I felt a tremor in your kiss. Earth shakes, and I answer it. My body realigns. It's too much, I cannot handle this

Oktober kom med en kulde som jeg ikke har sett frem til. "Det er så rart at kroppen glemmer kulden hvert eneste år," kommenterte jeg til Darren. Jeg har klagd over kulden til alle rundt meg, inkludert Lynx som jeg facetimet med i dag. "Høsten er her, og det er litt deilig det da," sa hun. Jeg gravde meg ned i sengen i dag, kunne like godt lagd en iglo. Så nei, foreløpig, synes jeg ikke at det er så deilig. I går var jeg hos det nye hjemmet til ekteparet. De pusser opp for tiden, og jeg har snakket om mitt ønske om å male såpass mye, at min belieber friend spurte om jeg ville male. Jeg hadde i utgangspunktet lagt planer med Oyster, men jeg forklarte henne at jeg virkelig ønsket å male. De fleste synes det er en merkelig greie, og jeg kan ikke si helt hvorfor jeg hadde (har) ett så intenst ønske. Tror det ligger i at jeg liker å male, men mest fordi jeg liker følelsen av å skape noe, liker følelsen av å bruke hendene. Jeg vet ikke. Vet ingenting. Malte ferdig to vegger, også spiste jeg fire pølser. Og da var jeg egentlig ganske ferdig. Var egentlig ferdig før dagen hadde startet, fordi jeg våknet i mørket en gang. Om det var natt eller tidlig morgen aner jeg ikke-- eneste jeg vet er at jeg lå og slumret til alarmen omsider gikk. Så i tillegg til matkoma, kom mangelen på søvn inn i bildet også, og jeg satt i den tomme stuen med opprevet parkett og stirret ut vinduet. Ekteparet malte ferdig soverommet, også dro vi for å se på nytt golv. De kjøpte 32 pakker med parkett, og de skal ha kudos for hvor effektive de var i går. Jeg var hjemme i 9-tiden? Sovnet i 2-tiden? Ikke at jeg kunne skryte av søvn natt til i dag heller. Det var som om hodet bare var veldig tungt, og fant ingen komfortabel stilling. Den tunge følelsen fortsatte da jeg "våknet opp" i morges. Og den varte inntil langt utover ettermiddagen. Fikk et facetime-anrop, og første jeg så var nevø numero uno med et ultralydbilde. Surprise, Lynx er gravid igjen. Det er en gammel nyhet for meg, da jeg fikk vite det for et par uker siden. Men for nevøen min var det en overraskelse, og jeg hadde ikke sett noe ultralydbilde før nå. Da jeg var på besøk, spøkte vi om at det kanskje ble tvillinger, og ansiktsuttrykket til Grepper var noe ala: "omg nei". Jeg lo som bare det. Blir koselig med nytt tilskudd, og jeg som har drømt om å lage barnerom i det siste (se på dette fine rommet!)-- jeg har alltids vært glad i vogner, men i det siste har jeg sett på senger. Mens jeg facetimet med kidsa, ba den eldste meg om å gå ut i finværet. Jeg gikk meg en tur i hagen, viste epletrærne, plukket to epler. Hittil har jeg unngått og spise epler fra hagen fordi at jeg ikke har likt smaken, men disse var faktisk veldig gode. Så det er jo veldig fint! Satte meg i sola en stund, for den varmer godt. Men sekundet solen blir borte, så er det kaaaaaldt, så jeg løp inn igjen for en kopp te.