never let the pressure tell you that you're not capable of being everything that you want

Det har vært noen fine dager på vestlandet som absolutt er mildere enn østlandet. Å sitte barnevakt gikk bedre enn forventet, selv om det var et par tantrums. Trioen er ganske grei å passe på fordi de er leker godt sammen. Det hjelper også at eldstemann er ganske selvstendig og hjelper til der han kan. Altså, fireåringen og toåringen er også veldig selvstendige i forhold til hva jeg ser for meg i hodet mitt når jeg tenker på de ulike aldersgruppene. Jeg ble riktignok likevel liggende våken en del ganger på natten, grunnet bekymringer for kidsa, ukjente lyder, og at hunden bestemte seg for å stange hodet sitt i døren om igjen og igjen klokken tre på natten. Jeg endte opp med å gå ned for å åpne døren for han, selv om han egentlig skal være avgrenset til rommet med buret hans på natten. Han er blitt ganske gammel, og minner meg nesten litt om mine eldre pasienter. Lynx og Grepper kom hjem igjen rundt 12-13 tiden dagen etter, og det var deilig å legge fra seg ansvaret for kidsa. Som konsekvens av lite søvn, og antakeligvis bare masse støy fra barn generelt, fikk jeg litt hodepine. Så da vi var nede på senteret hvor de har en innendørs lekeplass for unger, kommenterte jeg til svogeren til Grepper at jeg var sliten. "Sliten? Du? Ha!" sa han. Han er tobarnsfar med en samboer som har jobbet masse de siste ukene/månedene. Halve søskenflokken til Grepper var på lekeplassen, og vi ble også sittende der med en pølse i en hånd, og bolle i den andre. Etterhvert gikk vi for å se i de ulike butikkene. Jeg og mamma gikk inn på en sportsbutikk, hvor vi ble ganske lenge. Deretter kom Lynx inn, og vi ble der en stund. Jeg fant enkelte ting jeg ønsket meg, som Lynx og mamma bestemte seg for å kjøpe for meg i julegave. Så nå vet jeg hva jeg får i visse gaver, men det er veldig deilig å kunne velge ut hva man selv ønsker innimellom. Etter vi var ferdig med shoppingen, dro vi til frisørsalongen slik at Lynx kunne ordne håret vårt. Og ja, jeg klipte meg kort. Uken(e) før jeg dro til vestlandet, så jeg regelmessig på bilder av meg selv med kort hår, for å ta en avgjørelse med hva jeg ville gjøre med håret mitt. Jeg trives så godt med kort hår, at det føltes ut som en no brainer. Så jeg er superfornøyd med håret mitt akkurat nå. Resten av turen kan huskes i julegaveshopping, salt mat, den nyeste Ryan Reynolds-filmen, og julebelysning. Sistnevnte må nevnes fordi Lynx kjørte oss forbi ulike hus som virkelig har tatt av med julebelysning utendørs. Samtidig føles det nesten ut som om alle husene hadde belysning utendørs, hvilket jeg egentlig ikke synes er normalt, men virket ut som standarden der i år. Kan ikke helt huske at det alltid har vært sånn. I går reiste jeg og mamma hjem, og det var faktisk en veldig presis og fin flytur. Siden jeg har sovet litt mindre enn vanlig og litt dårligere enn vanlig de siste døgnene, valgte jeg å legge meg uten alarm i går. Resultatet ble at jeg sov i ti og en halv time. Og jeg vet at kroppen trengte det fordi jeg ikke har hatt sånn følelse hvor du er trøtt fordi du har sovet for lenge. Det var uansett veldig deilig, men førte til en sen start til dagen min i dag. Jeg har egentlig bare brukt dagen til å komme meg litt; få oversikt over eget liv og gjøre ærender. Gjort det meste på to do -listen min, men enkelte ting får jeg gjøre i morgen.