg. I går dusjet jeg og brukte Origins GinZing Refreshing Scrub Cleanser, og deretter en ordentlig skrubb som eksfolierer huden. Og da følte jeg at jeg fikk av alt fra huden. Men jeg innså at jeg ikke kommer til å bruke en eksfolierende cleanser hver dag, for det vil ikke huden min like. Så jeg bestemte meg for å endelig hoppe på double-cleanse trenden, og jeg husket at Kiwi anbefalte The Body Shop sin Camomile Sumptuous Cleansing Butter. Jeg liker ideen om å bruke en sånn butter, for det høres veldig tilfredsstillende ut. Men da jeg stod i butikk, tenkte jeg også at det hørtes litt rotete ut med produktet i den forpakningen den er i. Så jeg gikk for Camomile Silky Cleansing Oil i stedet, fordi den har pumpe. Men jeg har veldig lyst til å prøve cleansing butter, så det blir kanskje den neste gang. Som andre steg i double-cleaningen, valgte jeg å gå for Aloe Gentle Facial Wash. Jeg har prøvd ting fra Aloe-serien fra The Body Shop, og som nevnt tidligere er jeg glad i aloe vera. Så jeg følte meg komfortabel med å prøve ut de. Kjøpte de i dag, og jeg gleder meg til å prøve de. Det er nesten så jeg har lyst til å legge meg nå, bare for å begynne på kveldsrutinen. Men jeg hadde en ganske ekkel/skummel drøm i natt, så jeg har ikke helt lyst til å legge meg. Det omhandlet en kidnapping med et par overnaturlige innspill. Jeg får faktisk gåsehud av å tenke på drømmen, så jeg tror jeg skal unngå å gjøre det.  

I don't usually give in to peer pressure, but I'll give in to yours

Jeg visste kanskje innerst inne at forskningen kom til å stoppe meg opp, og at det var derfor jeg gruet meg sånn til å skrive teorikapittelet mitt. Hittil har jeg klart å produsere innhold i oppgaven min relativt raskt. Og skulle jeg bare ha skrevet om teorier, så hadde det faktisk gått veldig fint. Men det er forskningen som er det harde arbeidet, hvor det føles ut som om jeg leter etter nåla i høystakken. Innser at det antakeligvis vil ta meg lengre tid enn planlagt, og det er greit, for jeg har litt margin å gå på. Men det betyr samtidig at jeg er nødt til å bruke noe av den tiden jeg har satt av til å redigere hele oppgaven. Veilederen min spurte meg i dag om når jeg hadde tenkt til å levere, antakeligvis bare for at hun kunne planlegge tiden hennes fremover. Men jeg begynte naturligvis å tenke på det, om jeg skal levere i mai eller i september som blir neste eventuelle frist. Jeg har jo tenkt at hvis jeg klarer å levere nå i vår, så blir det akkurat. Og jeg vet ikke om "akkurat" vil si at kvaliteten på oppgaven blir såpass dårlig at jeg ikke har lyst til å levere. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg ikke er ute etter den beste karakteren, resultatet har ikke så mye å si for meg. Imidlertid føler jeg meg ikke komfortabel med å levere ett års arbeid som jeg ikke føler oppnår en viss kvalitet. Og jeg begynner liksom å innse at jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å jobbe på f.eks. metoden eller resultatene mine. Føler at det er observasjoner jeg ikke får gjort fordi jeg er nødt til å presse meg til å jobbe raskt nok, og det stemmer nok. Samtidig er jeg redd for at jeg faktisk ikke finner noe mer selv om jeg utsetter og får mer tid. Tror sistnevnte er usannsynlig, men det er vanskelig å være sikker. Sist jeg møtte veilederen min, spurte hun meg hva det var som stoppet meg fra å utsette. Jeg har lyst til å tro at jeg ikke er opptatt av å fullføre til normert tid, for når jeg tenker på det, så skjønner jeg ikke det problemet. Men jeg er også en sånn person som prøver mitt hardeste å fullføre noe jeg har startet på. Om det ikke hadde vært for den kvaliteten, er det ikke engang sikkert at jeg hadde fullført sykepleien. Jeg snakket om det til mamma; at jeg antakeligvis måtte utsette. Foreldrene mine er naturligvis opptatte av vi gjør det bra akademisk, og jeg tror det er få foreldre som ikke ønsker det for barna sine. Men de har egentlig aldri vært sånne foreldre som legger mye press på oss. Og jeg er veldig takknemlig for det. Så det gir egentlig ikke mening at jeg skulle være nervøs for å ikke levere på normert tid grunnet deres meninger, men jeg tror likevel at jeg var det. Da jeg fortalte mamma om det, ble hun økende bekymret mens jeg prøvde å forklare. Jeg innså liksom midt i forklaringene mine at det hørtes ut som om jeg skulle si noe alvorlig om min egen helse, noe som er min mors mareritt. Men da jeg omsider klarte å forklare ting, så reagerte hun omtrent ikke. Det var liksom bare "åja", og aksept. Men jeg følte selv fortsatt behov for å besvare den eventuelle beslutningen om å utsette innleveringsdatoen. Så jeg er ganske sikker på at personen jeg egentlig diskuterer mot er meg selv. Jeg har ikke lyst til å ta beslutningen nå, for tenk om jeg kan klare det. Men igjen, jeg tror svært lite på at jeg klarer å levere en oppgave jeg er fornøyd med kvalitetsmessig. Og er det vits å "kaste bort" så mange måneders arbeid på noe jeg ikke er fornøyd med? Jeg tror ikke at jeg trenger hele tiden frem til september for å fullføre. Blir antakeligvis ferdig før sommerferien, også har jeg avtalt at jeg skal jobbe på jobben min i en av sommermånedene. Så det er liksom ikke sånn at jeg kommer til å sitte uten noe å gjøre mens jeg venter på å kunne levere oppgaven min. Og det å utsette fristen til september vil si at jeg har har ett ordentlig år fremfor de ni månedene som egentlig er lagt til rette. Jeg tror også at det vil være langt mer fornuftig å utsette frist for å gi meg mer tid slik at jeg slipper å presse meg til å være produktiv såpass mange uker i strekk uten lengre opphold. Også kan jeg kanskje ha kortere arbeidsdager og implementere fysisk aktivitet igjen. Og kanskje ha et liv utenfor oppgaven min også. Det vil altså mest sannsynligvis gi meg bedre psykisk helse, men igjen, det ligger en sånn sperre i kroppen mot å velge det. Jeg skal lage meg en ny tidsplan for å se hvordan det blir hvis jeg utsetter, også tror jeg at jeg skal krangle litt med meg selv. Forhåpentligvis blir jeg komfortabel med beslutningen om å utsette innleveringsfrist, slik at jeg kan bestemme meg. 

Seen you from afar. Wondered who you are, wondered what you're like. Think you're just my type

Mine favorittjeans er såpass trange at jeg aldri kommer til å ville ta på meg de. Det er trist, og jeg er nødt til å si adjø til de. Men ønsket mitt er å finne meg et par nye som er så identiske som mulig. Om Weekday hadde den samme modellen, hadde jeg gått og kjøpt meg samme bukse i større størrelse. Inntil videre kommer jeg antakeligvis til å beholde favorittjeansene, bare for å kunne ha et eksempel til å estimere ønsket lengde på nye jeans. Jeg brukte gårsdagen til å gjøre utskiftninger i klesskapet, dog jeg måtte avslutte halvveis fordi det ble såpass sent at jeg lagde lasagne altfor sent. Det var faktisk en litt ekkel følelse av å avslutte prosessen midt i, for jeg ble gående og føle meg uferdig. Uansett ble jeg kvitt et par klesplagg fordi jeg prøvde på en mengde klær som jeg tydeligvis ikke har prøvd på lengre tider. Etter jeg fylte tjuefem har jeg tilsynelatende lagt på meg vekt. Jeg sier tilsynelatende fordi jeg aldri har veid meg regelmessig. Men jeg har definitivt fått mer kjøtt på mage og lår. Det er helt ærlig en rar følelse, fordi jeg tror kroppsbildet er veldig knyttet til egen identitet. Det er litt som når kroppen endrer seg i graviditet, man tar mastektomi grunnet brystkreft, og lignende. Da kan man oppleve endret kroppsbilde, som kan videre påvirke identiteten til personen. Jeg opplever også vektoppgang som en rar følelse fordi jeg synes det er skikkelig trist å måtte si adjø til klesplagg som jeg har elsket. På en annen side er det en lettelse å gå opp i vekt, og vite at jeg faktisk passer klær i butikker som vanligvis har hatt størrelser som har vært for store for meg tidligere. Jeg har også en holdning om at det er lurt å ha litt å gå på til man blir gammel. Men ja, det ble ut med et par gamle shorts og jeans. Det var plutselig sommertid i går. Syntes liksom at jeg følte meg litt trøtt da jeg stod opp, men klokken antydet at jeg hadde sovet lenge. Fant det ut tilslutt da, og stilte omtrent alle klokkene som finnes i dette huset. I dag våknet jeg en time før alarmen min. Hadde drømt om at et lag av den ene tannen min hadde falt av, sånn helt naturlig. Og jeg satte igjen med en jeksel med skikkelig skarp overflate som skrapte mot tungen og tannkjøtt. Også ble den ene strengen som jeg har bak tennene etter tannreguleringen løs, slik at den også stakk borti tunge og tannkjøtt. Det var såpass realistisk at jeg våknet av ubehaget, og kjente i munnen med tungen for å sjekke om det hadde skjedd. Lettelsen over at det ikke hadde skjedd bidro til at jeg har fått en bra mandag hittil. Men jeg hadde også en sånn merkelig opplevelse med å strekke halsen min. Plutselig var det bare mye smerte som ikke ville gå bort. Det har heldigvis gradvis gått bort med langsomme bevegelser og forsøk på å tøye. Fikk også tilbakemelding fra veilederen min angående resultatkapittelet mitt, og det er en del ting som må redigeres. Men alle kommentarene gjenspeiler egentlig ting jeg har tenkt på selv, ting jeg faktisk har gjort, også endret på. Så til tross for et par ting som kunne ha tolkes negativt, har jeg faktisk overkommet de uten å tenke at det er en kjip mandag. Det hjelper veldig med sol. Så, ja, planen for i dag blir å redigere resultatkapittelet mitt innholdsmessig etter tilbakemeldingene. Den språklige redigeringen vil skje etter at jeg har skrevet ferdig alle de ulike kapitlene innholdsmessig. Så teorikapittelet får avventes til morgendagen, hvilket egentlig er en lettelse.