Hittil har den nye jobben vært ganske bra. Det var en utrolig rolig vakt på mandag med få pasienter, og det har egentlig vært relativt få pasienter på tirsdag og i går også. Men de få som er der er utfordrende på hver sin måte. Jeg er sliten, for det har vært mye nye inntrykk og mye nytt som skal læres på relativt kort tid. Jeg har riktignok jobbet på huset i et par år nå, og er kjent med systemene og slikt. Så jeg slipper heldigvis å føle meg komplett overveldet. Men på andre siden føles det også ut som om det forventes litt mer av meg av den grunn. Jeg syntes jeg hadde begynt å komme meg inn i avdelingen, også fikk jeg beskjed om å gå i et møte med sjefen på andre halvdelen av avdelingen siden min nye sjef er sykemeldt. Hun er faktisk min gamle sjef, så jeg så for meg at det handlet om litt papirarbeid og den slags. Men sykepleier som hadde ansvar/var stedsfortreder skulle også bli med, så da var vi litt usikker på hva det faktisk gjaldt. Det viser seg at jeg har vært i kontakt med en kollega som senere har fått påvist covid-19, så jeg ble sendt rett hjem i karantene. Jeg ble faktisk helt satt ut, overrasket. Det var såpass at etter jeg fikk beskjeden og gikk ned i garderoben for å skifte, så skulle jeg ringe til sjefen min på forrige avdeling hvor jeg hadde jobbet med denne kollegaen. Og jeg klarte nesten ikke å snakke, klarte liksom ikke å starte setningen. Hun var heldigvis veldig flink til å informere meg og berolige meg. Jeg ble stående ute for å vente på bussen, mens jeg tenkte jeg skulle sette meg inn i reglene for karantene. Og da innså jeg at jeg ikke kunne ta bussen, så jeg gikk hjem. Det var nok egentlig bra, for jeg fikk litt tid til å tenke. Jeg skal i karantene i to uker etter jeg var i kontakt med smitte, så det gjenstår egentlig bare 1 & 1/2 uke. Men det føles allerede merkelig ut fordi jeg var så innstilt på at jeg skulle være i jobb nå. Jeg hadde riktignok uansett fri i dag og i morgen, men det føles merkelig ut at jeg ikke lenger "bare" har to dager på å hente meg inn før jeg skulle ha nattevakter. Nå har jeg ganske mange dager. Hendene mine er nok takknemlige for det, da de absolutt ikke er glad for den konstante håndhygienen som gjøres. Også får jeg litt tid til å reflektere over førsteinntrykket mitt av den nye jobben. Så det er vel pros og cons ved dette også. I dag tror jeg at jeg kanskje skal gjøre litt nettshopping, eller ihvertfall planlegge nettshoppingen. Prøver å planlegge det slik at pakkene isåfall kan hentes når jeg er ferdig med karantene. Jeg er i utgangspunktet ute etter nye joggesko som kan erstatte mine svarte joggesko som jeg ødela ved å gå i myr i fjor høst. Også har jeg lyst til å erstatte den blå joggedressen min som har sett sine siste dager. Jeg erstattet min grå joggedress for et par måneder siden, men nå har den blå også fått hull i seg. Men jeg må si at det veldig fristende å shoppe uten restriksjoner. Får se hva jeg ender opp med å gjøre. Altså, jeg er sjeldent en person som bare kjøper noe uten at det er noe jeg har hatt lyst på over en lang stund. Alt som foreløpig er i handlekurven min på Zalando f.eks. er ting jeg har hatt på ønskelisten min i opptil flere måneder. Samtidig er det ting som jeg har bestemt ikke egentlig er nødvendig. Uansett, nå som jeg har tid, skal jeg prøve å strikke litt mer mens jeg ser på Scandinavian Star.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar