tirsdag 27. desember 2016

Will you be my best friend? Will you be my last? I need somebody who can love me like that

Avbildet er to favoritter disse dager. Har riktignok ikke lest lenger enn prologen i Lyrebird, men boken er er så utrolig vakker. Piano-versjonen av Miss You av Gabrielle Aplin er sangen som spilles mest disse dager, har blitt spilt siden før jul. Mon tro om jeg kommer til å assosiere sangen med jul. Julaften var bra, og selv om det ble mindre gaver i år, så var det fortsatt mange gaver. Samtidig føltes det mer genuint når ikke alle fikk et lass med ting (vel, et mindre lass). Secret Santa ble ikke så veldig "secret", ettersom de andre sakte avslørte seg ovenfor hverandre. Jeg visste hvem jeg skulle få gave fra før gave-oppakningen begynte. Det skal sies at jeg glemte å fjerne en gave til meg fra Marble inni vinposen jeg hadde pakket inn til mottakeren min. Kom på det på kvelden på lillejuleaften, og tenkte at jeg skulle fjerne den når alle hadde gått og lagt seg. Dessverre er det slik at jeg ikke er en av de som vanligvis sitter oppe lenge. Så jeg gikk selvfølgelig og la meg, glemte det bort. Inntil dagen etter. Problemet mitt da, var at alle befant seg i stuen, og mottakeren min var der nesten konstant. Det var et øyeblikk jeg forsøkte å åpne vinposen på en diskret måte. Det gikk ikke så bra, så jeg gav opp. Volla og Mog har reist hjem, og resterende har trådd tilbake i våre huler for å ta pause fra å være sosial. Jeg ryddet rommet mitt i dag, og bestemte meg for å bytte bilder i bilderammene mine. Det er tross alt et nytt år straks. Ingen av de tre bildene er "typiske" bilder du rammer inn og viser frem. De er liksom ikke de fineste, ikke der du sitter klar for bildet. Men de er så ekte, og de får meg til å smile. Det er jo det som er viktig. Jeg har utnyttet romjulssalget, blant annet til å fremkalle flere bilder. Jeg hadde en mini-treningsøkt. Det var ganske minimalt, så jeg klarer ikke helt å kategorisere det som en økt. Men uansett, det var mer enn jeg har gjort på en lang stund. Det føles ut som om jeg har sittet på rumpa i en måned akkurat nå, men sånn er det vanligvis i jula.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar