For vi lever for å dø til vi smelter bort som snø. Og de ser etter feil, men jeg flipper finger'n, for jeg lager min vei

De siste dagene har blitt brukt til egenomsorg, egenpleie. Jeg har vært for meg selv, for innimellom har jeg behov for det. Det er fint å være omringet av mennesker som bryr seg om deg, men til syvende sist er det du som har ansvaret for ditt eget liv, din egen helse. Og da er det viktig at en kan være selvstendig i å ta vare på seg selv. På den andre siden er mennesker avhengige av hverandre, så noen ganger må vi slippe taket og la de andre ta vare på oss. Alt er liksom en balanse. Planten min lever fortsatt, dog den er litt sånn worse for wear. Tror kanskje jeg har halvveis druknet den, også er potten muligens litt for liten. Men som sagt lever den fortsatt. Det har vært en typisk søndag i dag, og alle hybelkaniner er forhåpentligvis borte fra soverommet. Nå har jeg sett ferdig tredje sesong av Skam, og jeg kjenner fortsatt at jeg liker den første sesongen best. Jeg tror kanskje det skyldes at jeg synes vi får et ganske bra innsyn hos flere karakterer om gangen? Uansett likte jeg den tredje sesongen bra, og kirke-scenen er en vakker scene med musikk som gir gåsehud x 100. Morsomt nok er igjen vennskap noe av det jeg synes var finest-- når Isak holdt vors hos seg og gutta hjalp Isak med hva han skulle skrive til Even. Det var både morsomt og hjertevarmende. Dagen har gått forbi i en fei, og skjønner liksom ikke hvor timene blir av. Det skal være deilig å legge meg i den nyoppredde sengen. Det er spesielt deilig etter en effektiv treningsøkt, og deretter en lang dusj.