En av livets små plager som ligger på topplisten, må jo være papirkutt og å bite seg selv i tunga? Jeg klarte å gjøre sistnevnte, og nå svir det hver gang jeg skal spise noe eller drikke noe som ikke er vann. Denne uken har gått til å gjøre meg ferdig med e-læringskurs og å se på et par videoer som beskriver anatomi. Har også redigert notatene mine, og deretter skrevet de ut på papir. Nå har jeg begynt å lese litt igjennom, og på en måte føles det litt ut som om jeg leser til en prøve. Det er faktisk ganske vanskelig å ikke prøve å memorisere notatene, for det sitter så langt inni meg å gjøre nettopp det. Siden det har vært en litt mindre travel uke, så har jeg hatt mye mer tid til strikking, hvilket gjør meg glad. Det er noe veldig beroligende med å strikke. Samtidig så ligger jeg jo teknisk sett på etterskudd dersom jeg skal være ferdig med teppet innen en måned. Jeg er ferdig med 2/3 av teppet, så jeg er jo veldig fornøyd med det. Dessuten er det ikke et prosjekt som egentlig haster. Mens jeg har strikket, har jeg sett på Netflix-serier. Så på et par episoder av "I am a killer", og det var veldig interessant. Men så ble det rett og slett litt for trist for meg, fordi at de fleste av de kriminelle som vises kommer fra dårlige og eventuelt forferdelige barndommer. Det er ingen unnskyldning for å drepe noen, men for meg så er det en stor påminnelse at byrder ofte følger de som allerede har byrder, og goder følger de som har goder. Det er frustrerende, for jeg skulle så gjerne ønske at verdenen var et mer rettferdig sted. Det føles veldig vanskelig å være positiv når du stadig ser hvor mye ondskap det finnes i verden. Derfor er det ganske viktig for meg å se etter positive nyheter også. Jeg byttet derfor til å se på serien "Diagnosis from New York Times". Det er kanskje interessant for meg som jobber med sykdommer, men jeg tror ikke du trenger å være interessert i sykdommer for å like TV-program som Dr. House o.l. Jeg synes ihvertfall at det er en veldig bra serie som jeg håper får flere sesonger. Det er liksom ikke så mange episoder i en sesong, og jeg har bare et par episoder igjen før jeg har sett hele sesongen. Så det er kjipt. Det har vært ganske fantastisk vær i denne isoleringperioden, og jeg har faktisk hatt litt lyst til å drive med hagearbeid. Men jeg tror kanskje det er litt tidlig å gjøre det ennå. Derimot har motivasjonen til fysisk aktivitet faktisk vært tilstede, og på onsdag gjorde jeg en relativt utfordrende treningsøkt. Kjente det ganske godt i kroppen dagen etter. Skal forhåpentligvis få til en treningsøkt i dag også, men jeg vet ikke helt hva jeg vil gjøre ennå. Jeg dro for å handle i dag, og jeg var litt spent på hva jeg ville oppleve i butikkene. Det er så mange endringer fra dag til dag, så jeg vet aldri helt når panikken plutselig slår inn i befolkningen. Panikk er i mine øyne et ganske farlig fenomen, der folk slutter å tenke rasjonelt. Det primitive slår inn, og det skjer liksom en regresjon i mennesket, hvor vi oppfører oss mer som dyr. Heldigvis var det ikke slike tilstander på kjøpesenteret, dog jeg så at alle spisestedene var stengte. Ellers var det selvfølgelig litt mindre av enkelte varer i butikk siden det er så mange som kjøper mer enn vanlig. Det var merkelig nok nesten tomt for ost. Fikk kjøpt med meg alt på handlelisten min før jeg returnerte hjem. Hadde videosamtale med Monchita og Lumba for å høre hvordan det gikk med de. Lumba bor rett i nærheten, men Monchita bor i en helt annen by som student. Lumba er visst ikke så påvirket av koronaviruset, annet enn at han har hjemmekontor. Monchita er også selvisolert, men er nok i større grad påvirket grunnet at hun er student. Pappa er midlertidig permittert, Lynx har vært nødt til å stenge bedriften hennes i den tiden myndighetene har bestemt, og Mog vet jeg har mottatt mindre prosjekter. Så det er jo flere i familien som er ganske påvirket av situasjonen. Det er jo klart at alle er påvirket av viruset, uavhengig om du er en av de som permitteres eller om du fortsetter å jobbe. Dette påvirker hele samfunnet, og verdien på kronen faller. Det føles litt ut som om vi går mot en økonomisk krise; og det jeg husker er det viktige i slike situasjoner, er å faktisk bruke penger slik at hjulene går rundt. Jeg bare er litt usikker på hva jeg bør bruke penger på?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar