let me be a child again, so I can see there's magic in the air

Babyteppet skal bestå av ca. ni nøster, så jeg måtte etterbestille syv. De kom i en pakke i postkassen rundt juleaften faktisk. Kanskje det var julenissens arbeid. Jeg tror jeg kommer til å klare 22-23 cm, men ikke 25 cm. Og det er helt greit. Det føles allerede ganske langt ut selv om det er en lang vei igjen. Mens jeg satt og strikket i går tenkte jeg plutselig på hva jeg skulle gjøre når jeg ble ferdig med dette teppet. Jeg strikker jo egentlig ikke noe annet enn store rektangler, men kanskje jeg får prøve meg på noe nytt. I går var jeg og hentet en pakke på posten som inneholdt to ullgensere. Begge må dessverre gå i retur fordi de klødde såpass. Det er ganske irriterende, for jeg ønsker meg en ny grå genser som er av noe slags ull som ikke klør. Problemet er at huden er sensitiv for ull. The search continues, I guess. I dag sov jeg uten alarm på, så det ble en litt senere morgen. Til frokosten satt jeg og skrev til Oyster som var i full gang med research på reise. Jeg er ganske vant til å måtte ta ansvar selv når jeg befinner meg i en gruppe, så det er deilig når dynamikken snus på. Tenk på det; noen ganger er det deilig å ikke være den som bestemmer. Vi har bestemt oss for destinasjon og bestilt billetter og hotell. Så nå er det bare å vente til februar. Gleder meg allerede, og jeg kjenner at jeg har lyst til å dra med meg kameraet mitt og ta bilder. Det føles ikke ut som om det er så ofte jeg gjør det lenger, så de gangene jeg kjenner på at jeg har lyst til det, blir jeg ganske glad. Mens Monchita gikk seg en lang tur, har jeg ryddet og vasket som vanlig. Jeg hjalp mamma med noen bankgreier, strikket en rekke og gikk ned i vente på at pappa lagde ferdig mat. Han hentet broderen, også spiste vi alle sammen ilag. Vi ble til og med alle sittende ved bordet etterpå, hvilket er ganske sjeldent. Jeg snappet et bilde til Lynx og Volla for å påpeke hvor merkelig det var, og som reaksjon hadde vi en facetime-samtale med Lynx og co. Den ble avsluttet med barnegråt, og Lynx måtte gå og være forelder. Pappa kjørte broderen hjem, og nå er min plan å ta meg en etterlengtet dusj. Så må jeg prøve å få til litt mer strikking. Det har vært en veldig fin søndag! Føles ut som om alt bare har gått riktig vei, og det er ikke en selvfølge. Så det er jeg takknemlig for.