In the darkness before the dawn. In the swirling of the storm. When I'm rolling with the punches, and hope is gone. Leave a light, a light on

Jeg fikk burgeren min. Og ostekake! Min beliber friend og Sugar møtte opp etter jobb, jeg kom fra en tur innom Mango som fortsatt ikke har fått inn drømmekåpen min. Sugar kom noe senere og spiste ikke ettersom hun hadde dinner-date med en annen. Det fine med å ha sykepleiere som venner, er at de forstår akkurat hvordan du har det på jobbfronten. Så jentene fikk luftet seg litt i dag. Sugar forlot oss rundt 17.45? Vi gikk fra restauranten 18.00, gikk en tur ut på tuppen av Tjuvholmen, også gikk vi ned til en brygge hvor vi har satt en gang før - i fjor tror jeg. Det er et veldig rolig område, lite støy (utenom båttrafikken). Bra for dype samtaler. Vi snakket om livet, og jeg synes at å leve er fryktelig slitsomt innimellom. Om noen kunne gitt meg en hensikt med livet, så hadde det vært fantastisk. Vi ble sittende i omtrent to timer, til det ble mørkt og kaldt. Jeg er relativt dårlig på å være oppmerksom på omgivelsene mine, så når jeg gikk av bussen og hjemover, så jeg en skygge bak meg-- en person. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, fordi det er flere som går i samme retning som meg, men vanligvis så krysser de veien. Jeg ble skremt, da karen som viste seg å være broren min hoppet frem mot meg. "Kommer du fra jobb nå?" spurte jeg. "Ja, vi har hatt brettspill-kveld," svarte ham. Innimellom har de yoga også. Det er så merkelig hvor mange goder noen yrker får. Jeg har fått beskjed om at Volla og Mog reiser til Lynx i helgen også, dog de antakeligvis kommer på fredagskvelden. Jeg reiser dit torsdagsmorgen. Det blir veldig hyggelig å få samles oss litt, til tross for at jeg antakeligvis kommer til å dele seng med nevø numero uno, som har en tendens til å bevege seg helt sykt på natta. Vi skal ha en tidlig bursdagsfeiring for benevnte nevø også, så jeg må vel en tur på kjøpesenteret i morgen. Skulle uansett kjøpe meg litt epler. Jeg startet faktisk å se på British Bakeoff i går, og det er faktisk helt min greie. Det er noe hjertevarmende med to programledere som er useriøse og elsker ordspill, men samtidig kan gi deltakerne de beste rådene. Også er det dommerne: Paul Hollywood og Mary Berry (hun er 81!) med de fantastiske navnene. Programmet i seg selv omhandler noe relativt useriøst, men man lærer overraskende mye. Elsker det!