søndag 4. september 2016

hey you by the train window, hey you in the darkest room

I dag tenkte jeg at jeg ikke kan huske min forrige søndag hjemme. Det var veldig deilig, sov til solstrålene vekket meg, også lå jeg og latet meg i sengen til jeg innså at nok var nok. Spiste frokost, også forsvant paps, og etterhvert også mamsen med beskjeden om at jeg måtte oppholde meg i førsteetasjen fordi døren stod på vid gap. Før huset ble tomt, ryddet jeg mitt eget rom så raskt jeg klarte. Fjernet støv som gjemmer seg i kroker og hjørner, byttet sengetøy, og åpnet vinduet. Nå er sengen kledd i blått laken, og jeg må si at favoritten min er det grå lakenet. Aner ikke hvorfor. Jeg nevnte maling forrige dagen, så jeg bestemte meg for å sette meg i stuen og male. Som regel prøver jeg å male noe, men denne gangen bare malte jeg i vei. En av de tingene jeg husker jeg lærte i kunst og håndtverk, er at når du tegner litt feil, ikke ta i bruk hviskelæret. Bare fortsett og tegne, inkorporer feilen. Hvis du jobber nok med det, så blir det som regel bra. I går skulle jeg og Oyster i utgangspunktet se på Star Trek, men vi fant ut at den kun vises på èn kino for tiden.. vi er visst litt sent ute. Også gikk den såpass sent at det ikke passet for Oyster som skulle på jobb i dag. Vi møttes i stedet for å spise på en restaurant Monchita har jobbet på før. Vi gikk igjennom et senter jeg vanket igjennom nærmest hver dag da jeg gikk på videregående, og jeg fant kjole på Gina Tricot. Oyster snappet et par bilder av meg, og jeg sendte de avgårde til Volla. Jeg har nemlig sett etter kjole til bryllupet. Jeg er klar over at det er masse tid igjen, og jeg skal til og med reise steder jeg kan finne kjole. Men jeg hadde veldig lyst til å finne èn kjole og være ferdig med det. Kjolen ble godkjent av Volla, selv om hun mente jeg kunne gå med hva jeg ønsket uansett. Den er fantastisk fin, finere enn jeg hadde tenkt jeg ville finne. Oyster og jeg oppdaterte hverandre om livet over crispy duck på restauranten. Må le litt av situasjonene Oyster havner i innimellom, noe av det kunne definitivt vært en tv-serie. Etter vi hadde spist oss mette på crispy duck, gikk vi en tur innom do (så et nærmest traumatisk syn), også kom jeg på at jeg skulle kjøpe epler. Jada, går visst igjennom epler raskere enn jeg tror. Så vi gikk inn på et annet senter, og der var det en stor varebutikk verken av oss hadde vært på før. Så vi gikk inn og utforsket butikken. Det var utrolig mye forskjellig, så vi var sikkert der en time. Jeg prøvde på støvler i str. 35, og innså at alle skoene som fristet var i barnestørrelser. Endte opp med en ny reisehøvel, pakke kleenex, og en ansiktsvask fra Simple. Vi tok bussen, og i det jeg gjør meg klar for å si hadet til Oyster (busstoppet hennes er før mitt i den retningen), så sier hun "skal du være med eller?". Reaksjonen min var å gå av bussen, fordi jeg ikke hadde tid til å diskutere eller komme til en avgjørelse i den tiden det tar bussen å lukke døren og kjøre videre. Så da ble jeg med henne hjem, hvor jeg også hadde en recap av livet mitt med Mars. Jeg spurte henne om sykepleiestudiet, og det er så artig å høre hennes perspektiv. Familiemedlemmer kom hjem, så jeg fikk sett alle, før jeg omsider reiste hjem etter å ha sett på en episode av fjorårets British Bake-off. Oyster er så overrasket over hvor populært tv-showet er i Storbritannia. Jeg sa: "hvis det var på Netflix, hadde jeg faktisk sett på det". Ikke et hint av løgn heller. Det er jo høst nå, så mørket kommer tidligere, og da jeg gikk hjem i går var det ganske mørkt. Jeg minnes bestandig om hvor deilig det er å gå akkurat denne strekningen, og på denne tiden. Stjernene titter frem, og jeg hører på musikk og aktiviteten rundt meg. I morgen skal jeg møte en amerikansk slektning jeg aldri har møtt før. Mamsen skal være med. I stad tenkte jeg at jeg helst ikke vil gjøre dette, fordi at mine assosiasjoner ved å møte slektninger er sånne kleine situasjoner hvor vi ikke klarer å kommunisere adekvat fordi vi pratet forskjellige språk. Heldigvis er hun amerikansk, så det skal vel gå greit. Innimellom så kan ting som du anser som ukomfortable i forkant, ende opp med å være ganske positive. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar