Wish you could stay the night, but I am scared of the light. I don't want you to go

Det er egentlig ikke til å tro at det er oktober i morgen. September assosierer jeg som regel med en tur til barte-byen og soppturer. I år har turnusen min vært ganske annerledes i forhold til hvordan den pleier å være, så det har ikke vært lagt opp til noe særlig turnusfri nå på høsten. Og da har konsekvensen vært at soppen har jeg måttet plukke på Østlandet i stedet. Jeg lagde blomkålsuppe på mandag. Det var sånn posesuppe som jeg la til aromasopp og bacon oppi. Sopp stekt i baconfett; det er godt. Dessverre fant jeg ut i etterkant at suppen inneholdt nok laktose til at jeg fikk en ganske dårlig kveld/natt/morgen. Så det føles veldig kjedelig ut. Det var en litt travel men likevel grei vakt på jobb i går. Synes at jeg fikk unnagjort det jeg skulle gjøre selv om det føltes ut som om jeg gikk rundt som et surrehode. Det er litt sånn når man kanskje ikke har den beste dagen, men jobber med godt kjente og erfarne kolleger. Da går det liksom som smurt likevel. Tok lunsj ute på balkongen og nøt litt solstråler i ansiktet. Jeg har begynt å gå hjem etter jobb etter omtrent hver dagvakt nå. Det koster meg liksom ikke så mye tid ila hverdagen, og det gir meg masse gevinst tilbake. Innimellom har det kanskje vært tøft på jobb og jeg har behov for å tenke på avgjørelser i etterkant. Da er det greit med den gåturen hjem slik at jeg får luftet hodet. Siste setning kan også ses i bokstavelig lys, for det er ganske dårlig luftsirkulasjon på jobb noen ganger. Frisk luft og litt fysisk aktivitet gjør mye for sjelen. Jeg kan ikke si at det er så mye natur på veien hjem, i og med at jeg går langs bilvei, men det er jo trær innimellom. Akkurat nå er de ganske fine å se på; nyanser i gul, rød, oransje. I det siste har jeg hørt mye på Sombr. Tidligere i år nevnte Monchita han og muligheten for å dra på konserten hans. Jeg begynte først å høre på 12 to 12 i mars selv om hans musikk har gått mye på radioen på jobb. Så jeg har vel egentlig hørt på musikken hans sånn sett over lenger tid. På Youtube så jeg en video av han synge My Body isn't Ready (orchestra version) som anbefalt video for meg. Det tok et par dager før jeg faktisk så på den, for instinktet mitt sa at jeg kom til å like videoen. Og jeg er en sånn person som ofte venter med det beste til sist. Relayed gratification kalles det vel. Men ja, nå har jeg hørt på den videoen ganske mange ganger. Refrenget får meg til å synge med foran speilet ala hovedpersonen i en tenåringsfilm. I dag har jeg gjort pilates og øvd på push ups. Jeg har ikke tro på at pilates skal gjøre så mye for min kropp, men det er en treningsform som nesten tvinger meg til å tenke på kjernemuskulaturen og å utøve øvelser på mer riktige måter. Og det er det mye verdi i. Jeg skal rydde ut av oppvaskmaskinen og lage meg litt lunsj straks. Skal tross alt på jobb på ettermiddagen, så da er det egentlig bare å begynne å gjøre meg klar.