Hallo, jeg har faktisk klart å legge meg rundt midnatt de siste døgnene, dog det kanskje blir et par minutter etter klokken har slått tolv. Men det er veldig fremgang! Hele gårsdagen, litt av tirsdagskveld og morgenen i dag er blitt brukt på meal prep. Jada, for en eller annen grunn bestemte jeg meg for at jeg skulle lage minipai denne uken, selv om jeg aldri har lagd pai. Så på tirsdagskveld begynte jeg å lage bacon via ovn, slik at de bare kunne varmes opp igjen i går for å bruke som fyll i paien. Det er noe magisk ved kombinasjonen av bacon, sopp, løk og spinat. Så det ble naturligvis fyllet mitt i paien, samt en sånn eggeblanding. Reiste på butikken i går for å kjøpe inn ingredienser til denne ukens måltider, og jeg hadde planer om å kjøpe ferdiglagd paibunn både fordi det var på tilbud og fordi jeg aldri har lagd det før. Jeg er jo ikke akkurat den beste personen på diverse bakster, hvilket er ironisk med tanke på at jeg har inkludert "baking" hver uke som del av matplanen min. Men da jeg var i butikk, var det naturligvis utsolgt. Så da gikk jeg hjem med alle andre ingredienser og en død bie i posen min. Ja, sistnevnte så jeg da jeg pakket ut av handleposen min. Kjøpte meg litt ny tupperware, og det var helt sinnsykt hvor tilfredsstillende det var å plassere diverse grønnsaker i de etter jeg hadde kuttet de opp. Altså, nå har jeg riktignok sett at potetene mine kanskje ikke likte å bli forberedt, så jeg skal prøve å få brukt de opp i dag. Litt kjipt, men sånn er det når man prøver seg frem. Hadde lyst til å bruke litt tid til å redigere avslutningen på masteroppgaven i går, men det tok meg faktisk hele dagen for å preparere mat til denne uken. Mye av tiden gikk til å lage minipai, for selv om paideig er relativt enkelt å lage, så må det kjøles for at smøret ikke skal smelte helt. Så det var mye inn og ut av kjøleskap. Men jeg må si at det faktisk var ganske artig å lage paideig. Problemet var at jeg fulgte to oppskrifter og måtte prøve å gå med instinktet mitt som jeg ikke har i hensyn til baking. Også skulle jeg for-bake bunnen, noe som førte til at jeg stod der og lagde små boller av aluminiumsfolie for å kunne ha ris oppi, som deretter ble plassert nedi de små paibunnene. Var et mareritt, men det gikk tilslutt. Jeg hadde igjen deig, så lagde resten i dag på morgenen. Denne gangen lagde jeg litt tynnere deig, fordi jeg synes de jeg lagde i går hadde litt for mye deig i forhold til fyll. Men siden de var tynnere, har jeg redusert litt på tiden til for-baking og selve baketiden, og jeg tok de naturligvis ut før de ble helt ferdige. Men jeg lot de stå ute og kjøle seg av før jeg la merke til dette, og endte opp med å dytte de inn i ovnen igjen. Kan liksom se for meg Mary Berry og Paul Hollywood som vurderer min "soggy bottom". Jeg er faktisk overrasket over hvor mye jeg egentlig har lært av å se på Great British Bake Off uten at intensjonen har vært at jeg skal bake selv. Men ja, som vanlig er jeg best på første forsøk, så minipaiene fra i går er selvfølgelig bedre enn de jeg har laget i dag. Er likevel veldig fornøyd med meg selv fordi jeg hadde forventet ganske mye dårligere resultater enn jeg fikk. Jeg kommer nok ikke til å lage minipai igjen da, fordi det var såpass mye arbeid. Blir nok heller en helt vanlig pai til neste gang. Oppdaget en pakke i postkassen fra The Book Depository i går, og jeg hadde helt glemt av at jeg hadde bestilt meg The Kinfolk Home som har vært på ønskelisten min lenge. Men for en hyggelig overraskelse! Etter lang dag med meal prep, satte jeg meg ned i sofaen med boka og begynte å lese igjennom. I dag er planen å jobbe med oppgaven, og jeg håper fortsatt på å bli "ferdig" med avslutning og innledning denne uken. Får se hva jeg klarer, og det er mulig at jeg blir sittende å jobbe med kapitlene på søndag også. Jeg klarer liksom ikke å la være å tenke på oppgaven og alt som må gjøres nå. I tillegg skjønner jeg meg ikke på blomstrene til mamma, og hvorvidt de trenger mer vann, mindre vann, mer sol, etc. Det er veldig frustrerende, men jeg håper de overlever til hun kommer hjem igjen, og at hun bare kan opplive de igjen. Klarte også å glemme at broderen hadde bursdag i går, helt inntil jeg skulle legge meg. Det var veldig irriterende, for jeg kunne jo invitert han over for å spise minipai i det minste. Vi har riktignok hatt en sånn halvveis feiring for han i juli, så samvittigheten er heldigvis ikke på bånn. Huden min kjenner virkelig på stresset. Kvisene som har vært tilstede siden sent i juni er ikke lenger aktive, men det er igjen arr. Også har det selvfølgelig dukket opp nye. Men jeg håper det bare har med sinnstilstanden min for tiden, og at huden får det litt bedre når jeg omsider er ferdig. Har begynt å tenke litt på håret mitt, og hvorvidt jeg vil klippe det. Har jo hatt et mål å spare ut håret, men det er fristende å gjøre noe endring når jeg er ferdig med masteren. Nesten som en feiring. Men tror faktisk jeg bare skal prøve å farge det, noe jeg tror Lynx blir overrasket over siden jeg har klipt meg kort de siste årene. Men ja, en endring høres veldig deilig ut. Som sagt skal jeg bruke dagen på oppgaven, og det frister litt å bare forskyve trening til morgendagen. Vil liksom ha en produktiv dag med oppgaven siden jeg hadde pause fra den i går, men jeg får se hva jeg ender opp med å gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar