alle veit at jenter er helt gærne og gutter er klin kokos

Kom hjem til et brev fra Volla i går, hvilket var en veldig fin overraskelse. Med et flaxkort, og ser du hva hun har skrevet bakpå? Det varmet hjertet. Har hatt relativt travle timer på jobb både i går og i dag, men det har vært greit likevel. Tror jeg er litt høy på livet for tiden, for alt er bra uansett (foruten alle de grøsselige verdensnyhetene). Det skyldes også gode kolleger-- gjør noe med humøret. Jeg er riktignok veldig sliten, det har blitt altfor lite søvn de siste døgnene, og jeg merket det da jeg sloknet på stolen ute i sola etter å ha sittet på stolen i fem minutt. Jeg trodde i utgangspunktet at det skulle være regnvær hele uken, og da var det et sjokk å se at det skulle være tjuefire grader da jeg gikk fra jobb. Skal bli noenlunde likt i morgen, hvilket passer fint fordi jeg har planlagt bursdagsfeiring. Det blir koselig å få samlet noen av jentene igjen-- Sugar uteblir muligens. Snakket med henne over telefon, hvilket var veldig koselig til tross for at jeg ikke liker telefonsamtaler. Nevnte en teoretiker for henne, fordi teoretikeren er på pensumet mitt til høsten. På videregående hadde vi et fag som innebar en haug med teoretikere, så vi er nesten på fornavn med avdøde teoretikere. Hun husket selvfølgelig teoretikeren jeg nevnte. Jeg måtte benytte timene etter jobb til å rydde litt før Ale kommer i kveld. Kommer antakeligvis ingen innlegg her før etter Amsterdam-turen som jeg fortsatt egentlig ikke har satt meg helt inn i. Jeg kjenner at jeg bare gleder meg til å oppleve en ny by, nye erfaringer, og å sykle rundt. Har uansett gode minner med Ale og sykling. Forhåpentligvis er Ale også trøtt i kveld-- da jeg veit at hun har gått av nattevakter i dag, slik at vi legger oss noenlunde tidlig. For det er livet som (pensjonist) tjuetre. Akkurat nå, i dette øyeblikket, så kjenner jeg på en stor glede og takknemlighet for livet mitt. Kjenner på takknemligheten over de utrolig fine menneskene rundt meg og all den gleden de bringer livet mitt. Takk.  

verden er ikke bra nok, vi er perfekt

I går satte jeg meg på toget i retning til Kiwi. Jeg hørte på mange fine sanger av norske artister, noe jeg syntes var passende. Favoritten min for turen var Vi er perfekt men verden er ikke det av Cezinando. Både hans versjon og Astrid S' cover. Sistnevnte hørte jeg før originalen, men jeg liker begge to på ulike måter, og begge fikk meg til å glise ut av vinduet mens jeg stirret på den norske naturen. Det tok meg under to timer før jeg var et helt annet sted i landet, og vi begynte dagens mange eventyr. Vi syklet rundt omkring, og det føltes ut som å være tilbake i barndommen. Ikke bare det å sykle, men stillheten og atmosfæren i Sandefjord. Vi dro ned til byen, hvor vi gikk rundt i fine interiørbutikker og jeg fikk en notatbok av Kiwi. Spiste røkt laks i en bakgård, og spiste is på et sted som minte om Thailand kanskje. Vi gikk i parken og trente på treningsmaskiner, vi tok oss en svingom til den "falske" konserten, vi satte oss ned ved en brygge og Kiwi fortalte meg om livet hennes som and. Vi klatret opp to utsiktspunkter. Den siste var perfekt, det var ingen andre mennesker der, været var lunt, og vi så hele byen. Vi fikk overblikk, fysisk og mentalt som Kiwi påpekte. Det var godt etter en hel dag med mange inntrykk. Jeg elsker å finne steder i naturen som gir meg ro i sjelen. Som regel setter jeg på en fin sang og nyter det hele. Vi hørte på Klar Ikke Pust av Sondre Justad, fordi den var en god representant på et tema jeg og Kiwi hadde snakket om tidligere. Det er ikke en lang sang, egentlig en intro, men den lille teksten er en tekst jeg er veldig glad i: "Klar ikke pust, men æ veit det kan gå vess æ klar å stå i det selvom æ får lite luft. Æ veit æ å kan vær tung å forstå, veit æ har det å i mæ". Livet er som en stor test, du blir utsatt for en rekke situasjoner som kan være ubehagelige, leie, dritt. Men mennesker er unike vesen i det at de som regel tilpasser seg enhver situasjon. Men så er det slik at jeg synes at den tilpasningen skal innebære å virkelig bearbeide situasjonen, ikke bare ignorere det og stikke hodet i sanden. Jeg ble med Kiwi på en slags religiøs prat, og det var kanskje egentlig en bra slutt på dagen. Det gir litt perspektiv å høre på andres tanker og tro, hvordan andre lever livet sitt. Jeg har et åpent sinn, men jeg tror ikke jeg noengang kommer til å "tilhøre" en religion. Jeg er en av de som plukker det jeg synes er fint fra ulike religioner, og for meg er det viktigste å være snill mot andre. Den gylne regel, det er den jeg lever etter, og den finnes omtrent i alle religioner. Vi spiste en sen middag og snakket om dagen. Også satte vi oss i sofaen med en kopp te og snakket, filosoferte. Det var utrolig hyggelig. Jeg hadde 22 timer i Sandefjord, og de brukte jeg på å utforske stedet og å ha gode samtaler. Det var mer enn jeg hadde forestilt meg, og det er jeg takknemlig for. Jeg har vært hjemme i et par timer, og dog jeg har hatt en fantastisk tid, så gikk det utover søvnen. Så jeg er riktignok ganske søvnig og gleder meg til å legge meg etter kveldsvakt i kveld. Forhåpentligvis synes Ale det er greit å slappe litt av i helgen før vi reiser avgårde. 

We've taken different paths and travelled different roads. I know we'll always end up on the same one when we're old

Jeg hadde en veldig fin kveldsvakt i går, også hadde jeg en ganske typisk slitsom mandag. Hodet føles ganske tett, og jeg er i det minste glad for at jeg faktisk fikk gått fra jobben når jeg skal. Synes synd på legen som fortsatt ikke hadde gått innom alle pasientene da jeg var på vei hjem. Gleder meg til å sove, også blir det en kveldsvakt til før jeg har fri! I en dag da, det bør kanskje nevnes. Men når en jobber så mye, så blir liksom de fridagene du får veldig spesielle. Du må utnytte de, og alt som skal gjøres den uken faller som regel til denne dagen. Nå har jeg faktisk bestemt meg for å besøke Kiwi, fordi det er noe jeg hatt i tankene lenge. Så da går fridagen til det, og det gleder jeg meg til. Har tross alt aldri vært der familien hennes bor, så det blir spennende. Har i tillegg klart å planlegge min bursdagsfeiring, hvilket blir koselig. I utgangspunktet tenkte jeg at det ikke ville gå opp i år-- det er vanskelig å få til en dato som passer når de fleste er sykepleiere. Det var Ale som minnet meg på at jeg hadde kommende helg i tankene. Hadde visst nevnt at jeg kanskje kunne fått til en bursdagsfeiring. Har faktisk funnet en dato som passer for de fleste, og det er ingen spøk når man har en gjeng med sykepleier-venner. Det handler ikke så mye om å faktisk ha bursdag når en blir eldre. Kiwi spurte meg om bursdagsønske, og jeg svarte "Niall Horan". Ingenting annet, for er det noe jeg egentlig ønsker meg? Nei. Nå er det fokus på å faktisk få samlet venninnene, for det blir antakeligvis bare sjeldnere og sjeldnere. Da blir det jo alltids koselig å bli samlet igjen, og man kan prate høl i øret til de andre. Det har vært en slitsom dag, og jeg belønnet meg selv med sushi. Humøret er ganske bra heldigvis, og nå er planen å slappe av. Også rydde litt kanskje, siden det egentlig stod på planen for onsdag. Haha. 

When we were young, we were the ones; the kings and queens. Oh yeah we ruled the world

I dag har jeg tatt meg en lur i sola. Bortsett fra gåturen til/fra jobb, har jeg sett lite av solen, så det var fint å kunne nyte den i dag. Det skal sies at det til tider var overskyet, og det blåste innmari. Men hva kan man egentlig forvente av en norsk sommer? Fikk Monchita til å returnere ting for meg i dag, for jeg var ganske bestemt på at jeg ikke gadd å dra på senteret. Det lønner seg å ha søsken innimellom. Jeg har holdt en leksjon for mamma angående farer på internett, for ulikt de yngre generasjoner, har hun ikke vokst opp med internett. Så endelig på nestsiste episode av Skam, fordi jeg antok at den siste episoden ville bli lagt ut på fredagskveld. Det gjorde den ikke, men det var kanskje like greit å forlenge den lille tiden som var igjen av Skam-fenomenet. Den siste episoden førte til tårer, latter og bare en generell god følelse. Omtrent alle føler at de kan relatere til serien, det er sannsynligvis en situasjon fra serien som en har vært i selv. Jeg har vært heldig og hatt mange gode vennskap gjennom tidene, som har gitt meg mange gode minner. Og akkurat de minnene blir røsket frem fra skapet når jeg ser på serien. Følelsen av å være ung, føle meg uendelig og å være omringet de beste menneskene i verden. Skam er en fantastisk serie på den måten, hvordan det går an å relatere seg til den. Den er banebrytende i hvordan de bruker internett på så fremtredende måte. Det er også fantastisk manus, hvordan en sesong er bygd opp, alle de små detaljene som går igjen i hele serien. Har alltids syntes at det er en rød tråd i hver sesong, og nå som jeg har sett siste episode, så ser jeg også den røde tråden fra første sesong til siste sesong. Det er trist at det er slutt, men jeg forstår hvorfor, og jeg kan heller sette pris på at det slutter mens ting er bra og på topp. Det kunne antakeligvis vært utrolig mange sesonger, men det kommer et punkt hvor nok er nok. Heldigvis var jeg ikke like investert i serien som andre antakeligvis var. Nå er det på tide å legge meg. Morgendagen bringer en kveldsvakt, og starten på en ny jobb-uke.  

we'll be carrying each other until we say goodbye on our dying day, because I've got you brother

I've spent a lot of time in my life consoling people, listening to their thoughts. Giving hugs, holding hands. I am a listener more than a speaker, and I know I can be a great observer. During school, we'd write reports on a chosen patient, and from one visit at my chosen patient, I'd nearly finished my report. My nurse supervisor seemed amazed by the many observations I'd done. It's only been three years, but that's when I properly realised I sometimes see things not everyone does. I have never liked conversations over the phone, because I can't see the person, can't see their expressions, when to prod or to let go. It's been an emotional week, but I've not had time to sit down and process it, not until yesterday. Another parent in the One Direction camp died, which caused a load of grief as well. My heart goes out to Haz and his family. My heart goes out to a lot of people, really. My period surprised me the other day-- it was early, but it's been a "nice" period because I haven't had much symptoms. I even managed to get in some exercise yesterday, though I only did a bit of cardio and not all I wanted to do. It's my second day off, and I've spent it writing a letter and sending off a care-package. I've also bought some new things for my bedroom. Some tiny vases that I've wanted to buy for years-- I've not wanted the ones pictured especially, but tiny vases in general. I just find them so charming. I also got myself a mirror. My dream is a round mirror on the wall, but that's something for a future home. I also bought the cutest mug (which is something I'm not supposed to do. It's gone right in my box of interior-related things) and a new pillow. All of this was bought because I was feeling uninspired by my bedroom. It suddenly felt a bit stifling. Sometimes you just need to change up your surroundings. At the moment I'm very inspired by earthy tones, wood, and likewise. I don't yet feel like things are right-- it'll probably take me some time. I want to get flowers for my tiny vases, and I actually forgot to return something on my trip to the mall today. So I might go for another trip to the mall tomorrow. Haven't got any chocolate in the house either. I heard a snippet of Brother by Kodaline a few days ago, and it was an instant like. Even if it was only 18 seconds, it felt a lot like I was going to like it. Finally got to hear the full song yesterday evening, and I really really like it. It sort of reminded me of OneRepublic, and then a bit of Imogen Heap. I'm very into it, and a song of theirs called Everything Works Out in the End. The latter strangely reminds me of Tom Odell. I'm just glad that Kodaline is back in my (musical) life. I'm a bit tired, and looking forward to going to bed. It's been really nice having days off. In a week I've got nearly a week off. That'll be very nice, and it's a reminder that I need to research Amsterdam. 

fingertips putting on a show, can't you tell that I want you baby

Våknet tidligere enn planlagt, men klarte omsider å sovne igjen heldigvis. Det er veldig kjipt å ikke få sove når du faktisk har fri, men det er også deilig å starte dagen tidlig fordi døgnet blir litt lenger. Du får liksom mer tid til ting. I dag gleder jeg meg til å høre på den nye Kodaline-sangen. Forhåpentligvis har jeg ikke for høye forventninger. Jeg var ikke den største fan av det forrige albumet deres, og det er trist fordi jeg er veldig glad i det første. Så forhåpentligvis blir det tredje albumet et favoritt. På lørdag skulle jeg gjerne vært på festival og sett på Gavin James og First Aid Kit. Men jeg synes det blir litt mye penger på to artister, og jeg har jo allerede brukt for mye penger (i mine øyne) på Harry Styles. Det skal sies at dagen etter jeg hadde kjøpt billett, så hadde prisene mer enn fordoblet. Det viser seg at jeg har skaffet meg en platinum-billett, så jeg var vel heldig med den. Jeg innså at Leon Bridges faktisk ikke skal være med på den europeiske delen av turneen, så det er jo skikkelig nedtur. Nå synes jeg det har vært så utrolig lenge siden jeg har vært på konsert, at jeg håper det dukker opp en artist jeg virkelig har lyst til å se. Kanskje jeg faktisk må revurdere festivalen. I går ble jeg plutselig veldig interiør-inspirert igjen, og hadde lyst til å kjøpe alt som finnes. Kunne tenkt meg en tur på senteret av den grunn, men tror at jeg skal unngå det. I stedet blir det vel online shopping. I gjengjeld har jeg overført en del penger til bsu og sparekonto. Det har vært så lenge siden jeg har vært innlogget på nettbankene mine, på den ene hadde det faktisk gått seks måneder!! Også har jeg selvfølgelig glemt å bekrefte betaling på e-faktura, så jeg fikk en fysisk faktura hjem i posten. Det har faktisk aldri hendt meg. Voksenlivet, altså. Nei nå skal jeg nyte fridagen, og det kan hende jeg klarer å motivere meg selv til trening! 

when she's alone, she goes home to a cactus

Hørte på Kiwi av Harry mens jeg gikk ned trappen i går før kveldsvakten min. Ble litt headbanging før jeg ble lei av sangen. Den er morsom i et par øyeblikk, men så blir den for bråkete for meg. Innså forrige dagen at jeg faktisk får se Leon Bridges synge River (altså på Harry Styles konserten, hvis han ikke blir syk da). Jeg har hørt en liten snutt av den nye Kodaline sangen, og jeg må virkelig si at jeg gleder meg til å høre. Og kan jeg bare si at Dan fra Bastille (vokalisten) er en av de hyggeligste artistene som finnes? Å følge twitteren hans er å oppdage ny musikk kontinuerlig, fordi han promoterer så mange andre artister. Det er så fint å se når folk støtter hverandre. Nå går jeg omtrent på jobb en uke i strekk, og jeg kjenner at livet blir veldig jobb-orientert, i det faktum at jeg sitter og tenker på hva jeg skal gjøre for pasientene mine neste vakt. Lager en mental arbeidsliste liksom, pårørende sier "åh, er det deg igjen?" og pasienten min bekymrer seg for om jeg får nok søvn-- da er du vel litt mye på jobb? Jeg hadde en ganske travel vakt i dag, og den ble utrolig travel på slutten av dagen. MEN jeg har hatt noen av de koseligste pasientene, OG jeg jobbet med en av favorittkollegene mine som jeg ikke har sett på et år kanskje (hun har vært i permisjon). Kollegaen min er kanskje ikke den jeg faktisk jobber best med, men det kjennes ut som det, og selv om det har vært en fæl vakt, så er det alltids greit med henne. Tenk det, å ha en aura som er så god. Det er som jeg sa til teknikeren jeg møtte inne på skyllerommet: om det er dårlig miljø, så går det ikke an å jobbe. Gikk på butikken etter jobb, og jeg fant faktisk ingenting av det jeg skulle ha, så jeg måtte gå til en annen butikk. Der kjøpte jeg to pakker med friskis, blant annet, fordi jeg sluker is som en elefant sluker vann. Jada. Det har riktignok blitt litt kjøligere, og i går regnet det en haug. Jeg har absolutt ikke noe i mot det når det gjelder mildere temperatur på jobb, mindre mygg og mildere temperatur på soverommet når jeg skal sove. Tenk så deilig å kunne bestemme været. "Ja, nå skal jeg ha litt sol". Nå har jeg en siste vakt før jeg endelig har fri. Det skal bli godt. Tiden flyr veldig fort, og Amsterdam begynner å nærme seg. Må begynne å gjøre en innsats i research, så jeg får utnyttet turen. 

I fell for it twice and now I'm just warning you

Det er veldig typisk at været er på topp når jeg jobber. Den følelsen når du ser at det er sol alle dager utenom de dagene du har fri. YES LIFE! Også er det typisk at foruten fredagen, var resten av jobbhelgen travel. Jobbet overtid både på lørdag og i går, og hadde likevel litt dårlig samvittighet ovenfor kollegene mine som tok over. Men det er sånne ting som skjer, og som regel noe ikke jeg kan styre. Jeg er glad jeg har kveldsvakt i kveld så jeg fikk sove noe. Føler meg fortsatt trøtt, og skjønner ikke helt hvordan man lever et liv i tillegg til å jobbe hundre prosent i turnus. Trening er i hvertfall nedprioritert til jeg føler jeg har noe energi til overs. Samtidig så slo tanken meg i går kveld at dette er den lille tiden jeg har igjen før skolestart, og jeg sitter fast på skolen. Jeg har visst problemer med forpliktelser, har jeg innsett. Og derfor er det å gjøre avgjørelser spesielt vanskelig. I går spurte en kollega om jeg jobbet et annet sted enn på jobben. Avdelingen min er riktignok delt i to, og jeg er ikke like godt kjent med den andre halvdelen som denne kollegaen jobber i. "Nei," svarte jeg, "bare her". Han så på meg med det blikket alle gjør når jeg sier dette, fordi jeg jobber relativt sjeldent. "Har du en rik mann?" spurte han, og jeg lo. OM jeg hadde en rik mann, hadde jeg antakeligvis ikke vært på jobb. I dette øyeblikket er myggen min største fiende, og jeg er så irritert på den. Det er omtrent umulig for meg å unngå et myggestikk når jeg går av vakt på kvelden, og kroppen er varm og svett etter å ha gått (løpt) inne på et sykehus uten ordentlig luftanlegg. Altså, er det alltid så mange mygg som flyr rundt, eller er det spesielt i år? Det er slik at jeg faktisk unngår å gå ut fordi at det er så mange mygg for tiden, og hvor trist er ikke det? Håper myggbølgen roer seg snart. I går var jeg flink og ryddet rommet selv om jeg helst bare ville legge meg pronto. Nytt sengetøy og en dusj er en match made in heaven. Det begynner riktignok å bli så varmt at dyne er irriterende. Føltes litt ut som om jeg hadde vært på en lang tur uten vann da jeg omsider våknet opp. Nå sitter jeg og spiser is (treat yo self) og slapper av før kveldsvakt.

I'm walking home. The last bus has long gone, but I'm dancing in the moonlight

My belieber friend and I ended up on quite the adventure the other day. We couldn't decide upon what to do, so we met in the city. We went looking for sunglasses, and after a few misses, we did the logical thing and went to the store she bought her fave sunnies from. She found two pairs, and we left the shop quite pleased with ourselves. I'd done my shopping the day before, so I followed my belieber friend into another store where she pretty much bought their whole selection of Justin Bieber perfume. The face on the lady who worked at the till was amazing. She suggested that they'd be great for presents, but my belieber friend basically said that no, she wasn't gonna give them away-- they were for her. So, again, a bit giggly, we strolled out of the store and walked towards the shore. We decided upon doing a bit of island hopping. Without knowing much about the islands, we decided upon one. But the boat didn't go to the island, not to our knowledge. So we were sat on the boat back to the shore, and decided to stay put. Try again. The boat took another direction though, so we didn't know where we were going. We stopped at an island that looked a bit untouched, and decided a bit late that we wanted to get off the boat. We did a bit of a run and made it to the island before the boat was leaving. I think both of us wanted to find a new great place, and instead of going to a crowded island, we went to the one with the least people. For a while, we pretty much hiked uphill in the woods, and it felt a bit like a small mountain. The mosquitoes were as always fucking annoying. We hadn't seen or heard a person in a while, and then we ended up at a place that looked private. So we carried on for a while, and we finally heard people. They looked to be lying on the beach and having a good 'ole time, but we couldn't quite figure out how to get there. We decided to follow the path, where a guy on some kinda machine was driving. We ended up at yet another house, where there were a few people. It's confusing because when there's so few people, it feels like it's a private area. We kinda went right when we spotted the people, and they spotted us. We ended up on a path to the beach we'd seen. But it wasn't exactly the dream? We did explore a bit, and when I thought I was walking towards the end of a cliff, I spotted a pair of guys looking up at me. It was just after my belieber friend had said "it's probably just the end of a cliff". I said "hi" awkwardly, and they said hi back with a wave. We decided to walk back to the boat, and we genuinely walked around the whole island. It was a fail, but also not, because at least now we know. If it was darker and I was more scared, the whole experience could resemble a start of a horrormovie. We wanted to eat at our regular place, but we didn't want to wait in the line, nor did we want to eat at the bar. So we headed to a gastropub, where we sat in our little cave. We had a bit of a talk of things whilst watching the locals play a game we weren't quite familiar with. It included a lot of sand. When we were done eating, my belieber friend invited me home. I had a spot of thinking, because it was getting late, and I had work the next day. But I said fuck it, it's my last day off before work starts, so I have to take fully advantage. We sat outside in their garden, chatting about things and telling people directions. All in all, it was a great day. My first day of work is done, and it feels alright. I think maybe I've been so pessimistic about the whole thing, that it's a better experience than I have been expecting. To be fair, I had pretty great patients too, even had time to have a talk with pretty much everyone. And that's really rare. I'm a bit peeved that the weather is great when I have to work, but that's life. There's so many mosquitoes that I become paranoid, but then again, I have gotten four bites already. Before work yesterday, I realised that Niall had been on the radio, because I have become his greatest fan again. It goes in waves-- Niall is always in the background, but I might be his biggest fan, or I can just acknowledge his presence. At the moment I have him as my background picture on my phone. And I'm pretty much up to date with whatever he's doing at the mo. So that's why I tuned into the radio yesterday, and he did a cover of Dancing in The Moonlight by Thin Lizzy. I've only heard The Boys are Back in Town by Thin Lizzy, so I cannot say I'm well acquainted with the band. However, I was so bloody shocked to hear Niall do his cover, because it was so unexpected. It's great, it's my favourite thing at the moment, and I would buy the cover if I could. I've also always appreciated becoming aware of other artist and songs through my favourites. Niall keeps surprising me with his versatility. He joked about doing country the other week, but I can actually see it. I am really looking forward to his album, but more than anything, I would love to see him live, because I prefer him live. Right, I'm going to spend some time relaxing before work. 

I wanna write you a song, one to make your heart remember me. So any time I'm gone you can listen to my voice and sing along

Jeg bestemte meg for å dra på jeans-jakt i dag, en fysisk jakt denne gangen. Dessverre kom jeg hjem uten jeans, og jeg tror kanskje at jeg bare må glemme å finne et par jeg forelsker meg i. Jeg vet ikke hvor mange klesplagg jeg har prøvd på i dag, men det har vært en haug. I stedet for jeans, kom jeg hjem med rosa klesplagg, deriblant denne hettejakken. Klarte ikke å dy meg da jeg så at det stod "not your babe". Er ganske trøtt i skrivende stund, fordi jeg våknet opp tidlig for å kunne få tak i Harry Styles billett. Fikk en mail forrige uke, hvor det stod at jeg var invitert til pre-sale for konsertbilletter. Og hele den uken har jeg satt og tenkt på om jeg virkelig skal dra på konserten hans. Det er jo slik at jeg omtrent ikke har hørt på sangene hans foruten Sign Of The Times og Sweet Creature. Det han har utgitt nå er ikke helt min stil, og da virker det litt merkelig å skulle dra på konserten hans. Men så har jeg plutselig satt meg ned og sett på gamle videoer av One Direction, hadde sangene deres på repeat. Og det fikk meg til å tenke på gamle minner. Tingen er at livet mitt har vært såpass innviklet med gutta, at noen ganger kan jeg tenke på et minne om de, og det fører til et minne om mitt eget liv. Hvor stor prosentandel har jeg brukt til å lese One Direction fan fiction i forelesningssaler liksom. Jeg har vært heldig nok til å kunne dra på flere konserter med de, og det har alltids vært en glede. Så i går kveld hadde jeg egentlig bestemt meg, og jeg fikk jammen meg en billett i dag. Det blir spennende å oppleve Harry på denne måten. Også gleder jeg meg til Niall også drar på turne-- selv om jeg har en snikende mistanke om at han ikke har tenkt seg til Norge. Det er tross alt Harry som har størst forhold til dette landet. Fridagene har minsket i raskere hastighet enn jeg ønsket, og morgendagen brukes antakeligvis med min belieber friend. Nå skal jeg faktisk se på mer One Direction, fordi jeg vil. Også gleder jeg meg til å sove, fordi det er sånne ting man setter pris på som voksen (erm, "voksen"). 

gje mæ nokka som betyr nå, nåkka æ verkelig har tru på

Klokken var kvart på tre på natta, og jeg gikk alene på hovedveien i stillheten. Hørte på Sondre Justad synge "hvis æ visste, at æ sku dø snart, hadde æ da vært fornøyd me måten æ lev på". Elsker denne sangen, fordi den alltids setter ting i perspektiv for meg. Og i det øyeblikket, der jeg gikk i mørket og bar på genseren min, da kjente jeg på glede. Jeg hadde en kveld hvor jeg følte mye fremtidsoptimisme, og det er en bra ting. På starten av dette året var jeg mye i tenkeboksen, mer enn vanlig i hvertfall. Likte livet som det var, men samtidig visste jeg at jeg ikke var hvor jeg ønsket å være. Jeg følger som regel hjertet, fremfor hjernen fordi jeg liker å tro at jeg opplever mer glede av det. Så å forbli i en jobb jeg faktisk vet jeg ikke liker, føltes feil ut. Da er det snakk om en jobb hvor jeg synes arbeidsmiljøet er bra, kollegene er bra, jeg er komfortabel. Det er bare at jobben ikke interesserer meg. Jeg er ikke motivert til å lære nye ting der, og det føltes feil. I Bali var jeg og Kiwi ganske bestemt på at vi ikke skulle være sykepleiere. Og jeg tenker fortsatt den tanken, men jeg har også innsett at jeg har tenkt at jeg ikke vil være i den sykepleiejobben jeg er i nå. Men jeg ønsker og liker å hjelpe andre mennesker, og jeg er ikke ferdig med dette yrket. Er bare ferdig med det arbeidet jeg har gjort hittil. Jeg satt på kjøkkenet til broderen mens han lagde mat, og vi diskuterte fremtiden min. Han foreslo å reise eller å gå på skole. Reise var jeg litt ferdig med, måtte jeg innrømme. Så når tiden var omme, søkte jeg på skole med ett studie i tankene. Som med de fleste store avgjørelser i livet, prøvde jeg å ignorere faktumet at jeg hadde søkt på skole. Men så sitter vi på Døgnvill, og ekteparet spør om jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. (Dette spørsmålet har jeg levd med i flere måneder fra omtrent alle rundt meg. Jada, fra de nærmeste til svogerens svoger). Jeg svarer nei, prøver å ro meg unna. Men så spør Darren om jeg har søkt skole. Også må jeg jo si ja. Søknaden innebærer et dokument jeg trenger fra jobben, så sjefen får beskjed, og plutselig spør kollegene meg om det. Og sånn gradvis får folk vite at jeg har søkt på skole, men ikke hva. Det var en lettelse å slippe å tenke på om jeg kom meg inn eller ei i et par måneder. Men et par dager før nasjonaldagen fikk jeg plutselig mail, og skjønte at det var skolerelatert da jeg så emnet. Det var en mail som informerte meg om at jeg hadde fått plass på studiet. Dette var to måneder før jeg hadde tenkt at jeg skulle få svar, og jeg må innrømme at jeg ikke helt visste hva jeg skulle tenke om det. Det er en master som egentlig er tverrfaglig, men som også bygger på sykepleien. Så jeg beholder sykepleien, samtidig som jeg trår litt utenfor. Jeg satt ute i sola med min første bok fra pensum og leser fordi jeg faktisk er interessert i emnet. Og den følelsen av å gjøre noe jeg faktisk liker, den er god. Alle engstelser jeg har dreier seg om å venne seg til nye systemer, nye folk, til studielivet-- men ikke til selve studiet. Det er klart at jeg kanskje fortsatt ikke vet hva jeg ønsker etter jeg er ferdig, men det er som jeg sa til Darren: jeg kan fortsette i en jobb som jeg vet jeg ikke liker i to år, eller jeg kan gå på skole i to år og komme nærmere den stien jeg ønsker å være på. Jeg har gradvis fortalt mennesker om dette. Gradvis fordi det har tatt tid for meg å venne meg til tanken selv. Nå har jeg to måneder med jobb foran meg før skolestart. Heldigvis får jeg allerede en liten ferie om tre uker når jeg og Ale reiser til Amsterdam. Ellers er det bestilt tur til Syden i dag. Det lille jeg har av fri i starten av august går hovedsakelig til reiser, og det kan være godt når jeg skal starte på skole og jeg ikke lenger har den friheten. 

don't know where I am with you, forgetting time and space with you

Min belieber friend peker på festivalplakaten, peker på navnet "Isak". Så hva du skrev, sier hun, og sier at hun kunne se det for seg. Det er så flott når flere venner bekrefter at Isak er min type. Apropos Skam, så bestemte jeg meg for å se på det før kveldsvakten min. Valgte antakeligvis det tidspunktet fordi jeg syntes synd på meg selv. Synes absolutt at sesongen er veldig bra, og en av grunnene til at jeg synes Skam er så bra, er at karakteriseringen av alle karakterer er dynamiske. Det er ingen som kun er "snill" eller "slem". Alle er litt av alt, alle er problematiske slik mennesker faktisk er. Så jeg synes det at Sana som vi tidligere (hovedsakelig) har sett den "tøffe" og "kule" siden av, blir fremstilt mer sårbar og som mer enn en boss-lady. Nå gleder jeg meg til å se slutten, også blir det selvfølgelig trist også, at det hele er slutt. Og det sier jeg, som egentlig kun har hatt et forhold til serien i 1-2 måneder. Buksene jeg bestilte passet selvfølgelig ikke, men jeg ble selvfølgelig skuffet. Reisen til å finne et par kule jeans fortsetter. Det har stortsett regnet den siste uken, og da jeg så ut av vinduet i går tenkte jeg at jeg aldeles ikke skulle ha på noe kjole eller skjørt. Neida, det ble jeans. Kledde på meg, også kneppet jeg opp buksesmekken og la meg på sengen, så på mobilen som viste at klokken var 17.20. Veldig ofte er tanken på å være sosial egentlig lite fristende, men jeg dro meg ut av sengen og ut av døren akkurat i det Monchita kom hjem fra Sverige med en pakke sjokolade til meg. Klarte nesten å gå meg vill på vei til ekteparet. Da jeg sa dette, så de på meg som om jeg var gal, noe som de gjør relativt ofte. Du er jo omtrent lommekjent her, sa de. Jeg gikk bare ut feil sted fra t-banen, og da klarte jeg ikke å kjenne meg igjen. Heldigvis valgte jeg å dra opp Google Maps i stedet for å følge stien jeg trodde kanskje førte meg til riktig sted. Jeg kom meg omsider frem, og begynte egentlig å spise pølse med en gang. Det er nå slik at jeg bruker ganske lang tid på alt, og å skulle spise mens jeg holder samtaler er omtrent umulig for meg. Spiste nesten tre pølser utover hvertfall to timer. Jada. Jeg hadde i utgangspunktet kun med meg to øl og en cider, for jeg hadde ingen planer om å bli særlig beruset. Så drakk jeg punsj som bare smakte godt, og da ble det mange flere glass enn jeg hadde tenkt. Hadde heller ingen planer om å dra ut på byen, hvilket er hvorfor jeg ikke hadde med noe veske. Er vi de yngste, spurte Marble. Ja, svarte jeg. Også står vi i kø til et utested med 25-årsgrense, og jeg tenker at jeg aldri er gammel nok, eller ung nok. Og tror du ikke at man føler det i all evighet? Vi var heldige, for vi fikk komme inn siden vi var i selskap med min belieber friend og en kar som var over 25. Det er andre gang jeg har fått lov til å komme inn på et utested med høyere aldersgrense til tross for å ha sett på id-en min. Jeg kan ikke si at jeg bevisst har forsøkt å gjøre det akkurat, men det handler mer om at man ikke vet hva aldersgrensen er før du står med dørvakten. Jeg drakk gin russian for første gang på flere måneder, og det var det sterkeste jeg hadde drukket i går, så det var nok. Vi presset oss ut på dansegulvet, hvor musikken var irriterende. Jeg foretrekker å danse til sanger jeg kan synge til, så da blir elektronisk musikk egentlig bare dritt. Marble og jeg forlot gjengen relativt tidlig, fordi vi har en lang hjemreise, og verken av oss hadde lyst til å være hjemme kl. 5.00. I stedet var jeg hjemme før 3.00 etter høylytt samtale med Marble på bussen (er sikker på at alle kunne høre samtalen vår, når jeg tenker på det i ettertid). Jeg sovnet 3.30, og sov frem til 12.30. Det var absolutt en bra kveld, og jeg koste meg til tross for at jeg ikke alltids er så keen på å være sosial. Det er også gøy å ta en impromptu-tur ut på byen, lenge leve livet. Jeg kjenner på alkoholen-- kroppen er ikke vant til det lenger, også er det vel alderen som jobber i mot også. Jeg har spist vårruller til frokost/lunsj, også har jeg ryddet rommet mitt. Nå sitter jeg og hører på Sigrid's Dynamite som jeg absolutt synes du bør høre på. Synes at hun er en fantastisk sanger, og jeg gleder meg til å høre et fremtidig album. 

your hand is warm, but my heart is blue

For en tid tilbake, før jeg i det hele tatt så på Skam, innså jeg at jeg hadde en ting for "Isak". Det burde jo være ganske klart for meg, da jeg stirret på bilder av han (og "Even"). (Til mitt forsvar var alle obsessed med Isak og Even på alle sosiale medier, og det var umulig å ikke se et bilde av de). Den følelsen når du snart er i midten av tjueåra og blir sjarmert i senk av en tenåring. Også måtte jeg tenke på Kiwi, den gangen da hun påpekte at jeg hadde en type. Jeg trodde alltids at jeg hadde en slags type utseendemessig, men det har forandret seg ganske mye igjennom årene, så jeg bortkastet den ideen. Men det viser seg at det går mer på personlighet. Kiwi hadde ikke feil, men hun har bevisstgjort meg på at jeg har en type. Så når jeg synes noen er attraktive, så kan jeg måle det i Kiwi's forklaring på hva som er min type. Isak går under det som kategoriseres som "min type"-- har fått bekreftet dette med Kiwi. Uansett, jeg satt og hørte på intervju med skuespilleren som spiller Isak i går. Jeg hører egentlig kun på intervju av Niall Horan, og innimellom resten av gutta fra One Direction. Så, når jeg satt der og hørte på intervjuet og gliste, så døde jeg litt av meg selv. Plis si at dette er forbigående. Apropos Skam, lurer jeg faktisk på om jeg bare blir nødt til å begynne å se på det før det er ferdig. Ville i utgangspunktet vente slik at jeg slipper å vente på hver episode. Men nå begynner straks sommerturnusen min, og da blir det ganske travle dager fremover. Jeg må innrømme at jeg har unngått jobb i en liten stund nå, og tanken på å skulle jobbe så mye i sommer er veldig kjip. Sitter og uffer meg liksom. Forhåpentligvis er det en rolig sommer, men jeg tror ikke helt på det. Hvorfor må jeg være voksen? Jeg fikk en mail angående at Harry Styles kommer til Oslo på turneen sin også. Det er gode nyheter, men Kiwi er muligens borte da, og da føles det litt sånn "hva er vitsen?". Musikkstilen hans er nå litt utenfor min, men det ser ut som han har med seg Leon Bridges på turne, og han vil jeg absolutt høre på. Det spørs nå om jeg i det hele tatt klarer å få tak i noen billetter. Har følelsen på at det kommer til å gå dårlig. Jeg har ikke lyst til å trene i dag, og jeg klarte å kjøpe pølsebrød som var utgått på dato og blitt muggent. Jeg har rett og slett en litt negativ dag i dag, tror jeg. Nå skal jeg se på gamle videoer av One Direction. Det bør gjøre noe med humøret. 

you see my red as blue, I don't belong in your universe

Hadde store planer for dagen, skulle være så sykt produktiv. Men så har regnet stått på stortsett hele dagen. Til tross for at jeg hadde klart å pep-talke meg til å gå ut, så var vinden såpass merkbar da jeg gikk for å kaste søpla, så jeg bestemte meg for å utsette turen ut. Det var heldigvis en tur ut jeg kunne utsette til i morgen i stedet. Da sier værvarselet meg at det skal være noe sol. Jeg tar gjerne sol, takk. I et forsøk på å være produktiv, har jeg støvsugd, vasket sminkekoster og lest pensumlitteratur. Synes jeg har gjort en ganske grei jobb, og nå bestilte jeg meg et par jeans hjem i posten. Drømmen er at de passer bra, og utvider jeans-seleksjonen som stortsett består av mine to par fra Weekday. Jeg eier jo selvfølgelig åtte par jeans, men så skal det sies at det ene paret er ca. sju år gammelt. Jada, jeans har jeg lenge, men nå må jeg antakeligvis gjøre en sommerrengjøring i kolleksjonen. Uansett, jeg har hørt veldig mye på Sigrid den siste måneden, kanskje, og jeg er blitt inspirert av bukse-"gamet" hennes. Også hadde jeg et ønske om å "treat my self", så da ble det jeans. Sannsynligheten for at de faktisk passer er ganske minimal, så jeg har ikke store forventninger. I går satt jeg og hørte på Kodaline covre andre sanger, og jeg hadde nesten glemt hvor flinke de er. Dette coveret av Latch er jeg veldig glad i, og jeg innså at det kanskje er denne versjonen som inspirerte en X-Factor audition som jeg ble veldig imponert over for et par år tilbake. Nå skal jeg se en episode av Elementary før jeg tar natten. Blir faktisk første episode jeg har sett i dag. 

she'll jump on that flight and meet you that night, make you tear up the room

Got in late last night, and by now the trip home is almost ingrained in my muscle memory. Unknowingly I've chosen to fly back home from Lynx at the same time for the past few years, with a few exceptions. It was nice hanging out with the kids, all the hugs and smiles. Yesterday my youngest nephew half-sat in my lap, holding my hand while we were looking at an excavator. He's obsessed with them, and he was telling me stories about the excavator in what sometimes sounds like gibberish, but is actual language. I just have a hard time understanding it. My niece fell asleep in my arms, and it reminded me of when I was wishing just that - a baby falling asleep in my arms. All the nice things are great, but there's the part where the toddler wants everything his older brother has, and throws a tantrum if he doesn't get it. It's also hard with the toddler following his older brother's every move. I've kinda grown used to calculating the damage, whether it's a learning opportunity, or if he'll get seriously hurt. It's the lack of sleep, and having minimal time for yourself. I just don't understand how I'll ever want to go through with becoming a parent. Grepper's brother-in-law drove me to the bus yesterday, and we had our usual conversation about my life and my singleness. He's northern, and all the northerns I've met in my life have always made me laugh. He too, will have a new baby in a few months, making him a father of two under two. I said congratulations, and he answered something like "not sure if you should say congratulations". He also said he used to think he was never gonna have kids. Then he got a daughter, and he said he thought he'd never have two kids, and there he is, expecting number two. We joked about how sleep is overrated. No, but all in all, I reminded him and myself of the joy kids give. Your happiness is usually greater because of kids. It's just hard to see when you don't have your own kids. Anyway, he's great fun and I always enjoy his company and our banter. He drove me to the bus, because there were no boats yesterday. The trip to the airport is longer than my flight, which is a bit amusing. I really enjoy the busride to the airport, because the scenery is really pleasing. Especially if the weather is good. I got to the airport probably moments after Grepper travelled home from the airport. We watched the Manchester One Love concert yesterday. I sat down just in time for Niall Horan after putting the oldest nephew to bed. The atmosphere seemed really great, and the sing-alongs were great. I really enjoyed watching Coldplay, especially when they played Fix You. I think they choose a perfect set-list, really. I was really glad to come home to my own bed yesterday, and the kids tired me out, because I slept for ten hours. I've decided to forego exercise today because I just cannot be bothered. Instead I just want to watch Elementary.