Now he's thinkin' 'bout me every night, oh isnt that sweet? I guess so

Noen lastet opp hele sesongen av GBBO fra 2024 på Youtube, så jeg har sett på nesten hele sesongen de siste dagene i forkant av nattevakter. Jeg manglet å se på selve finalen, men nå er videoen fjernet naturligvis. Så jeg googlet vinneren, fordi at jeg uansett ikke er så glad i finaleepisodene av GBBO. Jeg fant ut at det ikke var favoritten min som vant, men det var ikke så overraskende uansett. Det som er spesielt med sånne konkurranser, er at det som gjelder er hva de gjør den uken som bestemmer om de går videre eller ei. Altså kan du ha en dårlig dag og ryke ut. Og det er jo vanskelig å være på sitt a-game hele tiden. Jeg var ganske sliten i går, så jeg begynte å grine da Nelly røk ut. Ofte så griner jeg fordi andre folk griner. Og da var det vanskelig å ikke grine når Noel flere ganger var på gråten når han skulle annonsere hvem som måtte reise. I går tok jeg ned nesten all julepynten min. Julestjerna henger fortsatt i vinduet, men juletreet er pakket ned. Tv-benken føltes så naken ut at jeg flyttet det andre treet mitt dit. I går gikk jeg hjem etter nattevakten min, fordi noen ganger føles det veldig greit ut å kunne ta meg litt luft og legge fra meg jobb på den måten. Etter en fire-timers nap, våknet jeg med sår hals og en liten hoste. Så jeg avlyste å dra på lønningspils i dag. Jeg orker ikke å smitte andre, for selv om kroppen min klarer å håndtere forkjølelser ganske greit, så vet om mange som blir mer preget. Jeg la meg halv ett, og selv om var overtrøtt, så våknet jeg ganske mange ganger. Jeg hadde tilsynelatende drukket ganske mye på grunn av den såre halsen min, så jeg måtte tisse et par ganger. Naboen ovenfor kom hjem klokken 2 på natta og dro igjen inngangsdøra såpass hardt at jeg våknet av det. Også våknet jeg halv sju uten noen grunn og lå våken til klokken åtte. Så sovnet jeg igjen og skrudde av alarmen min da den gikk klokken ti. Også våknet jeg rundt kl 13. Så det blir rett og slett en litt kort dag for meg i dag. Jeg hadde egentlig planer om å gjøre et par ærender i dag, men det får heller gjøres på mandag. Jeg fikk uansett unnagjort det viktigste i går. I dag skal jeg heller gå igjennom forbruket for desember og oppsummere forbruket for fjoråret. Også skal jeg endelig finne ut av målene mine for dette året. 

who wouldn't want it when he looks like that?

Jeg hadde en litt overraskende slitsom vakt i går. Tror vi alle ble litt overrasket over den følelsen siden vi faktisk hadde fått én ekstra på vakt fordi de nettopp hadde sett at det var tungt. Det er nok vanskelig å prøve å finne seg frem på en ny avdeling som ser så annerledes ut enn den vanlige avdelingen, også er det noe med å tilvenne seg andres rutiner. I alt så må jeg jo si at det nesten var som en øvelse for å starte på ny jobb på ny avdeling i morgen. Den nye jobben min er riktignok nesten helt lik den forrige avdelingen min, så det er ikke så mye å venne seg til i hensyn til utseendet. Men jeg antar at jeg må lete etter utstyr, og at det er mange rutiner å tilvenne seg. Jeg hadde på fult smitteantrekk for første gang i går, og jeg kjente at det må være ganske ubehagelig å være i antrekket i en hel vakt. Uansett var jeg såpass sliten av gårsdagens vakt at jeg ikke orket å spise sjokolade. I dag har vi mistet en time av døgnet, og derfor føler jeg at jeg har vært på etterskudd i hele dag. Heldigvis har jeg fått ryddet og vasket, og jeg føler meg sånn noenlunde klar for morgendagen. For et par dager siden begynte jeg plutselig å bli nervøs, og det er egentlig ikke så overraskende. Det som har vært overraskende, er at jeg ikke har kjent meg nervøs for å starte i ny jobb. Men jeg tror det handler om at jeg fikk et veldig godt inntrykk under jobbintervjuet, hvor jeg også fikk hilst på flere kommende kolleger. I går fikk jeg også en ganske god "review" av en kollega som også jobber på den nye avdelingen min. Så ja, jeg har egentlig gode forventninger, dog jeg også innser at å starte i ny jobb alltid er litt sånn "nerve wrecking". Jeg vet ikke helt hvor bratt læringskurven kommer til å bli, og jeg vet ikke hvor mye av det jeg nå kommer til å lære er det "normale" miljøet versus miljøet som har oppstått grunnet koronaviruset. Det er mye tanker i hodet, men jeg er faktisk ganske optimistisk. Og det til tross for at jeg trolig har fått mensen i dag! Jeg sier trolig, fordi jeg har hatt liten blødning og omtrent ingen smerter. Det betyr at "the real deal" kanskje først inntreffer i morgen. Nå er planen å strikke litt mens jeg ser på noe avslappende (kanskje gamle episoder av GBBO), også skal jeg ta meg en dusj. Trening har vært ganske nedprioritert de siste ukene, føles det ut som. Jeg tror også at det kanskje vil fortsette å bli nedprioritert dersom jeg synes at den nye jobben blir veldig tung. We shall see. 

Baby we were found but now we're lost. So it's time to let it go

Selv om jeg ikke fikk gjort sånn veldig mye i hensyn til redigeringen i går, så kom jeg meg inn i det. Og alt virket plutselig så mye enklere enn jeg hadde sett for meg. Tilbakemeldingene gir liksom veldig mening, og det føles litt ut som om jeg har en sånn indre monolog med veilederen min. Kan jo også bare være et tegn på at jeg begynner å bli litt skrullete. Om det ikke hadde vært for at jeg bor hjemme og har daglige interaksjoner med mine foreldre, så tror jeg helt seriøst at jeg hadde gått av skaftet. Ikke at jeg ikke allerede er merkelig da. Men ja, det virker som om det faktisk går fremover med redigeringen og at jeg ikke bare prokrastinerer hele tiden min. Etter jeg sa meg ferdig i går, så dro jeg faktisk til posten. Tenkte at det ikke var helt greit å bare dra i joggedressen min som har sett  sine bedre dager, men jeg ville ikke akkurat pynte meg. Så jeg dro på meg treningstøy, og det føltes nesten litt ut som om jeg skulle ut og jogge. Og i et lite øyeblikk var det veldig fristende og begynne å jogge, spesielt når en kar kom joggende forbi meg. Det var liksom perfekt vær og temperatur, og det er kanskje første gang jeg har hatt lyst til å jogge på flere år. Jeg kan jo ikke personlig huske sist jeg faktisk jogget. Vet ikke helt om det faktisk er noe jeg har lyst til å begynne med, men en sånn kveldstur var veldig oppfriskende. Jeg hentet pakken min som var ganske skuffende. Jakken som jeg kanskje trodde ville bli drømmejakken min, er laget i et stoff som gjør at formen ikke holder seg. Skjønner liksom ikke tanken bak designet, for selve jakken skal være ganske "boxy", men så er stoffet sånn at den ikke klarer å holde seg "boxy". Så den går dessverre i retur. Jeg har sånn halvveis sett ferdig to sesonger av Great Pottery Throw Down, og jeg gjorde naturligvis ting baklengs, hvor jeg så på sesong to før første sesong. Men det har ikke sånn veldig mye å si, annet enn at det er veldig klart at første sesong ikke har etablert seg ennå. Det er også en mer informativ sesong, hvor mye av kontekster forklares. Jeg foretrakk personlig andre sesong, og jeg tror jeg etablerte en mer preferanse for deltakerne. Nå har tv-programmet tydeligvis blitt fjernet fra BBC, og skal fortsette på Channel 4 som GBBO. Det samme skjer visst igjen og igjen, for det er kun en av dommerne som blir med videre. Triste nyheter altså, men det positive med dette er at jeg kanskje ikke blir obsessed med et nytt tv-program. For jeg er tydeligvis 100% or nothing, når det gjelder tv. Drømmer fortsatt om å gå i fjellet, og jeg håper virkelig at været er sånn noenlunde når jeg faktisk reiser til søsteren. Altså, jeg kommer til å prøve å gå i fjellet selv om det regner, men det er veldig kjipt hvis det høljer ned. Det er jo også ekstremt flaks for meg hvis det begynner å snø, men jeg er bestemt! Nå skal jeg forhåpentligvis komme meg igjennom ganske mye av redigeringen av drøftingen etter tilbakemeldinger. Håpet er at jeg blir ferdig i morgen, fordi jeg faktisk er nødt til å begynne med å redigere hele oppgaven i sin helhet. Jeg har jo fortsatt et sammendrag å skrive som trenger godkjenning! 

feels like a lifetime just tryna get by while we're dying inside

Hallo, jeg har faktisk klart å legge meg rundt midnatt de siste døgnene, dog det kanskje blir et par minutter etter klokken har slått tolv. Men det er veldig fremgang! Hele gårsdagen, litt av tirsdagskveld og morgenen i dag er blitt brukt på meal prep. Jada, for en eller annen grunn bestemte jeg meg for at jeg skulle lage minipai denne uken, selv om jeg aldri har lagd pai. Så på tirsdagskveld begynte jeg å lage bacon via ovn, slik at de bare kunne varmes opp igjen i går for å bruke som fyll i paien. Det er noe magisk ved kombinasjonen av bacon, sopp, løk og spinat. Så det ble naturligvis fyllet mitt i paien, samt en sånn eggeblanding. Reiste på butikken i går for å kjøpe inn ingredienser til denne ukens måltider, og jeg hadde planer om å kjøpe ferdiglagd paibunn både fordi det var på tilbud og fordi jeg aldri har lagd det før. Jeg er jo ikke akkurat den beste personen på diverse bakster, hvilket er ironisk med tanke på at jeg har inkludert "baking" hver uke som del av matplanen min. Men da jeg var i butikk, var det naturligvis utsolgt. Så da gikk jeg hjem med alle andre ingredienser og en død bie i posen min. Ja, sistnevnte så jeg da jeg pakket ut av handleposen min. Kjøpte meg litt ny tupperware, og det var helt sinnsykt hvor tilfredsstillende det var å plassere diverse grønnsaker i de etter jeg hadde kuttet de opp. Altså, nå har jeg riktignok sett at potetene mine kanskje ikke likte å bli forberedt, så jeg skal prøve å få brukt de opp i dag. Litt kjipt, men sånn er det når man prøver seg frem. Hadde lyst til å bruke litt tid til å redigere avslutningen på masteroppgaven i går, men det tok meg faktisk hele dagen for å preparere mat til denne uken. Mye av tiden gikk til å lage minipai, for selv om paideig er relativt enkelt å lage, så må det kjøles for at smøret ikke skal smelte helt. Så det var mye inn og ut av kjøleskap. Men jeg må si at det faktisk var ganske artig å lage paideig. Problemet var at jeg fulgte to oppskrifter og måtte prøve å gå med instinktet mitt som jeg ikke har i hensyn til baking. Også skulle jeg for-bake bunnen, noe som førte til at jeg stod der og lagde små boller av aluminiumsfolie for å kunne ha ris oppi, som deretter ble plassert nedi de små paibunnene. Var et mareritt, men det gikk tilslutt. Jeg hadde igjen deig, så lagde resten i dag på morgenen. Denne gangen lagde jeg litt tynnere deig, fordi jeg synes de jeg lagde i går hadde litt for mye deig i forhold til fyll. Men siden de var tynnere, har jeg redusert litt på tiden til for-baking og selve baketiden, og jeg tok de naturligvis ut før de ble helt ferdige. Men jeg lot de stå ute og kjøle seg av før jeg la merke til dette, og endte opp med å dytte de inn i ovnen igjen. Kan liksom se for meg Mary Berry og Paul Hollywood som vurderer min "soggy bottom". Jeg er faktisk overrasket over hvor mye jeg egentlig har lært av å se på Great British Bake Off uten at intensjonen har vært at jeg skal bake selv. Men ja, som vanlig er jeg best på første forsøk, så minipaiene fra i går er selvfølgelig bedre enn de jeg har laget i dag. Er likevel veldig fornøyd med meg selv fordi jeg hadde forventet ganske mye dårligere resultater enn jeg fikk. Jeg kommer nok ikke til å lage minipai igjen da, fordi det var såpass mye arbeid. Blir nok heller en helt vanlig pai til neste gang. Oppdaget en pakke i postkassen fra The Book Depository i går, og jeg hadde helt glemt av at jeg hadde bestilt meg The Kinfolk Home som har vært på ønskelisten min lenge. Men for en hyggelig overraskelse! Etter lang dag med meal prep, satte jeg meg ned i sofaen med boka og begynte å lese igjennom. I dag er planen å jobbe med oppgaven, og jeg håper fortsatt på å bli "ferdig" med avslutning og innledning denne uken. Får se hva jeg klarer, og det er mulig at jeg blir sittende å jobbe med kapitlene på søndag også. Jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på oppgaven og alt som må gjøres nå. I tillegg skjønner jeg meg ikke på blomstrene til mamma, og hvorvidt de trenger mer vann, mindre vann, mer sol, etc. Det er veldig frustrerende, men jeg håper de overlever til hun kommer hjem igjen, og at hun bare kan opplive de igjen. Klarte også å glemme at broderen hadde bursdag i går, helt inntil jeg skulle legge meg. Det var veldig irriterende, for jeg kunne jo invitert han over for å spise minipai i det minste. Vi har riktignok hatt en sånn halvveis feiring for han i juli, så samvittigheten er heldigvis ikke på bånn. Huden min kjenner virkelig på stresset. Kvisene som har vært tilstede siden sent i juni er ikke lenger aktive, men det er igjen arr. Også har det selvfølgelig dukket opp nye. Men jeg håper det bare har med sinnstilstanden min for tiden, og at huden får det litt bedre når jeg omsider er ferdig. Har begynt å tenke litt på håret mitt, og hvorvidt jeg vil klippe det. Har jo hatt et mål å spare ut håret, men det er fristende å gjøre noe endring når jeg er ferdig med masteren. Nesten som en feiring. Men tror faktisk jeg bare skal prøve å farge det, noe jeg tror Lynx blir overrasket over siden jeg har klipt meg kort de siste årene. Men ja, en endring høres veldig deilig ut. Som sagt skal jeg bruke dagen på oppgaven, og det frister litt å bare forskyve trening til morgendagen. Vil liksom ha en produktiv dag med oppgaven siden jeg hadde pause fra den i går, men jeg får se hva jeg ender opp med å gjøre. 

'Long came the devil, caught my eye. She's kind of my type

I'm pretty sure this is the Christmas wrapping paper I was looking for last year? Or maybe it was the year before. I'd seen it in the store once, but didn't get it. And then once I was looking at the alternatives, I decided it was my favourite. But by then it was sold out in all of the stores. At least the stores I was popping by. I'm a bit peeved I only found it now, because I've already wrapped ninety percent of the presents going to my nieces and nephews. It'll be slightly illogical, what with the kids getting the more formal wrapping paper, and the adults getting the more childish paper. That being said, I would've loved to receive a present wrapped in this paper. I mean, don't really know if that's a point, as I might be a quarter to a hundred years, but I feel like a child a lot of the time. On my errand run yesterday, I finished off a few Christmas presents. My mum has decided she wants something that involves doing a diy-project. It'll mean some more effort than just buying whatever, and I can absolutely understand the wish. It's just, I haven't exactly got all that much time. But I'm sure I'll be fine. I'll write it in my planner, got a good opening in two weeks time when she's gone to my sisters already. I'm trying to get things done and not get too stressed. I've penned down getting the Christmas tree up this weekend, but I don't want it to feel like one of the things I need to do. So you know, just trying to be productive but also enjoy life in the moment. I even bought myself some chocolate mousse to enjoy. However, it's one of those you actually have to make yourself. A lot of my acquaintances over the years, have had to hear my complaints about the grocery stores stopping their ready-made chocolate mousse inventory. I just really enjoy chocolate mousse, and think it's one of the most perfect desserts in existence. My plan is to make some before putting up the Christmas tree tomorrow. That way, I can hopefully have some afterwards. My period-app has been very exact the past two months, and it was spot on telling me that yes, they predicted my period would show up today. That being said, it's been collecting data for many months now, and surely it would end up with a few correct predictions. My period has always prided itself by being very irregular, but the past three months have been irregularly regular. I'm not complaining, as I would love for it to be a regular thing. It hasn't quite stabilised itself in amounts of pain, as my last period was almost pain-free, whereas I can definitely feel the discomfort today. It's not too bad, at least not now. But it's definitely not good. Traditionally I don't always feel up for an exercise session on the day I get my period, unless it's one of those really painful ones and exercise is my pain relief. But I'm going to try my best today, even if I've already decided to do a shorter routine. I also did a shorter routine on Wednesday, but it was extremely intense. It was cardio, so I felt a bit like my lungs and throat were burning from the inside. I've finished my transcriptions, even delivered a copy to my supervisor. That was one of my stops on my errand run yesterday, and my school even had a little Christmas market, which was very cosy. It's a bit daunting to look at the pages of transcripts, because a large part of me believes I won't find anything of any worth, which would suck a lot. I've pretty much got two weeks to read it and try to analyse it, before I'm meeting up with my supervisor again. It's in three weeks really, just before Christmas. But as I'm going to London, I'm losing almost a week. I'm not too worried, as I know it'll sort itself out. It's not like it's a proper deadline either, I don't have to be finished with my analyse by then. God, when that time comes around I'm sure I'll be a wreck. I saw this girl sat on the floor with some papers in her hands that she looked like she was trying to memorise. This was on my way to my meeting with my supervisor, and in a moment I felt sucked into my interpretation of what she was going through. In my head she was doing last-minute preparations to an oral exam. It's no use to work oneself up to an oral hearing that'll happen months in the future, but in that moment I could see myself in the same exact position, and it felt awful. Am I really susceptible to others anxiety? It certainly feels like it sometimes. My plan for today was to write on my methodology whilst I can remember the process and then attempt the exercise session. That's all. I don't know, I just feel a bit tired, and after my errands yesterday, I basically did a GBBO-marathon in bed. Season seven of course, as it's my favourite. Breaks are alright, and GBBO is almost therapeutic anyway, with the low-level anxiety, the aim of precision and the bad puns. I've missed a bit of Mel and Sue in my life, also Selasi. Right, I'm getting on with my day now, although can we call it "day" when it's pretty much been dark every hour? 

Time goes by and I can't control my mind. Don't know what else to try

Nesen er blitt så tørr etter å snyte meg x tusen, slik at huden er så stram at det gjør vondt å bevege nesen. Eier egentlig ingen skikkelig tjukk hudkrem, så jeg prøvde meg faktisk med litt Carmex. In desperate times, som de sier. Det fungerte ikke så bra, så jeg har endt opp med å bruke en liten testtube av en hudkrem fra Rituals som jeg hadde i skrivebordskuffen. Den gir sånn midlertidig lindring, og akkurat nå er det akkurat det jeg trenger. Det er rart, for en person som meg, jeg som er så vant til en overflod med olje i ansiktet, at huden faktisk blir tørr. Ansiktkremen min er riktignok relativt tynn, og selv om den har vært favoritt i mange år nå, så endrer huden seg med alderen. I og med at jeg bruker såpass mye spesifikke hudprodukter, så benyttet jeg salgsprisene i går og bestilte hjem en haug med diverse produkter (sjampo, balsam, ansiktkrem, ansiktolje, øyekrem, body butter, håndkrem). Jeg synes personlig at det er kjipt å se at såpass mye penger forlater kontoen, men jeg ville uansett ha kjøpt produktene i fremtiden, og da mest sannsynligvis til fullpris. Så jeg sparer jo penger, det er bare det at det ikke kjennes ut som det. Jeg har hatt skikkelig cravings for sjokoladerelaterte ting den siste uken. Jeg vet det er pms'en, men jeg har så sykt lyst på brownies eller sjokolade mousse, eller vanlig melkesjokolade. Kunne absolutt ha dratt på butikken for å kjøpe dette, men kulden har holdt meg inne. Hvis jeg slipper å tvinge meg ut i kulden, så unngår jeg det. Men på torsdag må jeg faktisk ut av huset for å levere transkripsjoner og slikt til veilederen, så da skal jeg få gjort alle disse ærendene jeg har på den mentale listen min. Apropos transkriberingen, så ble jeg ferdig med siste intervjuet i går. Jeg begynte på en redigering, men ble så absolutt ikke ferdig. Det hadde uansett blitt veldig vanskelig å skulle å unnagjort det også. Jeg fortsetter og har sånne urealistiske mentale mål i tillegg til de jeg har skrevet ned på papir. Det er veldig irriterende, fordi urealistiske mål vil alltid føre til at jeg føler meg skuffet over meg selv. Jeg var egentlig skikkelig fornøyd med meg selv i går, og spesielt etter at jeg klarte å lage egen dip til gulrøttene mine ved å dumpe masse forskjellig krydder i en skål med yoghurt naturell (det er virkelig de små tingene som gjelder). Men så begynte jeg å tenke på alt jeg gjerne skulle ha gjort allerede, også har jeg gått rundt og tenkt på at jeg ikke helt har oversikt over hele skriveprosessen av oppgaven min. I realiteten vil jeg aldri helt vite hvor lang tid det vil ta meg å skrive ferdig de ulike delene, men jeg forsøkte å lage en litt mer detaljert plan for det i dag. Så jeg føler meg litt bedre. Hittil i dag, har jeg satt på klesvask, tatt oppvasken, lagd ris, hengt opp klesvasken, vasket vinduene mine og sendt avgårde mail til veilederen. Så jeg har egentlig hatt en ganske produktiv dag hittil, men likevel så føler jeg et stress over at det er så mye jeg burde ha gjort. Det er slitsomme greier altså. I tillegg til å bli ferdig med transkripsjonen denne uken, og å få skrevet litt på metodekapittelet mitt, har jeg veldig lyst til å få gjort en haug med julerelaterte greier. Lørdag er satt av til å sette opp treet, og jeg gruer meg som vanlig til å drive med lyslenkene. Men ellers ser jeg for meg at det blir en glede å pakke ut mine kjære julekuler. Når jeg tar pauser fra skolearbeidet, har jeg lest en del Sherlock Holmes -fanfiction i det siste. Det får meg til å savne det britiske tv-programmet, og jeg håper inderlig på at de snart kommer med en ny sesong. Men det har også fått meg til å savne britiske tv-programmer generelt, sånn som GBBO. Har faktisk lyst til å kjøpe de ulike sesongene, men tror ikke at de er tilgjengelige på norsk iTunes. Jaja, det er kanskje best at jeg ikke blir obsessed med et tv-program og ikke klarer å jobbe fordi jeg helst vil se på det. Positive og negative sider ved alt. 

We ran our course, we pretended we're okay. Now if we jump together at least we can swim

Jeg synes jeg har vært veldig flink til å holde rutiner den siste uken. Legger meg når jeg trenger å legge meg selv om det frister å være våken litt lengre, trener når jeg helst vil ligge i sengen, og leser pensum selv om jeg begynner å gå lei. Det er ganske viktig pensum, for det er hovedteorien som oppgaven min skal bygge på. Men jeg har jo tidligere skrevet om at skrivemåte kan totalforandre min opplevelse av en bok. Akkurat nå føles det litt ut som å lese en litt mer teoretisk dagbok. I tillegg finnes det mange hull ved teorien som teoretikeren påpeker. Imidlertid så er en teori aldri fri for hull, og det at teoretikeren redegjør for disse, styrker egentlig teorien i mine øyne. Jeg har et litt ambivalent forhold til den. Men de gode nyhetene er at søknaden min er godkjent, og nå venter jeg bare på grønt lys fra veilederen slik at jeg kan begynne ordentlig. Det er fortsatt et par greier jeg er nødt til å gjøre nå mens jeg venter som jeg håper jeg kan få til i starten av neste uke. Men jeg er ikke så stresset angående det. Akkurat nå så føler jeg meg veldig lettet bare grunnet søknaden, så forhåpentligvis betyr det at det blir en fin helg. Mens jeg har lest, har jeg hatt behov for å se på noe for å få en ordentlig pause. Youtube ble liksom litt manglende, og jeg vurderte å begynne å se på den norske versjonen av Love Island. Men da jeg prøvde å se andre episode etter at vi så på første episode hos Sugar, så ble det altfor kleint å se på. Sugar mente at jeg burde se på Ex on The Beach. Men hvis jeg skal rangere reality-show i hva som passer meg best etter Love Island, så er det nok Paradise Hotel (skriver de det med to L'er i og med at det skal være norsk?). Så den siste uken har jeg sett på Paradise Hotel, hvilket føles ganske merkelig for meg. Tror de som kjenner meg synes det er merkelig også. Men jeg må si at det er veldig underholdende, og jeg synes produksjonen gjør en vanvittig bra jobb med redigering. Trodde kanskje jeg ble frelst, men det blir faktisk litt for mye for meg. Ganske ofte får jeg vondt i magen av å se på det selv om det er et "spill". Jeg synes nesten at det er en psykologisk påkjenning å se på, og da lurer jeg på hvordan det er for deltakerne. Man kan jo forsvare det med at det er et spill, og at alle bør være klar over det før de deltar. Men det å forberede seg er ikke synonymt med at de takler det. Jeg er førstegangsseer, og kanskje litt mer skeptisk til det enn de som følger med på enhver sesong. Det som er interessant med dette, er at om et par år i fremtiden, så kan man kanskje se tilbake på det og si at det ikke er riktig. At det er uetisk, slik som man har gjort med eldre gameshow, forskningseksperiment, og lignende, hvor deltakerne har blitt utsatt for psykiske påkjenninger. Motsatt kan jeg se for meg at det blir mange flere slike programmer i fremtiden. Poenget er at det som blir ansett som "riktig" moralsk og etisk i dag, kanskje er "galt" i fremtiden. Det er i hvertfall interessant å utføre forskning på hvordan mennesker opplever og påvirkes av å delta i slike reality show, og kanskje noen allerede har gjort det? Jeg kommer nok til å se ferdig sesongen i og med at jeg har sett såpass mange episoder nå, men følelsene jeg sitter igjen med å se på programmet er mer negative enn positive. Og det gjør nok til at det blir den første og siste sesongen jeg ser på. Vanligvis ville jeg kanskje ha sett på Sherlock eller GBBO til høsten. Men førstnevnte har jeg allerede sett alle episodene av (da tenker jeg både på britiske Sherlock, og amerikanske Elementary), og GBBO boikotter jeg etter at Mary Berry, Mel og Sue gikk av og showet ble solgt til en annen kanal. Ja, jeg er fortsatt #bitter. Nå er jeg nødt til å lese pensum igjen, og jeg håper egentlig på å komme meg på matbutikken i dag, for nå lever jeg på siste rest. Men det frister å bli helt ferdig med å lese pensum før jeg drar på matbutikken. For det føles litt som om det å dra på matbutikken er et signal for at helgen min har startet. "Helg" betyr egentlig for meg å lese mer pensum i morgen, rengjøringsdag og muligens jobb på søndag. Så den kan kanskje ikke kategoriseres som en vanlig helg. Men hvis jeg klarer å lese ferdig all pensum i dag, så får jeg kanskje ta hele morgendagen som en fridag. Og det hadde vært så utrolig deilig. I hvertfall hvis jeg kan finne noen donuts på butikken. Jeg har en gigantisk kvise som venter på å komme frem, og det blir kanskje flere av disse dersom jeg spiser donuts. Men jeg klarer ikke helt å bry meg om det, når donuts er så gode. Nå er det ganske klart for meg at jeg er sulten, så jeg får prøve å få i meg litt mat før jeg starter lesingen. 

you know that I love you a little less than before

Gårsdagens eksamen gikk fortere enn forventet. Det skal sies at jeg ikke har hatt en skoleeksamen på tre år, og jeg har tydeligvis glemt hvordan det fungerer. Jeg undervurderte tiden det tok å føre inn alt, ettersom jeg alltid utfører oppgaver på kladdeark først. Det endte opp med at hjertet satt i halsen, og soundtracket i hodet var lyden av hjertet mitt som banket. Det var fordi at jeg skrev til aller siste sekund av eksamen. Det var et segment jeg ikke rakk å føre inn, men det var ikke nødvendigvis vitalt. Men altså, jeg rakk akkurat å skrive ferdig den delen som var viktig. Og sekundet etter jeg skrev ferdig, sa karen over mikrofonen "da er eksamenen ferdig, og dere har femten minutter til å ordne papirene". Hendene verket, og det er et mirakel at jeg faktisk ikke fikk noen blemmer. Vi fikk selvfølgelig noe av det jeg synes er vanskeligst på eksamen, og et par få ting hadde jeg ikke lest på i det hele tatt, så det ble litt gjetting. Men jeg er fornøyd med innsatsen, og så inderlig glad for at det er over. Etterpå kjente jeg at jeg var helt utslitt, så det ble ikke noe Max burger på meg. Det ble ikke engang et Ikea-måltid på meg. MEN jeg dro selvfølgelig på Ikea. For fem uker siden ble jeg introdusert til "SKUBB" oppbevaringssett hjemme hos min belieber friend, mens jeg stod og organiserte kid'ens klær. Altså, jeg kjente samme følelser som jeg føler ovenfor packing cubes. Jeg er veldig glad i praktisk og smart design, så jeg var solgt. Jeg kom hjem litt fattigere fra Ikea, men sykt fornøyd med meg selv. Jeg dro faktisk alt ut fra garderoben, la det på sengen. Startet med å prøve på alt som jeg eier, men så hengte jeg tilbake ting som jeg visste skulle bli. Jeg har i utgangspunktet en relativt liten garderobe, og jeg tror jeg uintensjonelt nærmer meg mer en slags "capsule wardrobe". Men altså, for meg så gir det mening å kun beholde klær man faktisk bruker. Når det er sagt, så vet jeg at det var enkelte ting jeg kunne ha kvittet meg med, men som jeg har valgt å beholde. Noe av det er sånne ting som man har en emosjonell tilkobling til. Jeg har også et skap i gangen, hvor jeg har klær som tilhører annen sesong, tur og treningsklær som ikke brukes til vanlige treningsøkter, og formelle kjoler. Jeg ryddet i begge skap, og nå venter det et par poser med klær som skal gå til Fretex. Kjolen jeg brukte til Lynx og Grepper's bryllup er et av plaggene som gikk i posene. Den er veldig vakker, men jeg har kun brukt den en gang for fire år siden, og den er såpass trang rundt ribbenene, at jeg ikke får til dypt inn/ut -pust. Og i denne delen av livet mitt, hvor det meste dreier seg om komfort, så kommer jeg nok aldri til å dra på meg den kjolen igjen. Grunnen til at jeg kjøpte sånne oppbevaringssett fra Ikea, var at skuffene mine ikke så ut. Dessuten har jeg den hyllen over hvor jeg henger klærne mine. Den er litt høy (for meg), slik at jeg ikke ser alt som er der. Det ble liksom for dårlig organisert, fordi jeg ikke var i stand til å se alt, så jeg måtte dra ut en bunke med brettet klær. Også datt en annen bunke med klær, slik at jeg måtte organisere på nytt. Nå kan jeg bare dra ut en av disse "boksene", hvor jeg har brettet klærne slik at alle er synlige. Mens jeg stod der og ryddet i går, så følte jeg meg utrolig zen. Jeg ble ferdig med å rydde i skapene i dag, så det tok litt tid. Men du kan jo gjette om jeg er fornøyd eller ei. Noe av det litt kjipe ved å være student, er at man i perioder glemmer omverdenen. Jeg skjønte omtrent ingenting, da jeg stod å ventet på bussen i 7-tiden i går, for det var jo helt lyst! Det var ganske overraskende, for i hodet mitt så er soloppgangen i 8-tiden, og solnedgangen i 15-tiden. Men det er jo utrolig deilig, og jeg kjenner at det er blitt mildere, og noe av snøen har smeltet. Så nå må jo våren være rundt hjørnet. Under eksamenstresset, så begynte jeg å se på Great British Bake Off igjen, og det fungerte som en instant beroligende for meg. Altså, i går ved frokosten, så jeg på GBBO for å unngå nerver. Jeg har ikke sett den nye sesongen, fordi jeg fortsatt er bitter for at Mary Berry, Sue Perkins og Mel Giedroyc ikke lenger er tilstede. Men siden jeg er relativt ny til GBBO, så er det veldig mange sesonger jeg ikke har sett. Videre ble jeg helt dratt inn i en liten serie på Youtube her om dagen. En av videoen har vært foreslått for meg i en ganske lang stund nå, og endelig klikket jeg på den. Det er to personer som restaurerer et hus, og det er så utrolig fascinerende å se hvor dyktige folk er. Noe av det jeg skulle ønske mest, var at jeg var skikkelig handy. Jeg drømmer om å lage mitt eget spisebord en dag, men vi får se. Jeg holdt nesten på å dobbelt-booke meg selv i går, mens jeg pratet med Lynx om å komme på besøk. Som regel ville jeg allerede ha vært på besøk innen nå, men med skole og alt annet, så har det vært veldig travelt. Men jeg skal klare en svipptur, og forhåpentligvis får jeg klippet av håret da. Det blir GLEDELIG.  

you got the whole of the world at your feet, but you're still shaking?

From the pavements, the Fiat's everywhere, the history around each corner-- Rome was a pleasant surprise. In a way I tried to plan the trip for my mum, because although it all started with me wanting to go away, including my mother to the trip would mean adjustments. She's a curious woman, and likes exploring every corner. I knew beforehand that she fell in love with Stockholm when we went there, and I thought there is no way I can try to replicate all the things we did there in Rome. And I think that was a part of my anxiousness-- I wanted her to like it. We arrived somewhat late when the sun was already setting, so we got settled into the B&B and relaxed for a while. After an hour, or maybe two, we ventured outside to find food. And in the venture, we did a bit of exploring. I kid you not, there is no way you can be in Rome and not stumble upon some historical sight. Our wander really did a great impression on me, and I sighed once I saw how my mother truly enjoyed the sight of the Trevi fountain. It was a very lovely trip, and I enjoyed myself a lot more than I thought I would. We also ended up doing a lot more than expected. Rome is definitely a recommendation. I wrote a diary, and it was in similar fashion as my Indochina diaries, which made me feel fond. I will type it up some day, whenever I can find the energy. Flying home yesterday was fine, but tiring because a three hour flight is the longest flights I do nowadays. We were lucky that there was a free spot beside us, but we were surrounded by a football/soccer team. I was expecting them to be rowdy, but luckily, they were quite the silent crowd. We came home to snow and what feels like Christmas. The airport was decorated, all of the adverts on television was Christmas-themed. I don't mind, to be honest. Falling into my own bed was a great feeling. Sharing a bed is fine when you have a silent bedpartner. My mother, however is loud in noise and movement. It's a miracle I didn't push her out of bed, really. I realised some day during the week, that I'd forgotten to write my weekly goals. However, I knew that I had a long list of things I needed to do today. So I put on my boots I've worn once thus far (both Lynx and Volla have used them more than me, really), and I headed out on the icy pavement. I truly hate it when the pavement gets all slippery, and you don't know whether it's safe to walk confidently or if it's actually really icy. I managed without a fall, and I did all the things I had planned, including more. I stepped inside the shopping mall, and seriously, don't do that on a Saturday afternoon. It's awfully crowded. I stopped by an interior store, and I began feeling somewhat festive, and started planning the table setting for Christmas Eve. Normally I try to stave off any Christmas-feelings before December, but I haven't had any Christmas spirit in years, so I think I'm actually just going to let myself do whatever. Ideally I would've started reading curriculum today, but instead I've watched old GBBO-episodes and relaxed with tea. I'll start tomorrow, even on a Sunday considering I've had time off for a week. I'm even looking forward to it, a little. 

I love the way you hang with no fools

I've binge-watched Project Runway s8 this time, and somehow it seemed far more dramatic than the previous. Also a lot more emotional. I actually ended up crying quite a bit, but I suspect that's part PMS, part me being sick of sniffling. I woke up this morning, well rested, with bloody spit. It's possible I've bit myself somehow. My nose is red, and cracked. I'm hoping this bout of little cold or whatever it is will disappear soon. I would loathe to bring it with me when I go travelling. Also, it's really annoying to be blowing your nose whilst having a conversation with your co-worker. It turn's out I've booked the flight for the same weekend that my belieber friend and Darren is hosting a party. It'll be sad to miss out on, because I've been looking forward to their housewarming party forever. However, it's possible you'll find me at another (birthday) party with Ale, or in the mountains with Monchita. So I can't really complain. I've been really moody today, and although I was planning to exercise today, it's literally the last thing I want to do. I might even go grab some ice cream pronto. I truly am a picture perfect stereotype for a woman experiencing PMS. But as it is, premenstrual symptoms is a real deal, and it comes with being able to birth a human being. If you ask me whether or not I'd like to be a guy, I'll sometimes say yes. But it's always for a limited time, never forever. I am glad to see this world through my eyes, my gender-- I think despite all of the bumps in the roads we have to go through purely because of our gender, makes us so much stronger. Happy international women's day! I am going to step back from reality shows and the drama now (unless it's more like British Bake-off). You'll possibly find me with a tub of ice cream in my bed reading fan fiction. Or, well, I'd never eat in my bed like that. But you know, it paints the picture of how I am feeling at the mo. 

Every bone screaming I don't know what we should do. All I know is, darling, I was made for loving you

GBBO is over. I'm sad about it, but I'm very glad I haven't followed it for more than just one season. Otherwise I think I would be devastated. I was quite underwhelmed by the finale, which I think might have been because of the lack of my favourite baker. Also, in my eyes, it became pretty obvious who was the winner. My plans today consisted of posting my card to Volla, however, I was kind of reluctant to do it. Plus, I needed their new address. I sent a snap to Mog, asking for the address, but I didn't have patience to wait for an answer, as the arrival of my period today wanted to make itself horrible. The start of my period is sometimes really painful, and the pain doesn't go away unless I keep moving (I mean, I'm sure painkillers would help, but I hate taking pills because it takes me years to swallow a pill). So usually I just exercise. Today it only helped a tiny bit, so I got dressed for a walk. The first twenty minutes, I was contemplating turning around, because I was still aching. But I persevered, and ended up on a 8 km walk in lovely autumn weather. And the pain had slowly become more dull, and once I got out of the shower, it was almost non-existent. I don't necessarily think exercising is a way to take away pain, but like a distraction. It's like if you hurt your shin, but pinch your upper arm just to distract the pain from your shin. Nevertheless, it was a really nice walk. I hope that my uterus has done most of the work today, so the remaining days of my period isn't as excruciating. Ugh, I've also got a new zit on my chin, one of those that hurts whenever I move my face. Thanks a lot. At least I get to update my Clue-app (an app for the period, I'm sure I've spoken of it before). I didn't get an answer from Mog until I had showered, so I've decided to leave it be for tomorrow. I'll have to do that and polish my shoes (yes, I am eighty years). 

were you safe and warm in your coat of arms, with your fingers in a fist

He kindly offers insight to his troubles in his life when I admit that I'm feeling troubled. He doesn't push, he reads between the lines. It is a comfort to not feel so alone in this game of life. For the first time in forever, I can finally see a few blue spots on the sky. The sun is shining behind the clouds. It's a great relief to my mental well-being to see a bit of light, and it does make me wonder how I'd cope without. Apart from waking up with a throat as dry as the desert, this morning has been swell. My nephew turns five whole years, and he is my constant reminder of how quickly time flies by. I pulled out my painting gear yesterday, when I was attempting to make a birthday card. Instead of doing something planned, I just went with my gut I suppose. The result is a blue circle which I guess can look a bit ominous. It's not my typical birthday card, but it is what it is. I did say I was going to stop making these cards-- I'm just finishing up this year, I guess. I really wanted to make banana bread yesterday, but the bananas were eaten. It's not often the bananas in the house last until they get overripe, so I rarely get to make banana bread. Oh well, I guess I'll have to find something else to bake. In other news, I have found myself a bit tempted to make a multiple-tier cake. However, I'm not that fond of cake, so it would be more for the decoration and not for the wanting to eat it. Maybe it's better off if I don't bake, leave it to GBBO. As it is, I don't have much of baking prowess. Niall is appearing at Late Late Show with James Corden tonight, which I'm looking forward to because it's always nice to see Niall in company with someone he feels comfortable with. It always prompt the most natural interviews. 

My lungs still breathe, my mind still fears. But we're running out of time

In about two weeks, I'm going to London. I've not been since four years ago, which was a trip with my sisters. This time I'm travelling with Kiwi, my travelling-bud. The main-reason for our trip, is to visit some of the people we met during our travels this year. However, we both suspect we'll have time for ourselves, so I want to make the most out of that. I did quite a bit of research yesterday, mostly about food and shopping. There's a few shops I'm really looking forward to, also, I'm hoping to lose myself in a grocery store again. I had a nightmare trying to understand the Oyster-cards. They've got an option for tourists: The London Pass. However, I'm not going to travel within all the zones, which means it'll be a waste of money. I also considered a travelcard, but actually wrote to the costumer services. So, whenever you go travelling to a city where the public transport is good, always check the options when it comes to travel cards. Sometimes it pays off not getting one. In London however, it does pay off having an Oyster-card because you'll pay less for a ticket. Anywho, it nearly does my head in just thinking about it. I've watched the semifinals in GBBO (spoiler alert!), and although I knew the outcome beforehand (it was kind of obvious), it was a pretty sad one. I can't put my finger on why Selasi has grabbed so many hearts. But I suspect it's the character he is, he's an enigma. Just different, I guess. Nearly cried when I saw Mel and Sue say their farewells. It's a strange thing, because the show starts off so lighthearted and mostly just fun. However, it becomes so emotional as you can't help becoming fond of the contestants. I definitely think the contestants left in the final are worthy, and it is the way I wanted it to go. I didn't actually want Selasi in the finals because I didn't think he deserved it based on his past bakes. Five minutes into this episode, I was already shaking with nerves. But I also had a great laugh. Next week it's the final, the last episode. And I'm gutted. In my head it would last longer. I guess the next thing is Teen Wolf. Final season huh. I am worried that I'll dislike the last season, which is almost a given if my favourite characters won't be in it. And I'm pretty sure that's how it'll go. Nevertheless, I'll be watching it. I've kind of avoided watching trailers, because I want to be surprised. I have fifteen episodes left of s5 before I've watched all of the seasons over again. So maybe that'll be enough to keep me in the gap between the end of GBBO and the start of s6. I need to go to the shops, but I've been waiting for a package to arrive, so I can get everything done in one stop. It looks like it has arrived actually, but I've not received any messages yet. So, for now I'll just wait.

klar ikke pust, men æ veit det kan gå vess æ klar å stå i det selvom æ får lite luft

I was delighted to see that Selasi is through to the quarter finals in GBBO, however, I genuinely didn't want anyone to leave the tent. It's like Mel said; wish that I could squeeze the five of them into the quarter finals. I am really looking forward to next week's episode, however, I've also come to dread the end of this show. It'll be the last season on the BBC, last one with Mel, Sue, Mary and Paul all together. I suppose I can watch the five seasons prior to this season, but it's not the same, is it? I signed up for newsletters regarding Niall Horan. Was not expecting to see a handwritten letter in the e-mail I opened yesterday, and it made me so fond of this guy. As if I don't think he's a great chap already, but then he goes on doing small things like this. I hope he never loses his gratitude and normalcy despite his success from such young age. It's is very admirable. I went to bed at a reasonable hour yesterday, popped the window open and cuddled into my cocoon of a duvet, then went on to re-read a fan fiction which makes my insides hurt each time I read it. I got a text from Monchita today: "is our sister pregnant?". Had to laugh, because I thought she already knew. Thought Lynx had called her, but apparently not. So she was the last in the family to know. I spent some time exercising today, which made me very happy because my motivation has been so lacking. I sometimes cannot believe I regularly exercised for months upon months some year. Tried going back through my archive, but I can't remember which year it was when I used to wake up early and work out with The Breakfast Show with Nick Grimshaw as background music, then go to "praksis". I did come across a blog post where I wrote something akin "it was a perfect day for a run". Oh my god, here's another example: "Yesterday I woke up at 7:00 am so I could listen to Grimmy whilst having my breakfast. Then I did "Dynamic yoga" and "Alpha abs" routines from the Nike Training app, before I went for a jog". Hands down, I've not gone for a run in years. Reading that I got up that early to have a work-out session, and then a jog afterwards is almost a bit surreal to me. Perhaps one day I'll get those good habits again, but for now I'm most likely to stay in bed, eat a piece of toasted loaf, and avoid exercise. The younger-me must be disappointed. Oh anyways, I'm going to head to sleep now. It's bed-time for older-me. 

E æ på rett sted, heng æ med de rette? Ka e det egentlig æ driv me?

"Jeg skulle hatt på meg mer klær," tenkte jeg i det jeg gikk ut i kulden i dag. Er det kaldere? Det føltes slik ut. Til tross for kulden, har jeg ikke brukt kåpene mine ennå. Skuldrene sklir liksom opp til ørene, og jeg blir så anspent i kulden. Mamsen så på avisene som lå på tv-bordet, huffet seg. "Når du ser disse spøkelses-bladene, så må du bare kaste de," sa hun til meg mens hun pekte på reklame fra lekebutikken som selger Halloween-kostymer. Hun rasket seg å kaste de, mens hun grøsset. Det er nok greit at huset er plassert ved en vei uten fortau. Er få barn som tør å ta turen til huset på en Halloween-kveld, noe som er positivt for min mor som genuint synes de er skumle. I går trente jeg faktisk. Var i ferd med å skippe det, orket ikke. Men så fikk jeg akkurat nok motivasjon til å begynne, så da gjennomførte jeg. Avsluttet med litt beroligende stretching. Motivasjonen min til trening har liksom smuldret, forsvunnet. Så de få gangene jeg får det til, så må jeg gi meg en klapp på skulderen. Kiwi kommer til helgen, og det blir et bra gjensyn. Har ikke sett henne på to måneder, og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg har gått en like lang periode uten å møte henne i løpet av vennskapet vårt. (throwback: her er første gang jeg nevnet navnet hennes på bloggen). Forrige uke drømte jeg om at Marble avfyrte skudd mot to personer. Tror egentlig at de var innbruddstyver, men det var som om det var hennes verste fiender. Jeg forsøkte å fjerne pistolen fra Marble, men jeg rakk ikke før hun hadde skutt begge. Heldigvis overlevde begge. Det var en veldig stressende drøm. Jeg må få i meg en matbit, også skal jeg se på tv. Gleder meg så sinnsykt til GBBO. Det er faktisk så underholdende for meg.

I taste the pleasure on your lips. You make planets start to spin

Watching GBBO is a tense affair. Have to admit that my shoulders rise quite a bit. I can't believe it's already been seven weeks of it, though I only started watching it when it was already week four? Maybe week three. After the first episode I had a clear favourite, not necessarily to win the competition, but just because of his persona. And after a bit of a Tumblr-search, I've gathered that I'm not the only one who adores Selasi. This Buzzfeed article certainly points out a few of the reasons why he's so likable. I'm also very fond of Andrew-- he was an instant favourite because of his Irish roots. I just can't help it! This week I finally thought it was the end of Selasi's journey, and it was a close call, but he's still in the competition. To be fair, at the moment everyone is pretty much a favourite. Don't really want anyone to get sent home. Ugh, now I have to wait another week for a new episode? This is why I don't watch television. My plans today was originally to go watch Bridget Jones. A few nights ago I watched the music video for Meteorite by Years & Years, and it's just fecking gorgeous. I have a thing for Olly dancing around, especially in a Swarovski-encrusted culotte-style catsuit. I think it's just because he's such a character in their music videos, the most recent ones anyway. In an interview with Elle, he said (about the music video): "I imagined myself as a wanton sex goddess, with a very bad man between my thighs". It makes for great imagery, and I couldn't not want to dance along to the song. There's just a thing about Years & Years-- more often than not their songs makes me want to move. So I went to download the song on iTunes, and I saw it's a part of the soundtrack to Bridget Jones. I'd mostly forgotten about the movie after the whole disaster with Marble trying to watch the movie at the cinema. But being reminded because of the song made me want to go watch it today. And I was going to, however, I would be too late for the screening I wanted to watch, and the later one was already almost sold out. So instead of going today, I purchased a ticket for Saturday. Regardless, I've been dancing to Meteorite each night before bed since I've heard the song. Since I didn't go to the cinema, I went to the shops instead to get a few essentials. Wore a scarf for the first time in ages, and it felt really nice to walk out in the crisp weather. The woman in one of the shop complimented my perfume, and when she asked which perfume I wore, my mind went blank. It's like, the only perfume I've been wearing for ages now. Should know it, but I did say it's Chloè. Anyhow, I just thought that was really nice to get a compliment like that, and it reminded me of the power of a strangers compliment. The other week or so, I saw a woman dressed like a (my) dream, and I really wanted to compliment her. Only, she was a few too many metres from me for me to feel comfortable to shout "hey, loving your outfit". Tomorrow I'm seeing Oyster, Maggie and the little babe. Last time we all hung out together was an impromptu visit on my side, as I was walking home the day after a night on the town with Marble and Ale. And that was months ago. So it'll be really nice to see the little babe-- also I've been a tiny bit broody. 

I wish I was older when I was young

I går dro jeg og Marble til en annen bydel enn vi pleier å henge i, fordi hun hadde funnet en restaurant/cafe hun ønsket å prøve. Begge trodde at vi sist var der på en nasjonaldag for flere år tilbake, men viste seg at vi har vært på utested der opptil flere ganger. Jeg var veldig åpen til å prøve noe nytt, så vi endte opp på det jeg antar er et tamilsk spisested, og det var sjarmerende i den form av at det ikke føltes særlig fancy ut. De har ikke gått langt for å lage et pent sted, men det har en god atmosfære i mine øyne. Og maten, ja, det var veldig mye forskjellig jeg ønsket å prøve, men absolutt ikke hadde plass til i magesekken. Det var veldig godt, og jeg er veldig glad for at vi spiste der. Drar absolutt tilbake. Vi bestemte oss for å gå til Frogner, men vi undervurderte det sure været. Det ble liksom så surt at verken av oss ønsket å gå ute lenger. Jeg hadde t.o.m. på meg en tykk genser. Så vi endte opp på trikken. I kø for å kjøpe kinobillett til Bridget Jones, så sier karen at filmen er utsolgt. Jeg hadde allerede satt kortet mitt inn i kortautomaten. Marble og jeg så på hverandre i sjokk, for vi hadde faktisk sagt "nei, det er ikke vits å kjøpe billett på forhånd". Grunnen til at vi tenkte det var fordi at en films popularitet vanligvis daffer av en viss tid etter premiere. Og det har vært to uker siden filmen kom ut, så vi antok at det ville være ledige billetter igjen. Men nei. Vi fikk beskjed om at filmen gikk på en kino der ekteparet bor, så vi bestemte oss for å reise i den retningen. Men på t-banen, sier Marble at vi kan ta en annen kino som jeg ikke hadde tenkt på. Der stod det at den skulle gå 20.30, og at det var 14 plasser ledige. Men i det jeg skulle velge seter, så det ut som om det kun var ett sete igjen. Så på toget, ringte jeg til kinoen, og damen sa: "det er dessverre kun ett sete igjen". Da var vi allerede på vei hjemover, og vi ville ikke ha rukket filmen som gikk der ekteparet bor. Med andre ord failet vi sykt. Jeg var ikke akkurat kjempelei meg, synes heller at det var litt artig. Vi endte opp med å reise til Marble, var vitne til en nesten slåsskamp på bussen, diskuterte den "nye" døren til Marble. Vi lagde te, tok med oss en kanne vann og to sinnsykt gode epler, også satte vi oss på "loftstua". Satte på Maze Runner, fordi Marble aldri har sett den. Sist jeg så på filmen var på flyet med Kiwi. Men jeg halvsov, var sliten. Så når jeg så på filmen i går, så var det mange ting som jeg faktisk ikke husket. "Du vet faktisk ikke hva som skjer du," kommenterte Marble. Filmen fikk meg til å glede meg til treeren, dog det virker ut som det skal ta tusen år til før den kommer på kino. Marble og jeg snakket om hukommelse, og jeg nevnte at jeg hadde sendt en sang til Ale som hun mener jeg har sendt før. Men jeg er ganske sikker på at jeg startet å høre på Gavin James for et par dager siden. Tingen er at Niall (Horan), som jeg har hørt om Gavin via, har tweetet om denne artisten for tre år siden. Så jeg kan ikke krysse ut muligheten for at jeg faktisk har hørt på akkurat den sangen før. Marble spurte om artisten, og jeg sa "han har sånn typisk sound som jeg liker. Han er ire". Hun lo, "selvfølgelig er han ire," sa hun. Men seriøst, gå og hør på Bitter Pill (deluxe, ja du må høre på deluxe fordi det inkluderer live sanger som faktisk er bedre enn studio versjonene) dersom du ønsker noe relativt avslappende. Jeg har ikke helt fått favoritt-sanger, fordi jeg genuint er glad i omtrent alle sangene. Men The Book of Love (er et cover), Coming Home, og  Hole in My Heart er veldig fine. Spesielt live. Jeg nevnte til Marble at jeg har en irriterende tendens til å begynne å høre på en artist måneder etter artisten har vært i Norge og hatt konsert. Det gjelder også Gavin James, men jeg har stort håp om å kunne høre han live en dag. Jeg begynte ikke å grine på torsdagen, eller, jeg felte ett par tårer, for jeg så Liam (Payne) hadde tweetet noe til Niall angående singelen. Og det ble bare for mye, for jeg har alltids beundret vennskapet mellom karene. Niall har sagt at han ikke kommer med noe album før neste år, og jeg tror på det. Men han er også en av de flinkeste til å holde på hemmeligheter, har bra pokerfjes-- så kan ikke si at jeg helt stoler på ham. I dag har jeg endelig sett ferdig Teen Wolf sesong fire, og jeg tror faktisk ikke at jeg klarer å se ferdig sesong fem før den nye sesongen. I stedet kan det faktisk hende at jeg begynner å se på en ny serie! Men nå tror jeg at jeg skal se på den nyeste GBBO episoden igjen. Har sett på hver episode minst to ganger, for det er så mye jeg liker tv-showet. Hei oktober, du er da litt tidlig ute synes jeg. 

the only truth, everything comes back to you

Åh dere, skulle sett meg på butikken i dag da. Jeg har hatt lyst på skoleboller siden jeg gikk i fjellet og kjente på sulten. Det har ikke blitt noe bedre av å se på GBBO. Så i dag var jeg på utkikk etter skolebrødstang/hvetestang. Jeg fant ikke noe i den første matbutikken jeg befant meg i, den med størst utvalg faktisk. Så jeg gikk til bakeren, hvor jeg kjøpte jeg skolebollen og kanelbollen som er avbildet. Videre gikk jeg på en annen matbutikk som er favoritt-kjeden for å kjøpe epler i. Gikk til brødavdelingen for å se, og der var jo faktisk skolebrødstang! Da hadde jeg egentlig hendene fulle allerede, så jeg måtte gå ut av butikken for å hente kurv som jeg i utgangspunktet hadde forbigått. Fant meg ikke bare skolebolle, kanelbolle og skolebrødstang-- nei, jeg fant meg en spiralloff også. Tingen er at jeg ikke har sett en spiralloff på åresvis. Og jeg har gode minner om en hyttetur i mine yngre dager, hvor vi kjøpte med oss spiralloff og syltetøy, også satt vi og spiste det i hyttestua. Så jeg klarte faktisk ikke å gå forbi uten å kjøpe med meg den baksten også. Til den kjøpte jeg med meg blåbærsyltetøy, fordi det har blitt en must etter å ha besøkt min belieber friend's mor og hennes gele. Åååå fyyyy søren. Så, Harry Styles er blitt modell ikke sant, eller, tja, er vel promo for den nye filmen hans. Og jeg var glad for at han er tilbake i media. Etter jeg så bildene han postet på Instagram, hørte jeg på One Direction. Og det er nesten så jeg har glemt hvordan 1D-sangene får meg til å føle. Best Song Ever vil alltids ha stor betydning for meg, og jeg fikk gåsehud av å høre på den. Jeg tror sangen på en måte tilhører glansdagene i One Direction, men også mine glansdager, innså jeg. Det kjennes merkelig å si det, men jeg har støttet meg så mye på One Direction gjennom tøffe tider. De har alltids kunnet bedret humøret mitt. I dag så jeg noen rykter på Instagram, men med photoshop og alle redigeringsprogrammer så kan man lage mye forskjellige fake ting. Det var rykter om at Niall kanskje hadde en ny singel. Også så jeg det at ja, han har faktisk egen offisiell Apple og Spotify bruker, så jeg tenkte at det lå noe bak det. Jeg har nettopp sett på den nye episoden av GBBO og spist søte bakvarer, som i seg selv gjorde meg oppspilt. Men så går jeg og ser på Snapchat story, hvor Niall har lagt ut på hans story. Og det første jeg hører er: "thank you for the response on This Town," eller noe lignende. Og jeg visste at This Town skulle være singelen, for det var det ryktene sa. Jeg fikk en plutselig visceral følelse, hvor jeg fikk panikk i et øyeblikk. Alt ble bare for mye, også løp jeg til pc'n for å se på Tumblr dashboardet mitt, og ting tok av. Også kjøpte jeg singelen på iTunes. Prøvde å roe meg ned slik at jeg kunne høre på singelen i ro. Og det er så artig, for jeg hadde tenkt til å skrive en hel del om en artist som heter Gavin James i dag. Han er en ire, og jeg har selvfølgelig hørt om han via Niall, men har ikke hørt på musikken hans før noen dager siden. Og nå er jeg besatt av sounden, stemmen, tekstene. Også hører jeg på This Town, og den er i lignende sound. Altså en typisk sound som jeg liker, som jeg føler er veldig typisk for irene av det jeg har hørt. Sånn rolig og akustisk, enkelt. Og det var akkurat det jeg ønsket fra Niall-- midt i blinken. Jeg gleder meg til å høre hva som kommer, og jeg håper at jeg får se karen live en dag. Jeg er så sinnsykt overveldet av emosjoner for øyeblikket. I mine øyne var det så uventet, ettersom han har drevet så mye med golf i det siste. Han spilte en offentlig gig (golf altså) forgårs? I går? Og av alle karene liksom, så hadde jeg ikke ventet meg han først. Jeg klarer ikke helt å artikulere følelsene, men jeg er så uendelig stolt. Resten av kvelden blir antakeligvis brukt på å ta inn alt av emosjoner, så nå skal jeg gå og grine. Takk for meg. 

time starts to pass, before you know it you're frozen

I'm craving some delish pastry, which I have been for the past few days. It's either because of all the GBBO (Great British Bake Off) I've been watching, or it's my period. I think it's the latter. Anywho, I've not managed to actually motivate myself to go get some. To be fair, I'm craving a certain pastry, and I'm just not sure where to get it. It is very windy outside, can hear it throughout the whole house. It's not the kind of weather I'd like to be outside in. However, it does make it pretty cosy to sip on some tea inside in the warmth. The thought that hit me when I got back home, is that I came home to the autumn. Any day now, and I can wear one of my coats. I hope to get better use of my H&M-one with the fake fur collar. It always gives me the glamorous witch feeling, which is a great feeling. Harry Styles is treading back into the spotlight, it seems. I'm excited and a bit vary. I've finally managed to watch almost all of Teen Wolf season four. I hadn't a clue what it was about, I'd forgotten about it. Likewise with season five, but it's slowly come to my mind as I've been watching season four. I think most people were disappointed with season four-- it's almost a bit like 3B never happened. The only parts I do enjoy is Lydia coming into her powers, and the relationship between Derek and Braeden. They're super cute. I may or may not be really infatuated with Tyler Hoechlin at the moment, but I mean, he's gorgeous. That's another reason why season four is good too-- Derek is still in the show. I'm going to watch another episode of the show, then probably head to sleep.