Som forventet, så ble jeg litt lei av de informative dokumentarene om livsstil, og jeg endte opp med å se på Sex Education på Netflix. Har liksom sett at serien har eksistert, men det tar meg ofte lang tid før jeg er villig å gi noe film eller serie noe sjanse med mindre jeg blir helt oppslukt av en trailer. Det er liksom ikke så ofte det skjer. Jeg har sett en del filmer og serier som tar utgangspunkt i den typiske amerikanske high school, og jeg fikk litt samme følelse av skolen som vises på Sex Education, til tross for at det er en britisk skole. Eneste jeg kanskje har sett av britiske skoler, er vel Skins. Og da bruker de skoleuniform, noe de ikke gjør i Sex Education. Så jeg ble egentlig ganske forvirret med en gang. Videre synes jeg at det er en ganske sånn 70-talls inspirert mote hos elevene, så jeg skjønte heller ikke om serien tok utgangspunkt i den tidsperioden eller nåtid. Har sett ferdig første sesong nå, og jeg er ganske sikker på at den tar utgangspunkt i nåtid. Serien minte meg litt om Please Like Me, uten at de egentlig er like serier. Karakteren Adam minner meg om Jackson fra Teen Wolf, og karakteren Maeve føles litt ut som en mildere versjon av Effy fra Skins. Mye av det som skjer er ganske stereotypisk i mine øyne, og ofte visste jeg på en måte hva som skulle skje før det skjedde. Til tross for dette, så må jeg si at jeg virkelig likte serien. Den når ikke toppen i mine øyne, men jeg synes at karakterene er veldig gode. De aller fleste er veldig tosidige karakterer; det er liksom ikke sånn at den ene karakteren er slem, mens den andre er snill. Personene som er slemme har også sine sårbare sider og kan vise empati og snillhet ovenfor andre. Også motsatt, hvor de snille til tider oppfører seg ganske urettferdig og ugreit ovenfor andre. Det gjør karakterene mer realistiske og noen de aller fleste kan relatere til. Neste sesong er visst ute neste uke, så jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. I mellomtiden har jeg også sett på Crazy Rich Asians. Har hatt lyst til å se på filmen i en stund, så ble glad da jeg så at den var tilgjengelig på Netflix. Kan ikke si at jeg nødvendigvis synes at filmen er fantastisk i seg selv, men det er vel kanskje mer det at det er en "vestlig" film fra Hollywood som nesten bare har asiatiske personer i den. Og det er ganske spesielt. Men jeg må si at jeg godt likte enkelte karakterer i filmen, og det er noe fascinerende ved å få et innblikk i verdenen til de aller rikeste på kloden, dog det er en film. Jeg begynte også å gråte av en bryllupsscene, hvor Kina Grannis sang Can't Help Falling in Love og bruden går opp midtgangen. Det er en av de mest magiske bryllupsscenene jeg har sett. Begynte også å se på The King, men jeg er sjelden særlig fan av å se på periodiske dramaer o.l., så jeg sluttet ganske raskt å se på filmen. Så også på Tall Girl i rundt 4 minutter før jeg angret på det valget. Jeg visste egentlig at det skulle være en relativt dårlig film, fordi jeg har sett reviews om det, men likevel valgte jeg å se på filmen 4 minutter. Jeg gikk videre til serien The End of The F***** World, som jeg også har visst har eksistert en stund. Trodde i utgangspunktet at det skulle være en sånn serie som bokstavelig talt handlet om at verden gikk under. Men det var visst litt annerledes. Jeg synes måten serien er fortalt på, altså at man også får innsyn i karakterenes tanker er veldig artig. Det er så sjeldent jeg ser noe slikt disse dager, hvor veldig mye foregår i en dialog. Vet ikke helt hva jeg synes om serien helt ennå, men jeg har sett ferdig første sesong, og tenker jeg skal starte på andre. Den er jo en del mørkere, men samtidig komisk. Tror det bare er noe med hovedkarakterene som jeg ikke er så glad i, for de føles litt ut som om de prøver for mye. Men det ligger jo sannhet i det, for det er to personer som tror de er en type person, og derfor oppfører seg som det. Jaja. I dag har jeg brukt mesteparten av dagen på å rydde og rengjøre. Lot robotstøvsugeren prøve seg på støvsuging på soverommet, og etter litt observasjon, så må jeg si at en robotstøvsuger kanskje støvsuger 80-85%. Jeg liker helst en høyere prosentandel enn det, så jeg endte jo opp med å gå over med en manuell støvsuger etterpå. Prøver fortsatt å gi roboten en sjanse, for den er tross alt blind selv om den har en sånn indre gps. Jeg skrev ned mine ukentlige mål, og jeg har begynt med et fast format dette året som jeg virkelig liker. Et av målene neste uke er å legge meg ved midnatt. Det har blitt så mange sene netter, at kroppen min ikke er i stand til å sovne før midnatt. Og det er så kjipt når man lever i en verden hvor du helst skal sove den tiden og være våken tidlig. Nå skal jeg begynne på sesong to av The End of The F***** World, og strikke på babyteppet som nærmer seg 33 cm! Det er litt mer enn 1/3. Wohoo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar