So what you been doing? I've been loving my life

Jeg visste før året startet, at det ville bli travelt. Startet nyåret med å jobbe meg ferdig, si hadet til nevøene mine. Også dro jeg og Kiwi ut på tur. Og for en tur det var. Jeg kjenner at tanken på en stor reise er veldig slitsom i dette øyeblikket, men jeg angrer absolutt ikke i det hele tatt på å ha valgt å reise. Det jeg erfarte, fikk sett, fikk gjort—det er en av de største gevinstene dette året, og for hele livet mitt. Jeg gliser så fort jeg tenker tilbake til et øyeblikk på reisen, og selv om det virker slitsomt å dra på en slik reise igjen, hadde jeg spolt tilbake til den turen uten å hesitere. Vi hadde timet turen så utrolig bra, at vi kom hjem til finværet. Og for en mottakelse vi fikk også. Det tok ikke lang tid før jeg var ute og reiste igjen, dog på vei til min søster, hvor jeg satt barnevakt. Det føltes ut som om jeg plutselig fikk rollen som alenemor for to barn under fem år. Dro altså hjem igjen med tanken om at jeg aldri skal ha barn. Sommermånedene kom, og sommerturnusen hadde så vidt startet før jeg satte meg på et fly igjen. Denne gangen var det etter jeg hadde spydd et par ganger den morgenen. Heldigvis varte det kun ut dagen, og jeg fikk de resterende dagene i solskinnet og med familien. Da jeg kom hjem igjen, var det rett til Toten. Jeg fikk leve hyttelivet en liten stund, og en tour av hjemmestedet til min belieber friend. Det var litt mer en uke med jobbing før utdrikningslaget skjedde. Utdrikningslaget som hadde plaget meg mye i månedene før jeg dro til Asia, og etter jeg kom hjem. Det gikk heldigvis bra, selv om vi alle var utslitte dagen etter. Heldigvis sov vi på toget hjem. Det gjenstod en måned igjen av sommerturnusen, før jeg vendte nesen mot Toten, hvor årets bryllup skulle befinne seg. Annet enn backpacking-turen, var bryllupet årets anledning. Og det var virkelig årets begivenhet, det var lykke. Det føltes ut som om jeg var med på noe veldig stort. Like etter bryllupet, dro jeg til Syden. Mutters aleine. Solte rumpen og brente omtrent hele kroppen. Det var ikke nok med reising på meg, så jeg reiste til Bergen for å besøke Monchita. Vi kjøpte planter for å optimalisere O2-produksjonen i hybelen, og tok banen opp Fløyen. I september dro jeg på konsert alene for første gang, også reiste jeg til Lynx og co for å feire eldste nevøen. Jeg malte i den nye leiligheten til ekteparet, og jeg fikk følelsen av å etterlate spor etter meg rundt omkring i verden. Vi prøvde oss på en Halloween-feiring, og alkoholinntaket ble litt mer enn hva kroppen likte. Lærte ikke helt leksa uken etter heller, da vi befant oss i London og fikk gin tonic med den doble gin-mengden. Så har man tisset bak biler i gangavstand til en hovedvei. Det gjorde hjertet godt å se noen av de vi møtte på backpacking-turen. Jeg tenkte at det ikke ble flere reiser på meg i løpet av året, men så gikk turen til Trondheim for å se på det nye huset til Volla og Mog. Jeg la fra meg malingsspor der også. Uken etter kom de hit for å feire jul. Broderen kjøpte seg leilighet, og jeg meldte meg som frivillig maler. 

Ti av tolv måneder har jeg befunnet meg på et fly dette året. En kan definitivt si at dette har vært et reiseår. Det har vært tidenes mest givende og det tøffeste året hittil. Jeg har satset mye, og med høye satsinger får du store gevinster eller tap. Og det har jeg kjent på—jeg har vært ganske dypt på bånn. Jeg har hatt mye tenketid, og jeg har fundert mye over livet. Ting som meningen med livet i form av hva som skal skje videre. Jeg vil tro at jeg har innsett et par ting, og en av de viktigste tingene jeg innså var at jeg faktisk levde drømmen min dette året. Men det tok meg omtrent ett år for å innse det. Jeg tenkte på det som bortkastet tid når jeg først innså det, men så må jeg jo innrømme at jeg har lært mye den tiden. Og jeg hadde ikke kommet til konklusjonen om jeg ikke hadde levd slik jeg gjorde. Jeg er så utrolig stolt av meg selv—jeg har virkelig trådd utenfor komfortsonen min. Jeg har gjort en hel del ting som jeg ønsket å gjøre, også en hel del ting som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Når jeg tenker på det, så klarer jeg ikke å la vær å smile. Jeg har erfart og sett mange ting som har fått meg til å vokse ytterligere som person. Jeg har oppnådd så utrolig mye dette året. Med tanke på verdenen så føles det ut som om det har vært et dritt-år, jeg har vært veldig negativt påvirket at nyheter, og på et punkt så måtte jeg minimalisere antall inntrykkskilder. Men akkurat nå, i dette øyeblikket, så velger jeg å være optimist. Jeg velger å tro på at det vil skje gode ting også. Det nye året ser ut som et bra år med tanke på tilskudd i familien og bryllup. Hva er målene mine? Å overleve. Å jekke ned på forventningene til meg selv, se bort fra forventninger fra andre til meg, leve mer i nuet. 

I'm screaming "I don't want you" but you know that I do

I was practically staring out my window, at the postman driving down the road, just waiting for him to get to my house. Been waiting for packages to arrive for what feels like all day. The package that arrived to my house today included two dresses. Did I mention I've got a dress-addiction? It's like I was blind to it before I counted the amount of dresses I own. One of the two dresses is getting returned. I already knew it was a bit of a long shot, but it was one of the options for my sister's wedding before I found my dress. I just think it's gorgeous, however it doesn't suit me at all. Second dress, the one pictured, has a really low cleavage for a cleavage I don't have. But the quality of the fabric is actually so good, and I quite like it. We'll see. Generally I try to avoid buying things online which I know can be ill-fitting, because it's an effort to return the items. That being said, I didn't even notice the cleavage part when I clicked the dress home. Oh well. I went to bed earlier yesterday, though still way past midnight. However, I woke up at a decent hour (due to my alarm), so I'm slowly trying to get my routines back. Actually had a proper exercise-session today, which makes me happy. I've got a package waiting for me at the post office, but I've decided to get it tomorrow along with the few errands I'll be running. I'm going to see my belieber friend tomorrow, gonna see how the apartment has turned out. 

your point of view is medieval

I tried going to bed early yesterday, as I've been up past midnight every day for what feels like forever. However I was dragged out of bed due to my sister and mum getting a new phone. And therefore they both needed new sim cards, and apparently my dad's internet user is actually my mail. (It's been years since we made the user, so I'd obviously forgotten about it. Although it made a lot more sense why I constantly get e-mails from the company). After that whole thing (each member of the family currently in our house stepped a foot into my sister's bedroom), I went back to bed. However, instead of shutting my eyes, I decided to read some fan fiction. And then one lead to another, and suddenly it was 3.30 am. I was aghast, because I do actually need to get back into normal routine soon. Oh well, at least they were really good reads. One especially, because it was essentially like my favourite book. One of the things I came across on Tumblr really angered me. It was a review of the new film Passengers with Chris Pratt and Jennifer Lawrence. It's a movie within a genre I quite like, however, there was a review on television the other day. It got a 3/6, and the reviewer commented the lack of chemistry between Pratt and Lawrence. I didn't think much of it, because I wasn't planning to see it anyway. Spoiler alert! Anyhow, I read the review, which said that Pratt's character is basically awoken before anyone of the others who are still in hibernation in their pods. He's woken too early, before they've arrived to wherever they're supposed to arrive. He tries to get to the crew area, however, obstacles makes it seemingly impossible for him. He then proceeds to become obsessed with Lawrence's character after he notices her sleeping in her pod. He's lonely, and he wants company-- so he wakes her, and they fall in love. Except Lawrence's character doesn't know he awoke her. Eventually she finds out, and she accuses him for basically murdering her. In the end though, because this is Hollywood, she forgives him. And they live happily ever after. It's another story where a male gets away without consequences. I want to add a quote from the review: "Passengers takes male sexual entitlement — the idea that what a man wants is more important than what a woman wants, more important than her life — and warps it into a (supposedly) charming love story". It infuriates me, because I think it's a perfect picture of how society is today. Sexism is so deeply ingrained, people can't even see it. I went to the mall today, but it seems like I might have to go back tomorrow. It's like the crowd just overwhelmed me, and I forgot about all of the things I was planning to get. I met Marble and her mum, who were just passing through the mall mid-jog due to the cold weather. When I got home, I wrapped the baby blanket and some other pieces for my sister. Then I did a quick clear out in my wardrobe. And since I'd begun doing that, I figured I'd do a bit of a clear out in the closet in the hall. I basically halved the section I was clearing. Most of the things in that closet is old. I usually use it to store seasonal clothing. I got my sewing kit out, re-fastened a few buttons and whatnot. Now that I'm done knitting the blanket, my hands are impatient to do something. I might get some new knitting gear tomorrow, I might not. Who knows. 

Will you be my best friend? Will you be my last? I need somebody who can love me like that

Avbildet er to favoritter disse dager. Har riktignok ikke lest lenger enn prologen i Lyrebird, men boken er er så utrolig vakker. Piano-versjonen av Miss You av Gabrielle Aplin er sangen som spilles mest disse dager, har blitt spilt siden før jul. Mon tro om jeg kommer til å assosiere sangen med jul. Julaften var bra, og selv om det ble mindre gaver i år, så var det fortsatt mange gaver. Samtidig føltes det mer genuint når ikke alle fikk et lass med ting (vel, et mindre lass). Secret Santa ble ikke så veldig "secret", ettersom de andre sakte avslørte seg ovenfor hverandre. Jeg visste hvem jeg skulle få gave fra før gave-oppakningen begynte. Det skal sies at jeg glemte å fjerne en gave til meg fra Marble inni vinposen jeg hadde pakket inn til mottakeren min. Kom på det på kvelden på lillejuleaften, og tenkte at jeg skulle fjerne den når alle hadde gått og lagt seg. Dessverre er det slik at jeg ikke er en av de som vanligvis sitter oppe lenge. Så jeg gikk selvfølgelig og la meg, glemte det bort. Inntil dagen etter. Problemet mitt da, var at alle befant seg i stuen, og mottakeren min var der nesten konstant. Det var et øyeblikk jeg forsøkte å åpne vinposen på en diskret måte. Det gikk ikke så bra, så jeg gav opp. Volla og Mog har reist hjem, og resterende har trådd tilbake i våre huler for å ta pause fra å være sosial. Jeg ryddet rommet mitt i dag, og bestemte meg for å bytte bilder i bilderammene mine. Det er tross alt et nytt år straks. Ingen av de tre bildene er "typiske" bilder du rammer inn og viser frem. De er liksom ikke de fineste, ikke der du sitter klar for bildet. Men de er så ekte, og de får meg til å smile. Det er jo det som er viktig. Jeg har utnyttet romjulssalget, blant annet til å fremkalle flere bilder. Jeg hadde en mini-treningsøkt. Det var ganske minimalt, så jeg klarer ikke helt å kategorisere det som en økt. Men uansett, det var mer enn jeg har gjort på en lang stund. Det føles ut som om jeg har sittet på rumpa i en måned akkurat nå, men sånn er det vanligvis i jula.  

I'm dreaming of a white christmas

Jeg skulle ønske det så litt ut som dette utenfor vinduet, men du får ikke alltid det du ønsker. Viktigere er at det går bra med alle kjente og kjære. Om det er et ønske som jeg kunne fått oppfylt, så hadde det vært fred. Men i disse dager virker det som om det er umulig. Julaften er endelig her, selv om det føles ut som om desember ikke har startet ennå. I går byttet vi ut The Holiday med Planet Earth i stedet. Kan ikke tro at jeg aldri har sett på det før, for det var akkurat min ting. Vakreste dokumentarene jeg har sett på i hvertfall. I dag startet dagen naturligvis med Tre nøtter til Askepott. Strikketøyet ligger i sengen, for armen trenger en pause fra en full strikkedag i går. Jeg er uansett straks ferdig, så det haster ikke like mye. Nå skal jeg gå ned igjen i stuen, sette meg i sofaen med de andre. God jul. 

Then you tell me that you miss me and I'm like "Oh God, I miss you too. It's all I ever do"

Ryddedag numero dos er ferdig. Gikk en svipptur på butikken for å kjøpe et par ting, også startet jeg på rydding i kjellerstua, hvor Volla og Mog skal sove. Det er i bunn og grunn et kaos nede i kjelleren, da hovedoppgavene til kjelleren er vaskerom og lagringsplass. Jeg har jobbet med å organisere kaoset, så det tok meg ganske lang tid. Da jeg omsider var ferdig, tok jeg meg matpause mens jeg så på den nye episoden av Snøfall. Kan nesten ikke tro at et bare er to episoder igjen. Det er noen karakterer jeg er blitt glad i, så det blir jo trist å ta farvel. Ses vel antakeligvis til neste jul igjen. Jeg dro på meg julegenseren i dag for første gang denne julen-- hadde nesten glemt den. Når du ikke har julestemning, ikke hører på julemusikk, og det ikke er snø ute, så blir det nesten som om det ikke er jul. Og da glemmer jeg meg bort litt. Nå skal jeg strikke som bare det før Volla og Mog kommer. Dagene har liksom gått bort til gjøremål og rydding, så det har blitt knapt med tid til strikking. Huff da.  

Are you doing the same thing? Convincing yourself you're better alone

I går var det julebord med jentene som stod på agendaen. Første gang på fire måneder at vi har samlet oss alle sammen. Vi valgte indisk som ikke akkurat skriker "julebord", men det var det vi ønsket. Jeg spiste det jeg alltids spiser, fordi jeg elsker saag. Jeg møtte min belieber friend på Vinmonopolet, hvor hun hjalp meg å finne siste delen av Secret Santa gaven min. Og det betyr at jeg er helt ferdig med julegavene. Marble kom like etter vi gikk ut av polet, også spaserte vi i retning julegata. Der møtte vi Sugar, også gikk vi videre igjen, til julegata hvor vi møtte Kiwi. Det føltes litt ut som om jeg plukket opp folk èn om gangen. Vi ble sittende på restauranten i flere timer, pratet en hel haug. Jeg tok meg dessert, som egentlig er ganske utypisk meg, spesielt på indisk restaurant, fordi retten jeg velger er såpass "tung". Jeg var helt fornøyd frem til jeg kom hjem senere. Da var jeg stappmett. Fikk servert gode nyheter da, broderen har kjøpt seg leilighet! Får se om han ønsker litt hjelp til maling, han også. Jeg satte meg naturligvis i sengen og begynte å strikke. Holdt på til rundt halv to på natta, og da hadde jeg forsøkt å strikke en rekke med det lille garnet jeg hadde igjen i nøstet. Den strakk ikke hele rekka. Jeg har nemlig forsøkt å starte med nytt garnnøste i starten/slutten av en rekke, slik at teppet blir mer uniformt. Jaja, det er ikke akkurat slik at det ser perfekt ut heller. Dagen har blitt brukt til rydding og vasking. Volla og Mog kommer i morgen, så jeg tenkte at jeg skulle starte på ryddingen i dag slik at jeg slapp alt i morgen. Fikk heldigvis delegert noen oppgaver til mamma og Monchita. Ellers hadde jeg muligens ligget strakt ut på sengen nå. Er fortsatt mye som gjenstår, men det får bli til morgendagen. Teen Wolf har tatt pause frem til nyåret, hvilket jeg var utrolig irritert over. Jeg hadde gledet meg til å se den nye episoden, men neida. Åh vel. Nå skal jeg fortsette strikkingen, i håp om at jeg faktisk blir ferdig. 

loneliness has always been a friend of mine

Glemte å spise sjokolade på lørdagen. Søndag var slitsom, gadd ikke å rydde så rommet mitt har ikke sett ut. Til tross for at jeg egentlig er ganske sliten, så bestemte kroppen min seg for å våkne klokken fem. Da hadde jeg fått fire timer, hvilket er halvparten av det jeg ønsket. Jeg tenkte ikke så mye på det, fordi det hvertfall er bedre enn to timer søvn (eller ingen søvn). Så klokken fem lå jeg og myste mot mobilen mens øynene vennet seg til lyset. Jeg gjorde research om puter, naturligvis. Som vanlig når jeg ikke får sovet så lenge, så husket jeg drømmen min ganske godt. Denne gangen var det jeg og Robbie Williams som antakeligvis var med i en musikal, der vi gikk/danset oss igjennom en slags hage mens vi sang. Mangelen på søvn gjorde seg kjent da jeg bestemte meg for å dra på senteret og gjøre ferdig juleshoppingen. Kjente at jeg ikke klarte å fokusere særlig med øynene, også klarte jeg nesten ikke å løfte bena mens jeg gikk. Hovedgrunnen til at jeg dro, var for å kjøpe gave til pappa som jeg ikke ante hva jeg skulle kjøpe til. Så jeg vandret rundt i butikker for å se om noe sa pling oppi hodet. Det gjorde det altså ikke, så jeg endte opp i en klesbutikk, hvor jeg så på t-skjorter. Også kommer ene ansatte litt sånn bak meg og spør om jeg trenger hjelp. De fleste som kjenner meg vet at jeg er ganske skvetten, så jeg skvatt naturligvis i det øyeblikket. Han beklaget seg, jeg sa "det gjør ikke noe", blablabla. Når jeg sier at jeg er skvetten, så betyr det at slike tilfeller skjer meg ofte. Så jeg er vant til at folk unnskylder seg, og jeg må si "neida, det er ikke din feil". Uansett, jeg var litt usikker angående størrelser, så han sa hva han brukte i størrelse og lot meg bruke han som øyemål. Jeg tror det var butikk nr. 13 i mitt forsøk på å finne en gave. Jeg var sliten og hadde veldig lyst til å legge meg på golvet, men i stedet stod jeg og stirret på en muskuløs overkropp og tenkte at livet er merkelig. På veien hjem kjøpte jeg meg en pute, den som jeg hadde gjort research om. Får se da, om den er bra. Isåfall skal jeg nok kjøpe meg en til. Monchita kommer hjem i dag, og vi tar ennå et steg nærmere julaften. Jeg sortere gaver under treet i stad, fordi i likhet med andre ting som stables, så må det organiseres på en måte for å optimalisere plass. Trykk her for å se noe søtt (mulig at det kan gjøre dagen din litt bedre). 

started with a perfect kiss, then we could feel the poison set in

Skrittelleren på mobilen viste at jeg hadde hatt det travelt i går. Satte meg i sengen etter en rask dusj, dro frem strikketøyet og hørte på Sleeping At Last. Jeg slapp taket i tankene og det gjenværende stresset, skuldrene senket seg endelig. Jeg har circa fire garnnøste å strikke ferdig før Volla kan hjelpe meg med å felle av. De kommer om fem dager, så det er ganske knapt med tid, spesielt fordi at jeg ikke har alle døgnene fri. Det virker usannsynlig, men skal uansett forsøke å bli ferdig. Jeg våknet ganske trøtt i morges. Har våknet en del i løpet av de siste nettene, så søvnkvaliteten er ikke så mye å skryte av. Heldigvis er det straks juleferie. Ute av det blå spurte broren min meg: "har du tenkt til å flytte ut?". Jeg hadde nettopp vasket hendene etter å ha kastet epleskrotten i søppelbøtta. Skulle bare rette på julestjerna i spisestua, der han stod. Og jeg kjente at pulsen steg med tanke på lån. Tankene gikk fra en mulig hypotese til at det skulle være reellt, og at jeg stod med en haug regninger og purringer. Går det an å ha katastrofetanker om et lån liksom. Jeg satte meg i sofaen med strikketøyet og Kevin McCloud, så fant jeg roen igjen. Det er ganske utrolig å tenke på at om èn uke, så er julaften her. Nå skal jeg fortsette strikkingen, kanskje finne meg litt sjokolade ettersom det er lørdag. 

I don't care who you are, where you're from, what you did, as long as you love me

Om jeg skulle fått julestemning i år, så hadde det vært i Trondheim. Kunne godt ha tenkt meg å feiret julen der. Det er fire år siden jeg sist var i byen, og det kjente jeg da jeg gikk igjennom flyplassen som jeg egentlig ikke kjente igjen. Vi vekket min noe fyllesyke søster for å få instrukser om hvordan å komme oss til huset, tok bussen frem dit. Volla møtte oss på busstoppet, så gikk vi en kort tur til huset. Jeg var på vei forbi, da Volla sa "tada, her er det". Mog møtte oss i gangen, og Volla sa: "se hvem jeg fant". Og jeg sa til Mog: "ja, vi var i nabolaget, så tenkte hvorfor ikke komme på besøk?". Mamma og jeg fikk en rask gjennomgang av huset, også satte vi oss for å spise frokost. Resten av dagen ble brukt til å sette sammen en sofa, krimserier og strikking. Sofa-sammensettingen var det kun jeg og Volla som drev med, så det tok litt tid, men vi fikk den opp og på plass. Jeg har ikke rørt et garnnøste siden Lynx bestemte seg for å lære seg å strikke (jeg la opp noen masker for henne). Sist jeg fullførte noe er årevis siden, men Volla gav meg oppgaven i å lage et teppe til den nye babyen (teppet ser kanskje ikke fult så fint ut, men er vel tanken som gjelder?). På søndagen var vi ute av huset sent, dro en tur til sentrum og gikk igjennom Bakklandet. Akkurat denne turen igjennom denne delen av byen (har vært der før) fikk meg til å føle meg som en karakter i en julefilm. Vi gikk innom Seams, som er en liten klesbutikk med ukjente merker og god kvalitet. En herremann kom inn døren, og spurte kassamannen om ikke kona hans var der da. "Jeg er i prøverommet," hørte jeg og søsteren ei dame rope. Så vi svarte, "joda, hun er i prøverommet". Det var mye smiling, jeg følte at jeg smilte i overkant mye til kassamannen. Og da vi sa farvel, og atter en gang smilte til ham, så føltes det ut som om jeg liksom var keen på karen. Det var en vakker kar, men det finnes mange vakre karer. Uansett, vi gikk videre igjennom Bakklandet som var pyntet til jul. Folk satt ute og inne med varm drikke og selskap. Vi spiste på en vietnamesisk restaurant, og jeg tror jeg hadde min beste vietnamesiske mat-opplevelse. Det er en litt trist tanke ettersom jeg var i Vietnam-- men det skal sies at vi var noe uheldige med mat-situasjoner der. Jeg spiste som om noen skulle komme og ta ifra meg maten. Mog skulle på ski, så vi kjørte opp til huset, hvor vi satte oss i sofaen med mer krim. Vi begynte nemlig å se på en Netflix-serie som heter Paranoid? Tror det var det den heter, og mens Mog gikk på ski, og Volla dro en tur innom jobben, så satt jeg og strikket og fulgte med på serien. Den var veldig spennende, men omtrent alle hovedkarakterene gikk meg på nervene. Huseierne kom hjem etterhvert, også lagde vi oss litt kveldsmat. På mandag dro mamma og jeg ned til sentrum for å besøke Nidarosdomen. Det var veldig veldig kaldt, så jeg tok et par bilder før hendene ble dyttet inn i lommene igjen. Vi bestemte oss for å dra til Trondheim Torg for å varme oss opp. Jeg kjøpte meg to gråe klesplagg-- en genser og en cardigan. Genseren er favorittkjøpet mitt, mens cardiganen ble byttet ut med en annen cardigan/jakke i dag. Jeg liker ikke å kjøpe ting som jeg ikke har behov for, og ting som jeg vet jeg ikke ønsker å ha i garderoben min til neste år. Disse to klesplaggene var riktignok noe jeg virkelig ønsket, både grunnet stil, men også grunnet min mangel på gråfargede gensere. Årets vinterfarge er nemlig grå, mens fjorårets var svart. Etter å ha gått igjennom hele senteret, gikk vi ut på julemarkedet utenfor. Hadde bra timing, for det var et kor som holdt julekonsert. Så mens snøen dalet ned, og lukten av brente mandler var i luften, hørte vi på julekor. Alt føltes veldig bra i øyeblikket, og akkurat da skulle jeg ønske julestemningen kom til meg. Det gjorde den ikke, men jeg kjente meg uansett ganske glad. Vi møtte Volla og Mog som kom fra jobbene sine, også dro vi og spiste på en Thai-restaurant denne gangen. Spiste selvfølgelig pad thai, og overrasket selskapet mitt med å strø sukker over retten. Forklarte de at det var vanlig å gjøre det. Volla måtte en tur tilbake på jobben, og vi ble med for å se på. Det har alltids vært vanskelig for meg å si hva Volla jobber med, hva "hun er", men det var veldig opplysende å se henne i arbeid. "Du er en gal forsker," kommenterte Mog mens hun forklarte om at hun programmerte roboter. Vi fikk også sett på celler i mikroskoper som en avslutning. Det hele var fascinerende, og jeg har lært mye mer om min søster på denne turen enn jeg har gjort på lenge. Vi kom oss hjem tilslutt, og da var klokken mye. Jeg gjorde klar veggen jeg skulle male i stua så jeg slapp å gjøre det dagen etter. Søsteren satte på Bletchley Circle, før hun og Mog la seg. Det er enda en krimserie, og jeg foretrekker karakterene i denne serien mye mer enn den forrige. Mamma la seg relativt tidlig etter de andre, mens jeg ble sittende en stund. Tirsdagsmorgenen ble brukt på å male førstestrøket på den bestemte veggen. Det er litt artig, for de har faktisk ulike farger i alle rom i huset. Men det passer seg uansett. Volla dro meg og mamma med for å kjøpe maling til gjesterommet, mens Mog begynte på middagen. Det tok ikke lange tiden før fargen ble valgt, så hamstret vi nudler på den asiatiske butikken, før vi gikk en tur innom City Syd. Vi kom hjem til kanskje min favorittmatopplevelse på turen. Det lønner seg å besøke matentusiaster, for de kan sin ting. Det føltes ut som en julemiddag fordi jeg syntes det var så innmari godt og kun ønsket å spise mer og meeeeer. Onsdagsmorgen malte jeg ferdig andre strøket på stueveggen. Volla kom hjem tidlig fordi hun har blitt syk, så mens hun satte seg i sofaen, fjernet jeg og mamma elektriske utløp og lister på gjesterommet. Mamma malte, mens jeg startet med grunning av den ene umalte veggen. Volla tok over for meg på slutten slik at jeg fikk tatt meg en dusj. Jeg så på dagens episode av Snøfall, før jeg ble kalt inn på kjøkkenet for å hjelpe med middagen. Jeg skrelte flere poteter enn jeg kan telle på mine ti fingre. Også raspet jeg de også. Jeg er lite glad i kniver, ostehøvler, men spesielt rasper. Lurer på hva statistikken er for å skade seg på en rasp. Jeg kom meg heldigvis unna noen kutt. Volla lagde en utrolig middag som var veldig imponerende grunnet alle komponentene. Vi ble ferdig å spise, Mog skiftet til treningstøy, også sa vi hadet til søsteren. Sa også hadet til kattene som jeg ble gode venner med. De er to snåle, veldig pratsomme, og respektfulle puser. Men når du har sovet litt for lenge, så får du høre det. Jeg synes alltids at det er avslappende å klappe dyr (som ønsker å bli klappet), og det er deilig når de legger seg i fanget. Mog kjørte oss til flyplassen, og vi var faktisk for sene for innsjekking. Automatene fungerte ikke, og det stod at vi måtte kontakte personellet. Men de hadde jo gått fordi at innsjekkingen var ferdig. Det var et øyeblikk da, der jeg tenkte "åh vel, da mister jeg faktisk et fly". Det var godt at vi ikke hadde mer enn håndbagasje med oss. Gaten vår var i ferd med å lukkes mens vi var i sikkerhetskontrollen. Heldigvis var det ikke bare vi som var sene, men to andre også. Uansett, det var en stressende løpetur til gaten. Vi kom oss hjem tilslutt, og jeg la meg hakket senere enn jeg burde med tanke på at jeg skulle stå opp tidlig i dag. Det var nemlig en kar fra strømselskapet som skulle montere en dings, så jeg måtte være tilgjengelig mellom et tidspunkt. Det fine med dette er at jeg har hatt en meget produktiv dag. Jeg hentet pakke hos posten, kjøpte nye julekuler til treet, byttet cardiganen, kjøpte tre julegaver, kjøpte ost (fire edamer, fy så tungt) og kakemenn, kjøpte ennå en gave, dro tilbake til posten og postet julegave, kjøpte brød og melk. Jeg hadde så mange poser på hver hånd, at jeg faktisk ble like bred som en liten bil. Og de tyngre varene gjorde at veien hjem nesten ble litt uutholdelig. Vurderte å sette meg ned på bakken et øyeblikk. Heldigvis klarte jeg å komme meg hjem, pakke ferdig de resterende julegavene. Nå mangler jeg faktisk kun en gave, hvilket er ganske utrolig i mine øyne. Etter julegavene var ferdigpakket, pyntet jeg treet. Jeg bruker alltids å ha rødt som grunnfarge i juletrepynten. Men ettersom min far klarte å kaste en haug med julepynt et par år tilbake, har det vært lite igjen av den røde pynten. Så treet har vært så tomt i mine øyne. Jeg fjernet kanskje elleve røde, gamle julekuler. Også la jeg til 46 nye røde. Det skal sies at 20 av disse er av en ganske liten variant. Men uansett, det er mye rødt nå. Kanskje i overkant mye. Jaja. Denne sesongen av Teen Wolf kan faktisk bli en favoritt slik som den har utfoldet seg hittil. Veldig overraskende, men det gjør meg utrolig glad. Jeg hadde en fantastisk tur til Trondheim, og jeg nøt tiden veldig! Jeg følte meg veldig takknemlig for livet, og i sånne øyeblikk tenker jeg alltids på teksten i Saturn av Sleeping At Last: "With shortness of breath, I’ll explain the infinite How rare and beautiful it truly is that we exist". Samtidig gjør det vondt i hjertet når jeg tenker på alle uheldige. Tankene ligger hos Aleppo og Standing Rock i disse dager. Nå skal jeg spise kakemann med te, også er det selvfølgelig Snøfall på programmet. 

fly som ein fugl, lag deg ein veg så du kan komme heim til meg

Dagen har gått forbi uten at jeg har lagt merke til det. Skal sies at jeg ikke forlot sengen før lunsj-tider, fordi jeg hadde en natt med lite søvn igjen. Har nesten blitt så vant til søvnløse netter, at det er litt sånn "meh" uansett. Jeg har ryddet soverommet og en del av huset i dag, hadde en sen lunsj. Også har jeg pakket for morgendagen. Det føles ut som om jeg kunne ha pakket i blinde nå. Neida. Jeg satte av tid til en liten treningsøkt, før jeg dusjet av meg svetten. Jeg var akkurat ferdig til en episode av Snøfall. Men kunne like godt ha stirret i en vegg, for jeg så nyheten om at Louis' (Tomlinson) sin mor har gått bort. Det er et sjokk, for det var ingen (av det offentlige øye) som visste om kreften i det hele tatt. Det var noen som pekte ut at det fine ved det, var at de fikk privatlivet som var så viktig. Jeg ser kreft omtrent hver gang jeg går på jobb, men det blir annerledes når du har knyttet deg til en person. Ikke at jeg er knyttet til Louis' mor, men ham. Hjertet gjør vondt når jeg tenker på familien, de som gjenstår. Jeg grein ikke, jeg ville ikke fordi jeg nettopp hadde vasket ansiktet. Men Selma's Sang som spilles på slutten av hver episode av Snøfall begynte, og da kjente jeg tårene presset på. Tv'en ble slått av, og jeg gikk for å lage mat. Følte meg som en robot der jeg stod og kuttet opp gulrøtter og forsøkte å holde igjen tårene. Det virker så meningsløst noen ganger, og spesielt når jeg vet det gjenstår syv barn, der de yngste er to. Jeg klarer ikke å tenke på det, men håper inderlig at de er sterke nok til å komme seg igjennom det hele. Det er håndball, og jeg skal gi et forsøk på å se på det, men tankene er nok ikke der. Mamma kommer hjem i kveld, men det blir en svipptur, for hun er reisefølget mitt i morgen. Det blir hyggelig å se Mog og Volla.

scarves are wrapped tightly like gifts under trees

The soup I made the other day was delicious. I'm very tempted to make it again, because I can't get enough of it. Yesterday was very very tiresome, got back in a lot later than planned. Nothing ever goes as planned. Luckily my brother had made lasagna, so I didn't have to go hangry. I fell asleep past am, so when I woke this morning to a pressing bladder, I just really wanted to go back to sleep. The good thing is that it seems that I'm sleeping through the nights on a regular basis now. It's a cause for celebration-- surely that's why I've let myself eat so much coco pops. Teen Wolf is agonising, and I'm trying to see the pattern. I'm also terrified someone's going to die all the time, I'd rather have the solution to be something cheesy, like a true love's kiss. Let them all live happily ever after please. My bruise is slowly turning yellow. It's not as visible in this picture, but my bruise kind of looks like a mouth. The lip part is the blue/purple colour, and the teeth is the yellow part. It's kind of amusing. I ought to go, gotta catch up on television (yesterday's episode of the new Christmas calendar). I am really fancying some Christmas crackers at the moment, but I'm going away in two days, so maybe after that I'll go completely jolly holly.

eg drøymer at snart er du her og legg handa di trygt i mi

Natt til i dag, sov jeg uavbrutt i ti timer. Det er første gang jeg har sovet uavbrutt på elleve dager. Jeg er veldig fornøyd. Det skal sies at jeg nærmest døgnet natt til mandag, så jeg var nesten dau i går. Har fått meg et gedigent blåmerke på låret. Har gått rett i noe, men husker ikke hva. Jeg husker bare at jeg enten sa, eller tenkte "auu". Håndballkampen ble liksom lagt i andreplass bak Grand Designs, fordi jeg ikke orket å bli stresset. Så dog på siste delen av kampen, og jeg er fortsatt ikke helt "med" det "nye" laget. I dag har jeg vært produktiv med tanke på huset, og jeg har lagd suppe til middag. Suppe er faktisk noe av det beste jeg vet, fordi smakene som kombineres kan bli så gode. Nå er det Snøfall på tv'n, og jeg skal ta meg en klementin. God jul, liksom. Eller, ja, hvor er julestemningen denne gangen da? For den er ikkeeksisterende, også er det straks julaften. Det kom en pakke i posten, og jeg trodde jeg hadde bestilt noe jeg ikke har husket i det hele tatt. Også viste det seg å være til broderen. Oh well. Jeg leste et sitat forrige dagen mens jeg så på en video: "smooth seas don't make good sailors". Det er en påminnelse om at livet ikke er ment å være enkelt, og det er noe jeg trenger å bli påmint om mange mange ganger. 

Du kan gå mange mil om du veit ka du vil. Men kor høyrer du til

Årets julepapir, dere! Jeg er så forelsket i det at jeg har lyst til å hamstre til neste år også. Jeg forsørget for at min første gave var en perfekt firkant, slik at det var en god opplevelse. Mamma kom inn på rommet mitt og så at jeg pakket, spurte: "vil du pakke noen gaver for meg også?". Jeg liker å pakke, men ikke sånn mer enn jeg egentlig er nødt. Så hun fikk et raskt nei, før jeg fortsatte med de gavene jeg har. Det triste er at ingen av disse skal under mitt eget tre, så nå ligger de bare i en boks på rommet mitt. Nevnte forrige dagen at jeg hadde forelsket meg i Don't Be a Fool av Shawn Mendes, også hørte jeg en annen sang av han som jeg liker hakket mer. Så jeg bestemte meg for å høre på hele albumet for å se om det kanskje var noe for meg. Det er ikke helt det, men så har jeg hvertfall hørt Ruin, som jeg liker mer enn Don't Be a Fool. Min første tanke var John Mayer, også ser jeg at flere har kommentert at akkordene likner Dear John av Taylor Swift, som da er om John Mayer. Den minner meg uansett om Mayer, litt om Gravity kanskje. Jeg har ikke noe i mot det, da jeg er veldig glad i akkurat den sangen, og den sounden. Gårsdagen var en perfekt "hviledag". Jeg slappet av i sofaen og så på tv. Var litt bekymret for å legge meg fordi jeg ikke visste hvordan søvnen ble. Sov til klokken tre, tok en tur til do, også sov jeg videre, dog nærmere slumring enn søvn. Havnet ikke tilbake til den dype, deilige søvnen. Det var greit, for jeg fikk jo påfyll med søvn natt til i går. Spiste frokost, drakk varm sjokolade, også satte jeg i gang vaskemaskinen. Brettet dynetrekk, håndkle, også satte jeg meg i sofaen med en gammel episode av Grand Designs. Etter episoden, dro jeg med meg nytt sengesett opp til soverommet. Nå er jeg ferdigryddet inne på rommet, har også hengt opp håndklærne som dufter tøymykner. Det siste døgnet har fått meg til å føle meg litt som en husmor med tanke på all rydding og vasking som har foregått. Ikke for å nevne elting av deig-- jeg baker svært sjeldent, så det er nesten en fremmed følelse å kna deig. Må i grunn ta en tur på butikken, men det frister å gå ut i "kulden" (mon tro om det blir snø til jul i år da). Håper egentlig at noen av familiemedlemmene har tenkt seg ut-- jada, broderen dro ut og kjøpte det jeg trengte. Det er lørdag, og denne gangen har jeg slukt en hel sjokolade-bar. Tror det skyldtes mer at jeg er på kanten til sulten, enn at jeg faktisk ville spise en hel sjokolade. Tok meg også en klementin like etter, og nå er ikke magen min helt fornøyd. Nå skal jeg snart sette meg i sofaen og se på litt Jamie Oliver. 

When I’m cold, there’s a light that you give me. When I’m in shadow, there’s a feeling you give me, an everglow

Jeg våknet i dag etter å ha sovet mellom 10-11 timer. Halleluja sier jeg bare. Gårsdagen var utrolig slitsom. Sov selvfølgelig kun fire timer, og klokken halv to på natta lå jeg lys våken og vurderte å bare stå opp. Etter flere netter med utilstrekkelig søvn, så var jeg litt lei for å si det sånn. Men jeg forble i sengen og slumret inntil alarmen min gikk. Med lite søvn, husker jeg rare drømmer-- jeg dokumenterte drømmen, men på engelsk: "Newest dream-shenanigans involved me in a romantic musical. Apparently I hurt my love interest's feelings when we were flying around in the air on a surfboard. I was pretty straight ahead as I can be in real life too. We were on what seemed like a summer camp, and my bed was placed highest. So I had to climb stairs and ladders whilst my peers were singing their disappointments at me. During the time this and changing clothes in a bed with barely no space above (like the top bunk bed) takes me, I have a change of heart. Or, I realise that I too have feelings for this guy who reminds me of none other than a slick-looking Aladdin. His abs were amazing-- obviously held him around the waist when we were flying, so I had touched them too. Anywho, I tried to hurry downstairs to Aladdin, but was stopped by a peer who had bought a pack of ice lollys and was giving them to others. But she stopped when she saw me, because most of the others were mad I broke Aladdin's heart. Eventually I sang my way into getting an ice lolly, and then I carried on my merry way. I woke up shortly after this and I had a laugh in the middle of the dark because of the ridiculousness. I do wonder if Aladdin and I ever got a happy ever after". Attpåtil søvnmangel, så var det veldig slitsomt på jobben. Mange dårlige, slik at jeg gikk konstant. Det var ikke tid til dopause, og jeg gikk overtid. Så på veien hjem følte jeg meg egentlig litt sånn dau. Også var jeg selvfølgelig sulten, så jeg lagde spagetti og kjøttsaus, som er raskt. Spiste meg til kanten til matkoma, også satte jeg opp juletreet. Heldigvis var det ikke så mye arbeid, men lyset-- det er tidenes mest irriterende jobb. Det er som om jeg glemmer hvordan en gjør det hvert år. Det tok meg ikke så lang tid denne gangen, men så ser det ikke sånn utrolig bra ut heller. Jeg hadde ikke ork i meg til å fikse på det. Jeg stoppet ikke bare ved lysene, men da var jeg i gang, og begynte på pyntingen også. Avbildet er to "julekuler" som er kjøpt i år. Den øverste kjøpte jeg på Liberty, hvor jeg nesten dånte av alle julekulene. Den nederste er en juletre-bjelle, som er kjøpt i en bod i Litauen midt på sommeren. De er mine favoritter dette året. Jeg er fortsatt irritert på pappa som klarte å kaste halve julepynten et par år tilbake, og jeg synes fortsatt det er noe som mangler. Så nettopp på et bilde av fjorårets tre, og jeg ser at jeg faktisk har glemt mine "candy canes". Nå henger de oppe, men jeg synes det fortsatt er noe som mangler. Så på den nye norske julekalenderen i går, vel, halve-- for jeg glemte at den gikk. Og jeg tror absolutt at den blir en favoritt hos meg. Jeg har alltids foretrukket danske julekalendere, men denne måler seg faktisk opp tror jeg. Juletider betyr mye tv-titting for meg. Jeg er spesielt glad i å se på matlaging og bake-programmer. Første advent betyr at jeg offisielt har begynt å høre på julemusikk. Kan ikke si at jeg kjenner på noe julestemning ennå, men vi får se. Uansett, min slitsomme gårsdag kom seg med juletrepynting og kos. Jeg håpet, ba om, at jeg skulle få sove. Og det gjorde jeg jo, dog ikke uavbrutt. Våknet klokken ett og lurte på om klokken var seks. Men jeg sov lenger enn min planlagte alarm, for jeg var litt redd for at det blir flere søvnløse netter i fremtiden. Neste målet er jo uavbrutt søvn som varer tilstrekkelige timer, men jeg var veldig fornøyd denne morgenen. Har ryddet og vasket, satt opp det siste av pynt. Nå skal jeg lage pizzadeig. 

Don't be a fool to wait on me darlin'. I know that you don't wanna hear this, but I'm always on the move

Woke up a bit more rested this morning, though I did slumber a bit and wake up at times. Just got a few more hours of actual sleep, which was good. I had a very embarrassing dream about getting my heart broken by Nick Jonas on a private cruise I somehow climbed. He was obviously there with someone else, and committed to that person, although he tried to be kind in "letting me down". It was kind of hilarious. My Clue-app kindly reminded me that my cycle would start today, and for the first time it's been spot on. I kind of knew it yesterday, that my period would either show up over night or when I woke up. It's been more typical for me this time around. Although there's been a constant ache as my uterus tries to squeeze every ounce of blood out, I have also gotten relief. I did go to the mall once the ache was at it's worst. Movement always seems to help me, so that was good. Also, distractions from pain is good too. I picked up Christmas presents for my nephews, and then I went to pick up a package from the post office. The line was nearly out the door, and I had to snort when I saw it. I got one of my regular cashiers when I got to the front of the line, so I didn't have to give my I.D. It amuses me every time. I'm officially done with three presents. Only a lot to go, but still. I could have been done with quite a few more if I'd just have known what people wished for. Teen Wolf is still very enjoyable, and I got so loud once, my mum came asking what was going on. I'm really curious as to what'll happen this season, what will be the end result, because it got a bit (more) confusing with the newest episode. My plan was to put up the Christmas tree and decorate it tomorrow, but I won't be home during the day. It'll be dark within the time I get home, so it'll probably have to wait till Friday just because I want to decorate when it's bright. Maybe I'll just put the tree up tomorrow. Guess I could've done it today, but I had other plans today, and I didn't want to rearrange them. Don't Be a Fool by Shawn Mendes is a really good song. I really enjoy the message of the song, and the sound. It's really good, and it makes me want to sway. 

I tried to write it down, but I could never find a pen

Pretty sure I jinxed myself, because I got about no sleep this night either. At 4.30 am I was just thinking "well, do I give up or what?". I think I had at least two hours of sleep, because I figure my body has some preservation skills, and did the bare minimum. It's annoying, because it does kind of kill my plans today as well. I was really tired yesterday, until I was going to sleep. It's fair to say that my circadian rhythm is fucked. If this keeps up, I'm sure I'll become a zombie, which will be interesting. After I brushed my teeth, I sat down, and I immediately thought "have I brushed my teeth?". It's deffo a sign I'm tired. Actually, I'm still unsure. Let me just check my toothbrush. Okay, yeah, I have brushed my teeth! When I slumber, I tend to remember dreams more vividly, because I'm like half-awake. It's a bit like day-dreaming really, because I'm sure I can influence my dreams when I slumber as well. This time Oyster was desperate for a hot dog of all things, and we walked through this big candy store-ish thing, which was closing when we walked through. The lights shut off, though the cashiers and others were still counting cash and closing up. One of them gave us a bitch glare, and told us to get out. It felt a bit like being a child and getting reprimanded by a grown-up, so we scurried out. I'm pretty sure Oyster and I was accompanied by our younger sisters (and maybe more people). I was sure I saw a burger store on my Stay app, so we walked in the direction I thought it would be, and we ended up walking through an indoors/outdoors parking lot. It just happened to have a kitchen there, with loads of cake. In the fridge, which was placed outside of the kitchen, in the parking lot in the location of where you'd find a ticket dispenser-- there were more cake, but also fruit and eggs. I told Oyster to just eat some of it, but she wasn't having it. So we walked on. I can't remember more of that dream, but I do wonder if we ever ended up at the burger shop. I watched Grand Designs for the first time in ages yesterday, and it's a new season, because I hadn't seen the episode. It reminded me of my love for velvet sofas. I have a bit of a confusing style. I like classic pieces, sometimes minimal, and also safe colours. But I also fall in love with pieces people would classify as ugly. Although I'm probably sleep deprived, I managed to get my clothes on and get to the post office. There's a few packages coming my way in the near future, which is always exciting. Even if I mustered up energy for the post office, there was no way I would be stepping a foot inside the mall. That'll be a task for tomorrow probably. I did actually exercise, which is a surprise. Can't remember last time I did it, so that's always a good thing. Another good thing, is that I might have found my winter boot. The quality of it is pretty lacking, but it's literally the only store that sells exactly that look. Oh, I have browsed for the kind of boot for ages now. Oh dear. It appears it's sold out everywhere. It just really isn't my time at the moment. Crap. 

loving you makes jesus cry

Whenever I go to a concert, I always film my favourite song(s) on my phone. Obviously, I'm always busy trying to enjoy it, so it's mostly just audio and really dizzying footage. Regardless, it's important to me, and I always go back to listen to the audio. I was just doing some kind of costumer survey for my regular concert-throwers, and I ended up googling Kodaline. And I just realised anew that I've lost all of that footage. I lost footage of All I Want, standing almost at front of the scene. It probably sounds ridiculous, but it kind of breaks my heart, and it almost made me cry. Oh fuck, just remembered One Direction as well. The things I've learned from it, is to save it somewhere for safekeeping. Currently sending all of my videos to myself. Videos in general, are important to me. I take a lot of pictures, snaps from day to day. Videos, however, are kind of rare. And although I preserve my pictures like (almost) nothing else, I think videos are of sacred kind. It's rare that something makes me feel as fuzzy, as when I watch an old video. I am still listening to Little Mix, and I've fallen in love with Nobody Like You. Pretty sure it's my favourite. I also really enjoy Touch, which must be their most mainstream-song to this date. When I first heard it, I actually thought it was someone else. If they don't make a single of it, I'll the shocked. It's a tune. I had a proper dance-party before bed yesterday, and Touch was definitely one of the songs I was shimmying it to. I would've thought sleep would come easy, but as it is, I'm not sure how much sleep I got. I can definitely feel the lack of sleep. Hopefully that means I'll be out like a light tonight. Since I skipped cleaning yesterday, I did a quick sweep today. I was going to go to the shops today, finish off my nephews gifts. However, I'm actually so tired, I can't see that happening. Lynx actually just called, and it seems like the new babe is most probably a girl. If it's true, it'll be really really great as the two previous are boys. Mum and I both cheered loudly when we heard, which prompted my youngest nephew to cheer as well. Obviously it would be great either sex, but I would love it for my sister to experience both sexes. Am already picturing buying clothes for the babe. 

fingers on my buttons and now you're playing, master of anticipation

Når jeg ikke har sovet på en stund, har jeg en tendens til å "se" merkelige dyr i hagen. Jeg har blant annet "sett" en ape i epletreet, og en flaggermus utenfor soveromsvinduet. I går hørte jeg på det nye albumet til Little Mix mens jeg spiste middag. Det ble nesten litt sånn sittedans, og jeg liker det meste. Føler at det har en sånn "empowering" følelse over det, og det er jeg absolutt med på. Det er likevel noen sanger som jeg tenkte nei til med en gang-- flere enn jeg trodde. I dag er det første advent, jeg har hørt julemusikk utenifra. Usikker på om det kommer fra kirka, eller om det er noe grantenning. Uansett, det var en veldig hyggelig overraskelse. Mamma kom med en haug gamle fotoalbum med bilder fra barndommen. Jeg er kanskje ikke så stor nå, men jeg var en stor baby, er faktisk den største av fem barn. Nå sitter jeg og ser på håndball, hvilket nesten "skriker" jul for meg. Det er første kampen jeg har sett med de nye rekruttene. Det har jo vært en gradvis utskiftning de siste årene, men i år føler jeg at det kun er nye. Det er absolutt nødvendig, men det er kjipt når en blir glad i spillere, også får inn spillere som ikke er helt der ennå. Mens forventninger tidligere har vært gullmedaljer, så er forventningene mine ganske lave nå. Det høres jo absolutt ikke særlig bra ut, men det blir jo veldig spennende å se hvordan jentene utvikler seg.  

say the word darling, you know just how to hold a sucker down

Alle de elleve pasientene jeg hadde ansvar for skulle ta blodprøver i dag morges, men med tanke på alle andre ting som skulle gjøres samtidig, så gikk det veldig bra. Det var liksom et punkt hvor alt gikk så "smooth", og jeg stresset så lite. Som regel er første natta den verste fordi du ikke kjenner til rutinene til pasienter. Men denne gangen gikk det veldig fint, hvilket får meg til å lure på hvordan neste blir. Jeg prøver en ny rutine med tanke på søvn, og jeg må innrømme at jeg liker rutinen veldig godt hittil. Som vanlig gleder jeg meg til å komme hjem til senga. Nå er det to uker til avreise nordover, og i den nærmeste tid håper jeg at jeg har tid til å gjøre litt research. Har vært der to ganger fra før av, men har aldri tenkt på at det er steder og aktiviteter jeg kunne vært interessert i. Det blir også gøy å få møte pusekattene til Mog og Volla. Jeg er vel mer hundeperson enn katteperson, og det skyldes mest fordi at katter skremmer meg litt. I den grad av at det noen ganger føles ut som om de kan stirre deg rett inn i sjelen, og har tanker som "ha, se på det dumme mennesket der. Klarer ikke engang å åpne posen. Huff, de har så patetiske 'klør'". Litt sånn, "jeg er bedre enn deg, menneske". Mens hunder i mitt hode er ganske dumme, så er katter liksom gjennomtenkte og utspekulerte. Har faktisk fått et par julegaveønsker nå, og det er veldig fint med tanke på at jeg liker å være ferdig så tidlig som mulig. Nå er jeg i teorien ferdig med to julegaver! Den tredje, fjerde og femte blir jeg nok ferdig med til uken. Det er så merkelig med secret santa, for det betyr at jeg slipper å tenke på tre ekstra gaver, så jeg kjenner jeg har en tendens til å gå litt overboard med de gavene jeg skal gi. Nei, ja, nå skal jeg lese litt før jeg faktisk må gå ut i "kulden". 

you with the sad eyes, don't be discouraged

I dag var en litt sånn treat yo self dag. Spiste Coco Pops til frokost, noe jeg ikke har gjort på årevis. Forrige dagen så lå jeg nemlig og dagdrømte om mat, hvilket jeg har en tendens til å gjøre når jeg er sulten-- og da tenkte jeg på frokostblanding. Har også gjort en hel del online shopping, ettersom morgendagen stortsett går til jobb og forberedelser til jobb. Det er tross alt forbrukerens drøm denne helgen, på bakgrunn av Amerikanske tradisjoner. Det frister uansett veldig lite å dra på et kjøpesenter som jeg vet garantert vil være stappfullt av mennesker. Grøsser nesten av tanken. Jeg forsøker å ikke bidra særlig til bruk-og-kaste samfunnet, så det er sjeldent jeg kjøper ting jeg vet jeg ikke skal bruke igjen og igjen. Denne gangen handlet shoppingen hovedsakelig om julegaver. Det er slutten av november, og jeg har faktisk ikke fullført en eneste julegave, hvilket føles veldig merkelig. Det blir nok endret når helgen er omme. For da skal jeg helst kjøpe alle gaver til nevøene, før min mor reiser til Lynx og co. Blir også min første mulighet til å bruke årets julepapir! Min mor er egentlig nettopp blitt frisk etter å ha hatt bronkitt, men broren min begynte å snufse og hoste rundt mandagen. I går våknet jeg med en sår hals, og innen jeg skulle legge meg, hadde jeg rennende nese og nøs en hel del. Nå har jeg heldigvis ikke særlig sår hals ettersom jeg har dyttet i meg halspastiller og flere liter te. Men nesa renner, og om jeg er heldig, så blir det vel en hoste på meg også. Forkjølelser er en av de mest irriterende tingene jeg vet om, men de må liksom skje uansett.

the darkness inside you can make you feel so small

Å dere, det har vært et tøft døgn. Helgens gode humør forsvant plutselig ved midnatt på tirsdag. Jeg hadde lest nyheter på toget, og siden jeg sjelden eksponerer meg for nyheter, så blir det ofte overveldende. Mer ofte enn ei er det vanskelig å se det gode med verdenen når nyheter hovedsakelig består av det negative. Og da er det ikke bare negativt, men for det meste hjerteskjærende. Eksistensen virker liksom unødvendig, og jeg har tenkt tanken flere ganger at kanskje kloden vår hadde vært bedre uten homo sapiens. Jeg vet ikke, noen dager tipper jeg mer mot den tanken. Andre dager, som i helgen, så er den tanken langt borte. Til tross for at jeg hadde et eventyr på vei hjem; gikk meg bort i forsøk på å gå en annen vei jeg ikke har prøvd før, og endte opp med å gå igjennom en eiendom og deretter opp en stor gressbakke (føltes litt ut som om jeg var i en film), så var den triste følelsen overdøvende. "Jeg har verre nattevakter, men i dag kjentes det veldig tungt," sa jeg når hun spurte meg om vakten. Det var ingen kritiske ting som skjedde, bare nesten-kritiske, men på morgenen i dag så var jeg i ferd med å gi opp. Kom hjem med en følelse jeg faktisk aldri har kjent på, også hørte jeg på True Colours av Tom Odell, og jeg kjente jeg var på gråten fordi budskapet passet meg perfekt. Eneste grunnen til at jeg ikke grein var at jeg var så sliten, hadde ikke tid. Jeg er lei meg for at konserten har fått en plass langt bak i hjernen grunnet alle disse emosjonene, men jeg syntes det var fint at jeg fant trøst i Tom Odell likevel. På mandag spiste jeg middag med Kiwi og min belieber friend i forkant av Tom Odell-konserten. Jeg ville dratt til den bestemte restauranten for desserten bare, den er så innmari god. Det var en hyggelig sammenkomst. Det er blitt betydelig vanskeligere å få til et møte med flere av jentene om gangen, så jeg setter stor pris på de gangene det går. Omsider forlot jeg og Kiwi min belieber friend som skulle prøve å gå hjem. Om hun endte opp med det vet jeg ikke. Jeg og Kiwi gikk ihvertfall til Sentrum Scene, og jeg hadde sett for meg en laaaaang kø. Forklarte Kiwi om tilstandene da jeg sto i kø til Troye Sivan. Heldigvis så var køen nesten ikke-eksisterende i forhold til de konsertene jeg har vært på tidligere. Kiwi ønsket i utgangspunktet å stå helt foran. Jeg ønsket å stå slik at jeg fikk sett ordentlig. Vi endte vel opp med hva jeg ønsket, fordi det allerede hadde fylt seg opp foran scenen. Men i mine øyne så var plassen vår perfekt for jeg slapp å stå bak et par hoder og måtte flytte meg for å se artisten. I stedet hadde vi fri sikt. Jeg har vært på tre konserter i år tror jeg, og jeg vil faktisk si at denne konserten har vært favoritten min. Jeg ble overrasket over hvor mange sanger jeg faktisk har fått en tilknytning til, og jeg sang med til de fleste sangene. Lysshowet, altså lasere og valg av lys, var veldig bra. Likte hvordan alle var plassert, hvordan det virket som om alle fikk vist seg frem. Men det som gjorde det så bra, så spesielt, var artisten selv. Jeg hadde ingen formeninger om Tom Odell som person, ingen forventninger. Etter konserten sitter jeg igjen med et inntrykk av at han er en litt merkelig fyr. En som ikke tar seg selv for seriøst, som tør å være seg selv. Jeg sitter også igjen med et inntrykk om at han elsker hva han gjør. Og det er viktig-- jeg blir alltids smittet av en artist's humør. Jeg satte veldig pris på at han hadde "samtaler" med oss, fikk oss til å le. For en talentfull person altså. Uten å virke for subjektiv, virket det ut som om han likte publikum. Jeg skulle gjerne ønske at publikum var litt mer seriøse, spesielt når det ble stille under en sang og noen begynte å skrike eller le. Det ødela for meg. Men uansett, han virket fornøyd, og på slutten av konserten virket han faktisk veldig motvillig til å være ferdig. La seg ned på scenen, gikk sakte ut men med tilbakeblikk. Konserten er faktisk den lengste konserten jeg har vært på. Han spilte ikke True Colours, hvilket var skuffende. Det hadde jo vært helt perfekt, og jeg hadde antakeligvis begynt å grine-- må innrømme at det var et par momenter hvor jeg trodde jeg skulle gråte. Han har visst spilt sangen i Tyskland, men han spilte en av hans andre sanger live for første gang, så jeg antar at de byttet de sangene. Konklusjonen min er at jeg hadde det ganske fantastisk på konserten, og jeg skulle gjerne gjenopplevd kvelden. Jeg har sett på videoer av at Ellen Degeneres mottar pris fra Barack Obama, og i tillegg med True Colours som bakgrunnsmusikk (seriøst, bare hør på coveret). Og det er et steg i å kvitte meg med det triste humøret. Jeg lot meg selv gråte denne gangen. Teen Wolf er veldig spennende for tiden, og jeg er egentlig ganske overrasket over hvor mye jeg liker sesongen foreløpig. Jeg er veldig spent på neste episode, men jeg vegrer meg litt for hvordan det hele skal slutte. Har selvfølgelig hørt rykter, velger å ikke tro på de, men jeg vet at ofte kan rykter ha en tråd av sannhet i seg. 

wasted on fixing all the problems that you made in your own head

Jeg gikk hjem etter midnatt i går, etter jeg og Oyster hadde filmkveld i kjelleren. Fylte opp magen først med en sterk thaisuppe, deretter sjokoladekake, potetgull, sjokolade, druer og denne sesongens første klementin. Jeg er egentlig overrasket over at jeg ikke følte meg stappmett. Vi så endelig på Star Trek, også endte vi opp med å se på en Kate Hudson-film som fikk oss begge til å gråte. Det var liksom ikke planen. Uansett, jeg er veldig glad i gåturen hjem. Turen fører meg igjennom sentrum, så innimellom er det flere folk ute. Fleste jeg så i går snublet ut av puben, spiste nattmat, eller skulle ta bussen. Hørte på Mumford & Sons, som jeg ikke har hørt på en veldig lang stund. Det var perfekt musikkvalg, og været virket mildere enn tidligere, så jeg gikk i et rolig tempo og nøt nattehimmelen med et smil om munnen. Jeg sovnet rundt halv tre, hvilket er litt dumt. Våknet sent, og var litt fortvilet fordi det var ganske mørkt ute for å være lunsj-tider. Jeg ryddet rommet mitt, støvsugde alle kroker og hjørner. Og deretter kjente jeg at jeg faktisk hadde behov for litt frisk luft, men samtidig ønsket jeg ikke å forlate eiendommen. Så da ble det raking av løv. Pappa kom akkurat inn døren da jeg skulle begynne. Huset var i utgangspunktet tomt, men jeg hadde hørt litt merkelige lyder før jeg gikk ut, så jeg skvatt veldig da han åpnet døren. Han kom ut for å hjelpe meg noe senere, ettersom hagen vår er relativt stor. Jeg klarte å få meg en blemme, og deretter sprekke den. Jeg hadde jo ikke innsett at jeg hadde fått blemme fordi jeg antakeligvis var for kald på hendene til å kjenne det. Det ble litt skitt under huden, og jeg tenkte bare "jaja, jeg tok en ny tetanus-sprøyte i fjor", og fortsatte å rake. Men så sved det så innmari, at jeg gikk inn og skylte og satte plaster på. Så nå har jeg plaster på tommel og hælen, noe som er så merkelig for meg fordi jeg omtrent aldri får sår. Etter jeg ble ferdig med raking, så fortsatte jeg å rydde på soverommet. Bestemte meg for at jeg har akkumulert for mye dritt, og gikk derfor igjennom skuffer og esker. Altså, det er utrolig hvor mye man kan gå og samle på. Det er fortsatt mye jeg kan gå igjennom, men jeg er fornøyd med alt jeg har kastet. Smiler liksom når jeg ser i skuffene mine. Jeg ble så opptatt av dette, at jeg skippet lunsj og gikk rett til middag. Siste måltid ble et eple, hvilket er mindre enn det jeg ønsker å få i meg per dag. Jeg har egentlig lyst til å gå opp i vekt, så jeg vurderer å innføre et ekstra måltid, altså fire fremfor tre. Det var så ofte jeg spiste før Indochina-turen, men jeg avvennet meg det ettersom vi spiste tre måltider sammen. Ja, nei, mat er en viktig ting som antakeligvis blir et punkt på nyttårsforsettene mine igjen. I går stusset jeg veldig over et begrep som jeg har lært i sykepleieutdanningen, og jeg finner fortsatt ikke ut av det. Men jeg gikk igjennom bøkene mine som per dato er i Mars' omsorg for å finne ut av det. Fant ikke det i de bestemte bøkene, så jeg gav opp. Imidlertid så har denne irritasjonen egentlig fungert som en nyåpnet flamme-- jeg ville plutselig lese. Dro opp gamle eksamensnotater, lagde faktisk ny notatbok til å ha på jobben. Har alltids hatt notatbok i enhver praksis, og sykepleiejobb. Den jeg har hatt nå, stammer fra praksisen, så den inneholder mye som ikke lenger er relevant. Så da bestemte jeg meg for å lage en ny en. Det skal sies at jeg har tenkt på det veldig lenge, har bare ikke funnet tid til det. Det har med andre ord vært en veldig produktiv dag, og om jeg skal beskrive helgen min, så har den vært veldig preget av godt humør. Jeg har liksom vært veldig glad, og det føles nesten litt merkelig. 

I remember all of the things that I thought I wanted to be, so desperate to find a way out of my world and finally breathe

As of late, my bed has become a hair tie thief. I will go to bed, put my hair at bedside, and when I wake it's gone. I'll look beneath my pillows, remove my duvet, look at the side of my bed. But it'll simply be gone. This morning I woke to my alarm which went off at 10 am, which means I had about ten hours of sleep. I was still very tempted to snooze, because I still felt tired. I'm pretty sure I was either flying a plane (as a pilot) in my dreams, which was odd. I listened to Tom Odell's cover of True Colours (not in my dreams, but real life) and I wouldn't be adverse to listen to it live. I am looking forward to seeing him live, because he does have an amazing voice. It makes me smile thinking of Kiwi's reaction to getting tickets to the concert. Actually, I looked through my pictures on my phone yesterday, and it gave me such a fond feeling of what's happened this year. Sadly I've not got pictures pre- May due to the loss of my old phone. God, I do wonder where that is now. Anywho, I don't know Tom's set-list, and I don't want to google it either. I find that with old(er) age, I've come to appreciate not knowing things, surprises. Good surprises, though, not bad ones. In a few hours I'm going to pick up some crisps, and head towards Oyster's house. 

you love when I fall apart, so you can put me together and throw me against the wall

Teen Wolf var egentlig som jeg hadde forventet, ut fra alt som har blitt gitt av informasjon. Samtidig, så føler jeg ikke at det skal være så enkelt, og jeg vet godt at det venter et par plot twists. Det var en bra førsteepisode synes jeg, og det er noen scener som er så typisk start på en skrekkfilm, noe jeg synes de har blitt veldig flinke på. Satt jo egentlig med skuldrene forhøyet i løpet av hele forrige sesongen. Jeg er veldig spent på neste episode, og det var liksom deilig å få komme tilbake til Teen Wolf-verdenen. I morgen får jeg jo også endelig sett på Star Trek, hvilket betyr at jeg endelig kan slutte å lukke øynene hver gang jeg ser en spoiler på Tumblr dashboardet mitt. Gleder meg veldig. "Du vil ikke gå dobbelt da?" ble jeg spurt i noe humoristisk-, men med underliggende seriøs tone. Jeg gikk litt overtid, det var greit. Men det er no way at jeg går nesten 18 timer på jobb dersom jeg kan forhindre det. Til tross for å føle meg som en zombie og halvveis sovende, følte jeg meg veldig lystig etter vakten. I butikken hadde jeg en sånn klein "dans" med en eldre herre, hvor vi skal forbi hverandre, skjønner du? Det endte i smil og latter, også fikk jeg servert "damene først" da jeg og en annen kar gikk til kassen samtidig. Conversene mine fungerte dårlig i sludd og glatt underlag, så jeg gikk relativt forsiktig. Skulle gå over en vei, og bilene kom kjørende, men siden jeg gikk såpass forsiktig, vinket jeg den gamle mannen bak rattet forbi meg. Han smilte i respons, begynte å kjøre, bilen stoppet. Jeg og den tenårige sjåføren bak bilen ventet til den gamle mannen fikk startet bilen. Smilte søren meg til tenåringen(e) også, i en slags nonverbal samtale om "ha, se den søte gamle mannen som tar så lang tid for å starte bilen igjen, jaja, vi får vel bare vente". Det føltes nesten ut som om jeg var i jobb-mode, for jeg syntes jeg var veldig mye mer glad enn jeg pleier å være. Spesielt med tanke på hvor sliten jeg var. Det begynte vel egentlig kanskje med at damen jeg jobbet med gav meg en klem for en god vakt sammen. "Du er så snill, så jeg håper vi jobber sammen neste gang," sa hun da hun gikk. Jeg ble så innmari overrasket over kommentaren, at jeg ikke helt klarte å si noe tilbake. Alt dette, disse små tingene som har skjedd meg i dag har gjort at denne fredagen har vært topp. Det er en påminnelse om viktigheten av de små tingene i livet, og at snillhet og smil kan gjøre en stor forskjell i en persons dag. 

you left this town, with your windows down, and the wilderness inside

Det er fullmåne tror jeg. Vet ikke om det er supermånen som det har vært snakk om, men den er hvertfall ganske skinnende. Synes det er passende med tanke på at det er premiere på Teen Wolf i dag. Jeg er og har vært vemodig til premiere, rett og slett fordi det er starten på slutten. TV-serier kommer og går, og dog jeg sjelden ser på tv, så har jeg hatt en rekke favorittserier. Deriblant Ugly Betty som jeg så på tv i dag-- kan huske at jeg alltids satte meg foran tv'en i god tid før sendetid. Det er alltids trist når et program tar slutt, du må liksom ta farvel med karakterene. Jeg hater å ligge i vent på noe jeg gruer meg til, det ødelegger evnen min til å leve i nuet. I dag våknet jeg av alarmen min, og følte meg veldig trøtt til tross for adekvat lengde i søvn. Våknet innimellom, kanskje det skyldes det. Det har vært en langt mer produktiv dag enn gårsdagen, og jeg gjennomførte dagens gjøremål. Tok en tur innom butikken, og i dag fikk jeg brukt joggeskoene mine ettersom regnet har vasket bort snøen. Det var veldig deilig ettersom jeg har klart å få et gnagsår over hælen. Jeg er noe usikker på når det oppstod, men det var enten siste dag i London, eller dagen etter. Tror det var sistnevnte. Det er noe problematisk fordi jeg ikke kan bruke enkelte sko. Uansett, jeg gikk fra butikken uten spiralloff fordi jeg ikke kan tillate meg selv å spise såpass mye loff. Her om dagen satt jeg faktisk og tenkte på brød. Seriøst. Hvis det hadde vært en t-skjorte med brød avbildet, da hadde det vært en perfekt julegave til meg. Jeg fant også tidenes video i dag, en sims versjon av Kim, Kanye og Taylor dramaet. Noe av det morsomste jeg har sett på lenge. 

if you could love somebody like me, you must be messed up too

Parts of me are surprised it's been a week since I got home from London. It somehow feels like it was years ago, rather than just a week. I always long for that feeling of not having to bother about life when you're on holidays. However, I also know that regardless of what you're doing in life, there'll always be something to bother you. Yesterday we almost had a bit of a rehearsal dinner for Christmas dinner. It was a good practice, because my dad decided to put cheese in a dish which doesn't require dish. In fact, it should be prohibited in that certain dish. It's funny because Lynx did it a Christmas dinner a week ago I think, and Volla was doing the exact same yesterday. Around 10 pm my phone died due to lack of battery. And I just left it like that until I woke up this morning. It was really strange, because I've become so used to going through my phone before I go to bed. It's a routine. I was supposed to do so many things today, but then the rain was just pouring down, and any trace of motivation disappeared. Included any motivation to exercise. It's just so tempting to think that it's holidays soon, which means a lot of feasting on delicious food. Even though I didn't do 30% of the things I was supposed to do today, I did manage to do one of the most important things I needed to do. And some days you have to be at peace with that. I mean, look at you, you got up and did things today, good on you. I have come to terms with the fact that I've fallen in love with ruffles and bell sleeves. Well, almost. My dream purchase these days is a shirt which incorporates both trends. I had to try on my jeans today just because I love the look of them. I am like half tempted to just buy everything, just as much as I am tempted to buy a tub of ice cream. If I do the latter, I actually need to exercise. Anyway, I need to dry my hair. I become such a thinker in the shower, and I don't even know how many times I forget the amount of time I lather my hair with shampoo. I usually do it twice each time I shower. But today I might have done it three times, solely because I couldn't remember if I really had done it twice or not. I imagine I'd be that sim who does a lot of weird crap unless you tell her what to do.   

They will run you down, down til the dark. Yes and they will run you down, down til you fall

Jeg prøvde på ti bukser i går. Var inne på prøverommet to ganger. Hadde på meg kjole, så jeg måtte dra av og på strømpebukse så mange ganger at jeg nesten ville grine. Etter første runde med prøving av bukser på Weekday, så var jeg veldig nærme å bare kjøpe en bukse jeg hadde prøvd på. Den var for liten i prøverommet, så jeg tok en størrelse større. Men det var bare den tanken på å komme hjem med en bukse som ikke passer, bare for å reise tilbake. Så det ville rett og slett vært bortkastet tid. Så jeg dro med meg et par bukser inn i prøverommet igjen, og det viste seg at den buksen jeg hadde tenkt til å kjøpe faktisk ikke passet. Jeg har vært fan av Cheap Monday bukser i flere år nå, men de siste årene har jeg bare kjøpt sånne billige sorte bukser fra BikBok ettersom de passet meg fint. Problemet med sorte bukser er at fargen ofte blir påvirket med bruk og vask. Av denne grunnen bestemte jeg meg for å betale litt mer for bukser jeg vet holder bedre. Istedet for Cheap Monday, endte jeg opp med Weekday bukser i "Body" som er fantastiske for meg. De er super-stretchy og komfortable, men de sitter bra rundt livet likevel. I tillegg ligner de ikke på leggings, slik jeg følte Cheap Monday's "Spray On" så ut. Jeg endte opp med en lengde som er kortere enn jeg vanligvis velger, fordi lengden jeg ville gå for var utsolgt. Jeg har ikke noe i mot det, fordi jeg faktisk ønsket en noe kortere bukse. Jeg diskuterte bukse-shopping med min belieber friend i går, og det er egentlig en av de verste tingene å kjøpe. Men når du finner buksene som faktisk passer deg, da er det ganske fantastisk. Jeg eier ikke hofter, har ikke særlig rumpe, men har noe naturlige muskuløse ben. Men har alltid syntes at Cheap Monday bukser passer bra, og etter å ha prøvd på et par jeans fra Weekday, så synes jeg de sitter ganske likt som Cheap Monday. Jeg prøvde på et par bukser fra H&M som jeg syntes var dødskule, og selv om kjeden er "moderkjeden" til Weekday, så mangler jeg hofter til å kunne passe H&M-jeans. Jeg er veldig spent på hvordan den nye buksen min vil holde seg i farge og form. Om den holder seg bra, vet jeg hvor mine fremtidige jeans skal kjøpes. Planene i går var ganske vague, og det ble faktisk veldig annerledes enn det som hadde blitt tenkt. Og jeg var ikke akkurat så overrasket. Tok banen til ekteparet, denne gangen til et annet stopp enn jeg gjorde den første gangen jeg gikk til den nye leiligheten. Det var selvfølgelig mørkt, så jeg ble litt usikker på veien. Men jeg hadde det i hodet, og min indre GPS (hei Lindmo), at jeg skulle gå en viss vei. GPS'en på mobilen viste meg faktisk en veldig merkelig vei som overhodet ikke lignet på den veien jeg hadde tenkt i mitt eget hode. Men jeg gikk faktisk med magefølelsen, også hadde jeg jammen meg rett. Ekteparet satt fast på IKEA, så jeg satte meg på en benk utenfor leiligheten og følte meg litt sånn ukomfortabel mens barna lekte like ved og folk gikk forbi. Jeg vurderte etterhvert å spise sjokolade som jeg hadde kjøpt med til snacks. Men jeg visste at jeg kom til å søle på meg selv i mørket, og jeg følte det hele hadde en Bridget Jones følelse over seg. Ekteparet kom omsider hjem, og vi gikk inn i varmen. Min belieber friend kollapset på sofaen, mens Darren reiste for å kjøpe pølser. Både min belieber friend og jeg spiste en yoghurt for å få i oss litt næring. Det var egentlig en litt sånn artig kveld, for min belieber friend endte opp med å legge seg, mens jeg og Darren satt og så på tv. Og kanskje merkeligere var at jeg møtte min far på bussterminalen. I mitt tjuetreårige liv, har det kanskje hendt tre ganger. I dag har jeg faktisk bestilt nye flybilletter. I desember reiser jeg og min mor til Trondheim for å besøke Volla og Mog. I likhet med London, har jeg ikke vært i Trondheim på fire år, så jeg kjenner jeg gleder meg. Det er en mildere dag i dag, og jeg kjenner jeg er litt lettet, for jeg var ikke helt klar for den faktiske vinteren ennå. Jeg har selvfølgelig ryddet i dag, og nå venter det litt mat på meg.