Lights flash, and I hear a roar. One touch and you're so powerful, you're burning through the night

Det ble ikke noe pugging i går. I stedet ble jeg liggende i sengen til klokken ni. Og da bestemte jeg meg for å gå igjennom alle jeansene mine. For du vet at det er best å prøve på klær når det er mørkt og lyset er begrenset. Igjennom hele vinter har jeg hovedsakelig brukt et par svarte skinny jeans fra Weekday. De er nemlig de mest komfortable jeansene jeg eier, fordi det er såpass mye stretch. Så forleden uke prøvde jeg den avbildede jeansen fra Weekday, for det er min absolutt favoritt. Jeg har ikke hatt de på siden jeg vasket de sist en gang på senhøsten kanskje? De er også rigide i stoffet og minimalt med stretch. Så da jeg prøvde de på, ble jeg plutselig bekymret for om jeg fikk de over hoftene. Det gikk heldigvis, men jeg ble litt skremt. Og kanskje det var det som fikk meg til å prøve på alle jeansene i går kveld (i tillegg til ønsket om en vårrengjøring, såklart). Jeg skjønte at jeg hadde satt ny standard for komfort siden jeg sammenlignet alle jeansene med de svarte jeg har brukt i hele vinter. Det er mulig at jeg er nødt til å kjøpe et nytt par av de jeansene, slik at verden ikke går under når mitt eksemplar går i stykker. Altså, jeg drømte faktisk om at jeg gikk rundt i jeans, og at de revnet. Men uansett, jeg har tviholdt på et par gamle favoritter, blant annet fra Cheap Monday. Da jeg prøvde de i går, innså jeg at de ikke lenger passet meg. Det var liksom litt sånn skrekk og gru, der jeg dro på meg jeans med "low rise" og følte at jeg var i ferd med å flashe noen. Jeg kan riktignok ikke huske at de alltids har vært på lave på livet, men det er snakk om jeans som er rundt 8 år gamle. Så det er kanskje ikke så sjokkerende. Jeg reduserte jeansbestanden fra 10 par til 6 par. Et av bivirkningene av denne vårrengjøringen, var at jeg fikk sett alle jeansene mine som jeg elsker. Jeg fikk oversikt over hva jeg har, og hva jeg eventuelt kan tilføre. Det føltes liksom ut som en fornying av det jeg allerede har. I fjor kjøpte jeg jo ganske mange nye jeans, og noen gikk tilbake til butikkene. Men noen ble storfavoritter. Det betyr forhåpentligvis at jeg kanskje er litt mettet i år? Gleder meg til å gå igjennom resten av garderoben, men det må som sagt vente. Selv om jeg valgte å ta en chill dag i går, så endte jeg faktisk opp med å fullføre puggearket. Det er bare at jeg har glemt litt hvordan pugging fungerer. Får bare flashback til vgs, når jeg tvang Monchita til å høre på meg gjenfortelle ulike begreper. Det er liksom så få dager igjen til eksamen, og jeg kjenner at jeg gruer meg noe. Men så er det også en stor del av meg som egentlig ikke bryr seg så veldig. Jeg tror at jeg egentlig er veldig klar for å være ferdig med denne eksamenen. Men samtidig så har jeg ikke lyst til å begynne å tenke på neste eksamen heller. Dessverre fungerer det ikke slik, men som med alle andre ting i livet, så går det som regel greit. Jeg har laget en plan for ca. hvor mye jeg må pugge hver dag for å komme ajour, og i dag kan jeg ikke prokrastinere. Selv om det er utrolig fint vær i dag.  

I taste, the pleasure on your lips. You make planets start to spin

Det er mandag igjen, valgte å forlenge sovetiden og skippe dagens forelesninger. Følte ikke at dagens agenda var viktig nok til at jeg måtte dra på forelesningene. Jeg er en av de som omtrent alltids er på forelesninger, og en av grunnene til det er at jeg føler jeg er nødt. Det er nesten en lettelse når forelesninger er obligatoriske, for da har jeg ikke valget. Sannsynligvis ligger det en sammenheng til "flink pike" syndromet. Men jeg vet jeg unødig har vært på mange forelesninger akkurat på grunn av dette. Heldigvis synes jeg at 80% av forelesningene på dette studiet faktisk har nytteverdi. Det har i hvertfall vært slik hittil. Uansett er jeg merkelig nok fornøyd med dagens avgjørelse, spesielt når jeg ser været utenfor. Dessverre har jeg mistet atter en medstudent som jeg vanligvis pleier å jobbe med, men det var nesten litt forventet. Carmila som gjenstår blir antakeligvis, i likhet med meg. Det største sjokket hadde vært om det var hun som sluttet. Skrudde på pc'n, klikket meg inn på Youtube for å se på Olly fra Years & Years danse iført over 80 000 swarovski-krystaller. Jeg har sett på denne videoen ganske mange ganger, og den får meg alltids til å føle meg litt sånn empowered. Å se på videoen føltes ut som den offisielle starten for min mandag, for nå er humøret ganske bra. Gårsdagens treningsøkt var veldig bra, og svetten rant. Det gir naturligvis en god følelse på grunn av endorfinene som utløses, men det gir også god følelse fordi jeg har hatt så dårlig motivasjon før jul, slik at trening nesten var ikke-eksisterende. Så det å komme meg tilbake i et treningsregime, er godt for sjelen min. Resten av dagen skal brukes til å lese forskningsartikkel og pensum. Skal endelig starte å lese den hersens store engelske fagboken. 

let me feel your devotion, let me feel your emotion

Halloween-kostymet er in the making. Problemet mitt nå er at jeg synes kjolen jeg har kjøpt er lite "glamorøs", også klarer jeg ikke tenke ut en løsning på hvordan jeg skal gjøre den mer glamorøs. Jeg har gjort noe DIY på den i dag, men synes absolutt ikke at den passer under kategorien "glamorøs". Samtidig har jeg sett på en del sminke-videoer for å få inspirasjon til egen sminke. Og jeg innser at jeg ønsker å være skummel, ekkel. Jeg fant en annen kjole i klesskapet som jeg tror tilhører Volla. Synes den kan gå til den glamorøse delen, men jeg er redd den tar bort "heks" fra Halloween-kostymet. Så, skal jeg rett og slett bare være en skummel heks? Eller skal jeg gå for glamorøs heks? Eller skal jeg prøve på et midtpunkt, og risikere at jeg verken ser glamorøs eller skummel ut? Å, jeg har så mange spørsmål. Jeg så på Kick-Ass i går, fordi Kiwi nevnte hun ønsket å være Hit-Girl fra filmen. Verken hun eller Marble hadde sett filmen, men en av de kommenterte "vet jo at du liker den," til meg. Og ja, husker at jeg satt i leiligheten til Lynx og Grepper den gangen da verken av nevøene mine eksisterte. Vi hadde filmkveld, og det var den filmen som ble valget. Det er nok ikke filmen for de som ikke liker blod og vold, og dessuten kan det være et par groteske scener. Men fy søren, det er så merkelig å tenke på at den er seks år gammel når den fortsatt er like bra. I dag har jeg forsøkt sminke til Halloween, og jeg tror faktisk jeg har bestemt meg for kjolen jeg kjøpte. Gikk ned for å hente skoene mine for å prøve hele antrekket og sminken sammen, og jeg gav nesten moren min et hjerteinfarkt. Jeg er ikke så overrasket, sminken min skremte meg selv hver gang jeg så meg i speilet. Og det skal sies at jeg faktisk ikke hadde sånn veldig skummel sminke. Hun skrek hvertfall, og datt nesten av stolen hun satt på. Jeg fikk latterkrampe og noe dårlig samvittighet. Jeg har sånn circa bestemt meg for sminken, men altså, dette er mer effort enn jeg noengang har lagt i et Halloween-kostyme. Synes at fjorårets var veldig bra til tross for at det var veldig impromptu. Uavhengig av hele kostyme-styret, så tror jeg det skal bli en bra Halloween uansett. Kan vi prate om været? Synes det har vært utrolig mørkt i det siste. Tåken har lagt seg som en mørk skygge den siste tiden, og det ser ikke ut til at det blir noen endringer i det. Du skulle trodd at etter å hatt døgnet, så skulle jeg sove i mange timer? Jeg våknet klokken fem på søndag, seks på mandag, og sju i dag. Dette er uten vekkerklokke altså. Hvis jeg våkner klokken åtte i morgen må jeg le. De to siste treningsøktene mine har jeg fokusert litt på mage. Det går ofte i glemmeboka på denne tiden av året, så jeg er veldig fornøyd med meg selv. I går forsøkte jeg å høre på litt ny musikk etter jeg hadde hørt på dette coveret, som Ale også sendte meg en link til i dag morges. Før jeg la meg dog, hørte jeg på en akustisk versjon av Meteorite av Years & Years. Ja takk, Olly, sier jeg bare. Danset til den i sengen liksom, i den forstand det går an å danse mens du ligger horisontalt. 

I taste the pleasure on your lips. You make planets start to spin

Watching GBBO is a tense affair. Have to admit that my shoulders rise quite a bit. I can't believe it's already been seven weeks of it, though I only started watching it when it was already week four? Maybe week three. After the first episode I had a clear favourite, not necessarily to win the competition, but just because of his persona. And after a bit of a Tumblr-search, I've gathered that I'm not the only one who adores Selasi. This Buzzfeed article certainly points out a few of the reasons why he's so likable. I'm also very fond of Andrew-- he was an instant favourite because of his Irish roots. I just can't help it! This week I finally thought it was the end of Selasi's journey, and it was a close call, but he's still in the competition. To be fair, at the moment everyone is pretty much a favourite. Don't really want anyone to get sent home. Ugh, now I have to wait another week for a new episode? This is why I don't watch television. My plans today was originally to go watch Bridget Jones. A few nights ago I watched the music video for Meteorite by Years & Years, and it's just fecking gorgeous. I have a thing for Olly dancing around, especially in a Swarovski-encrusted culotte-style catsuit. I think it's just because he's such a character in their music videos, the most recent ones anyway. In an interview with Elle, he said (about the music video): "I imagined myself as a wanton sex goddess, with a very bad man between my thighs". It makes for great imagery, and I couldn't not want to dance along to the song. There's just a thing about Years & Years-- more often than not their songs makes me want to move. So I went to download the song on iTunes, and I saw it's a part of the soundtrack to Bridget Jones. I'd mostly forgotten about the movie after the whole disaster with Marble trying to watch the movie at the cinema. But being reminded because of the song made me want to go watch it today. And I was going to, however, I would be too late for the screening I wanted to watch, and the later one was already almost sold out. So instead of going today, I purchased a ticket for Saturday. Regardless, I've been dancing to Meteorite each night before bed since I've heard the song. Since I didn't go to the cinema, I went to the shops instead to get a few essentials. Wore a scarf for the first time in ages, and it felt really nice to walk out in the crisp weather. The woman in one of the shop complimented my perfume, and when she asked which perfume I wore, my mind went blank. It's like, the only perfume I've been wearing for ages now. Should know it, but I did say it's Chloè. Anyhow, I just thought that was really nice to get a compliment like that, and it reminded me of the power of a strangers compliment. The other week or so, I saw a woman dressed like a (my) dream, and I really wanted to compliment her. Only, she was a few too many metres from me for me to feel comfortable to shout "hey, loving your outfit". Tomorrow I'm seeing Oyster, Maggie and the little babe. Last time we all hung out together was an impromptu visit on my side, as I was walking home the day after a night on the town with Marble and Ale. And that was months ago. So it'll be really nice to see the little babe-- also I've been a tiny bit broody. 

I felt a tremor in your kiss. Earth shakes, and I answer it. My body realigns. It's too much, I cannot handle this

Oktober kom med en kulde som jeg ikke har sett frem til. "Det er så rart at kroppen glemmer kulden hvert eneste år," kommenterte jeg til Darren. Jeg har klagd over kulden til alle rundt meg, inkludert Lynx som jeg facetimet med i dag. "Høsten er her, og det er litt deilig det da," sa hun. Jeg gravde meg ned i sengen i dag, kunne like godt lagd en iglo. Så nei, foreløpig, synes jeg ikke at det er så deilig. I går var jeg hos det nye hjemmet til ekteparet. De pusser opp for tiden, og jeg har snakket om mitt ønske om å male såpass mye, at min belieber friend spurte om jeg ville male. Jeg hadde i utgangspunktet lagt planer med Oyster, men jeg forklarte henne at jeg virkelig ønsket å male. De fleste synes det er en merkelig greie, og jeg kan ikke si helt hvorfor jeg hadde (har) ett så intenst ønske. Tror det ligger i at jeg liker å male, men mest fordi jeg liker følelsen av å skape noe, liker følelsen av å bruke hendene. Jeg vet ikke. Vet ingenting. Malte ferdig to vegger, også spiste jeg fire pølser. Og da var jeg egentlig ganske ferdig. Var egentlig ferdig før dagen hadde startet, fordi jeg våknet i mørket en gang. Om det var natt eller tidlig morgen aner jeg ikke-- eneste jeg vet er at jeg lå og slumret til alarmen omsider gikk. Så i tillegg til matkoma, kom mangelen på søvn inn i bildet også, og jeg satt i den tomme stuen med opprevet parkett og stirret ut vinduet. Ekteparet malte ferdig soverommet, også dro vi for å se på nytt golv. De kjøpte 32 pakker med parkett, og de skal ha kudos for hvor effektive de var i går. Jeg var hjemme i 9-tiden? Sovnet i 2-tiden? Ikke at jeg kunne skryte av søvn natt til i dag heller. Det var som om hodet bare var veldig tungt, og fant ingen komfortabel stilling. Den tunge følelsen fortsatte da jeg "våknet opp" i morges. Og den varte inntil langt utover ettermiddagen. Fikk et facetime-anrop, og første jeg så var nevø numero uno med et ultralydbilde. Surprise, Lynx er gravid igjen. Det er en gammel nyhet for meg, da jeg fikk vite det for et par uker siden. Men for nevøen min var det en overraskelse, og jeg hadde ikke sett noe ultralydbilde før nå. Da jeg var på besøk, spøkte vi om at det kanskje ble tvillinger, og ansiktsuttrykket til Grepper var noe ala: "omg nei". Jeg lo som bare det. Blir koselig med nytt tilskudd, og jeg som har drømt om å lage barnerom i det siste (se på dette fine rommet!)-- jeg har alltids vært glad i vogner, men i det siste har jeg sett på senger. Mens jeg facetimet med kidsa, ba den eldste meg om å gå ut i finværet. Jeg gikk meg en tur i hagen, viste epletrærne, plukket to epler. Hittil har jeg unngått og spise epler fra hagen fordi at jeg ikke har likt smaken, men disse var faktisk veldig gode. Så det er jo veldig fint! Satte meg i sola en stund, for den varmer godt. Men sekundet solen blir borte, så er det kaaaaaldt, så jeg løp inn igjen for en kopp te.