I hope we still dance like we're fallin' in love

Det føles egentlig ganske krise ut at det allerede er siste dagen i februar. Fikk en e-mail fra flyselskapet med en påminnelse om at det var en måned igjen til flyreisen min. Det er liksom så mye på den mentale to-do listen min som jeg har tenkt at jeg bare kan gjøre litt senere; i mars. Og nå er mars rett rundt hjørnet. Sånn er det når man prokrastinerer. Det gikk ganske fort i går, slik at jeg ikke rakk å gå igjennom forbruket mitt før jeg dro på middag. Løp ned trappene for å rekke bussen, og tilslutt møtte jeg en kollega som jeg trodde kanskje ikke skulle dukke opp på middagen. Så det var hyggelig. Vi ble servert en flerretters meny, noe som jeg sjeldent går for. Problemet med disse menyene, er at du får god nok tid mellom rettene, slik at kroppen rekker å kjenne på mettheten. Så du får liksom ikke lurt kroppen til å spise mer enn den orker. Og det er litt kjipt når maten er god, men du rett og slett er for mett. Det var i hvert fall det som skjedde i går. Heldigvis var det fortsatt plass til dessert, for den var såpass lett og god likevel. Halvparten av selskapet skulle videre ut, og vi var jo invitert til å bli med. Men jeg hadde mest lyst til å dra hjem og kneppe opp buksen og legge meg i sofaen. Så vi sa adjø og jeg dro hjem igjen. Begynte å gå igjennom forbruket for februar mens jeg satt i sofaen og så nest siste episode av Heated Rivalry. Jeg var ferdig innen den siste episoden skulle starte, og da satt jeg med strikketøyet i fanget. Det var en skikkelig vakker episode. Elsket alle de små øyeblikkene. Mens det har vært "enklere" å lese Shane sine følelser igjennom hele serien, er dette en episode hvor Ilya også er "naken". Tristheten i blikket, alle tankene og emosjonene er liksom lesbare. Det var en episode hvor mye ble sagt uten å bli sagt. Jeg satt og var litt på gråten av scener som jeg ble litt forbauset over, altså at jeg ble så emosjonell av de. Også var det ganske vanskelig å ikke begynne å grine mot slutten av episoden. Så da satt jeg der og snufset. Det var veldig kjipt da jeg innså at episoden var over, og at sesongen er konkludert. Jeg rekker ikke å binge hele sesongen i dag eller i morgen. Det får heller bli til fridagen(e) min(e). Tror kanskje jeg ikke skal episoden igjen i dag eller i morgen, fordi jeg orker ikke å grine mer. Har tross alt vasket ansiktet allerede. I går ble jeg oppmerksom på en kvise rundt munnen som ikke helt var typisk det jeg får før menstruasjonen. Også var det litt flere nesten-kviser rundt munnen som minte meg om perioral dermatitt. Det hadde gitt mening, fordi jeg har eksperimentert litt med hudpleien i det siste. Det liker ikke huden. Så jeg begynte allerede i går å bruke kremen jeg brukte da jeg hadde perioral dermatitt for flere år tilbake. Hadde vært veldig kjipt å få det nå. I stedet for å se på Heated Rivalry i morges, har jeg nå blitt ferdig med gjennomgangen av forbruket for februar. Det var omtrent gjennomsnittlig med forbruket mitt igjennom året, så jeg er fornøyd med det. Nå skal jeg enten pusle litt, eller sette meg i sofaen og strikke til jeg må begynne å gjøre meg klar til jobb. 

I can try to pretend, I can try to forget. But it's driving me mad, going out of my head

Jeg er fortsatt obsessed med Heated Rivalry, og jeg kan ikke tro at jeg ikke får binget hele serien på en gang. Du kan tro at rett etter jeg hadde spist ferdig frokost, sjekket jeg om det hadde kommet ny episode allerede. Det hadde det, så jeg satte meg ned i sofaen klokken ti for å se på den nye episoden. Men jeg startet med den første episoden som jeg allerede har sett sikkert sju ganger. Det som føles litt spesielt ut med serien er at til tross for at forholdet mellom Ilya og Shane i hovedsak er basert på sex, så er de liksom så trygge på hverandre fra starten. Det er rom for lekenhet og useriøse øyeblikk. En sex-scene som i utgangspunktet så ganske "heated" ut, føltes egentlig bare ganske romantisk ut på en realistisk måte. Det er liksom så mye intimitet i scenene. Jeg tok nesten til tårene da den andre episoden var ferdig - jeg bare bestemte meg for å blinke bort tårene fordi jeg ikke orket å vaske ansiktet på nytt. Men fy søren for en andre episode - det var en rollercoaster i følelser. I dèt episoden var ferdig, så jeg den på nytt. Og nå kommer jeg sikkert til å se den gjentatte ganger frem til neste fredag. Treningsøkten i går var såpass utfordrende at 15 minutter inn i økten, så måtte jeg ta meg en 15min pause før jeg gjorde resten. Det var en cardio økt via Caroline Girvan. Jeg klager til henne som om hun skal høre meg igjennom tv'n, men det føles bedre ut å vise min misnøye. Var veldig fornøyd med å være ferdig med økten. I dag har jeg meal preppet og vasket håndklær og sengetøy. Burde kanskje gå og hente pakkene som venter på meg på posten, men jeg kjenner at jeg ikke orker å forlate leiligheten i dag. Nå skal jeg begynne å gå igjennom forbruket for januar. Etterpå skal jeg strikke, og kanskje til og med se på HR igjen. JA. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg er obsessed. Kan ikke tro at jeg må vente så lenge på å kunne se igjennom hele serien. I morgen skal jeg bort til Marble for å ordne resten av Japan-turen vår. Også har jeg klart å overtale henne til å bli med på kino. Skal også dra inn til byen for å ordne litt ærender først, så det blir alt i alt en litt lang dag. 

you get to my door and you can't even speak, but I think that it's sweet

Det er ikke ofte jeg gidder å bruke penger på sminke, annet enn det jeg "må" ha, hvilket er pudder for det oljete ansiktet mitt. Men helt siden jeg hørte om bareMinerals blonzer, har jeg hatt lyst på den. Det tok en stund før den i det hele tatt var tilgjengelig på det norske markedet. Men som sagt så har jeg ikke så veldig lyst til å bruke masse penger på sminke, så det er ikke før nå jeg bestemte meg for at jeg skulle kjøpe den. Det er vel egentlig et litt mer sommer-produkt, så jeg har ikke helt tatt den i bruk ennå. Jeg må si at jeg synes at NRK har produsert noen flotte program i det siste, og i går så jeg den siste episoden av Team Pølsa. Jeg er veldig glad for at de valgte å publisere episodene litt hyppigere enn det som var planlagt, også synes jeg kanskje det var litt merkelig at den siste episoden ikke ble lansert like etter de faktisk gikk VM. Jeg har også sett ferdig Barnesykehuset. Jeg kjenner at jeg er litt mer emosjonell nå siden jeg er premenstruell, men det ble felt et par tårer i går mens jeg så på. Kjente også på at jeg er takknemlig for jobben min, og at serien på en måte minte meg på hvor stor mening jeg opplever med det jeg jobber med. Det ble en sen kveld i går fordi jeg prioriterte å strikke så mye som mulig - og jeg fikk endelig startet på et nytt nøste. Jeg har turnusfri og prøver å bruke tiden på å strikke så mye som mulig. Jeg har riktignok også tenkt på at jeg kanskje skulle ha prøvd meg på en joggetur nå som snøen har smeltet og det ikke er noe is ute. Men da må jeg liksom bruke hverdagsskoene mine til joggingen, og jeg har ikke kjøpt noen sko til å erstatte de. Så ja, jeg må tenke litt på det. Jeg har også tenkt på at jeg kanskje skulle ha benyttet noen av fridagene til å være litt sosial, også har jeg hageprosjektet mitt som jeg snart må i gang med. Kjenner at når jeg har såpass mange baller som skal sjongleres, så blir jeg litt handlingslammet. Det blir vel kanskje bedre etter mai når jeg er ferdig med stafett og forhåpentligvis strikkeprosjektet mitt. I dag tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle opp tidlig for å ordne litt greier. Skal forhåpentligvis kjøpe meg litt flere tallerken, asjetter og skåler. Har også bestilt mer bestikk som jeg skal hente. Ellers skal jeg returnere en vinflaskeåpner, også kanskje kjøpe nytt sengesett i krepp. Det er alt i alt en interiør-dag i dag. Men jeg orket ikke å faktisk stå opp da alarmen min gikk, også kom jeg på at jeg godt kunne tenkt meg å kjøpe et par kyllinglår fra varmedisken på Meny til lunsj. Så da har jeg utsatt planene mine til rundt lunsj-tider. Helst skulle jeg ha sett på 5-mila nå, men jeg har ikke tilgang til TV2, og jeg har ikke særlig lyst til å betale for tilgang til de. Det verste jeg vet om er å se på langrenn på tv-kanaler med reklame. Blir helt gæren. Men nå må jeg innrømme at jeg har litt fomo med tanke på at søsteren og familien hennes er tilstede og ser på 5-mila. Sitter per nå og hører på radioen av alle ting. Det blir også spennende med damenes renn i morgen. Jonna Sundling har vært helt eksepsjonell synes jeg, og fremstår som en fin utøver. Har generelt blitt imponert over de fleste svenske utøverne. Ja, nei, nå skal jeg strikke i en time før jeg drar for å gjøre mine ærender.

I didn't wanna call you right now. But right now, the light's out and I need you now

Å kjære vene. I dag venter jeg på en levering, og jeg hater å sitte og vente. Om jeg kunne ha hentet stolen jeg venter på i butikk, hadde jeg gjerne gjort det. Men det var ikke en mulighet. Jeg dusjet etter kveldsvakt i går fordi jeg ikke orket å dusje før, så jeg sovnet ikke før halv to i natt. Hadde på vekkerklokken til halv åtte i tilfelle leveringsselskapet skulle ringe meg tidlig. Det har faktisk hendt før. Jeg har en hel haug ærender jeg trenger å få gjort i dag, og jeg skal helst meal preppe for uken i og med at den er litt travel. Jeg går på nattevakter i morgen, og da er matlaging det siste jeg har lyst til å måtte ordne. Det er også dette "julebordet" på lørdag, som jeg må få ordnet strømpebukse til. Egentlig veske også, men det gidder jeg ikke. Paps ringte meg i går mens jeg var på jobb, så jeg ringte han opp igjen etter vakten og avtalte at jeg skulle komme på besøk på søndag. At jeg hadde regelmessig menstruasjon i fjor var visst en fluke, for nå er det tilbake til å være uregelmessig. Man kan si at livet blir ekstra spennende om man skal være positiv. Jeg er premenstruell, kvisene popper opp, og føler meg generelt shitty. Det er sånn low body confidence week, og det er kjipt. Men jeg vet veldig godt at det bare er hormonene som herjer. Jeg gleder meg egentlig til at menstruasjonen endelig kommer og jeg kan gi slipp på alle disse følelsene. Jeg så på One Day serien på Netflix i går før jobb, og jeg satt og grein og grein. Jeg har lest boken for det som føles ut som eons ago, og jeg har også sett filmen. Men alt er såpass lenge siden at jeg delvis hadde glemt hva handlingen var. Men jeg kom på hva som skulle skje. Jeg kan ikke si at jeg nødvendigvis likte serien så veldig godt. Jeg ble veldig irritert på begge karakterer, og det hele føltes ganske tregt ut. Men det speilet på en måte livet på en mer realistisk måte. Det var en hyggelig ting å se på mens jeg endelig fikk strikket litt. Jeg har også avsluttet Netflix-abonnementet mitt siden jeg knapt bruker det. For noen dager siden sluttet en av pærene på lyset på badet over vasken å fungere, og deretter det andre. Nå er det bare taklampen som fungerer, og det lyset er såpass "blått" at det føles ganske mer sterilt og traurig ut på badet nå. Jeg blir genuint trist av å gå inn på badet. Så jeg har gjort litt research den siste tiden for å se om jeg kunne finne en løsning, for jeg trodde jeg måtte skifte ut hele lampen som er skrudd fast, og muligens limt fast i veggen. Men etter litt googling, har jeg funnet ut at det er halogenpærer. Bittesmå pærer som jeg kan skifte! Så jeg dro ut den ene i dag, og forhåpentligvis får jeg kjøpt med meg noen nye pærer på butikken etterpå. Jeg krysser fingrene for at det skal fungere. I mellomtiden sitter jeg fortsatt og venter på at jeg skal motta pakke. Jeg har lest anmeldelser på Trustpilot om ColliCare som Kid har valgt å bruke som fraktselskap, og det ser veldig mørkt ut. Altså blir det en positiv overraskelse om jeg får noe pakke i dag, og jeg skal nok aldri bestille noe møbler via Kid igjen.

Eg hutret og frøs da du gav meg din varme. Du så vel at jorda var naken og kald

Da har jeg endelig fått hengt opp speil og knagg i gangen. Jeg ringte til paps på torsdagskveld og spurte om han kunne komme innom på fredag eller i dag før jobb og hjelpe meg med å henge opp. Han sa at han skulle komme innom på fredag, og det gjorde han. Både speilet og knaggen kunne nok ha vært hengt opp litt høyere, men jeg og paps er ca. like høye, så da ble det heller tilpasset vår høyde. Det var gjort på nokså rask tid, men det var jo fordi paps er ganske effektiv. Dessuten har jeg ikke skruer i leiligheten, så han hadde med seg det vi trengte. Han har også essensielt lagt fra seg en av drillene sine her, som jeg hadde bruk for da jeg skulle sette sammen kommoden i gangen. Hver gang jeg spør om han ikke vil ha den med seg tilbake, sier han at den bare kan ligge her. Det er desember, og hittil har starten av desember vært veldig travel. Orker ikke å si mer enn at det har vært veldig mye på jobb om dagen. Men jeg fikk endelig dratt på hospitering hos en tidligere kollega av meg, og det var ganske spennende. Det var en helt annen måte å jobbe på. Det var ikke helt det jeg hadde sett for meg, og ikke helt sånn jeg kunne tenkt meg å jobbe heller. Men det var likevel gøy å få se noe annet, og jeg tror ikke jeg hadde hatt så mye i mot å jobbe en ekstravakt innimellom. Men i og med at det fremstår som en avdeling med ganske omfattende opplæring, synes jeg det blir litt bortkastet å bruke ressurser på opplæring for meg som kanskje bare kunne ha hjulpet i ny og ne. Det er tross alt såpass stort behov på min egen avdeling. I går fikk jeg endelig tid til å pynte leiligheten. Etter å ha ordnet speil og knagg, støvsugd litt, så dro jeg på kjøpesenteret for å kjøpe litt pynt. Jeg gikk litt overboard, og jeg måtte gå tilbake til leiligheten for å legge fra meg alt av pynt før jeg dro for å handle litt mat. Etter jeg spiste lunsj, begynte jeg å pynte leiligheten. Jeg har begynt å se på julefilmer og høre på julemusikk, men jeg tror nok at tiden for julestemning rett og slett er forbi. Men jeg må si at det alltid er en glede å følge julekalenderen til Markus Neby. Jeg håper at han holder på for evig og alltid, selv om det kanskje er urealistisk. Jeg har ikke noe toppstjerne til det lille juletreet mitt, så det er noe som gjenstår å finne. Kanskje jeg rett og slett må lage en selv? I morgen skal jeg arrangere julebrunsj for Sugar og Marble, så jeg skal bruke dagen i dag på å rydde og vaske leiligheten. Også skal jeg preppe det jeg kan av maten i dag. Jeg må uansett gjøre litt meal prep for meg selv til neste uke. 

we are the impact and the glue, capable of more than we know

Våknet i dag på tidspunktet jeg starter en dagvakt. Var overbevist om at klokken var minst ti siden solen skinte. Hittil har uken min kun vært dagvakter, så jeg har definitivt vært litt trøttere. Vanskelig å få nok timer søvn, så jeg hadde sett for meg at jeg skulle sove veldig lenge i dag. Det positive ved å våkne tidlig er at man får mye ut av dagen. Og det er spesielt fin når dette er den eneste fridagen min denne uken. Jeg vurderte å trene i går etter jobb, men bestemte meg for å gå for et fotbad i stedet. Jeg fikk i hvert fall handlet mat som planlagt. Ble riktignok litt mer prosessert mat denne uken. Jeg falt vel litt for reklamene om pølser. Det er straks påske, og grilling er vel en ting. Så det er mye grillmat i matbutikkene for tiden. Så ja, det blir litt pølser denne uken. Jeg handlet også litt snacks som artisjokk, oliven og spekepølse. Tror jeg var hakket sulten mens jeg gikk i butikken, men jeg klarte å la være å kjøpe en gourmet-loff denne gangen. I dag skal jeg bestille litt hudprodukter, preppe litt mat også gjøre en treningsøkt. Men aller først skal jeg strikke litt mens jeg ser på bakemesterskapet. Det er nemlig to episoder jeg ikke har sett ennå. Jeg så ferdig Demenskoret forrige uke, og jeg må si at jeg ble litt skuffet over at Linhave ikke var med i sesong to. Men det var hyggelig å se deltagerne igjen, samtidig som det var trist å se progresjonen av demens til flere av deltakerne. Hallfrid er mitt nye moteikon altså. Alt i alt er det blitt flere tårer mens jeg har sett på serien, så det er jo en veldig fin serie! Ja, nei, nå må jeg komme i gang med strikkingen. Føles ut som om jeg har ganske liten tid igjen på å strikke ferdig teppet mitt, jeg er jo fortsatt bare på det andre nøstet. 

I've always lived like this; keeping a comfortable distance. And up until now I had sworn to myself that I'm content with loneliness, because none of it was ever worth the risk

Well, I finally got around to watching Normal People. It was all the rage last year, I think. At least I distinctly remember everyone raving about it. I figured it would be to my liking, because it seemed like my cup of tea. Also, the characters are Irish, which almost automatically makes everything better (in my opinion). Admittedly I hated the first episode, and I was about to just quit the series. However I persevered. My problem was that the plot seemed quite simple and a bit boring, but they still chose to do a cinematography which was quite dramatic, when I personally didn't think they needed to. I think it's the right thing to choose when a scene is intense and there's actual drama. However, when you keep using dramatic cinematography when it's not actually dramatic, it kind of negates the actual dramatic scenes. I also think think that the music choice could have been far better in lots of scenes, which would have elevated them. I think the series turns good around halfway through. At least that's when I started getting invested in the characters. I did really enjoy the time skips, and when they started almost writing letters to each other. It reminded me of Over the Rainbow/Love Rosie by Cecelia Ahern, where you have two people who seemingly belong together but the time is never right. I knew there would be sex scenes, but I was definitely surprised by the amount. I kind of thought it was too much, but then again, I think it suited them perfectly. Intimacy isn't just sex, but in order to enjoy the kind of intimacy that goes further than sex, you have to let your walls down and talk. But it's pretty obvious that Connell and Marianne isn't great at either. So I suppose it made perfectly sense. I have to say that I was surprised to see a penis multiple times-- there's a lot of tits and bums on the telly, but not that much genitals. There's a few scenes that I really enjoyed: 1. when they're skyping and Marianne is basically watching over Connell sleep through a computer screen. 2. When they're eating ice cream (or maybe gelato?) at an Italian piazza, and they're walking towards their bikes. The latter is one of my favourite cinematography in the series. 3. Lorraine giving Marianne an extra long hug when they arrived at the house to celebrate Christmas. I also think they did a good job at showing them both being slightly lost as they were transitioning from being kids attending school, and then going on to study at university and not knowing what they wanted in life. I thought the ending was lovely and done right, and I think the actors did a fabulous job. I only shed a few tears when Marianne gets a hug from Lorraine after Connell was acting like a twat, otherwise I wasn't able to get as into it as others might have. I think maybe parts of it is because I sometimes thought both Connell and Marianne had built their walls so high, I wasn't able to understand them properly. The series is mostly focused at the both of them as a couple and not-couple, but not at them individually. Normal People isn't my favourite thing I've seen, but it was nice and good acting, and I definitely wonder where Connell and Marianne is today. 

you cut through, and I just wanna know what's in your head

Jeg hadde fri på lørdag, også jobbet jeg i går fordi jeg tok på meg enda en ekstravakt. Må si jeg angret litt, da jeg innså at pasientgruppen jeg ville ende opp med var ganske tung. Det er liksom ikke bare bare når omtrent alle er pleietrengende og du har flere urolige. Det var ganske tungt på fredag, og det til tross for at vi var bedre bemannet enn vanlig. Så jeg visste at helgen ville bli utfordrende da det vanligvis er mindre bemanning. Så da var det i det minste veldig fint at jeg hadde en fridag imellom vaktene, slik at bena fikk hvilt seg litt. Gårsdagens vakt gikk faktisk ganske mye bedre enn jeg hadde forventet selv om jeg ikke rakk å ta lunsj da. Hadde heller ikke sovet noe særlig natt til søndag, fordi jeg lå og tenkte på hva som skulle skje i finalen i en Netflix-serie som heter The Stranger. Jeg og mamma så på nesten hele serien på lørdag, og den anbefales for de som liker krim og mysterier. Det skal sies at jeg ikke akkurat synes at den er banebrytende, og jeg ble faktisk ganske underwhelmed av den siste episoden. Men synes fortsatt at det var spennende fordi jeg absolutt ville få svar på de mange spørsmålene som forekommer under serien. Selv om jeg ble liggende og tenke på denne serien natt til søndag, så kjente jeg ikke så mye på mangelen på søvn da jeg var på jobb. Det var vel heller mer da jeg hadde kommet meg hjem, men det kan ha vært mangelen på ernæring også. Mamma og jeg så ferdig The Stranger i går, og jeg begynte på Broadchurch, fordi jeg visste at mamma sannsynligvis ville like serien. Og det var jo morsdag i går, så. Jeg rakk å strikke 51 cm før uken var omme, som var en win. Samtidig la jeg meg klokken ett fordi vi skulle få sett ferdig siste episode av sesong en av Broadchurch. Og den sene leggetiden var definitivt ikke en win. Jeg tillot meg selv å sove så lenge jeg ville uten alarm, i og med at jeg ikke fikk gjort det i helgen. Men det var ikke sånn veldig imponerende. Sov i åtte timer til klokken ni, også var jeg lys våken. Dagen har i hovedsak blitt brukt til rydding og rengjøring. Har gjort søndagsoppgavene mine, også har jeg ryddet litt i klesskapet mitt og skapet i gangen. Har gjort en declutter av klær, også skrev jeg ukentlige mål. Mens jeg skrev målene innså jeg faktisk at jeg reiser til Polen om en uke. Jeg ble nesten litt satt ut, og jeg vet ikke med Oyster, men jeg har ikke fått gjort noe research om reisestedet. Det er ihvertfall en av målene denne uken. Nå skal jeg kose meg med siste episode av Trillingliv mens jeg strikker! 

I ride in the beautiful dark, and my little red heart fills with something that I can't name

Det har gått mye i tv-titting i det siste, og ikke så mye lesing, hvilket egentlig er min vanlige status quo. Forskjellen er vel nå at jeg prøver å bli ferdig med babyteppet som tar ganske lang tid. Og selv om jeg har brukt ganske mange timer på å strikke nå, er jeg ikke så flink at jeg klarer å strikke uten å innimellom se hva jeg gjør. Derfor er det veldig vanskelig å lese, men det å se på tv eller lytte til noe er langt enklere. Etter jeg så ferdig Sex Education, så jeg på reaksjoner til sesongen, også så jeg på Klaus. Må absolutt anbefale sistnevnte! Tror jeg har en svakhet for animerte julefilmer. Klaus og Arthur Christmas er to sånne uventede filmer som jeg bare har falt pladask for. Jeg har kjent meg litt gråtelabil de siste dagene, og jeg ble litt lei. Så jeg bestemte meg for å se på noe trash-tv, og jeg fant et program som heter Yummy Mummies. Jeg visste på en måte allerede da jeg så trailer for programmet, at det var et ganske tragisk konsept. Har ikke endret mening etter at jeg har sett ferdig sesongene. Noen av personlighetene gjorde meg ganske triste på deres vegne. Jeg vil tro at for de er det kanskje drømmelivet å leve som de gjør, men jeg kunne aldri ha tenkt meg et slikt liv. Må også ta høyde for at det er tv, og det er et reality-show(?) som skal skape litt drama. Uansett, nå er jeg ihvertfall ikke lenger særlig gråtelabil lenger. Og det kan vel også ha sammenheng med at jeg er ferdig med menstruasjonen. Yay! Har likevel fortsatt veldig lyst på kyllingnuggets og skolebrød. Det har nemlig vært det jeg har hatt mest lyst på mens hormonene har tatt over denne gangen. Forhåpentligvis kan jeg kjøpe meg det i morgen. Jeg er snart halvveis med babyteppet, hvilket både er gledelig og kjedelig. Sistnevnte er fordi det har tatt meg en måned å komme såpass langt. Så det vil si at det gjenstår minst en måned med strikking. Skal ta meg en pause nå, for jeg har veldig lyst til å bruke litt tid på lesing i stedet. Har bestilt noen bøker til låns via biblioteket, og gleder meg til å lese i fysisk bok igjen. Ellers har jeg omtrent bygd ferdig tv-konsollen. Mangler egentlig bare å feste bakdelen, men det er ikke så viktig. Det er liksom pappa som har satt sammen hoveddelen, mens jeg bare har satt inn hyllene og hengt på dører. Problemet er at pappa ikke følger manualen, hvilket har ført til at jeg har måttet jobbe litt merkelig. Har eksempelvis måtte skru skruer opp ned, hvilket var veldig irriterende. Heldigvis var det ikke så ille, men det gjorde godt for sjelen å bidra til å bygge noe. Drømmen er å bygge et slags møbel en dag, altså et jeg har laget selv. Selv om det har blitt mye tv-titting i det siste, så har det merkelig nok fått meg til å innse at jeg i utgangspunktet er et veldig simpelt menneske som ønsker et simpelt liv. Vet ikke hvorfor det har tatt meg så lang tid å innse det, men, sånn går no livet.  

I built your walls around me. White noise, what an awful sound

Oh my god. I spent six hours or something binge watching Sex Education season two on Friday. Only took toilet breaks and breaks for food of course. I definitely do not recommend doing it, as I was so full on stimuli and emotions, that I spent the rest of my hours of that evening listening to sad music. I drew strange pictures, wrote sad poetry and felt a bit like crying. Deffo had a hard time trying to fall asleep at midnight as well. And I feel like I've spent this weekend trying to recover. I think I unintentionally fell in love with a new tv-show, which I did not want to do. It's not that I even think the show is in my top five even. I kind of wish the plots and dialogue were slightly more realistic, cause that's more up my street. That being said, I also think that Sex Education is great as it is. Maybe implementing more realistic dialogue would even make the show worse. I figured out that the whole confusion about where and when it's supposed to take place, is because Moordale is apparently an alternative universe, where there's a natural mix between US and UK culture. I don't think that's something I would have gotten without hearing it in one of the interviews. What I think I enjoy so much about the show, is the different characters. Almost none are just characters that support a certain plot. For example you might have a love story, and then there's a love triangle where the third person is the outsider and is painted in a bad light. The story ends up with the "right" people getting together, and we never see the outsider again, because that person was only used to make a story. In Sex Education, I've found that even if there's a love triangle, each character still has their own plot. And that's quite refreshing. I wonder how long they'll be able to keep that up, especially as they've been gradually introducing new characters to the show. I also just really enjoy all of the storylines, the plot. A lot of things happened in season two, some of which made me really happy. Examples are the many unexpected friendships. And then there's a lot of shitty things that happen. I didn't cry properly, but there's a scene where they chose to play Mystery of Love by Sufjan Stevens in the background. And it definitely got to me. Sometimes I wonder whether the writer writes a scene around a song, or whether they just simply find a song that fits perfectly with the scene. I'm looking forward to the next season, and I hope it doesn't disappoint. Only thing is that there's most likely another year of waiting. Thank goodness I didn't actually fall in love with the show during the first season premiere. Yesterday was spent doing a lot of house chores; doing the dishes, vacuuming downstairs, folding towels, building a tv-console, etc. Sex Education was still very much on my mind, and I've spent a lot of time just scrolling through the Sex Education tag on Tumblr. There's something nice about seeing what other peoples reactions are. Today has been spent on cleaning the upstairs. I've got new and clean bedsheets on the bed. Can't wait to fall asleep tonight, that's for sure. I also did a proper vacuuming of my bedroom, where I also went over all of the spots that aren't always included in my weekly cleaning routine. I've written down my goals and to do list for the upcoming week, and now I'm just mostly chilling. Gonna do a bit more of my knitting whilst maybe rewatching some of the episodes of Sex Education. And then I'm gonna do a bit of exercise. I didn't finish building the tv-console yesterday, so maybe I'll do a bit more of that either this evening or tomorrow. I'm just gonna leave you with a link to an adorable video of a baby chimpanzee giving a kiss to a dog.

We started as a spark, didn't think we'd come this far. But here we are

I've finished second season of End of The F***ing World, and I have to admit that I preferred it to the first one. I think it took me awhile to get into the series, also, I didn't necessarily enjoy the characters in season one. I think both James and Alyssa are quite self centred; they don't really think about their place in the world as one in many, and how their actions will affect others. In other words I think they act a bit like brats, which I think I was very tuned into due to the many clips of dr. Phil I've seen on Youtube the past few weeks. That being said, I have understanding that when you're seventeen, life does mostly revolve around you and your own world. The ability to see the overall picture is something that gradually evolves. But that knowledge didn't really make it less irritating to see the characters sometimes act like brats. But yeah, at the end of season one, I think I was somewhat invested in the characters, or at least the plot. So by the start of the second season, I was quite interested. I really enjoyed the plot for the second season and the different characters. But I don't feel the need to watch more of the series, which I think is telling for my opinion. Anyway, I had a phone conversation with Ale on Monday, and we made plans for next week. She's recently moved back east, and is therefore a lot closer. There's part of me that thinks it's strange, as she's been located at the west coast for almost a decade. It's a good thing Monchita still lives there, as the town is actually one of my favourite places in the country. I went to get my passport renewed as it's about to be too old. Wouldn't have thought of it, if it wasn't for the fact that I'm going travelling with Oyster in a month. There was quite the queue when I got to the police station, and I ended up being there for an hour. Whenever I do anything that entails the public systems, I've just learned to expect delays. It wasn't too bad, and I got done rather quickly. I got a new photo taken, and they asked if I was alright with it. I kinda laughed, cause passport pictures are never really great are they? I said the latter out loud, and they agreed. I finally found the bed sheets I was looking for, and I can't wait to change my bed sheets this weekend! They're a green colour, and I've been obsessed with green for a few months now. Don't know why either. My goal for this week includes going to bed at midnight. I'm not there yet, but I've gradually managed to go to bed closer to midnight. Last night I went to bed ten minutes after midnight. It was mostly because of my period. Usually my menstruation comes in the morning due to gravity, so even if it sometimes seems to show up in the evening, it's mostly just a prequel to the real deal. So I might bleed a little, but not very much. So I figured it would be alright to go to bed with a sanitary pad only. But then as I was flat on my back for a few minutes, I could definitely feel the movement of blood. So I got up and went to the loo again, just so I could push a tampon into my body. Oh the glamorous world of being a biological female, where your body is in a constant process of getting ready to gestate a child. But yes, this happening delayed my sleep, so I'm not too mad about it. As I'm trying to go to bed earlier, I am also waking up earlier. But as my body hasn't been used to a proper schedule in ages, it's taking a while to train it to sleep in the hours I want it to sleep, and be awake for the hours I want it to be awake. Also, I just sleep less well during my period, hence why I feel slightly hangover today. Thinking about it, it might also be due to the fact that I cried a lot yesterday just before going to bed. Was rewatching Please Like Me, and I've almost forgotten about the plot. And even if there were bits I remembered, I was still very much affected. Also, I think you can rewatch television or movies and learn or observe something new every time. I finished the last episodes yesterday evening, which can be described as somewhat somber and sad. It's brilliant realistic television, and I actually think it's in my top 3 picks of television shows ever. But yes, I did cry a fair amount, and sometimes that makes me feel a bit haggard. So that might be another reason for me to feel hungover. Today I've done a load of washing of bed sheets and towels. Also, I helped my dad with the new television he bought. My parents had dinner at my brothers girlfriends' place a few weeks ago, and they got back completely sold on buying a similar television and a washer/drier as my brothers girlfriend. It was slightly hilarious and worrying at the same time. My dad wanted a bigger television, which my mum also agreed on. To be fair, both of them have had their eyesight getting worse over the years. I'm so used to smaller screens as my computer, iPad or my phone, when it comes to entertainment. So I almost get a bit of a sick feeling when I watch a big screen for a longer period. So I did protest a bit against a bigger television, but I also figured that it's their house, their money. They're not really big spenders ever, so it's probably a good thing. I just sometimes worry that my parents are slowly becoming hoarders, and that they'll end up on one of those tv-programs. 

Like a river flows, surely to the sea. Darling, so it goes, some things are meant to be

Som forventet, så ble jeg litt lei av de informative dokumentarene om livsstil, og jeg endte opp med å se på Sex Education på Netflix. Har liksom sett at serien har eksistert, men det tar meg ofte lang tid før jeg er villig å gi noe film eller serie noe sjanse med mindre jeg blir helt oppslukt av en trailer. Det er liksom ikke så ofte det skjer. Jeg har sett en del filmer og serier som tar utgangspunkt i den typiske amerikanske high school, og jeg fikk litt samme følelse av skolen som vises på Sex Education, til tross for at det er en britisk skole. Eneste jeg kanskje har sett av britiske skoler, er vel Skins. Og da bruker de skoleuniform, noe de ikke gjør i Sex Education. Så jeg ble egentlig ganske forvirret med en gang. Videre synes jeg at det er en ganske sånn 70-talls inspirert mote hos elevene, så jeg skjønte heller ikke om serien tok utgangspunkt i den tidsperioden eller nåtid. Har sett ferdig første sesong nå, og jeg er ganske sikker på at den tar utgangspunkt i nåtid. Serien minte meg litt om Please Like Me, uten at de egentlig er like serier. Karakteren Adam minner meg om Jackson fra Teen Wolf, og karakteren Maeve føles litt ut som en mildere versjon av Effy fra Skins. Mye av det som skjer er ganske stereotypisk i mine øyne, og ofte visste jeg på en måte hva som skulle skje før det skjedde. Til tross for dette, så må jeg si at jeg virkelig likte serien. Den når ikke toppen i mine øyne, men jeg synes at karakterene er veldig gode. De aller fleste er veldig tosidige karakterer; det er liksom ikke sånn at den ene karakteren er slem, mens den andre er snill. Personene som er slemme har også sine sårbare sider og kan vise empati og snillhet ovenfor andre. Også motsatt, hvor de snille til tider oppfører seg ganske urettferdig og ugreit ovenfor andre. Det gjør karakterene mer realistiske og noen de aller fleste kan relatere til. Neste sesong er visst ute neste uke, så jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. I mellomtiden har jeg også sett på Crazy Rich Asians. Har hatt lyst til å se på filmen i en stund, så ble glad da jeg så at den var tilgjengelig på Netflix. Kan ikke si at jeg nødvendigvis synes at filmen er fantastisk i seg selv, men det er vel kanskje mer det at det er en "vestlig" film fra Hollywood som nesten bare har asiatiske personer i den. Og det er ganske spesielt. Men jeg må si at jeg godt likte enkelte karakterer i filmen, og det er noe fascinerende ved å få et innblikk i verdenen til de aller rikeste på kloden, dog det er en film. Jeg begynte også å gråte av en bryllupsscene, hvor Kina Grannis sang Can't Help Falling in Love og bruden går opp midtgangen. Det er en av de mest magiske bryllupsscenene jeg har sett. Begynte også å se på The King, men jeg er sjelden særlig fan av å se på periodiske dramaer o.l., så jeg sluttet ganske raskt å se på filmen. Så også på Tall Girl i rundt 4 minutter før jeg angret på det valget. Jeg visste egentlig at det skulle være en relativt dårlig film, fordi jeg har sett reviews om det, men likevel valgte jeg å se på filmen 4 minutter. Jeg gikk videre til serien The End of The F***** World, som jeg også har visst har eksistert en stund. Trodde i utgangspunktet at det skulle være en sånn serie som bokstavelig talt handlet om at verden gikk under. Men det var visst litt annerledes. Jeg synes måten serien er fortalt på, altså at man også får innsyn i karakterenes tanker er veldig artig. Det er så sjeldent jeg ser noe slikt disse dager, hvor veldig mye foregår i en dialog. Vet ikke helt hva jeg synes om serien helt ennå, men jeg har sett ferdig første sesong, og tenker jeg skal starte på andre. Den er jo en del mørkere, men samtidig komisk. Tror det bare er noe med hovedkarakterene som jeg ikke er så glad i, for de føles litt ut som om de prøver for mye. Men det ligger jo sannhet i det, for det er to personer som tror de er en type person, og derfor oppfører seg som det. Jaja. I dag har jeg brukt mesteparten av dagen på å rydde og rengjøre. Lot robotstøvsugeren prøve seg på støvsuging på soverommet, og etter litt observasjon, så må jeg si at en robotstøvsuger kanskje støvsuger 80-85%. Jeg liker helst en høyere prosentandel enn det, så jeg endte jo opp med å gå over med en manuell støvsuger etterpå. Prøver fortsatt å gi roboten en sjanse, for den er tross alt blind selv om den har en sånn indre gps. Jeg skrev ned mine ukentlige mål, og jeg har begynt med et fast format dette året som jeg virkelig liker. Et av målene neste uke er å legge meg ved midnatt. Det har blitt så mange sene netter, at kroppen min ikke er i stand til å sovne før midnatt. Og det er så kjipt når man lever i en verden hvor du helst skal sove den tiden og være våken tidlig. Nå skal jeg begynne på sesong to av The End of The F***** World, og strikke på babyteppet som nærmer seg 33 cm! Det er litt mer enn 1/3. Wohoo.  

Cause I do, think about you when I'm up here in my hotel room

Jeg fant refleksen! Snøen smeltet såpass mye at jeg gikk igjennom "snø-pyramiden" min som nå er svært redusert. Og da fant jeg den midt i stien. Ble skikkelig glad, og syntes det var litt på tide. Nå har jeg gått igjennom denne pyramiden i håp om å finne igjen refleksen såpass mange ganger, at jeg er sikker på at naboene tror jeg er litt spesiell. Ikke at jeg ikke er spesiell, for det er jeg jo. Lørdag var vellykket, og jeg rakk innom skolen for å levere et par bøker før jeg tok trikken direkte til Sugar. Og jeg som hadde mistet bussen, og deretter ventet på neste buss som var tretten minutter forsinket. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli forsinket til Sugar, men jeg rakk det akkurat. Havnet på samme trikk som Marble som ikke så meg, men jeg orket ikke å rope etter henne da hun stod ganske langt unna. Men tror det var lurt at jeg var der, for slik hun så ut da hun omsider gikk av trikken, er jeg sikker på at hun kanskje hadde gått seg vill igjen. Vi lagde middag hjemme hos Sugar, eller Sugar og Marble lagde middag. Jeg stod for koking av nudler, og ellers bare prat med mannen til Sugar. Skulle liksom dekke på bordet, men kom så langt som bordbrikker og tallerkener. Også nevnte jeg ski til mannen til Sugar fordi det stod på, på tvn. Og da begynte vi en samtale om ski, så vi satte oss like godt ned på sofaen, mens jentene stod og gjorde istand maten. Det var en veldig koselig middag med alle sammen, og det var deilig med mat og vin. Er litt redd for at jeg har blitt helt vin-person, og ikke liker gin lenger. Har tross alt ikke drukket gin på år og dager nå, føles det ihvertfall ut som. Mannen til Sugar dro på nattevakt, og vi chillet på sofaen. Marble pratet om en familiekonflikt og rettet ut håret til Sugar mens jeg stappet i meg sjokolade og vin. Klokken ble etterhvert så mye at vi måtte løpe til bussen for å rekke stand-up. Vi var der heldigvis i god tid til å gå på do og kjøpe oss litt å drikke. Stand-up var bra, dog vi var enige i at vi mislikte den ene komikeren. Også hadde vi også en favoritt. Det varte egentlig lenger enn forventet, og på vei til den nye mathallen, var det litt drama med noen av de som hadde sett på stand-up. Det var svært unødvendig, men det er som regel slik det blir når folk inntar alkohol. Mister litt hemninger, og temperaturen i hodet øker. Marble reiste hjem, mens Sugar viste meg den nye mathallen, som jeg må si at jeg syntes var veldig fin. Matserveringen var riktignok stengt, noe som var trist, men det var en veldig god atmosfære der inne. Også ligger det langt mer sentralt enn de andre mathallene. Jeg har per dags dato ikke vært på den ute på Vippa, selv om broderen har anbefalt den ofte. Det er bare nettopp det at det føles så "langt" ut fra sentrum, selv om det egentlig ikke er det i det hele tatt. Vi ble sittende en stund, fikk i oss litt vann og pratet. Også dro vi tilbake til Sugar, hvor vi drakk mer vann og te. Så halvveis på Fight Club, som jeg aldri har sett før. Skjønner at den er populær fordi den er såpass spesiell, men samtidig tror jeg ikke at det er en film som jeg hadde forelsket meg i. Stusset over om jeg skulle overnatte eller ei, men jeg tror at når du blir en viss alder, så er det alltid mest deilig å legge seg i egen seng. Så jeg prøvde å finne rute til nattbuss, i og med at jeg aldri har tatt transport fra Sugar når det faktisk er sent og alt blir litt mindre tilgjengelig. Men hun bor ikke så utrolig langt fra min belieber friend, slik at det på en måte ble samme rute. Så litt over klokken tre på natta, gikk jeg ganske fort for å finne frem til et bestemt busstopp for å rekke bussen. Hadde ikke gitt meg selv så mye mer tid å gå på hvis jeg skulle å gått feil, men jeg rakk det akkurat. Og på den korte veien dit, gikk jeg forbi minst to herrer som urinerte offentlig. Det er sånn-- de gidder ikke engang å gjemme seg egentlig. Trenger det strengt talt ikke heller. Perks med utovertiss. Tok den siste nattbussen hjem som pleier å være stappfull, og den var det nå også. Stod nesten helt foran, og jeg valgte faktisk å bli stående ganske lenge inntil jeg innså at det  fortsatt var ganske lang reisetid igjen. Da gikk jeg og satte meg. Var klar til sengs klokken fem, men jeg lå og leste fan fiction inntil klokken ble seks. Sov i fire timer kanskje, før jeg våknet av lyder av mamma som ryddet på søsterens soverom. Gjorde ikke noe mer enn å rydde og rengjøre på soverommet og gangen. Det var på tide med nytt sengesett, og jeg måtte skifte pose på støvsugeren. Det blir liksom omtrent en helt ny støvsuger når man bytter pose. Jeg måtte riktignok gjøre litt sånn diy, fordi at støvsugerposene jeg har ikke passer til den støvsugeren jeg bruker nå. Det fungerte faktisk veldig bra, og jeg var veldig fornøyd med at jeg slapp å måtte vente til butikkene åpnet for å kjøpe nye poser. I går startet jeg på et nytt steg på analysen, og jeg er egentlig fornøyd med framgang. Skal gjøre steget ferdig innen i kveld, også begynner det litt vanskeligere arbeid i morgen. Jeg har lengtet etter albondigas og patatas bravas, så jeg gav det et forsøk i dag med de ingrediensene jeg hadde. Manglet et par, men jeg må si at jeg er skikkelig fornøyd med det jeg fikk til. Kommer aldri til å få til sånn patatas bravas som jeg har lyst på, men det er lov til å drømme. Så på Charterfeber mens jeg lagde mat, og jeg klarer ikke å skjønne om folk genuint er så dumme som de fremstår, eller om det bare er redigering. Tror det kanskje er en blanding, men det er veldig underholdende når man står og lager mat. I dag var det såpass varmt ute at jeg har hatt vinduet oppe stortsett hele dagen. Har et stort håp om vår, men jeg så at det stod snø på værmeldingen i fremtiden. Så får se når våren omsider er her. 

You can throw down your guard and free from the notion. We can be who we are

Jeg brukte faktisk to timer på å måke snø på onsdagen. Ingen i familien hadde gjort noe snømåking på kanskje to dager, og det hadde vært relativt mye snø-nedbør, noe som førte til en del brøytekanter. Og de brøytekantene er så klart en akkumulasjon av tettpakket snø. Så jeg brukte en del tid på å hakke igjennom snøen slik at jeg i det hele tatt klarte å måke bort. Jeg lagde riktignok også en sti i forhagen slik at jeg kunne måke snøen lenger inn i forhagen også. I og med at jeg ikke visste hvor mye snø vi kommer til å få i år, syntes jeg det var viktig å legge rette for at vi kan distribuere snøen litt. Husker jo at fjorårets høye ved innkjørselen ble litt utfordrende for sikkerhet. Det er ikke så enkelt å se over kantene og se at det kommer diverse kjøretøy kjørende forbi. Selv om jeg ble sliten og svett, var jeg også veldig fornøyd med innsatsen. Også er det fint å bruke måking av snø som trening; hvis man ikke må gjøre det hver dag over lengre tid da. Da blir det kanskje litt ensformig og kjedelig. Oppgaven som innebar å være opponent gikk faktisk bedre enn forventet. Jeg begynte å tvile litt på innholdet i tilbakemeldingene på slutten av da jeg skrev ferdig dokumentet mitt. Men jeg kjente at jeg ikke klarte å gjøre noe med det, og syntes derfor det var bedre å bare gå ut og måke og tenke på det. Tilslutt gikk jeg litt med instinktet mitt, så litt bort fra dokumentet mitt og fortalte egentlig akkurat det jeg tenkte på der og da. Vi fikk egentlig en ganske god diskusjon, og det var en av de beste seminarene hittil. Det var naturligvis ikke grunnet mine tilbakemeldinger som opponent, men egentlig fordi medstudenten min hadde valgt en metode som var ukjent for oss alle. Det var veldig deilig å være ferdig med min oppgave fordi det egentlig betyr at jeg er nærmere å bli ferdig med de obligatoriske oppgavene som er nødt til å gjøres for å kunne få levere oppgaven min. Det var egentlig ukens oppgave å gjøre ferdig opponent-oppgaven, så jeg tok meg egentlig helg da jeg kom hjem. Så jeg har rett og slett hatt langhelg fra torsdag til nå. Det kjentes faktisk litt for lenge ut, hvilket er deilig i seg selv, for det må da bety at jeg er klar til å jobbe videre med oppgaven min. Jeg brukte ihvertfall tiden min på å se på Kongen på haugen, som var et sånn humor-reality show fra 2015. Og jeg må si at det kanskje er mitt favoritt reality-show ever. Det er akkurat min humor; jeg elsker redigeringen, elsker de merkelige utfordringene, programlederen og alle deltakerne. Jeg har sett på showet tre ganger nå, og jeg ler likevel sykt mye. I forgårs holdt jeg på å kvele meg selv med en halsdrops da jeg så på en av episodene og fikk såpass latterkrampe at jeg falt tilbake på ryggen på senga mi. Jeg brukte også helgen min på å endelig lage en snø-labyrint. Tok meg litt tid, men jeg var veldig bestemt på at jeg skulle bli ferdig. Utfordret broren min til å gå igjennom etter vi hadde spist middag, men han så naturligvis at det var et parti hvor veggen ikke var såpass bred, slik at han hoppet over og egentlig løste labyrinten med en gang. Jeg skulle veldig gjerne hatt tantebarna her slik at de kunne løpt rundt i labyrinten, fordi veggene hadde nok blitt såpass høye for de slik at det blir en reell labyrint. Nå har det riktignok øst ned relativt mye regn i tillegg til mildere temperaturer. Så labyrinten ser ganske patetisk ut disse dager. Men det positive ved dette er at jeg kanskje finner refleksen min igjen når snøen har smeltet, for jeg er ganske sikker på at den ble borte mens jeg lagde labyrinten. Måtte derfor låne refleks av ekteparet i går da jeg reiste hjem. De siste dagene har jeg egentlig gått i turklær når jeg først har vært ute. Det er egentlig ikke så ofte jeg bruker disse, fordi jeg sjelden går på turer når det er dårlig vær. Og det er veldig sjeldent at turene jeg går i området krever at jeg har på eksempelvis turbukse. Hadde nok aldri investert i en selv, men jeg har arvet fra Lynx som omtrent har en garderobe dedikert til slike type klær. Det har naturligvis noe med området hun bor i, som er langt mer naturnært og værutsatt. Jeg har også arvet en treningsbukse fra henne, som jeg tror jeg lånte til en fjelltur da jeg var på besøk. Tror hun bare sa at jeg kunne få den etter jeg hadde kommet hjem fra fjellturen. Til jul fikk jeg nytt ullundertøy fra Devold, og det er i utgangspunktet dette jeg har brukt de siste dagene; turbukse, treningsbukse og ullundertøy. Det har vært svært behagelig, spesielt treningsbuksen jeg hadde på meg i går, for den er laget av et fantastisk behagelig stoff. Det er faktisk likeså at jeg bare omkonverterer til å gå i treningstøy uten at jeg faktisk trener. Men hallo, kanskje tøy som har mer pusteevne, gir deg større mobilitet og lignende på en daglig basis er oppmuntrende til å faktisk mosjonere? Jeg løp i hvertfall fra toget for å rekke t-banen i går. Og det er ikke sikkert at jeg hadde gjort, om jeg hadde hatt på meg annet tøy som var mer utfordrende å bevege seg i. Uansett hang jeg med ekteparet og kid'en i går. Det var for min del ganske artig, da jeg kan være i selskap av en baby men slippe ansvaret. Vi lekte på gulvet, jeg fant det som var min favoritt-leke, min belieber friend fikk aldri spilt ferdig "lisa gikk til skolen" fordi kid'en som regel ville leke med leken når hun gjorde det, og Darren spilte spill på spillrommet sitt (sjekk den allitterasjonen). Senere forsøkte Darren å forklare meg lotto, jeg og min belieber friend så på Alle mot 1 og gjettet med, også lagde vi taco sammen. Det var veldig koselig, og spesielt sistnevnte, for det er veldig lenge siden vi har lagd mat sammen. Og det at jeg satt på en barstol gav meg også gode minner. Valgte å ta bussen hjem, fordi det er mitt foretrukne transportmiddel når det er sent. Det er liksom deilig med en litt lengre tur og bare reflektere, tenke. I dag har jeg egentlig bare ryddet og vasket. Skiftet sengetøy. Det er morsdag og jeg forberedte kort for noen dager siden, og hadde tenkt til å lage lasagne til kvelds. Men mamma lagde utrolig mye mat til lunsj, som vi antakeligvis spiser til kvelds. Så jeg har egentlig bare bestemt meg for å late som om det er morsdag i morgen og lage til da. Nå skal jeg straks ta meg en dusj, og har veldig lyst til å barbere bena for å så legge meg i nytt sengetøy senere. Det blir deilig.  

I never get my hopes up, cause then I'll never get let down

Utenom å rydde og vaske, se ferdig Love Island og dusje, gjorde jeg ingenting i går. Planene var jo å lage en snø-labyrint, men jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe som helst. Det har egentlig vært det samme i dag, hvilket ikke gjør meg selv noe godt. Blir bare større arbeidsmengde i morgen og på onsdag. Jeg har riktignok vært på butikken og hentet pakke i dag, printet ut alle papirer jeg skal vurdere for medstudenten min, og ordnet timeplanen min. Så jeg kan jo være fornøyd med at noe er gjort, men det er så irriterende med slike dager hvor du vet at du kunne ha fått unnagjort en del arbeid men du ikke klarer det. Jeg bestilte meg en kjole og kåpe fra Mango, og det var det jeg hentet i dag. Kjolen er en sånn type modell som jeg tror er nesten universelt flatterende. Den er bodycon, men har sånn "ruching" som gjør at man ikke nødvendigvis ser all osten og kjeksen man har spist. Veldig fornøyd, selv om det egentlig var litt sånn spontant kjøp og noe som jeg ikke trengte. Det skal sies at jeg ikke trengte kåpe heller, men nå har "en svart kåpe" stått på ønskelista såpass lenge, at jeg valgte å prøve ut en ny svart kåpe. Ettersom jeg er så fornøyd med min blå kåpe fra Mango, har jeg egentlig bare fulgt med på utvalget som gradvis fornyes. For noen måneder tilbake bestilte jeg denne, som jeg returnerte dagen etter jeg fikk den. Jeg kjente liksom at jeg ikke likte den med en gang jeg prøvde den på. Det skyldtes blant annet lengden, knappene, ingen åpning bak og andre ting. Den hadde bra ullprosent og bra sånn finish på stoffet; det var perfekt. Hele returprosessen var litt slitsom i og med at jeg aldri fikk noe bekreftelse, og det tok måneder før jeg fikk tilbake penger. Så jeg har vært litt nølende med å bestille noe mer fra Mango. Men da jeg så denne kåpen for noen dager siden, bestemte jeg meg for å prøve igjen. Og jeg er glad for at jeg tok en rask beslutning, for nå ser jeg at den allerede er utsolgt i størrelsen jeg kjøpte. Det jeg har vært ute etter i en svart kåpe er egentlig en slags morgenkåpe-silhuett. Kriterier er relativ høy ullprosent, åpning bak, relativt lang. I mitt søk har jeg innsett at høy ullprosent er ganske vanskelig å finne når du er ute etter en spesifikk stil. Så jeg har vært litt mindre kresen på det kriteriet. Kåpen jeg har bestilt nå har litt mindre ullprosent enn den forrige, hvilket er litt irriterende. Men jeg innser også at ullprosent vil påvirke hvordan enderesultatet er. For mye ull tror jeg ville ha gjort kåpen for stiv, slik at den baderomskåpe-looken er vanskelig å oppnå. Samtidig tror jeg at mangel på nok ull ville ha gjort kåpen for lite strukturert for meg i form av stivhet og hvordan kåpen holder formen over tid. Jeg har heller ikke lyst til å gå rundt med en faktisk morgenkåpe. Dessverre kommer ikke kåpen i extra small, hvilket gjør at den blir litt sånn oversized på meg. Den er også litt lengre enn jeg hadde foretrukket. Jeg synes også at det er litt vanskelig å venne meg til en mer uformell look. Alle andre kåper jeg eier er relativt strukturerte og maskuline. Men det er likevel noe som holder meg igjen for å automatisk sende kåpen i retur. Blant annet detaljen på ryggen med en sånn slags ventil? Har ikke noe begrep for dette, men jeg synes det er typisk for trench coats, og jeg har det i min favoritt-kåpe. Prøvde den på litt i dag, men jeg tror jeg skal la den henge i skapet litt og prøve den på litt flere ganger og se hva jeg kjenner. Som regel har jeg litt sånn shopping-policy om at dersom jeg ikke er hundre prosent på et plagg jeg har lyst på, kjøper jeg det ikke. Men nå vet jeg at jeg har siklet etter en svart kåpe såpass lenge og lagd meg en ideell kåpe i hodet. Har innsett at det er svært usannsynlig for at jeg finner den de neste to årene. Nå har jeg allerede ventet lenge med å kjøpe meg en ny svart kåpe, og jeg ser jo at jeg aldri helt får drømmen min til å bli en realitet. Så ja, jeg tror faktisk jeg heller mot å beholde kåpen, noe som egentlig har overrasket meg. Men jeg skal tenke på det. Love Island var forresten underholdende å se ferdig, dog det ble veldig mye kjærlighetsorientert mot slutten. Det er jo naturlig med tanke på hva programmet egentlig skal handle om, men det er mye som blir veldig sånn unaturlig. Når det er sagt, så er det jo også et unaturlig konsept å praktisk talt være fengslet i en villa i sju uker hvor du skal prøve å date deg frem til kjærligheten. En dag tilsvarer omtrent en uke, og de kan plutselig bli kjærester etter to uker. Så ja, det er ganske merkelig. Det har vært veldig kaldt i dag, i mine øyne, og jeg følte meg ganske frossen på vei til butikken. Var kanskje ute i kulden i maks tretti minutter i dag? Men jeg kjente virkelig på det, og lårene mine var ganske rød da jeg kom meg hjem. I morgen er jeg nødt til å komme meg i gang med opponent-oppgaven min. 

just trying to get home, but you were the only safehaven that I've known

Etter et par knips, senket jeg kameraet, og stirret i stedet. Det gikk opp for meg akkurat hvor fantastisk fint fyrverkeri ser ut. Litt som magi, kanskje - men i det reelle liv. Nyttårsaften ble for første gang tilbrakt uten Marble på mange år. Lumba og pappa stod for maten, og i et øyeblikk lo jeg litt av at det var mennene i huset som lager mat. Jeg så faktisk ferdig Broadchurch for det var mindre episoder enn jeg først trodde det skulle være, og fordi jeg ikke klarte å slutte å se på. Synes det er en veldig bra tv-serie, og den får 9/10 fra meg. Den tar opp viktige dagsaktuelle temaer, det er fantastisk skuespill (fra hovedkarakterer i hvertfall) og det er spennende plot. I tillegg synes jeg at det er en bra serie fordi den har utfordret mitt verdenssyn på flere aspekter. Og akkurat dèt tror jeg er viktig å søke etter. Vi spilte årets siste runde med brettspill, og jeg var så nærme å vinne. Smakte på champagnen, og det første jeg sa var: "eh, not for me". På en måte er det merkelig at det er 2018, men på en annen måte ble jeg aldri helt vant til 2017. Det er ganske typisk at jeg ikke venner meg til det før i år, og feilaktig skriver 2017 i stedet for 2018. I morgen venter det jobb på meg, og jeg er litt sånn "åh nei, det vil jeg ikke". På den andre siden tenker jeg "du er en fattig student, du trenger pengene". Og slik går det frem og tilbake i hodet mitt. I en litt sånn klisje-aktig stil, så tror jeg at jeg skal starte første dagen i dette året med en treningsøkt. Håper nemlig på å komme tilbake i rutine, og hvertfall en akseptabel døgnrytme. Neste uke er oppstart av skole, og da blir det fulle dager med forelesning og lesing. Ikke minst jobbing med flere arbeidskrav, som jeg innså innebærer gruppeoppgave igjen. Jeg er ganske sikker på at jeg sa til en medstudent at forrige arbeidskrav var den eneste gruppeoppgaven på studiet. Crap. 

For vi lever for å dø til vi smelter bort som snø. Og de ser etter feil, men jeg flipper finger'n, for jeg lager min vei

De siste dagene har blitt brukt til egenomsorg, egenpleie. Jeg har vært for meg selv, for innimellom har jeg behov for det. Det er fint å være omringet av mennesker som bryr seg om deg, men til syvende sist er det du som har ansvaret for ditt eget liv, din egen helse. Og da er det viktig at en kan være selvstendig i å ta vare på seg selv. På den andre siden er mennesker avhengige av hverandre, så noen ganger må vi slippe taket og la de andre ta vare på oss. Alt er liksom en balanse. Planten min lever fortsatt, dog den er litt sånn worse for wear. Tror kanskje jeg har halvveis druknet den, også er potten muligens litt for liten. Men som sagt lever den fortsatt. Det har vært en typisk søndag i dag, og alle hybelkaniner er forhåpentligvis borte fra soverommet. Nå har jeg sett ferdig tredje sesong av Skam, og jeg kjenner fortsatt at jeg liker den første sesongen best. Jeg tror kanskje det skyldes at jeg synes vi får et ganske bra innsyn hos flere karakterer om gangen? Uansett likte jeg den tredje sesongen bra, og kirke-scenen er en vakker scene med musikk som gir gåsehud x 100. Morsomt nok er igjen vennskap noe av det jeg synes var finest-- når Isak holdt vors hos seg og gutta hjalp Isak med hva han skulle skrive til Even. Det var både morsomt og hjertevarmende. Dagen har gått forbi i en fei, og skjønner liksom ikke hvor timene blir av. Det skal være deilig å legge meg i den nyoppredde sengen. Det er spesielt deilig etter en effektiv treningsøkt, og deretter en lang dusj. 

I can't fall in love without you, so please don't fall in love without me

It's feels like it's been ages already, but I am still forlorn about Please Like Me. It's also troublesome for me that the fanbase is sort of small, and I haven't seen any fan fiction. However will I be able to live on without fan fiction if I can't have the real deal either? I think that I just have to re-watch the whole thing again. Maybe that's the only way for me to quit being so bloody forlorn. I actually ended up finishing reading my book yesterday. I did postpone it a bit, so I wasn't done until midnight, which wasn't the best decision. I had to get up early today, and I can't really ever guarantee that I sleep through the night. I didn't, so I ended up with 4 1/2 hours of sleep. The book is called Unwind by Neal Shusterman, which is a part of a dystology. I am not really one for dystopia, especially not when it's too exaggerated. I do think that Unwind was a good read-- it's an interesting plot, which is what sold me in the first place. I was just walking through the book store and picked up the book to read what it was about. I practically read the whole book in one go really, and you can't help but become fond of the characters. There was a part in which gave chills in a bad way, and I thought of that strange chill when I walked into the morgue for the first time today. I've never been, and hands down, I've never felt quite like that despite how many morgues I've seen on television. Gah, anyway, I'll probably go borrow the next book in the series tomorrow. I picked up a parcel at the post office today, and it was my new gym gear. I got myself a new sportsbra, tights and a thin headband. The latter I borrowed when I was at Monchita's, and we hiked up the mountain. And I just realised it was a mistake on my part to not own a thin headband. I'm not very good at wearing a hats and whatnot. I just think they're fussy, and I feel like I'm always tugging at them. So when it's cold, I usually go without. But with the headband, it felt almost effortless, and I got to keep some of my head warm. I don't think I've ever been this happy with an online shopping session before, because I really loved all of the things I got. The last time I can remember buying clothing for exercise, is when I bought my yoga shorts, or was it my other pair of tights? All I know is that it's been more than a year. Despite the horrid weather (it actually snowed today), I'm motivated to get my exercise on. I didn't end up doing anything yesterday because I was so focused on finishing the book. But maybe today's the day. On my way home a few hours ago, I saw this kid. He was just casually skateboarding in the rain, eating crisps. I just thought to myself "what a way to just be", and it made me smile. Without knowing it, this 18-year old just inspired me. 

Don't you think I give a fuck, give a fuck 'bout who you fuck. But I hope you can't get it up

I'm still gutted about Please Like Me. After posting my blogpost yesterday, I went back to re-watch the two last episodes. I cried again, and then I spent the rest of my battery on my phone stalk the cast on Instagram, and to look up the "Please Like Me" tag on Tumblr. I'm pretty sure I've seen Josh's (the main character) face on Tumblr before, but like a lot of things, it went unnoticed by me. Waking up this morning, I charged my phone and went on to watch Youtube videos related to the show. I can't remember ever being so instantly obsessed with something, like I've become now. I have felt likewise about movies, I think. But to feel this way about four seasons of a show, the entire thing, is new to me. I just feel like I really fell in love with a television show, but they didn't feel as strongly about me. I want more, but they've had enough, and just want to move on. So they let me down nicely, but I had no idea they didn't feel the same way? And now I'm alone, and they've left this void that seems impossible to fill. Yes, that's about how I feel. It's just a really great television show that portraits the years of going from a young adult to "becoming an adult" in a realistic way, okay? And that was perfect for me at this point in life. I would love to re-watch the whole series, but I just finished it yesterday, so it would be too recent. I really appreciate that despite introducing new characters to the show, practically everyone was still there. Even if they just did a cameo in the next season. Also Wade Briggs is beautiful-- I just wanted to put it out there. Yes, I am aware that I am rambling like the adolescent me praising Nick Jonas' curls back in the day. I just am not over it! I keep having flashbacks to scenes I adore (and there's sooo many), and it's great and awful at the same time. Ugh. The good news is that in order to try to move on, I actually picked up the book I'm supposed to finish reading within March. I've only read 19 pages, but so far, so good. I've not been quite as productive as yesterday, but it's getting there. I might even exercise today too, just because I want to. I have high hopes of actually getting a good dent into the book, because if I can, I would like to be done with it within the end of March. It's really scary how quickly we're already starting the fourth month of this year. 

Could you take my place and stand here? I do not think you would take this pain

Instead of finally picking up the book that's been collecting dust on my bedside table, I started watching Please Like Me. I was just browsing Netflix the other day, and I came across it. In the description, it said something like "the same day Josh gets dumped by his girlfriend and realises he's gay, his mum attempts suicide". I've binge-watched the whole four seasons in two days, and it's given me so much. It's somehow quirky, funny, and so bloody honest. It's all the small details, and it's so real. It's a fucking gem, sprouting all of this wisdom. You think you're just watching a breakfast scene, but when you think about it again, you realise they just delivered something so wise. It's like when a dancer makes their dancing look deceivingly simple-- because that's how good they are! I feel the same way about the writers and directors for Please Like Me. The series has confused me greatly. Food seems to be a focus (especially the intros), then they've sometimes got amazing shots of the magnificent nature, but it's also a regular drama/comedy show, it's bloody everything. I think it's confusing me because I've never seen something like it, but thinking about it, does make sense. It's confusing just like life, because it's a television show that portraits life so brilliantly. I genuinely think it portraits so many aspects about life, and happenings that people go through. I actually think it's the best television show I've ever seen when it comes to comedy dramas. But also, just in general. I just really appreciated watching a television show that was a good reflection of actual life. And did I mention the attention to details? Because they did it so well. Sadly it's only four seasons, and I didn't realise that whilst watching it. In my head, there would be more. I wasn't ready for it to end, I am kinda furious about it. Regardless, I'm grateful to have found this gem. Despite the great weather yesterday, and the fact that I got to wear this jacket out for the first time, I had a bit of a shit day. Just one of those days where it feels like you've failed. That being said, I did manage to screw up the ratio of water in a soup made from a bag. But whereas I'll have days where I'll just laugh of doing something like that, yesterday was a bit more self loathing. In the end, I knew my day would be better once today. Before noon today, I'd eaten breakfast, washed the dishes, put on a load in the washing machine, vacuumed the carpets in the house, washed the tables, washed my own face. It was sunny today as well, and less windy. So after hanging up the laundry, I sat down at the stairs with a diluted cup of tea. It was lovely, just the feeling of being warmed up by the sun. Also, fresh air is one of the best things I've been fortunate to encounter in my life. Mid-dinner making I realised I'd forgotten cranberry jam, and apparently it's vital for me, because I just couldn't imagine eating dinner without. So I quickly got dressed and ran out of the door-- well, I walked really briskly the metres it takes me to the closest grocery store. It felt funny at the moment, because it felt like watching a sitcom where one of the people have just finished making dinner, and one says "oh, where's the sauce?" and then they have to wait to eat until they've gone to the store, bought the sauce, and then made the sauce. And by then the food's gone cold, and it's all a fail. I hadn't finished making dinner, so I had the time to get the jam. But it still felt silly that I'd find the cranberry jam to be so bloody vital. Ugh, I'm still fucking annoyed Please Like Me is over.