I got you this rose and I need to know, will you let it die or let it grow?

Jeg var faktisk trist da jeg dro i går-- hadde en bra tur til søsteren. Kom frem på torsdagsmorgen, og eneste levende som var hjemme var denne hunden. De andre var på jobb/barnehage. Så jeg gikk like godt i fjellet. Det var varmere enn jeg hadde tenkt, men jeg har en tendens til å alltids kle på meg for mye når jeg skal på tur. Turen var veldig fin, ble svett og kjente at bena hadde jobbet. Hunden er blitt gammel og er ikke like rask som før. Så det var i hans tempo vi gikk. Gjorde det samme på fredagsmorgenen. Endret faktisk på ruten min for å tilrettelegge for han, ha. Uansett var fjellturene veldig deilige. Det er tross alt en av mine favoritt ting å gjøre, å gå i fjell. Var ikke så mange mennesker som var ute og gikk heller, og det var veldig deilig å ha all roen for meg selv. På lørdagen var jeg nede i sentrum for første gang denne turen, stakk innom noen av de nye butikkene. Jeg har fått en ny favoritt som selvfølgelig er en interiørbutikk. Søndagen ble stortsett brukt ute i hagen. Lynx og Grepper har nylig bygd et utehus og forlenget plattingen i hagen. Temperaturen var rundt 21 celsius, vinden blåste i det nyvaskede håret mitt, og vi satt og drakk kaffe/te/vann. Omsider lagde vi pizza som vi spiste i utestuen. Det var en perfekt søndag, selv om jeg hadde veldig lyst til å gå i fjellet. Men Volla og Mog skulle reise relativt tidlig, og det tar tusen år å få med seg nevøene opp på fjellet. Så den planen gikk i dass. Nevøene leker seg bra sammen, og det er veldig greit med plattingen og store vinduer i stuen. Da kan man følge med på hvor de er. Med unntak av mini-feiringen til nevø numero uno på lørdagen. Det var to barn på besøk for å spise kake. Det er barna til venninnene til søstrene mine. Uansett, kidsa bestemte seg for at de ville leke ute. Så da fikk alle gått ut, og mini/yngste nevøen min på 16 måneder insisterte på at han også skulle være med. De løp for det meste rundt utehuset. Men jeg fikk plutselig en noe panisk beskjed om å hente yngste nevøen som hadde begynt å løpe mot veien. Nådde han ikke før han hadde løpt litt ned i veien. Rampete? Ja. Lynx kaller ham "drama queen". Jeg har tatt turen frem og tilbake til Lynx så mange ganger, at den har begynt å minne meg om en tur til skolen. Sitter på flyet og kalkulerer forholdet mellom landetid og når toget går. Det har vært en bra tur, jeg har ikke savnet sengen min like mye til tross for å ha delt seng med en nevø som har en tendens til å tvinge meg ut på sengekanten grunnet hans utrolige evne til å bevege seg i søvne. I det jeg satt i bilen i går, bussen, og flyet-- så kjente jeg på det vemodige. Ålesund er veldig vakkert når været er på topp, og i går så viste det seg på det fineste.