Of all the things that I had on my list, I can't remember wishing for this

Her er årets julegavepapir. To svært forskjellige design om jeg kan si det så, men jeg falt jo pladask for godteriposene jeg fant på Søstrene Grene for en stund tilbake. Og da ble det en selvfølge å kjøpe julegavepapiret i samme design. Jeg gjorde en storhandel på KID, og jeg ble sjarmert av julegavepapiret som gir meg litt valentines day -vibber. På mandag tok jeg lokaltoget mitt i 45 minutter for å dra på et kjøpesenter i håp om å finne drømmekjolen. Da jeg gikk av toget gikk jeg meg delvis bort. Til mitt forsvar er det en del oppussing og konstruksjonsarbeid der, slik at det er litt vanskelig å finne frem. Tilslutt fant jeg frem til kjøpesenteret, og etter å ha gått feil vei inne i kjøpesenteret, fant jeg endelig Mango. Og det viste seg at de ikke hadde kjolen. Så da tok jeg toget tilbake til sentrum, hvor jeg først gikk innom Aesop for å kjøpe håndsåpe. Det var overraskende lang kø, men det er jo juletider. Så kanskje ikke så overraskende likevel. Jeg glemte å spørre om hva de sprayer på posene sine, så det er jo litt irriterende. Kanskje jeg husker det en annen dag. Jeg vandret rundt i et par butikker for å se om jeg klarte å finne julegave til mams, men det var uten hell. Omsider gikk jeg for å møte Marble, og vi gikk til restauranten vi hadde planlagt å spise på. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å spise et måltid i og med at jeg har hatt så vansker med å spise som normalt. Men det gikk fint fordi at vi spiste meze. Vi var nesten akkurat på tiden for å rekke julekonserten. Jeg må si at det føltes rart ut å sitte i en kirke igjen, fordi det føles nesten litt forbudt ut når du ikke er religiøs. Det var en veldig vakker konsert, og favoritten min var nok å høre på Pie Jesu. Jeg fikk gåsehud flere ganger, og jeg tipper det er en nokså vanlig opplevelse når man sitter og hører på Sølvguttene. Jeg og Marble tok toget sammen, og hun sa "god jul" i det vi sa hadet. Det var en overraskelse, for jeg hadde nesten glemt at det straks er juleaften. Nå er det kun seks dager til juleaften, og jeg må helt ærlig si at jeg er klar for at desember skal være over. Og det skyldes at desember har vært fylt med magesmerter for meg, og det liker jeg aldeles ikke! Jeg er heldigvis omtrent ikke kvalm lenger, men jeg har magesmerter i ca. 2 timer etter første måltid hver dag. Også går det liksom bra til andre måltider. Men det gjør at jeg spiser ganske mye mindre enn jeg vanligvis gjør, og jeg føler meg ganske slapp og sliten. Jeg har liksom ikke noe overskudd til å trene heller, så jeg føler meg nokså nedstemt. Men jeg har jo blitt bedre. Det er ikke konstante magesmerter, så jeg håper at det betyr at de tilslutt forsvinner. Men det blir spennende å se hvordan jeg skal kombinere magesmertene med jobb. I går prøvde jeg å ignorere magesmertene. Jeg dro hjem til foreldrene for å sette opp juletreet, og deretter gjøre klart på gjesterommene. Jeg var der i over fem timer før jeg dro videre til posten for å hente en pakke. Jeg handlet litt mat før jeg dro hjem, men så gikk jeg på Mango-appen og så at mitt lokale kjøpesenter tilsynelatende skulle ha drømmekjolen i min størrelse. Så jeg dro på meg jeans og dro ut igjen. Jeg prøvde på kjolen i prøverommet, men kom da på at jeg hadde glemt å ta på meg bh. Jeg bestemte meg uansett for å kjøpe kjolen. Jeg fant omsider julegave til mams, og nå har Monchita ordnet gave til broderen fra oss begge. Hun hadde nemlig et større utvalg av det jeg ønsket å kjøpe hos henne. Jeg har endelig tegnet opp ferdig alle tabellene i den nye notatboken, så jeg har endelig ryddet spisebordet mitt. Jeg skal egentlig gjøre meal prep i dag, men jeg har følt meg litt mer uvel i dag. Kanskje det er fordi jeg har hatt ganske travle dager denne uken. Men jeg skal likevel lage mat! Bare ikke mer enn en rett, for det er alt jeg har overskudd til. Å plis la meg bli frisk igjen.

streets covered in glitter and gold, singing songs that remind me of family and home

Jeg har ferie denne uken og det føles ut som om jeg har tusen ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg har laget en to-do liste som er den lengste to-do listen jeg har skrevet ned i notatblokken min hittil i år. Jeg valgte å prioritere avslapping på mandag, og jeg endte opp med å spille Sims. Jeg har fortsatt lyst til å spille Sims, men jeg kan fort spille bort hele uken dersom jeg tillater meg selv å fortsette å spille. I går ble det en sen start på dagen. Jeg hadde planer om å ordne julegaven til min svigerinne fra min søster. Jeg hadde fått vite hva søsteren min ønsket at jeg skulle kjøpe, og jeg måtte inn til byen for å finne den fysisk. Altså kunne jeg ha bestilt den på nettet, men det ville ha tatt tid. Og jeg vil helst være ferdig med julegavekjøret så fort som mulig. Så jeg gikk nedover Bogstadveien i går, og jeg er glad for at jeg tok turen fordi jeg fant duken jeg hadde lyst på. Jeg fant en duk på H&M-appen for et par uker tilbake, men den fantes kun i 140x180 cm. Det blir for lite til bordet i heimen når det skal være plass til gjester. Så jeg ble skikkelig glad da jeg fant den i 320cm lengde på H&M Home. Altså startet shoppingen ganske bra. Etter jeg hadde hentet gaven på Norli gikk jeg ut og det begynte å snø store snøflak. Det hadde begynt å bli mørkt og jeg gikk med julemusikk i ørene. Føltes rett og slett ut som om jeg var med i en julefilm. Jeg var en tur innom H&M hvor jeg fant en overdel jeg forelsket meg i, men min størrelse var dessverre ikke tilgjengelig. Så jeg gikk videre til Aesop for å kjøpe håndsåpen som jeg egentlig hadde planer om å kjøpe til meg selv til bursdagen min. Det er et par måneder senere, men nå er det endelig gjort. Aesop-posene lukter alltid vidunderlig ut, og jeg prøvde å google meg frem til hva slags duft de sprayer de med. Dessverre ser det ut til at det kan variere. Jeg synes at det er ganske spesielt å betale 350kr for en håndsåpe, men jeg prøver å bli flinkere på å tenke at det er de små gledene i livet som bidrar til lykke. Jeg ble først introdusert til håndsåpen etter et toalettbesøk på Granger & Co i Notting Hill, og jeg husket at jeg tenkte at valget av håndsåpe var en antydning på hvor posh restauranten var. Men nå må jeg si at håndsåpen faktisk er veldig bra, og jeg synes den lukter veldig godt! Så ja, jeg gikk fornøyd ut av butikken. Det var ganske glatt i byen, og jeg ble vitne til at det var en som falt på sykkelen sin. Heldigvis gikk det bra, og det var flere som hjalp personen. Jeg hadde ikke fått med meg selve fallet, men det var først da jeg så en annen syklist hjelpe ham opp at jeg la merke til alt. Jeg tok toget til mitt lokale kjøpesenter hvor jeg ble i tre timer. Hadde brukt seks timer på shopping-dagen min, så jeg var ganske sliten da jeg kom hjem. Men jeg hadde i det minste gjort nesten alle ærendene mine. I dag har jeg møtt Oyster og den nye bebisen. Det er alltid så overraskende hvor små nyfødte spedbarn er, også er verdens deiligste ting å gjøre å stryke hender, føtter og kinn! Jeg fikk høre fødselshistorien, og jeg må si at jeg har mye respekt for mødre. Også kjenner jeg at det er godt at jeg ikke ønsker kids. Jeg skulle stoppe innom butikken for å kjøpe knekkebrød og lussekatter, men jeg endte opp med å dra rett hjem i stedet. Nå har jeg vasket sminkekostene mine og brettet litt klær. Neste på planen er å trene, og deretter skal jeg lage to forskjellige gryter til kvelds. Håper på å få laget deig til kakemann som kan stå i kjøleskapet over natten. Hadde også en tentativ plan om å ordne ny notatblokk til jobb i dag, men jeg tror det blir litt sent. Får se hva jeg får til. Jeg har også endelig fått hentet en bok jeg bestilte til lån på biblioteket i august. Så ja, jeg har tusen ting på listen over ting jeg må/har lyst til å gjøre.

It's not the same you know, when the choir is you on your own

I går var jeg og Monchita på kino for å se på Tre Nøtter til Askepott. Jeg gledet meg veldig, men jeg var også veldig klar på at ingenting kan slå originalen for min del. Nå handlet det ikke om å sammenligne to filmer for meg, men heller få mer glede ut fra et konsept som jeg allerede får glede fra. Prøvde å ha lave forventninger, og det eneste jeg visste jeg gledet meg til var å se noen fine naturbilder. Og det fikk jeg absolutt; de kunne sikkert ha vist ennå mer naturbilder, for det gav en litt sånn følelse av magi. Vi var litt stille da vi gikk ut av kinosalen, måtte samle litt tanker. Men etter et par minutter, så var vi begge enige i at vi ble positivt overrasket over filmen. Jeg synes også at de hadde valgt helt riktige skuespillere til alle rollene. Jeg er veldig imponert i hvert fall, og jeg gleder meg til at det blir en tradisjon å se på denne versjonen til jul. Julestemningen er nok ikke helt på plass, men jeg kan vel ikke si at jeg har hatt noe ordentlig julestemning på år. Planen min var egentlig å se den filmen i går, og deretter dra på litt juleshopping i dag. Det ville ikke vært mye av julegaver, for jeg har ikke helt oversikt over hva jeg skal gi til alle i år. Men jeg har veldig lyst til å dra å se på julepynten som selges. Det er noe som står ganske høyt på ønskelisten, så jeg håper jeg finner det. Kjenner faktisk at jeg gleder meg litt til å pynte juletreet, og det har egentlig vært en litt irriterende oppgave de siste årene. Men i fjor fant jeg jo ut at jeg kunne lage et mindre juletre ved å ta bort en av delene. Da blir det liksom litt mindre arbeid, og mer fornøyelig for min del. Så det blir planen for i år også. Jeg har også veldig lyst til å dra en tur på IKEA. Det har jeg riktignok hatt lyst på å gjøre i flere måneder, så da må jeg nesten innfri det ønsket snart. Det blir nok ikke i dag dessverre, for jeg har takket ja til å jobbe ekstra. Kan hende det er den siste ekstravakten jeg er villig til å ta i år, for nå er det bare litt over seks uker igjen av året. 

make a wish and close my eyes 'cause anything could happen under stars

Jeg kjøpte disse solbrillene for noen dager siden, og jeg synes de både ser veldig kule ut, samtidig som man kan se dum ut. Det er en sånn balansegang. Begynner jo å bli såpass gammel at enkelte ting i butikkene bare blir for ungt for min del. Det er for kult og hipt. Samtidig så synes jeg at man skal kunne gå i alt man selv ønsker, men det er en forskjell på å virkelig eie det, og å bare følge trender. De siste døgnene har jeg falt tilbake i en vane med å legge meg etter midnatt, hvilket er veldig dumt. Som konsekvens sover jeg dårligere, og de to siste døgnene har jeg våknet flere ganger på natten. Det bare synliggjør hvor god søvn jeg faktisk har hatt siden jeg kom hjem fra Warszawa. Tingen er jo at jeg til tider har dårligere søvn, så det kan jo bare være en slik periode. Søvnen min kan påvirkes av hvor jeg befinner meg i syklusen, men også av ytre faktorer. Akkurat nå leser jeg veldig mye mer nyheter enn vanlig, og jeg er en som prøver å unngå nyheter for å ivareta min psykiske helse. Imidlertid synes jeg at vi akkurat nå er pliktet til å følge med på nyheter i hensyn til viruset som er ute og går. Jeg har synes det har vært litt vanskelig å vite hva jeg skal føle i hensyn til koronaviruset. På en side har jeg vært opptatt av at man må fortsette å leve livet, og forsøke å bidra til at samfunnet går rundt. Vi er kanskje et relativt rikt land, men det betyr ikke nødvendigvis at vi er immun mot en økonomisk krise. På en annen side er jeg jo faktisk helsepersonell som har godt av at alle trår forsiktig og heller tenker føre var. Jeg er ikke redd for å smittes for min egen del. Det handler heller om at jeg kan utgjøre en risiko for sårbare mennesker. Videre er det faktisk krise om helsepersonell smittes og settes ut av spill. Det er jo faktisk ikke slik at det finnes et helt lager av personell som kan steppe inn dersom noen blir syke. I stedet blir det sannsynligvis mer belastning på de enkelte, og det er veldig kjipt å tenke på. Spesielt fordi vi allerede er veldig belastet. Det er ikke slik at de pasientene som vanligvis er syke plutselig forsvinner og lager plass til de som har koronavirus, så hvis det er veldig mange som blir såpass syke at de har behov for innleggelse, så blir det spreng på kapasitet. Det er vanskelig å vite at vi går inn i en hverdag hvor man i mye større grad må triagere og vurdere hvem som isåfall er verdt å redde. Akademikeren i meg synes det kan være et spennende fenomen å forske på, hva som blir konsekvensene av viruset. Hva skjer med den psykisk helsen nå som alt dette foregår, hvordan går det med legene som må ta avgjørelsene, hvordan går det med helsepersonellet når det er forventet en overbelastning? Det er så mange spørsmål. Det er jo en veldig merkelig hverdag akkurat nå, spesielt med alle tiltakene som er satt igang. Har ikke vært på jobb på en stund nå, så da blir det veldig spennende å dra på jobb i helgen, og se hvordan ting har endret seg. Planen for i dag er å gjennomføre så mange e-læringskurs som jeg orker uten at konsentrasjonen blir svekket i såpass stor grad at det ikke lenger er hensiktsmessig å utføre slike kurs. Ellers håper jeg på å få strikket litt, siden jeg har begrenset aktiviteten i stor grad siden jeg begynte å forberede meg til ny jobb. Det er tross alt rundt en måned til det blir et nytt familiemedlem, og nå tror jeg faktisk ikke at jeg rekker å ha teppet ferdig inntil da. 

Of all the things that I had on my list, I can't remember wishing for this

Huden har vært sminkefri, for den er selvfølgelig ikke glad for å ha vært dekket av sminke. Som resultat har det dukket opp flere kviser og mulige kviser. Jeg tar det som at huden prøver å kommunisere med meg, og sier "nei takk". Jeg har gjort ærender i dag. Har brukt mye penger hos skredderen for å fikse glidelåsen på regnjakken min. Lurer på om det hadde kostet like mye med en billigere regnjakke, for da hadde det egentlig ikke vært vits å fikse den. Da kunne man likegodt bare kjøpt seg ny. Men så skal man jo prøve å unngå å være så innmari storforbruker. Det er kanskje ironisk da, at jeg gikk og kjøpte meg buksedressen jeg forelsket meg i på mandag. Trenger den strengt talt ikke, men jeg hadde absolutt lyst på den. Viljestyrken min er selektiv, tror jeg. Jeg gikk også innom matbutikken som hadde reåpning i nye lokaler, og det tok meg litt tid før jeg fikk orientert meg noenlunde. Jeg synes ikke akkurat at de har gjort særlig med utvalget, så jeg må nok fortsette å handle i minst to matbutikker for å få tak i alt jeg har lyst på. Men sånn er det vel bare. Jeg er jo egentlig bortskjemt med matbutikker når jeg tenker på det. Jeg dro også innom biblioteket før jeg hentet en pakke og reiste hjem. På biblioteket skulle jeg hente en bok jeg hadde bestilt, men jeg stopper alltid ved bibliotekets anbefalingsstasjon. I dag fant jeg "Farvel, min venn" av Trine Hamran som handler om døden. Mer spesifikt ville jeg kanskje si at den handler om å dø av kreft, for det er spesielt i seg selv. Boken inneholder mange bilder og få ord, men den formidler likevel mye mer enn jeg tror en bok full av ord ville gjort. Jeg satt på dørkanten til soverommet og leste igjennom boken, og jeg leste det som er avbildet på bilde nummer to. Og da begynte tårene å trille. I flere år nå, har jeg stått i en posisjon hvor jeg ofte har med kreftsyke å gjøre; enten om det er en som nettopp har fått diagnose, om det er en som er innlagt grunnet bivirkninger av behandling, noen som trenger hjelp med smertelindring, eller noen som nærmer seg døden. Det er klart at jeg innimellom blir berørt av ulike historier. Enkelte pasienter vil jeg huske i mange år, kanskje ut mitt eget liv. Tror ikke jeg skulle hatt den jobben jeg har, om jeg ikke hadde blitt berørt innimellom. Men jeg har aldri selv opplevd kreftdiagnose, og jeg har aldri måttet stå i det med en av mine nærmeste. Så selv om det er øyeblikk i "Farvel, min venn" som jeg kjenner igjen fra min egen posisjon, så er det mye jeg heldigvis har sluppet å oppleve selv inntil nå. Det er ikke en bok som tar så lang tid å lese, men den gir innblikk og gjør et inntrykk. Så den anbefales selvfølgelig! 

let me be a child again, so I can see there's magic in the air

Babyteppet skal bestå av ca. ni nøster, så jeg måtte etterbestille syv. De kom i en pakke i postkassen rundt juleaften faktisk. Kanskje det var julenissens arbeid. Jeg tror jeg kommer til å klare 22-23 cm, men ikke 25 cm. Og det er helt greit. Det føles allerede ganske langt ut selv om det er en lang vei igjen. Mens jeg satt og strikket i går tenkte jeg plutselig på hva jeg skulle gjøre når jeg ble ferdig med dette teppet. Jeg strikker jo egentlig ikke noe annet enn store rektangler, men kanskje jeg får prøve meg på noe nytt. I går var jeg og hentet en pakke på posten som inneholdt to ullgensere. Begge må dessverre gå i retur fordi de klødde såpass. Det er ganske irriterende, for jeg ønsker meg en ny grå genser som er av noe slags ull som ikke klør. Problemet er at huden er sensitiv for ull. The search continues, I guess. I dag sov jeg uten alarm på, så det ble en litt senere morgen. Til frokosten satt jeg og skrev til Oyster som var i full gang med research på reise. Jeg er ganske vant til å måtte ta ansvar selv når jeg befinner meg i en gruppe, så det er deilig når dynamikken snus på. Tenk på det; noen ganger er det deilig å ikke være den som bestemmer. Vi har bestemt oss for destinasjon og bestilt billetter og hotell. Så nå er det bare å vente til februar. Gleder meg allerede, og jeg kjenner at jeg har lyst til å dra med meg kameraet mitt og ta bilder. Det føles ikke ut som om det er så ofte jeg gjør det lenger, så de gangene jeg kjenner på at jeg har lyst til det, blir jeg ganske glad. Mens Monchita gikk seg en lang tur, har jeg ryddet og vasket som vanlig. Jeg hjalp mamma med noen bankgreier, strikket en rekke og gikk ned i vente på at pappa lagde ferdig mat. Han hentet broderen, også spiste vi alle sammen ilag. Vi ble til og med alle sittende ved bordet etterpå, hvilket er ganske sjeldent. Jeg snappet et bilde til Lynx og Volla for å påpeke hvor merkelig det var, og som reaksjon hadde vi en facetime-samtale med Lynx og co. Den ble avsluttet med barnegråt, og Lynx måtte gå og være forelder. Pappa kjørte broderen hjem, og nå er min plan å ta meg en etterlengtet dusj. Så må jeg prøve å få til litt mer strikking. Det har vært en veldig fin søndag! Føles ut som om alt bare har gått riktig vei, og det er ikke en selvfølge. Så det er jeg takknemlig for. 

Singing songs that remind me of family and home. It's not the same you know, when the choir is you on your own

Juleaften føltes litt merkelig ut uten alt støyet som hører til med barn i hus. I stedet var yngste i hus over tjue. Oyster stoppet innom med gave(r) og hadde en liten catch-up med mamma og Monchita. Det ble litt snakking om bryllup og reise. Tilslutt kjørte hun hjemover, ettersom faren hennes spontant hadde invitert flere personer på middag. Folk som egentlig skulle være alene på juleaften. I vårt hus stod pappa for all matlagingen. Jeg fikk knapt være på kjøkkenet uten at han viftet meg ut igjen. Maten ble ferdig tidligere enn middagen var planlagt, men heldigvis kom broderen og kjæresten hans litt før tiden. Vi spiste julemiddag som bestod av pinnekjøtt, ribbe, svinemør, poteter, kålrabistappe, surkål, og rødkål. Spiste meg mett ganske raskt, men jeg var sikker på at jeg skulle ta meg en porsjon til senere. Men så spiste vi en av gavene fra Oyster som dessert. Det var kanelboller, og du skulle sett mamma da hun innså det. Hun er nemlig veldig stor fan av Oyster sine kanelboller. De fleste var egentlig mette, men jeg tvang alle til å smake på. Vi satte oss i sofaen, tittet litt på tv, før vi startet gaveåpningen. Før i tiden var det de yngste i hus som skulle velge gave, men nå har vi det slik at den som får gaven blir neste person til å velge. Vi holdt på slik en stund, før jeg bare bestemte meg for å gi hver person resterende av gavene deres. Etterpå spilte vi "kidsa" brettspill som vanlig. Tror det var Monchita eller Lumba som vant. Etterhvert dro Lumba og kjæresten hans, og vi ble sittende i sofaen og titte på tv. Jeg strikket videre på babyteppet. Og det føles litt ut som om det er slik alle de siste dagene har gått også. Rester fra julemiddagen, strikking og tv. I går gikk jeg og Monchita på en lang tur, mens foreldrene var på middag hos kjæresten til Lumba. Det var en veldig fin tur, og egentlig en trip down memory lane fordi vi gikk forbi et område jeg brukte en del tid av barndommen min på. I dag var jeg og Monchita på kjøpesenteret en relativt rask tur. Vi skulle kjøpe ingredienser til kake og nyttårsmiddag. Jeg så etter noe spesifikt til middagen som nesten så ut til å være utsolgt. Vi gikk faktisk til fire matbutikker før jeg fant det jeg lette etter. Vi endte også opp med å kjøpe stjerneskudd til nyttår. Mamma har bursdag i dag, så Monchita og jeg lagde gulrotkake. Altså, det var hovedsakelig Monchita som lagde kake, men jeg deltok! Nå skal jeg fortsette på strikkingen min. Jeg har ønsker om å komme meg til 25 cm innen året er omme. Tror kanskje heller det blir 22-23 cm, men det er lov til å håpe. 

I know winter is meant to be cold, but December will warm you, or so I was told. Well, it's still cold unless you have someone to hold

Dagen i dag har flydd forbi. Har hørt på It's Christmas After All av SKAAR på repeat. Det må være min favoritt sang denne julen, den er så innmari trist og fin. Den er vel skrevet for en film, men temaet ensomhet i julen er så viktig. Tid med venner og familie blir glorifisert på denne tiden, og det vil sannsynligvis øke følelsen av ensomhet for de som ikke har alt julen tilsynelatende skal handle om. Jeg klarer ikke helt å skjønne at det er julaften i morgen, og det er kanskje derfor jeg først ble ferdig med siste julegave i dag. Har liksom ikke følt på hastverk fordi jeg egentlig var ferdig med nesten alle gavene før desember. Det gjenstod vel bare to gaver, så jeg tok meg kanskje litt for lang tid på de. Var ganske travelt på matbutikken, og jeg gikk ikke engang innom kjøpesenteret. Men dersom jeg skal vurdere folkemengden på trafikken, har det nok vært en travel dag på kjøpesenteret i dag også. Etter jeg kom hjem begynte jeg å rydde og vaske nede i stuen og gangen først. Tok oppvasken, brettet håndklær som har hengt til tørk, også tok jeg meg matpause. Innen den tid hadde Monchita stått opp. Det var utover ettermiddagen da, men hun hadde gått og lagt seg igjen fordi hun var dårlig og hadde kastet opp. Fikk litt sånn flashback til en jul for flere år tilbake hvor jeg var syk og kastet opp. Det er veldig kjedelig å være syk til julaften, men i det store bildet er det også egentlig bare en vanlig dag. Etter jeg hadde spist, gikk jeg opp for å fortsette ryddingen og vaskingen. Jeg foretrekker alltid å vaske og rydde når det er lyst ute, og alt støv blir mye mer synlig. I dag hadde jeg imidlertid ikke mulighet til det, men det har gått greit likevel. Er bare ikke like sikker på at jeg har fått bort alt. Broderen kom innom og lempet av seg gaver, så nå ligger alle utenom 1-2 gaver klare under juletreet. De 1-2 gavene er visst temperaturavhengige og ligger foreløpig i kjelleren, så de må jeg huske å legge på plass i morgen. Nå skal jeg spise middag, ta en dusj, og gjøre klart det som må gjøres klart av mat dagen før. Ellers håper jeg at jeg skal få strikket minst èn rekke før jeg legger meg. I morgen starter julaften med tre nøtter til Askepott, og deretter går vel mye tid til matlaging. Egentlig føles det ut som julaften er en dag dedikert til å lage en god middag. Det blir deilig å endelig spise pinnekjøtt. Så er det gaveåpning da. Gleder meg veldig til å se enkelte reaksjoner til de ulike gavene, og jeg håper naturligvis at gavene faller i smak. Heldigvis er vi en ganske lite kresen familie når det gjelder gaver. God jul!