who wouldn't want it when he looks like that?

Jeg hadde en litt overraskende slitsom vakt i går. Tror vi alle ble litt overrasket over den følelsen siden vi faktisk hadde fått én ekstra på vakt fordi de nettopp hadde sett at det var tungt. Det er nok vanskelig å prøve å finne seg frem på en ny avdeling som ser så annerledes ut enn den vanlige avdelingen, også er det noe med å tilvenne seg andres rutiner. I alt så må jeg jo si at det nesten var som en øvelse for å starte på ny jobb på ny avdeling i morgen. Den nye jobben min er riktignok nesten helt lik den forrige avdelingen min, så det er ikke så mye å venne seg til i hensyn til utseendet. Men jeg antar at jeg må lete etter utstyr, og at det er mange rutiner å tilvenne seg. Jeg hadde på fult smitteantrekk for første gang i går, og jeg kjente at det må være ganske ubehagelig å være i antrekket i en hel vakt. Uansett var jeg såpass sliten av gårsdagens vakt at jeg ikke orket å spise sjokolade. I dag har vi mistet en time av døgnet, og derfor føler jeg at jeg har vært på etterskudd i hele dag. Heldigvis har jeg fått ryddet og vasket, og jeg føler meg sånn noenlunde klar for morgendagen. For et par dager siden begynte jeg plutselig å bli nervøs, og det er egentlig ikke så overraskende. Det som har vært overraskende, er at jeg ikke har kjent meg nervøs for å starte i ny jobb. Men jeg tror det handler om at jeg fikk et veldig godt inntrykk under jobbintervjuet, hvor jeg også fikk hilst på flere kommende kolleger. I går fikk jeg også en ganske god "review" av en kollega som også jobber på den nye avdelingen min. Så ja, jeg har egentlig gode forventninger, dog jeg også innser at å starte i ny jobb alltid er litt sånn "nerve wrecking". Jeg vet ikke helt hvor bratt læringskurven kommer til å bli, og jeg vet ikke hvor mye av det jeg nå kommer til å lære er det "normale" miljøet versus miljøet som har oppstått grunnet koronaviruset. Det er mye tanker i hodet, men jeg er faktisk ganske optimistisk. Og det til tross for at jeg trolig har fått mensen i dag! Jeg sier trolig, fordi jeg har hatt liten blødning og omtrent ingen smerter. Det betyr at "the real deal" kanskje først inntreffer i morgen. Nå er planen å strikke litt mens jeg ser på noe avslappende (kanskje gamle episoder av GBBO), også skal jeg ta meg en dusj. Trening har vært ganske nedprioritert de siste ukene, føles det ut som. Jeg tror også at det kanskje vil fortsette å bli nedprioritert dersom jeg synes at den nye jobben blir veldig tung. We shall see.