torsdag 29. september 2016

the only truth, everything comes back to you

Åh dere, skulle sett meg på butikken i dag da. Jeg har hatt lyst på skoleboller siden jeg gikk i fjellet og kjente på sulten. Det har ikke blitt noe bedre av å se på GBBO. Så i dag var jeg på utkikk etter skolebrødstang/hvetestang. Jeg fant ikke noe i den første matbutikken jeg befant meg i, den med størst utvalg faktisk. Så jeg gikk til bakeren, hvor jeg kjøpte jeg skolebollen og kanelbollen som er avbildet. Videre gikk jeg på en annen matbutikk som er favoritt-kjeden for å kjøpe epler i. Gikk til brødavdelingen for å se, og der var jo faktisk skolebrødstang! Da hadde jeg egentlig hendene fulle allerede, så jeg måtte gå ut av butikken for å hente kurv som jeg i utgangspunktet hadde forbigått. Fant meg ikke bare skolebolle, kanelbolle og skolebrødstang-- nei, jeg fant meg en spiralloff også. Tingen er at jeg ikke har sett en spiralloff på åresvis. Og jeg har gode minner om en hyttetur i mine yngre dager, hvor vi kjøpte med oss spiralloff og syltetøy, også satt vi og spiste det i hyttestua. Så jeg klarte faktisk ikke å gå forbi uten å kjøpe med meg den baksten også. Til den kjøpte jeg med meg blåbærsyltetøy, fordi det har blitt en must etter å ha besøkt min belieber friend's mor og hennes gele. Åååå fyyyy søren. Så, Harry Styles er blitt modell ikke sant, eller, tja, er vel promo for den nye filmen hans. Og jeg var glad for at han er tilbake i media. Etter jeg så bildene han postet på Instagram, hørte jeg på One Direction. Og det er nesten så jeg har glemt hvordan 1D-sangene får meg til å føle. Best Song Ever vil alltids ha stor betydning for meg, og jeg fikk gåsehud av å høre på den. Jeg tror sangen på en måte tilhører glansdagene i One Direction, men også mine glansdager, innså jeg. Det kjennes merkelig å si det, men jeg har støttet meg så mye på One Direction gjennom tøffe tider. De har alltids kunnet bedret humøret mitt. I dag så jeg noen rykter på Instagram, men med photoshop og alle redigeringsprogrammer så kan man lage mye forskjellige fake ting. Det var rykter om at Niall kanskje hadde en ny singel. Også så jeg det at ja, han har faktisk egen offisiell Apple og Spotify bruker, så jeg tenkte at det lå noe bak det. Jeg har nettopp sett på den nye episoden av GBBO og spist søte bakvarer, som i seg selv gjorde meg oppspilt. Men så går jeg og ser på Snapchat story, hvor Niall har lagt ut på hans story. Og det første jeg hører er: "thank you for the response on This Town," eller noe lignende. Og jeg visste at This Town skulle være singelen, for det var det ryktene sa. Jeg fikk en plutselig visceral følelse, hvor jeg fikk panikk i et øyeblikk. Alt ble bare for mye, også løp jeg til pc'n for å se på Tumblr dashboardet mitt, og ting tok av. Også kjøpte jeg singelen på iTunes. Prøvde å roe meg ned slik at jeg kunne høre på singelen i ro. Og det er så artig, for jeg hadde tenkt til å skrive en hel del om en artist som heter Gavin James i dag. Han er en ire, og jeg har selvfølgelig hørt om han via Niall, men har ikke hørt på musikken hans før noen dager siden. Og nå er jeg besatt av sounden, stemmen, tekstene. Også hører jeg på This Town, og den er i lignende sound. Altså en typisk sound som jeg liker, som jeg føler er veldig typisk for irene av det jeg har hørt. Sånn rolig og akustisk, enkelt. Og det var akkurat det jeg ønsket fra Niall-- midt i blinken. Jeg gleder meg til å høre hva som kommer, og jeg håper at jeg får se karen live en dag. Jeg er så sinnsykt overveldet av emosjoner for øyeblikket. I mine øyne var det så uventet, ettersom han har drevet så mye med golf i det siste. Han spilte en offentlig gig (golf altså) forgårs? I går? Og av alle karene liksom, så hadde jeg ikke ventet meg han først. Jeg klarer ikke helt å artikulere følelsene, men jeg er så uendelig stolt. Resten av kvelden blir antakeligvis brukt på å ta inn alt av emosjoner, så nå skal jeg gå og grine. Takk for meg. 

tirsdag 27. september 2016

time starts to pass, before you know it you're frozen

I'm craving some delish pastry, which I have been for the past few days. It's either because of all the GBBO (Great British Bake Off) I've been watching, or it's my period. I think it's the latter. Anywho, I've not managed to actually motivate myself to go get some. To be fair, I'm craving a certain pastry, and I'm just not sure where to get it. It is very windy outside, can hear it throughout the whole house. It's not the kind of weather I'd like to be outside in. However, it does make it pretty cosy to sip on some tea inside in the warmth. The thought that hit me when I got back home, is that I came home to the autumn. Any day now, and I can wear one of my coats. I hope to get better use of my H&M-one with the fake fur collar. It always gives me the glamorous witch feeling, which is a great feeling. Harry Styles is treading back into the spotlight, it seems. I'm excited and a bit vary. I've finally managed to watch almost all of Teen Wolf season four. I hadn't a clue what it was about, I'd forgotten about it. Likewise with season five, but it's slowly come to my mind as I've been watching season four. I think most people were disappointed with season four-- it's almost a bit like 3B never happened. The only parts I do enjoy is Lydia coming into her powers, and the relationship between Derek and Braeden. They're super cute. I may or may not be really infatuated with Tyler Hoechlin at the moment, but I mean, he's gorgeous. That's another reason why season four is good too-- Derek is still in the show. I'm going to watch another episode of the show, then probably head to sleep. 

mandag 26. september 2016

I got you this rose and I need to know, will you let it die or let it grow?

Jeg var faktisk trist da jeg dro i går-- hadde en bra tur til søsteren. Kom frem på torsdagsmorgen, og eneste levende som var hjemme var denne hunden. De andre var på jobb/barnehage. Så jeg gikk like godt i fjellet. Det var varmere enn jeg hadde tenkt, men jeg har en tendens til å alltids kle på meg for mye når jeg skal på tur. Turen var veldig fin, ble svett og kjente at bena hadde jobbet. Hunden er blitt gammel og er ikke like rask som før. Så det var i hans tempo vi gikk. Gjorde det samme på fredagsmorgenen. Endret faktisk på ruten min for å tilrettelegge for han, ha. Uansett var fjellturene veldig deilige. Det er tross alt en av mine favoritt ting å gjøre, å gå i fjell. Var ikke så mange mennesker som var ute og gikk heller, og det var veldig deilig å ha all roen for meg selv. På lørdagen var jeg nede i sentrum for første gang denne turen, stakk innom noen av de nye butikkene. Jeg har fått en ny favoritt som selvfølgelig er en interiørbutikk. Søndagen ble stortsett brukt ute i hagen. Lynx og Grepper har nylig bygd et utehus og forlenget plattingen i hagen. Temperaturen var rundt 21 celsius, vinden blåste i det nyvaskede håret mitt, og vi satt og drakk kaffe/te/vann. Omsider lagde vi pizza som vi spiste i utestuen. Det var en perfekt søndag, selv om jeg hadde veldig lyst til å gå i fjellet. Men Volla og Mog skulle reise relativt tidlig, og det tar tusen år å få med seg nevøene opp på fjellet. Så den planen gikk i dass. Nevøene leker seg bra sammen, og det er veldig greit med plattingen og store vinduer i stuen. Da kan man følge med på hvor de er. Med unntak av mini-feiringen til nevø numero uno på lørdagen. Det var to barn på besøk for å spise kake. Det er barna til venninnene til søstrene mine. Uansett, kidsa bestemte seg for at de ville leke ute. Så da fikk alle gått ut, og mini/yngste nevøen min på 16 måneder insisterte på at han også skulle være med. De løp for det meste rundt utehuset. Men jeg fikk plutselig en noe panisk beskjed om å hente yngste nevøen som hadde begynt å løpe mot veien. Nådde han ikke før han hadde løpt litt ned i veien. Rampete? Ja. Lynx kaller ham "drama queen". Jeg har tatt turen frem og tilbake til Lynx så mange ganger, at den har begynt å minne meg om en tur til skolen. Sitter på flyet og kalkulerer forholdet mellom landetid og når toget går. Det har vært en bra tur, jeg har ikke savnet sengen min like mye til tross for å ha delt seng med en nevø som har en tendens til å tvinge meg ut på sengekanten grunnet hans utrolige evne til å bevege seg i søvne. I det jeg satt i bilen i går, bussen, og flyet-- så kjente jeg på det vemodige. Ålesund er veldig vakkert når været er på topp, og i går så viste det seg på det fineste. 

onsdag 21. september 2016

I want you to notice when I'm not around. You're so fuckin' special, I wish I was special

Skippet tur til butikken i dag fordi været var så trist. På en måte er det deilig å endelig få regn, men problemet mitt med været i dag var ikke regnet, men mørket. Jeg tok den late veien, og istedet for håndkrem, så drar jeg med meg en bodybutter i reisestørrelse av Soap & Glory. Antar at hendene mine overlever det. Avbildet er bh-en jeg kjøpte i går, den jeg dør litt av hver gang jeg ser på den. Har sett på alle British Bake Off episodene i sesong 7 (den som pågår) to ganger. Det er riktignok foreløpig kun fire episoder (den femte er i dag), men det sier litt om hvor mye jeg liker programmet. Dessverre er det blitt kjøpt opp av en annen kanal, og de eksisterende programlederne skal ikke være med. Det er irriterende, og jeg ser ikke helt logikk i å endre på et show når det er på topp. Får se om jeg er like entusiastisk neste sesong. Jeg har nesten unngått Teen Wolf. Det er noe i meg som synes det er vanskelig å se på sesong fire. Jeg prøvde i dag, men det sa stopp kun tre minutter inn i første episode. Trodde jeg skulle skippe treningsøkt i dag også, for klokken tikket til langt på kveld. Men jeg hadde visst bestemt meg. Det er veldig tilfredsstillende når svetten renner. Hadde i utgangspunktet tenkt til å gå på tur i fjellet i morgen, men det skal regne noe. Får se det an. Jeg er omtrent ferdigpakket til morgendagen, mye av innholdet i kofferten er gaver. Ikke bare fra meg. Gleder meg. Gleder meg bare ikke til å stå opp tidlig. 

tirsdag 20. september 2016

I wanna live with you even when we're ghosts. Cause you were always there for me when I needed you most

Dagens plan var å kjøpe bursdagsgave til nevøen. Jeg endte opp med å kjøpe mer enn jeg hadde tenkt å kjøpe til ham. Ikke at jeg forsøker meg på å bli favoritt-tante. Tror det er umulig med tanke på antallet tanter han har (sju). Jeg endte også opp med det vakreste undertøy-settet jeg har sett hittil. Det er faktisk så fint at jeg faktisk kan sitte og bare stirre på det. Helt genuint. Det var kjærlighet ved første blikk, så jeg klarte ikke å dy meg. Kjøpte selvfølgelig mer te og epler. Var fristet til å kjøpe boller, men jeg innså at jeg antakeligvis ikke klarer å spise det før jeg reiser. I det jeg gikk hjemover, tenkte jeg at det var perfekt temperatur og vær til å ta en joggetur (ikke at jeg hadde tenkt meg det, nei takk). Det var komisk, for i det jeg kom hjem, gikk til rommet mitt, så jeg ut av vinduet der broren min begynte på en joggetur. Jeg derimot, begynte å pakke, og det er lenge siden jeg har reist til min søster med håndbagasje. Så innså at jeg er nødt til å kjøpe reisestørrelse av håndkremen min. Ble litt irritert på meg selv- at jeg ikke hadde tenkt på dette før jeg reiste og kjøpte bursdagsgave. Dårlig planlegging, rett og slett. Jeg blir ikke borte så lenge, men om det er en ting jeg faktisk ikke klarer meg uten, så er det Soap & Glory håndkremen min. Kan bruke alle andre ting midlertidig, men hendene mine liker ikke annet enn den spesifikke håndkremen. Jaja, har heldigvis morgendagen på meg. Det er grunnen til at jeg alltids starter å pakke noen dager før, for det gir meg en oversikt av hva som eventuelt mangler. Det har vært veldig fine "høst"-dager med temperatur som gjør det mulig å gå med bare ben ennå. I dag satt jeg i solen til jeg kjente jeg måtte finne ly. Det blir nok ganske mye kaldere dit jeg reiser nå, så da må en nyte det man har. 

mandag 19. september 2016

In the darkness before the dawn. In the swirling of the storm. When I'm rolling with the punches, and hope is gone. Leave a light, a light on

Jeg fikk burgeren min. Og ostekake! Min beliber friend og Sugar møtte opp etter jobb, jeg kom fra en tur innom Mango som fortsatt ikke har fått inn drømmekåpen min. Sugar kom noe senere og spiste ikke ettersom hun hadde dinner-date med en annen. Det fine med å ha sykepleiere som venner, er at de forstår akkurat hvordan du har det på jobbfronten. Så jentene fikk luftet seg litt i dag. Sugar forlot oss rundt 17.45? Vi gikk fra restauranten 18.00, gikk en tur ut på tuppen av Tjuvholmen, også gikk vi ned til en brygge hvor vi har satt en gang før - i fjor tror jeg. Det er et veldig rolig område, lite støy (utenom båttrafikken). Bra for dype samtaler. Vi snakket om livet, og jeg synes at å leve er fryktelig slitsomt innimellom. Om noen kunne gitt meg en hensikt med livet, så hadde det vært fantastisk. Vi ble sittende i omtrent to timer, til det ble mørkt og kaldt. Jeg er relativt dårlig på å være oppmerksom på omgivelsene mine, så når jeg gikk av bussen og hjemover, så jeg en skygge bak meg-- en person. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, fordi det er flere som går i samme retning som meg, men vanligvis så krysser de veien. Jeg ble skremt, da karen som viste seg å være broren min hoppet frem mot meg. "Kommer du fra jobb nå?" spurte jeg. "Ja, vi har hatt brettspill-kveld," svarte ham. Innimellom har de yoga også. Det er så merkelig hvor mange goder noen yrker får. Jeg har fått beskjed om at Volla og Mog reiser til Lynx i helgen også, dog de antakeligvis kommer på fredagskvelden. Jeg reiser dit torsdagsmorgen. Det blir veldig hyggelig å få samles oss litt, til tross for at jeg antakeligvis kommer til å dele seng med nevø numero uno, som har en tendens til å bevege seg helt sykt på natta. Vi skal ha en tidlig bursdagsfeiring for benevnte nevø også, så jeg må vel en tur på kjøpesenteret i morgen. Skulle uansett kjøpe meg litt epler. Jeg startet faktisk å se på British Bakeoff i går, og det er faktisk helt min greie. Det er noe hjertevarmende med to programledere som er useriøse og elsker ordspill, men samtidig kan gi deltakerne de beste rådene. Også er det dommerne: Paul Hollywood og Mary Berry (hun er 81!) med de fantastiske navnene. Programmet i seg selv omhandler noe relativt useriøst, men man lærer overraskende mye. Elsker det! 

søndag 18. september 2016

so, baby, pull me closer in the back seat of your Rover that I know you can't afford

I was planning to start the day with a walk, but it's such an effort to get out of bed nowadays. It's not that I go back to sleeping, it's just lying in bed and reading fan fiction, or going through the Instagram feed, or watching Youtube videos. When I finally did get out of bed, I had brekkie, then enjoyed a cup of tea in the garden. Instead of sitting outside in the heat, I did eventually go inside to clean my bedroom. In the midst of dusting, I decided to clean my box of books because the top of the box wouldn't sit on the box properly. It's cause of the amount of the books, so I had to remove some, and then figure out the puzzle of fitting all the books inside the box. I got on with the cleaning, but once I was done I was inspired to look through my magazines I keep on my "bedside table". Most of them are interior magazines, as that's my favourite thing. I don't do much of interior shopping, because the temptation is so great, and I just haven't got enough space to keep all of the things. I've counted my mugs, and I think I'm up to twelve mugs. Think I'm going to get rid of some, just didn't have the heart to do it today. I'll do a de-clutter another day, this time with my belongings and books. I don't think I'm necessarily healthy when it comes to food, I could most definitely be much healthier. However, I am yearning for a burger. Haven't had one since Spain, and it's a month since I went to Mallorca. I just need some greasy goodness, a few sweet potato fries. I decided to sit outside after I was done cleaning, and having a meal. Sat in my shorts, though I still have flaky legs. I've tried a few different things, but (mostly) to no avail, so I'm basically just going with it and waiting for it to pass. I really really want to watch British Bakeoff, so I think I'm gonna try do that now. 

lørdag 17. september 2016

I may seem all right and smile when you leave, but my smiles are just a front

I finished watching Teen Wolf season three yesterday, and I was weeping. It's a good thing I stocked up on Kleenex. Didn't fall asleep until 3 am because I was so invested in a fan fiction, plus I didn't really feel that tired anyway. I sat out in the sun today, enjoying the warmth from the sun. Also decided to walk around barefoot in the grass. Had a lie down in the grass as well. Mum shouted at dirtying my clothes, but I was gonna throw them in the wash anyway. I always do feel a bit better when I get to walk in grass barefoot. After, I had a proper good work out. Did cardio for the first time in months maybe, and I just did the bare minimum, but I was so winded. It definitely means I need to do more of it. I just need to get that motivation back. The other week or so, I got caught up in watching Halloween make-up tutorials. Last year Marble and I did our make-up for Halloween, and it was so much fun! I kind of want to be a really fierce and glamorous witch. I think that's what I wanted to do last year too, but it takes a lot of effort. And we were kind of spontaneous in getting together and doing the whole Halloween-thing yesteryear. I'll have a longer think of it. Lynx wants us to come to hers for Christmas. I told her I'm pretty sure most of us doesn't want to, and I pretty much got it confirmed when I asked my brother. The only time we all went to hers for Christmas was back in 2011. I think the reluctance is because it gets too crowded. I mean, the base of my family consist of 7 people. And then you add significant others and kids (and the dog) -- we end up with 11 people and the dog. Neither our house, or hers is big enough for eleven people really. Huh, this actually makes me look forward to Christmas. In fact, there's a lot of things this autumn/winter I am looking forward to.

fredag 16. september 2016

Give me touch 'cause I've been missing it. I'm dreaming of strangers kissing me in the night just so I can feel something

Natt til onsdagen sov jeg som en sten. Jeg var på besøk hos ekteparet på onsdagen, hvor jeg fikk viljen min og vi spiste (boller og) pølser. Jeg fikk sett på bilder fra bryllupet som var hovedgrunnen for besøket mitt. Kan si det sånn at jeg hadde det bra i bryllupet. Solnedgangen var ganske sterk, og min belieber friend foreslo at vi dro til Ulvøya. Jeg har aldri vært der før, aldri hørt om stedet før. Hun kjørte oss ned, var litt guide og forklarte om øya. Vi endte opp på sydstranda, hvor vi stod og nøt naturen rundt oss, pratet om livet. Trodde jeg var ferdig med søvnproblemene, men natt til torsdag våknet jeg 3.45. Lys våken, inntil 7-tiden. Da sovnet jeg endelig. I går satt jeg ute i solen til jeg ble rød i ansiktet, nøt varmen. Det er nesten merkelig hvor raskt humøret mitt endres så fort jeg setter en fot ut i naturen. I dag ringte Lynx som ønsket besøk, noe som ikke er en overraskelse. Var så sikker på at jeg ikke skulle reise i september, men da blir det visst reise på meg likevel. Blir nok bra å se nevøene mine- tok meg i å savne de for første gang på lenge i går. I år har jeg tydeligvis bare bestemt meg for at barn er et stort NEI, så hittil hadde jeg ikke savnet mas og pjas fra miniene. Gleder meg riktignok veldig til å se gamle hunden. Jeg leser en del fan fiction, og ofte finner jeg veldig fine setninger, eller noe jeg virkelig kan relatere til der og da. For noen dager siden var det denne setningen: "talking yourself out of situations you've never been in". Må innrømme at søvnen ikke var helt optimal natt til i dag heller, og kjenner faktisk på at jeg er skikkelig trøtt i skrivende stund, men jeg har jo ikke spist kvelds ennå. Gode nyheter i dag er at jeg har fått meg nye solbriller, samt prøvesvar på blodprøven jeg tok på tirsdagen. Jeg har livsvarig beskyttelse mot hepatitt-B! 

tirsdag 13. september 2016

wherever we're standing I won't take you for granted, 'cause we'll never know when we'll run out of time

I fell asleep round midnight, woke up around 4 am. I was warm, squirming around to find a better sleeping position. Until I had to give up, because I couldn't fall back asleep. The other day I decided to finish watching an episode of Teen Wolf before falling asleep. It was a mistake, because it was really scary, and it's not like I could push myself further into my mattress, away from my phone screen. Anywho, I slept well then, no nightmares, no nothing. In order to try making myself sleepy again, I started reading a fan fic. But I never yawned, and the story turned into a very compelling one. Only, the plot was heavily based around torturing, which means I couldn't fall asleep after due to my mind turning. Even if the story had a happy ending, I just couldn't get one of the scenes out of my head, and though I've read stories similar to this, it just really got to me. Every time I closed my eyes I'd see the scene in my head, and my breathing would come quicker. So, you know, I ended up taking comfort in Youtube videos, namely itsJudysLife. It's a couple vlogging their life and children, and it's just really heartwarming. I've been watching the Sacconejolys and The Britpoplife sporadically. Once upon a time I used to watch the Shaytards. It's all for the same reason. There's a lot of comfort in just watching family life with cute kids. So this morning before 7am, I was watching itsJudysLife and cracking up. Not sure if it was the sleep deprivation, or if the vlogs just are hilarious. I really, really appreciate the short intro. I hate watching intros, to be honest. Just get to the f-ing point. I finally got out of bed at 10 am, got ready, and headed out the door. It's really warm out, and I had to shuck my jacket in my tote before walking. I was due a blood test control, and whilst I was waiting outside the door, two of my co-workers walked past. I wouldn't have been aware (too preoccupied with my phone) if one of them hadn't slapped my bum. Funnily, I tend to meet her at the same exact spot. I walked by the shops before I got home. Had to get some apples, and other necessities. You know dem apple bottom jeans, boots with the fur. I'm currently lovin' Like I'm Gonna Lose You. I heard it in the shops or on the radio when it first came out, and I did like it. I guess I just haven't gotten around to make time to really appreciate it. I think I need to go to bed early. Yes. 

søndag 11. september 2016

I never get my hopes up, cause then i’ll never get let down. But you were something special

Is it a solution, or is it an escape? The few times I've allowed myself to think, my mind and I have been discussing. I imagine certain dreams, certain scenarios, and then I think to myself: would I be happy (happier) in that scenario. And most of the times my answer is no. Anywho, I'll save my broody thoughts for another day. Here's my dreamy dress. It looks slightly strange on, I suspect it's cause I've not got zero boobs to fill out the bust-area. However, I just couldn't pass the dress when I saw it. It's a midi-dress in baby blue. I love it, and I'm looking forward to wear it in my sister's wedding. My legs started peeling yesterday-- I noticed after the shower, where I had scrubbed my skin, that I was peeling. I'm not surprised per se, because my legs usually never tan, and this time they did. However, I am surprised it's happened nearly four weeks later. Ugh, is it too early to want to go back? Was listening to False Alarm whilst doing dishes, and I was reminded of my sometimes euphoric dance parties before I went to bed in Spain. I'm still getting through Teen Wolf, and I'm currently at season 3. Re-watching this show, knowing it'll end with the upcoming season, makes me look at the old seasons in another way, I guess. I'm pretty sure I've previously said season 3B is my favourite season, and I'm not retracting it. However, I've come to realise that I have a deep appreciation for the whole of season 3. I just think it's the season with most character-growth. Also, a lot of my favourite characters are in it. I have a lot of love for Braeden, especially love her with Derek (does that happen in season 3? Not sure). I'm part of the fandom who thinks that Derek Hale should have nice things, cause he's just had a really shitty life, hasn't he? Like, could the universe give him a break maybe. My biggest wish for the last season is for Derek to reappear, like, just even for a few minutes. I am however, pretty sure it won't happen. But you know, it's always nice to dream. My cousin left early yesterday, and I must admit that it's been really nice having her visiting. It's even perked my interest of travelling to the states (although I'm still a bit eh about the thought of going there). 

fredag 9. september 2016

I'm a cool girl. Ice cold, I roll my eyes at you, boy

Ah, Modern Love. This book finally arrived yesterday, and I've only been waiting for it forever. I did pre-order, but the book was out on August 11th, which means it's taken a month for it to get in my hands. Also, it looked far from new, quite scruffy. Not sure whether that's because of the journey it's taken, or if the material the book has been made with is so bad quality, it easily damages. So far I'm not impressed with Book Depository, however, I am willing to give it another chance. I started half-reading this yesterday, and finished today. I very much like the idea of this book, and I like a lot of how it's done. However, it's not entirely my aesthetic, which was slightly disappointing. It still made me smile, laugh, and actually cry. I was reading a letter, page 181 for those who has a hardback copy, and I suppose I just really felt for the gent, because I burst into tears. I also really enjoyed the piece I've pictured, it's somehow sad, but makes me happy, and hopeful. It feels like it's been awhile since I've enjoyed a book like I did this. Makes me think of all the magic I'm missing. I've been preoccupied, reading a fan fiction that takes place in what I presume is the 1800's. It is not usually my preferred timeline, however, I guess I just stumbled across this piece, and before I knew it, I was reading it. My cousin is coming to stay the night, she leaves tomorrow, so I guess it's the last time I see her in.. well, who knows. 

torsdag 8. september 2016

I'm just some dumb kid trying to kid myself that I got my shit together

I en blå, rød, og innimellom regnbue-farget røyk, så jeg Troye Sivan danse sin egen spesielle sensuelle dans mens han sang. Jeg blir veldig glad, stolt, når jeg ser artister kose seg. Og i går var intet unntak. Jeg trodde jeg hadde kommet til konsertområdet tidlig nok, at jeg skulle slippe å stå i sånn kjempelang kø. Skjønner ikke hvorfor jeg alltids undervurderer populæriteten til artister, for jeg kom frem til et område som i utgangspunktet så lite befolket ut. Men det viste seg at jeg hadde tatt grådig feil, køen var lang. Fylt med stortsett yngre mennesker, jenter som skrøt av nachet de var på forrige helg, gutter med oppbrettet buksekanter og synlige sokker, folk som fniste enhver gang noen spurte om køen. Jeg stod i min egen verden, hørte på Tom Rosenthal, håpet jeg stod i riktig kø, og forsøkte å kommunisere med kusinen og mamma (kusinen skulle komme på besøk til huset vårt i går, så jeg gav henne instrukser). Ryggen var vond etter å stå nærmest stille i èn time, så begynte vi å bevege oss. Gikk fem meter, også sa det stopp. Også skjedde det igjen. En av de ansatte kom gående med en røyk i munnen, solbriller på, og jeg lurer på om han føler seg kul foran alle tenåringsjentene. "Gjør klare alle vesker og ha billettene fremme," roper ham. Konserten i seg selv var veldig bra. Publikum var veldig med, og vi sang med til låtene. Astrid S var kjempeflink, ikke at det skulle være noe overraskelse. Hun koste seg, og det gjorde jeg også. Denne konserten skulle egentlig ha foregått i mai, men ble flyttet til nå. I forkant av konserten har jeg egentlig ikke hørt på Troye Sivan siden .. vel, jeg kan ikke huske når jeg sist har hørt på ham. Men i går kom sangene til meg, som om jeg har hørt på de konstant. Et av mine favoritt-øyeblikk var når han sang Heaven, som han nevnte var "about being gay". Det kom røyk fra røykmaskinen(e), og lyset var rødt. I sangen synger han: "Without losing a piece of me, how do I get to heaven? Without changing a part of me, how do I get to heaven?". Også kom dette øyeblikket på slutten av sangen, hvor han synger "so if I'm losing a piece of me, maybe I don't want heaven?"-- og det røde lyset blir blått. Det var et veldig flott øyeblikk, symbolsk. Jeg er veldig glad i flere sanger, men jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte når han sang Too Good. Tror det var noe i det dramatiske lyset, hvor stille publikum ble. Det er noe med konserter, når du virkelig kan relatere til sangene, eller når det er noe som virkelig setter seg fast i sjelen. Jeg vet bare, at i går, omringet av en hel gjeng svette mennesker som sang med til tekstene, så følte jeg meg ikke fult så alene. 

søndag 4. september 2016

hey you by the train window, hey you in the darkest room

I dag tenkte jeg at jeg ikke kan huske min forrige søndag hjemme. Det var veldig deilig, sov til solstrålene vekket meg, også lå jeg og latet meg i sengen til jeg innså at nok var nok. Spiste frokost, også forsvant paps, og etterhvert også mamsen med beskjeden om at jeg måtte oppholde meg i førsteetasjen fordi døren stod på vid gap. Før huset ble tomt, ryddet jeg mitt eget rom så raskt jeg klarte. Fjernet støv som gjemmer seg i kroker og hjørner, byttet sengetøy, og åpnet vinduet. Nå er sengen kledd i blått laken, og jeg må si at favoritten min er det grå lakenet. Aner ikke hvorfor. Jeg nevnte maling forrige dagen, så jeg bestemte meg for å sette meg i stuen og male. Som regel prøver jeg å male noe, men denne gangen bare malte jeg i vei. En av de tingene jeg husker jeg lærte i kunst og håndtverk, er at når du tegner litt feil, ikke ta i bruk hviskelæret. Bare fortsett og tegne, inkorporer feilen. Hvis du jobber nok med det, så blir det som regel bra. I går skulle jeg og Oyster i utgangspunktet se på Star Trek, men vi fant ut at den kun vises på èn kino for tiden.. vi er visst litt sent ute. Også gikk den såpass sent at det ikke passet for Oyster som skulle på jobb i dag. Vi møttes i stedet for å spise på en restaurant Monchita har jobbet på før. Vi gikk igjennom et senter jeg vanket igjennom nærmest hver dag da jeg gikk på videregående, og jeg fant kjole på Gina Tricot. Oyster snappet et par bilder av meg, og jeg sendte de avgårde til Volla. Jeg har nemlig sett etter kjole til bryllupet. Jeg er klar over at det er masse tid igjen, og jeg skal til og med reise steder jeg kan finne kjole. Men jeg hadde veldig lyst til å finne èn kjole og være ferdig med det. Kjolen ble godkjent av Volla, selv om hun mente jeg kunne gå med hva jeg ønsket uansett. Den er fantastisk fin, finere enn jeg hadde tenkt jeg ville finne. Oyster og jeg oppdaterte hverandre om livet over crispy duck på restauranten. Må le litt av situasjonene Oyster havner i innimellom, noe av det kunne definitivt vært en tv-serie. Etter vi hadde spist oss mette på crispy duck, gikk vi en tur innom do (så et nærmest traumatisk syn), også kom jeg på at jeg skulle kjøpe epler. Jada, går visst igjennom epler raskere enn jeg tror. Så vi gikk inn på et annet senter, og der var det en stor varebutikk verken av oss hadde vært på før. Så vi gikk inn og utforsket butikken. Det var utrolig mye forskjellig, så vi var sikkert der en time. Jeg prøvde på støvler i str. 35, og innså at alle skoene som fristet var i barnestørrelser. Endte opp med en ny reisehøvel, pakke kleenex, og en ansiktsvask fra Simple. Vi tok bussen, og i det jeg gjør meg klar for å si hadet til Oyster (busstoppet hennes er før mitt i den retningen), så sier hun "skal du være med eller?". Reaksjonen min var å gå av bussen, fordi jeg ikke hadde tid til å diskutere eller komme til en avgjørelse i den tiden det tar bussen å lukke døren og kjøre videre. Så da ble jeg med henne hjem, hvor jeg også hadde en recap av livet mitt med Mars. Jeg spurte henne om sykepleiestudiet, og det er så artig å høre hennes perspektiv. Familiemedlemmer kom hjem, så jeg fikk sett alle, før jeg omsider reiste hjem etter å ha sett på en episode av fjorårets British Bake-off. Oyster er så overrasket over hvor populært tv-showet er i Storbritannia. Jeg sa: "hvis det var på Netflix, hadde jeg faktisk sett på det". Ikke et hint av løgn heller. Det er jo høst nå, så mørket kommer tidligere, og da jeg gikk hjem i går var det ganske mørkt. Jeg minnes bestandig om hvor deilig det er å gå akkurat denne strekningen, og på denne tiden. Stjernene titter frem, og jeg hører på musikk og aktiviteten rundt meg. I morgen skal jeg møte en amerikansk slektning jeg aldri har møtt før. Mamsen skal være med. I stad tenkte jeg at jeg helst ikke vil gjøre dette, fordi at mine assosiasjoner ved å møte slektninger er sånne kleine situasjoner hvor vi ikke klarer å kommunisere adekvat fordi vi pratet forskjellige språk. Heldigvis er hun amerikansk, så det skal vel gå greit. Innimellom så kan ting som du anser som ukomfortable i forkant, ende opp med å være ganske positive. 

fredag 2. september 2016

I've been running mostly nowhere

Nå er det høyre nesebor som renner. Visste det! Er typisk at ene neseboret renner i dagevis, og når det endelig slutter, begynner det andre. Stakkars venstre nesebor er like tørt som ørkenen. Uansett, kom meg ut av døren i dag, til og med i bare ben! Det har vært fint vær, og det skal være fint vær en stund fremover nå. Veldig deilig. Jeg gikk først for å utforske storsenteret, så etter kjole til bryllup og vintersko. Fant verken, er ikke helt sesongen ennå. Gikk videre til matbutikkene som jeg skulle på. Kjøpte teen min, epler, røkt laks, kidney bønner, etc. Altså, ting jeg liker. Gikk hjem i sola, myste mot alt og alle, også gikk jeg og la meg i det mørke rommet mitt. Neida, det er ikke mørkt. Jeg lagde meg lunsj, også så jeg ferdig sesong èn av Teen Wolf. Det er fortsatt overraskende hvor mye jeg har glemt. Òg hvor mye jeg faktisk husker -- sa setningene før de faktisk sa det på skjermen. Har sett på serien via. mobilen. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke ser på pc, f.eks. Tror det har noe med at de mer nifse scenene blir mindre nifse på en mindre skjerm. Sitter litt fast i tankene mine for tiden. På tide å finne frem malingen og være litt kreativ tror jeg. I morgen er det kinodate med Oyster som står på menyen. Er veldig lenge siden jeg så forløperen til den nye Star Trek filmen, men det går vel greit. 

torsdag 1. september 2016

Just say you feel the way that I feel. I'm feeling sexual, so we should be sexual

Jeg har litt vansker for å skrive for tiden, aner ikke hvorfor. Eller tja, kanskje jeg egentlig vet men ikke har orket å analysere meg selv. Venstre nesebor renner som en foss, har gjort det i et par dager. Favoritt-teen min er drukket opp. Mamma gav en pakke som jeg hadde kjøpt til Monchita da vi var i Bergen. Hun hadde tydeligvis sagt noe som "ta med en pakke av (mitt navn) sin favoritt-te". Er visst ikke til å finne i Bergen, ikke i butikkene hun har vært i hvertfall. Jeg har riktignok ikke bevegd meg lenger enn postkassen de dagene jeg har vært hjemme nå, så har ikke fått meg selv til å reise til butikken. Heldigvis har jeg masser av te. Jeg har begynt å se Teen Wolf om igjen. Hadde vegret meg litt til å se fra starten fordi jeg ikke liker å se på ting som får meg til å føle meg klein. Og mye av den første sesongen får meg til å føle meg klein, men så fort jeg kom lenger enn episode to, så har det gått greit. Det har vært veldig deilig å se Derek igjen, dog hans traurige skjebne river i hjertet. Har endelig kommet over trenings-knekken min. Hadde en liten økt før jeg la meg i går kveld, også fikk jeg motivert meg selv til trening i dag også. Det var godt med tanke på posen med Cheez Doodles som jeg har gradvis spist meg igjennom de siste dagene. Det var faktisk et øyeblikk jeg vurderte å spise godteri, salt lakris. Luktet på posen med godis, og tenkte "det gjør vel ingenting om jeg spiser èn?". Jeg klarte å stå i mot, for jeg visste at i det øyeblikket hadde jeg ikke stoppet etter èn. Det er ganske sjeldent at jeg er slik, men det er tomt for epler i huset, og siden jeg ikke har orket å dra ut på butikken, så har jeg ikke hatt epler som snacks. Epler er liksom favoritt-tingen min for tiden, det er det jeg trenger i livet (og en golden retriever valp, vær så snill. Så en på vei ned Fløyen, og jeg trodde jeg skulle dø. Monchita lo av lyden jeg lagde da jeg så den). Gode nyheter i dag er at jeg fant undertøy i merinoull i postkassen. Det var riktignok noe jeg hadde bestilt. Bestemte meg for å kjøpe undertøy som er ment for trening forrige dagen, så jeg klikket meg inn på Pierre Robert og bestilte litt. Sykt digg, både undertøy i merinoull og selve sportsundertøyet. Det fikk meg til å ta på meg superundertøy fra Devold etter jeg kom ut fra dusjen, fordi jeg har savnet følelsen av ull. Også er det tross alt første september, teknisk sett start på høsten. Har jo hovedsakelig gått rundt i huset med joggebukser etter jeg fikk de forrige jul, så stillongs har fått plass i skapet. Men  har de kommet ut igjen. Andre gode nyheten er at jeg og Kiwi har bestilt oss tur til London! Det har vi vel egentlig planlagt siden mars en gang. Gleder meg mye, har ikke vært i London på fire år, men gleder meg mest til å møte noen av Indochina-folkene. I morgen, dere, skal jeg ut av huset. Kjøpe meg epler og te. Åh, hvilken luksus.