torsdag 27. februar 2020

Of all the things that I had on my list, I can't remember wishing for this

Huden har vært sminkefri, for den er selvfølgelig ikke glad for å ha vært dekket av sminke. Som resultat har det dukket opp flere kviser og mulige kviser. Jeg tar det som at huden prøver å kommunisere med meg, og sier "nei takk". Jeg har gjort ærender i dag. Har brukt mye penger hos skredderen for å fikse glidelåsen på regnjakken min. Lurer på om det hadde kostet like mye med en billigere regnjakke, for da hadde det egentlig ikke vært vits å fikse den. Da kunne man likegodt bare kjøpt seg ny. Men så skal man jo prøve å unngå å være så innmari storforbruker. Det er kanskje ironisk da, at jeg gikk og kjøpte meg buksedressen jeg forelsket meg i på mandag. Trenger den strengt talt ikke, men jeg hadde absolutt lyst på den. Viljestyrken min er selektiv, tror jeg. Jeg gikk også innom matbutikken som hadde reåpning i nye lokaler, og det tok meg litt tid før jeg fikk orientert meg noenlunde. Jeg synes ikke akkurat at de har gjort særlig med utvalget, så jeg må nok fortsette å handle i minst to matbutikker for å få tak i alt jeg har lyst på. Men sånn er det vel bare. Jeg er jo egentlig bortskjemt med matbutikker når jeg tenker på det. Jeg dro også innom biblioteket før jeg hentet en pakke og reiste hjem. På biblioteket skulle jeg hente en bok jeg hadde bestilt, men jeg stopper alltid ved bibliotekets anbefalingsstasjon. I dag fant jeg "Farvel, min venn" av Trine Hamran som handler om døden. Mer spesifikt ville jeg kanskje si at den handler om å dø av kreft, for det er spesielt i seg selv. Boken inneholder mange bilder og få ord, men den formidler likevel mye mer enn jeg tror en bok full av ord ville gjort. Jeg satt på dørkanten til soverommet og leste igjennom boken, og jeg leste det som er avbildet på bilde nummer to. Og da begynte tårene å trille. I flere år nå, har jeg stått i en posisjon hvor jeg ofte har med kreftsyke å gjøre; enten om det er en som nettopp har fått diagnose, om det er en som er innlagt grunnet bivirkninger av behandling, noen som trenger hjelp med smertelindring, eller noen som nærmer seg døden. Det er klart at jeg innimellom blir berørt av ulike historier. Enkelte pasienter vil jeg huske i mange år, kanskje ut mitt eget liv. Tror ikke jeg skulle hatt den jobben jeg har, om jeg ikke hadde blitt berørt innimellom. Men jeg har aldri selv opplevd kreftdiagnose, og jeg har aldri måttet stå i det med en av mine nærmeste. Så selv om det er øyeblikk i "Farvel, min venn" som jeg kjenner igjen fra min egen posisjon, så er det mye jeg heldigvis har sluppet å oppleve selv inntil nå. Det er ikke en bok som tar så lang tid å lese, men den gir innblikk og gjør et inntrykk. Så den anbefales selvfølgelig! 

tirsdag 25. februar 2020

I won't tell you I'm lonely, cause it might be selfish. I won't ask you to hold me, cause that won't mend what's helpless

Om det ikke var for Oyster, hadde jeg mest sannsynligvis ikke gått inn på Sephora da vi var i Warszawa. Føles ut som om jeg egentlig bare var ganske "ferdig" med sminke for noen år tilbake, fordi jeg har aldri likt følelsen av å ha noe på ansiktet. Et annet problem jeg har, er at jeg ikke liker følelsen av å kunne se sminken heller, og det er ganske vanskelig å få til; om ikke umulig. Jeg kjøpte tre ting på Sephora, og èn av de var en krem-concealer fra Benefit cosmetics. Og som konsekvens av kjøpet, så har jeg begynt å eksperimentere med sminke. Det er mange år siden jeg har brukt flytende foundation fremfor mineralsminke. Men jeg har alltid beholdt en Mac Studio Face and Body i sminkeskuffen siden jeg først prøvde foundationen for åtte år siden. Det er den eneste flytende foundationen jeg har prøvd og ikke følt at jeg har tatt på meg en maske. Det skal sies at den kan føles litt ut som en skin tint fremfor en fullverdig foundation avhengig av hvordan den påføres og antall lag som påføres. Det er så lenge siden jeg har brukt den, at de siste dagene har gått til å eksperimentere med ulike måter på å påføre den. Og jeg må si at jeg faktisk synes det er veldig gøy å holde på med sminke for tiden. I går bestilte jeg meg faktisk en ny mascara og noe sminkeverktøy. En av årsakene til at jeg prøver å eksperimentere akkurat nå, er fordi jeg prøver å venne meg til følelsen og looken av mer sminke på huden. På denne måten er jeg klar for bryllupet til Oyster, hvor jeg føler at alt skal være hakket mer ekstra enn de vanligvis er. Jeg må innrømme at jeg skippet trening på søndag, men jeg ryddet og vasket ihvertfall! Da jeg la meg lå jeg og dagdrømte om reker, mer spesifikt; rekesmørbrød. Så reker var definitivt på handlelisten min i går. Det som var kjipt, var at min foretrukne matbutikk har vært stengt denne uken fordi de skal flytte til et større lokale. Jeg var ikke klar over det før jeg gikk ditt. Synes det var merkelig at det var så stille og tomt på parkeringsplassen, men tenkte ikke mer på det inntil jeg skulle prøve å gå inn på matbutikken. Dørene gikk ikke automatisk opp som vanlig, og det var først da at jeg virkelig observerte butikken. Det var tomt for varer, og det var kun hyllene som stod igjen. På døren hadde de teipet på et ark med informasjon om flyttingen. Jeg håper at det større lokalet også betyr større utvalg, og at jeg kanskje ikke lenger trenger å dra på minst to matbutikker for å handle alle matvarene mine. Jeg vurderer seriøst å dra på en åpning av en matbutikk. Hadde kanskje ikke vurdert det, om det ikke var for at jeg ikke fikk kjøpt alt jeg skulle ha i går. Før jeg handlet mat, vandret jeg litt rundt på senteret. Skulle trodd at jeg var ferdig med shoppingen, men før jeg dro til Warszawa, prøvde jeg på en slags overall/jumpsuit. Jeg liker tanken på en litt sånn oversized og avslappende overall/jumpsuit, men den jeg hadde prøvd var ikke helt det jeg hadde lyst på. Også så jeg en annen en på vei ut av butikken den gang, som jeg ikke gadd å prøve på. Så den dro jeg for å prøve i går. I tillegg så jeg en annen som jeg også dro med meg til prøverommet. Og det viste seg å være den sistnevnte som traff midt i blinken. Synes den er kul på så mange ulike måter. Jeg kan se for meg å sitte i den med en klump leire foran meg på en dreieskive. Samtidig synes jeg den kan være chic. Jeg lot den være igjen i butikken, fordi jeg prøver å tenke igjennom kjøpene mine. Måtte tenke på hvorvidt den passer inn i garderoben min, hva slags yttertøy jeg eventuelt skal bruke med den, o.l. Jeg er riktignok veldig forelsket i den, og jeg tror nok at den blir med meg hjem neste gang jeg reiser til kjøpesenteret. Før jeg la meg i går, så fant jeg endelig ut av min "birth chart". Det handler om ditt horoskop, men kanskje mer personlig fordi det tar hensyn til astrologien i det øyeblikket du var født. Marble har snakket om det er par ganger, men det er ikke slik at jeg har gått rundt med oversikt over tidspunkt på min egen fødsel. Også har jeg bare glemt det bort. Men i går, litt før midnatt, bestemte jeg meg for å sjekke min birth chart. Og jeg må si at det var skikkelig interessant! Mye av det bekreftet ting som jeg allerede har innsett om meg selv, men andre ting var kanskje litt mer overraskende. Altså, jeg tar det med en klype salt, men det meste var ganske spot on. I dag er jeg nødt til å holde øye på e-mailen min i hensyn til ny jobb. Ellers er målet å strikke og begynne å trene igjen. Jeg vil ende dette blogginnlegget med en liste over sanger som jeg er veldig glad i akkurat nå.

Stay the Way I Left You av Josie Dunne ft. Dahl
Out of Love av Alessia Cara
Selfish av Madison Beer
you were good to me av Jeremy Zucker & Chelsea Cutler
Wrong Direction av Hailee Steinfeld
To Die For av Sam Smith. 

lørdag 22. februar 2020

cause you'll say you love me, and I'll end up lying and say I love you too

Wow, jeg sov i ca. ti timer i natt, hvilket må være en indikasjon på hvor sliten jeg er etter turen til Warszawa. Til tross for tilstrekkelig med timer søvn i går, døset jeg av på flyet og holdt på å sovne etter å ha spist da jeg kom hjem. Så ja, det var nok godt for kroppen å sove litt lenger. Da er jeg tilbake; har bare tatt en viktig livsavgjørelse og vært med på at Oyster har tatt en viktig avgjørelse selv. No big deal. Altså, jeg har sagt ja til en jobb, og Oyster har sagt ja til en brudekjole. Jeg ville ikke at turen til Warszawa skulle handle om alt vi burde gjøre, men heller ting vi ville gjøre. Synes det er ganske slitsomt å alltid skulle leve life to the fullest, når du helst egentlig bare vil slappe av. Jeg var heldig (not) med menstruasjonen som dukket opp på søndagen før vi reiste, og selv om de verste smertene var på søndagen, kjente jeg det også på mandagen. Og jeg vet ikke med deg, men jeg føler meg sjeldent helt på topp når jeg har mensen. Uansett syntes jeg turen til Warszawa var veldig bra. Vi hadde et bra hotell som kanskje ligger på topp 3 listen min. Det er merkelig fordi det var ikke slik at det var et fantastisk hotell. Det var blant annet veldig lytt, slik at vi kunne høre trafikken veldig godt. Og det er ikke særlig bra når det nærmest ligger en motorvei utenfor. Men foruten det, så var det så mange små detaljer som utgjorde en veldig god opplevelse på hotellet. Vi brukte som regel Uber overalt da vi skulle ulike steder som tok lenger enn tjue minutter å gå. Det er kanskje noe av det mest luksuriøse jeg har gjort; å slippe å vente mer enn fem minutter på transport. Jeg fikk smakt pierogi og KFC for første gang. Sistnevnte spiste vi som feiring av at Oyster hadde funnet sin kjole. Tirsdagen gikk i hovedsak til kjoleprøving, og jeg har vel aldri sett så mange brudekjoler før. Men det er kanskje litt artig da at det var første kjole som endte opp med å bli "the one". Husker bare at det første jeg så var Oyster bakfra; slepet bak og ryggdelen, og jeg ble forelsket i kjolen med en gang. Det var uten at jeg i det hele tatt hadde sett fordelen. Jeg gleder meg til å se Oyster i kjolen hennes i bryllupet. Det føles ikke ut som om jeg shoppet så mye, men jeg kjøpte meg tre plagg med klær, og en del av meg klødde etter å kjøpe mer. Det er ikke det at jeg nødvendigvis var restriktiv med å bruke penger, men jeg fant ikke så mye jeg faktisk hadde lyst på. Jeg endte opp med en skjortejakke som jeg er forelsket i; et par mom jeans fra Bershka som er overraskende behagelig; og en grønn kjole i et ganske romantisk design. Det er kanskje sistnevnte som var minst praktisk, men jeg er likevel veldig fornøyd og begeistret. Jeg elsker jo grønt for tiden, og forhåpentligvis er det ikke bare en sånn fase. Jeg kjøpte også en ansiktskrem, en concealer, og en spray for puten for å fremme søvn. Hittil så virker det ut som om sprayen faktisk har fungert. Eller så har jeg bare vært trøtt, og sprayen har kanskje hatt en placebo-effekt. Vi så igjennom hele Cheer fra Netflix som jeg i utgangspunktet trodde var en sånn typisk teen drama serie, men som viste seg å være en dokumentarserie. Vi dro til Old Town, et museum og vi forsøkte oss på å komme på taket på universitetsbiblioteket. Sistnevnte var dessverre stengt grunnet vintersesongen, men jeg tror virkelig at det er et sted å besøke når det faktisk er åpent. Jeg er skikkelig glad for at jeg dro med meg kameraet. I det siste har liksom entusiasmen for fotografi gått nedover, og som konsekvens tar jeg ikke med meg kameraet mitt. Og da faller liksom entusiasmen ytterligere. Men jeg har fått tatt noen flotte bilder som er fine til å se tilbake på. Mens jeg importerte bildene i går, så jeg på gamle videoer fra Indochina-turen. Det var først fordi jeg og Kiwi var på et museum som var lignende det museet jeg og Oyster var på nå. Også ville jeg se om jeg hadde filmet noe fra det museet. Også begynte jeg å se på flere klipp, deriblant videoen av lys- og fontene show fra Kuala Lumpur. Jeg får alltid gåsehud av den videoen. Uansett, så ble siste ordentlige dag i Warszawa brukt til museum, massasje og å bestille mat til hotellet. Massasjene var kanskje ikke helt det vi hadde sett for oss. Jeg hadde lyst på en avslappende massasje, men i stedet følte jeg meg egentlig ganske anspent under mesteparten av massasjen. Det var litt kjipt, men da fikk jeg prøvd en ny type massasje, og kan nå eliminere ennå en som jeg kanskje ikke liker så godt. Vi dusjet etter å ha kommet tilbake på hotellet, også bestilte vi mat via Uber Eats. Jeg fikk riktignok litt dårlig samvittighet ovenfor Sameed (?) som kommenterte på at det var en kald kveld, der han syklet rundt i byen for å levere mat. Jeg og Oyster derimot, spiste mat i hotellsengen mens vi satt og så Love Island. I dag hadde jeg egentlig noen ønsker om å reise til butikken for å handle, men jeg har heller bestemt meg for å ta en fridag, hvor jeg ikke skal gjøre noe. Ingen planer liksom, utenom å strikke da. 

fredag 14. februar 2020

I will be here with you just like I told you I would

Jeg føler meg ganske trøtt i dag, hvilket jeg tror skyldes litt mindre søvn og uro i kroppen grunnet jobbintervju i dag. Intervjuet jeg var på for to uker siden var jeg ikke så nervøs for, i og med at jeg innerst inne visste at det ikke nødvendigvis var en jobb jeg ønsket å ta. Men intervjuet i dag hadde større betydning for meg, og jeg har til og med brukt tid på å sette meg litt inn i aktuell teori. Det gikk egentlig veldig bra, i likhet med intervjuet for to uker siden. Tror jeg nesten har overtalt meg selv om at det er umulig å få meg jobb, og at det isåfall skal ta meg veldig lang tid. Men jeg har på en måte opplevd det motsatte, og det har overrasket meg. Har sendt jobbsøknad, også har jeg liksom fått avtalt intervju et par dager etterpå. Det går mye raskere i svingene enn antatt, men det er kanskje bedre enn det motsatte. Jeg må si at jeg har hatt en usedvanlig produktiv uke, og jeg har fått gjort ganske mange ting. I går imponerte jeg meg selv med å steke flere burgere i ovn samtidig. Det er liksom så veldig mye mer ryddig enn å bruke stekepanne. Gårsdagen ble satt av til å hjelpe min belieber friend med flytteprosessen hennes. Jeg klarte naturligvis å gå meg bort, og endte opp med å klatre litt i en annens hage. På ett tidspunkt stod jeg også på en byggeplass og prøvde å lete etter en vei. Jaja, det ordnet seg, og nå vet jeg hvor jeg faktisk skal gå. Det er et veldig fint hus og med mange fine uteplasser som jeg kan tenke meg blir fantastiske å henge på når solen er ute. Det blir nok skikkelig bra! Jeg, hun og hennes mor malte det vi fikk til innen den tiden vi var der. Vi tok en kakepause, og det var nødvendig. Overraskende hvor slitsomt det å male kan være når det er varmt. Etter pausen hadde sola heldigvis begynt å forsvinne, så det var veldig mye greiere å male da. Selv om jeg har vært veldig produktiv denne uken, så har det gått lite tid til strikkingen. Nå begynner det å nærme seg terminen til Volla, og jeg skal veldig gjerne ha ferdigstrikket teppet innen den tid. Det er liksom èn ting at jeg strikker med tynnere garn, men tror kanskje at teppet jeg strikker nå er større enn teppet jeg strikket til eldste niesen. Så annet enn jobbintervju, skal dagen gå til klesvask, strikking og matlaging. Det er alt jeg har på planen. Det blir fiskeboller i karrisaus med poteter og gulrøtter i dag. Så håper jeg at jeg får sovet litt lenger natt til i morgen. Også tror jeg at jeg og Oyster skal ha en relativ avslappende reise neste uke. Jeg har behov for det, og Oyster har enda mer behov for det!

tirsdag 11. februar 2020

No matter where you at, no worry I'll be there. No one's got your back like I do

Det har vært fantastisk vær i dag, og jeg har foreløpig hatt en ganske effektiv dag. Pusset vinterskoene som virkelig trengte en rengjøring, tatt oppvasken, vasket mer klær, gjort litt research om Polen og sendt avgårde en jobbsøknad. Det skal sies at jeg våknet halv åtte; lys våken og klar for dagen. Jeg dro meg riktignok ikke ut av sengen før nesten to timer etterpå. Oh dear. Men ja, jeg har skrevet ned dagens gjøremål, og har gradvis kunnet krysse bort det som jeg har gjennomført. Jeg prøver å spise opp det jeg kan av det jeg har i kjøleskap og skap, og jeg hadde igjen litt sånn kålrabistappe fra pose fra julehøytiden. Så da har jeg utnyttet det til matplanleggingen og lagde røkte pølser til. Skulle i utgangspunktet ha gulrøtter også for å bruke opp, men de har ligget i vinduskarmen og dessverre blitt dårlige. Jeg prøver å planlegge resten av uken, i og med at jeg blir bortreist nesten hele neste uke. Også har planene for denne uken vært litt sånn "up in the air", hvor jeg enten kunne bli ganske opptatt eller helt motsatt. Så ja, da er planlegging essensielt. Jeg har lagd en pakkeliste og sjekket om det er noe jeg mangler fordi jeg mest sannsynligvis kun reiser til kjøpesenteret i morgen. Skal handle mat til resten av uken og returnere ett plagg i bytte mot et annet (hvis jeg finner det). Jeg gjorde jo en declutter i går, og på mange måter føles det ut som en evig prosess. Jeg gir ikke bort ting bare for å kjøpe inn nytt, men det er heller det at jeg sannsynligvis har mer klær enn nødvendig. Og istedet for å gi bort alt på en gang, så prøver jeg å se om jeg faktisk vil bruke de ulike plaggene eller ei. Det betyr at det blir gjenværende en del plagg i garderoben som egentlig står på en kanskje-liste. Jeg er også sentimental, så enkelte plagg har vært litt vanskelig å kvitte meg med. Nå har jeg endelig klart å pakke ned favorittjeansen og skjørtet som aldeles ikke passer lenger. Skapet i gangen brukes til mer formelt tøy som jeg sjeldent bruker, turklær, og klær som tilhører andre sesonger. På noen måter føles det veldig eksessivt ut, men jeg tenker også at jeg bord i et land med alle fire sesonger, og det betyr ofte at jeg må bytte ut klær etter de ulike sesongene. Nå skal jeg faktisk trene litt, også skal jeg ta meg en dusj. Det blir deilig! Hadde på meg en sånn sheet-maske i går før jeg la meg, og selv om jeg har vasket ansiktet etter det, så føles det fortsatt litt ut som om ansiktet er litt klissete. Jeg bruker i utgangspunktet sjeldent sheet-maske, men jeg har fått noen i forbindelse med pakker jeg har bestilt og gaver. Så da var det perfekt tid å bruke maske når jeg har en sånn kvise som ligger under huden. Og det hjalp faktisk. Men det skal sies at jeg brukte leiremaske først, og deretter en sheet-maske som tilførte fuktighet. Ok, nå skal jeg faktisk trene. 

mandag 10. februar 2020

you cut through, and I just wanna know what's in your head

Jeg hadde fri på lørdag, også jobbet jeg i går fordi jeg tok på meg enda en ekstravakt. Må si jeg angret litt, da jeg innså at pasientgruppen jeg ville ende opp med var ganske tung. Det er liksom ikke bare bare når omtrent alle er pleietrengende og du har flere urolige. Det var ganske tungt på fredag, og det til tross for at vi var bedre bemannet enn vanlig. Så jeg visste at helgen ville bli utfordrende da det vanligvis er mindre bemanning. Så da var det i det minste veldig fint at jeg hadde en fridag imellom vaktene, slik at bena fikk hvilt seg litt. Gårsdagens vakt gikk faktisk ganske mye bedre enn jeg hadde forventet selv om jeg ikke rakk å ta lunsj da. Hadde heller ikke sovet noe særlig natt til søndag, fordi jeg lå og tenkte på hva som skulle skje i finalen i en Netflix-serie som heter The Stranger. Jeg og mamma så på nesten hele serien på lørdag, og den anbefales for de som liker krim og mysterier. Det skal sies at jeg ikke akkurat synes at den er banebrytende, og jeg ble faktisk ganske underwhelmed av den siste episoden. Men synes fortsatt at det var spennende fordi jeg absolutt ville få svar på de mange spørsmålene som forekommer under serien. Selv om jeg ble liggende og tenke på denne serien natt til søndag, så kjente jeg ikke så mye på mangelen på søvn da jeg var på jobb. Det var vel heller mer da jeg hadde kommet meg hjem, men det kan ha vært mangelen på ernæring også. Mamma og jeg så ferdig The Stranger i går, og jeg begynte på Broadchurch, fordi jeg visste at mamma sannsynligvis ville like serien. Og det var jo morsdag i går, så. Jeg rakk å strikke 51 cm før uken var omme, som var en win. Samtidig la jeg meg klokken ett fordi vi skulle få sett ferdig siste episode av sesong en av Broadchurch. Og den sene leggetiden var definitivt ikke en win. Jeg tillot meg selv å sove så lenge jeg ville uten alarm, i og med at jeg ikke fikk gjort det i helgen. Men det var ikke sånn veldig imponerende. Sov i åtte timer til klokken ni, også var jeg lys våken. Dagen har i hovedsak blitt brukt til rydding og rengjøring. Har gjort søndagsoppgavene mine, også har jeg ryddet litt i klesskapet mitt og skapet i gangen. Har gjort en declutter av klær, også skrev jeg ukentlige mål. Mens jeg skrev målene innså jeg faktisk at jeg reiser til Polen om en uke. Jeg ble nesten litt satt ut, og jeg vet ikke med Oyster, men jeg har ikke fått gjort noe research om reisestedet. Det er ihvertfall en av målene denne uken. Nå skal jeg kose meg med siste episode av Trillingliv mens jeg strikker! 

torsdag 6. februar 2020

Oh, I wish we had a common view. You see my red is blue. I don't belong in your universe

Hittil denne uken, har jeg gjort ting veldig langt fra det jeg har planlagt. Mandagen skulle gå til å hente passet mitt, men i stedet gjorde jeg oppgaver rundt i huset. Jeg har også brukt overraskende mye tid på å rydde i mitt digitale rot ved å gå igjennom gamle Word-dokumenter fra videregående. Jeg samlet de dokumentene jeg tenkte kunne være relevante og hensiktsmessige i et stort dokument. Jeg har også plutselig bakt fordi jeg stod opp en dag og så et par brune bananer på kjøkkenbenken. Så nå har jeg laget bananbrød. Det var riktignok første gang jeg ikke brukte vegansk oppskrift, så det føltes veldig annerledes ut. Det jeg har skjønt er jo at en ikke-vegansk oppskrift er ganske mye mer stabil. Og det skal mer til for at bananbrødet ender opp dårlig. De siste gangene jeg prøvde meg på det veganske bananbrødet, fikk jeg aldri helt til å vite når den var ferdig. Så midten forble alltid litt ustekt. I går hentet jeg endelig passet mitt; jeg gikk nedover mot politistasjonen og jeg møtte faktisk litt av min extended "familie" som også skulle ordne med pass. Det var ganske artig. Etter jeg var ferdig dro jeg videre til mitt lokale kjøpesenter for å handle mat, og deretter returnere en pakke. Jeg har forelsket meg i hvitløksaus. Helt seriøst. Jeg så også på Line fikser kroppen. Trodde jeg hadde sett serien, men den var veldig ukjent for meg. Etter litt googling, er jeg ganske sikker på at jeg har sett på Line jorda rundt og Line dater Norge. Har ikke sett hennes aller nyeste serier, men jeg antar at det vil skje i fremtiden. I dag har jeg vært på jobb, og det har egentlig vært en veldig fin vakt. Altså, det var mye å gjøre, og grunnen til at det gikk så fint handlet ofte om at vi jobbet iherdig. Verken jeg eller kollegaen min i dag er type personer som blir sittende over lenger tid selv om det kanskje er ekstra tid for det. Jeg blir så innmari rastløs i sånne situasjoner. Vi hadde riktignok litt flaks også, fordi det var enkelte ting som bare klaffet helt perfekt. Selv om det var en fin vakt, så sov jeg i fire timer i natt. Våknet klokken fire for å gå på do, og deretter lå jeg bare og dagdrømte og ventet på at alarmen min skulle gå. Så akkurat nå er jeg helt utslitt. Skulle gjerne gjort en treningsøkt før jeg tar meg en dusj, men i dag er en sånn dag hvor jeg ikke tror at det vil være særlig godt for kroppen min. Jeg skal jobbe tidlig i morgen også, og jeg tror det blir en tøffere dag. Men heldigvis har jeg helg etter morgendagens vakt. 

søndag 2. februar 2020

Will you remember what I said? Make you own world, make you own bed

Så var det søndag igjen, og februar har ankommet. Snøen kom tilbake i et lite øyeblikk i januar, og det føltes litt betryggende å se en hvit januar igjen. Men nå er snøen borte igjen, så kanskje det faktisk ikke blir noe "ordentlig" vinter denne gangen. Det er heldigvis kjølig nok til at jeg kan fortsette å bruke vinterskoene litt lenger. Jobbintervjuet gikk egentlig ganske bra, og jeg er veldig glad for muligheten. Jeg har ikke vært på et jobbintervju på mange år, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente. For en uke siden klarte jeg å kjøpe meg linfrø fremfor linser. Sånn er det når du skal kjøpe noe du ikke er kjent med fra før. Jeg har hatt lyst til å prøve ut en alternativ belgefrukt til bønner. Sistnevnte gjør meg såpass oppblåst og gassete at jeg synes det er mer cons enn pros til tross for helsefordelene ved bønner. Så nå prøver jeg meg på linser for å se hvordan kroppen takler de. Det ser ut til å fungere bedre, men tror også at jeg bare må akseptere at belgefrukter vil innebære mer gassproduksjon. Jeg fikk forresten kjøpt meg kyllingnuggets som jeg hadde så lyst på, og det var faktisk veldig godt. Skolebolle, derimot, ble for søtt. Jeg har vært litt ekstra støl denne uken, fordi jeg faktisk har trent litt mer muskler denne uken. Har egentlig ikke trent noe annet enn kondis siden jeg startet å trene igjen i januar. Og det var nok både fordi det føltes ut som om kondisjonstrening var det kroppen hadde mest behov for, og fordi jeg kom meg inn i en veldig fin og enkel rutine som var vanskelig å mislike. Men denne uken fikk jeg lyst til å dra frem litt vekter, så da gjorde jeg det jeg hadde lyst til. Lynx og yngste nevøen er på besøk hos Mog og Volla, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle vært tilstede. Yngste nevøen er egentlig ikke så veldig glad i babyer, men han er veldig glad i yngste niesen. Også er han veldig glad i å reise, for han er jo fascinert av busser, tog og fly. Han prater regelmessig om å reise på besøk hit, og ville så gjerne være med meg og mamma på flyturen hjem i desember. Jada, han var klar for å finne frem kofferten sin og pakke med seg klær. Det er noe veldig skjønt ved at han skal prøve å passe på yngste niesen som er tre år yngre. Mon tro hva han synes når den nye babyen ankommer. Jeg har tendens til å sette meg inn i ting som er relatert til de rundt meg når det kommer til livsendringer. For eksempel har jeg sett på overraskende mye bryllupsrelatert i det siste, og i dag har jeg sett en hel haug på Youtube-videoer om tøybleier. Drømte også om at jeg dro i det jeg trodde var bryllupet til Oyster, men som viste seg å bare være en slags feiring i forhånd av bryllupet. Så da klarte jeg å ta på meg kjolen jeg hadde planlagt til bryllupet på feiringen i stedet, og endte opp med å måtte bruke dressen min til selve bryllupet. Det var visst krise i drømmen, men hadde sikkert fungert fint i virkeligheten. Jeg har ryddet og vasket, tatt på plaster på fingeren til mamma som tydeligvis ikke fulgte med da hun kuttet løk. Det var sånn total disconnect i hjernen min, for jeg skjønte virkelig ikke hva hun hadde lyst til, da hun kom løpende opp på soverommet mitt med en boks plaster og papir surret rundt fingeren. Jeg stod midt i støvsugingen, og var helt i min egen verden. Nå skal jeg strikke mens jeg ser ferdig Interior Design Masters på Netflix, også blir det en ny treningsøkt i kveld. Det blir deilig å legge seg nydusjet i rent sengetøy.