Jeg kjøpte disse solbrillene for noen dager siden, og jeg synes de både ser veldig kule ut, samtidig som man kan se dum ut. Det er en sånn balansegang. Begynner jo å bli såpass gammel at enkelte ting i butikkene bare blir for ungt for min del. Det er for kult og hipt. Samtidig så synes jeg at man skal kunne gå i alt man selv ønsker, men det er en forskjell på å virkelig eie det, og å bare følge trender. De siste døgnene har jeg falt tilbake i en vane med å legge meg etter midnatt, hvilket er veldig dumt. Som konsekvens sover jeg dårligere, og de to siste døgnene har jeg våknet flere ganger på natten. Det bare synliggjør hvor god søvn jeg faktisk har hatt siden jeg kom hjem fra Warszawa. Tingen er jo at jeg til tider har dårligere søvn, så det kan jo bare være en slik periode. Søvnen min kan påvirkes av hvor jeg befinner meg i syklusen, men også av ytre faktorer. Akkurat nå leser jeg veldig mye mer nyheter enn vanlig, og jeg er en som prøver å unngå nyheter for å ivareta min psykiske helse. Imidlertid synes jeg at vi akkurat nå er pliktet til å følge med på nyheter i hensyn til viruset som er ute og går. Jeg har synes det har vært litt vanskelig å vite hva jeg skal føle i hensyn til koronaviruset. På en side har jeg vært opptatt av at man må fortsette å leve livet, og forsøke å bidra til at samfunnet går rundt. Vi er kanskje et relativt rikt land, men det betyr ikke nødvendigvis at vi er immun mot en økonomisk krise. På en annen side er jeg jo faktisk helsepersonell som har godt av at alle trår forsiktig og heller tenker føre var. Jeg er ikke redd for å smittes for min egen del. Det handler heller om at jeg kan utgjøre en risiko for sårbare mennesker. Videre er det faktisk krise om helsepersonell smittes og settes ut av spill. Det er jo faktisk ikke slik at det finnes et helt lager av personell som kan steppe inn dersom noen blir syke. I stedet blir det sannsynligvis mer belastning på de enkelte, og det er veldig kjipt å tenke på. Spesielt fordi vi allerede er veldig belastet. Det er ikke slik at de pasientene som vanligvis er syke plutselig forsvinner og lager plass til de som har koronavirus, så hvis det er veldig mange som blir såpass syke at de har behov for innleggelse, så blir det spreng på kapasitet. Det er vanskelig å vite at vi går inn i en hverdag hvor man i mye større grad må triagere og vurdere hvem som isåfall er verdt å redde. Akademikeren i meg synes det kan være et spennende fenomen å forske på, hva som blir konsekvensene av viruset. Hva skjer med den psykisk helsen nå som alt dette foregår, hvordan går det med legene som må ta avgjørelsene, hvordan går det med helsepersonellet når det er forventet en overbelastning? Det er så mange spørsmål. Det er jo en veldig merkelig hverdag akkurat nå, spesielt med alle tiltakene som er satt igang. Har ikke vært på jobb på en stund nå, så da blir det veldig spennende å dra på jobb i helgen, og se hvordan ting har endret seg. Planen for i dag er å gjennomføre så mange e-læringskurs som jeg orker uten at konsentrasjonen blir svekket i såpass stor grad at det ikke lenger er hensiktsmessig å utføre slike kurs. Ellers håper jeg på å få strikket litt, siden jeg har begrenset aktiviteten i stor grad siden jeg begynte å forberede meg til ny jobb. Det er tross alt rundt en måned til det blir et nytt familiemedlem, og nå tror jeg faktisk ikke at jeg rekker å ha teppet ferdig inntil da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar