du er uendelig liten, men håpet er stort

Meitemarker er fascinerende. Jeg forflyttet flere meitemark i går, da jeg fjernet ugress. Og dog jeg nå synes at småkryp hovedsakelig er ekle, var det fortsatt fascinerende å se på hvordan meitemarken fungerer. Hele gårsdagen gikk til hagearbeid, enten om det var fjerning av ugress eller å sette sammen nye hagemøbler. Det er som regel terapeutisk å skape ting, gjøre ting med hendene. Hodet blir som regel opptatt med oppgaven, også gir det jo mestringsfølelse. Det skal sies at til tross for et rolig utgangspunkt, var hodet mitt veldig opptatt av verdenspolitikk. Etter midnatt, i sengen, lå jeg og grublet over fremtiden til amerikanske statsborgere. Det gjør meg så trist å se alt den negative den nåværende presidenten gjør og alle ringvirkningene det har. Sitter og krysser fingrene for at han blir kastet av stolen sin snart. Men i mørket, så skimter også lyset, og denne gangen er det Sally Yates som vinner kamper med hennes intelligens og velvalgte ord. Hun blir garantert en figur som blir omtalt i de fremtidige historiebøkene. Og for meg er det et viktig slag å huske på når jeg ser at verden har tendenser til å velge diktatur. Ikke minst franskmennene som valgte det jeg anser som det gode valget. Å ikke velge en som bruker fremmedfiendtlighet i politikken må da være det gode valget? Det er dog fortsatt noe usikkert hva Macron vil gjennomføre, og jeg må smile når jeg hører på radioen at "franskmennene stiller opp til protester. Og om det er noe franskmennene er gode på, så er det akkurat det". Det gleder å se at så mange får øynene opp for viktigheten av politikk, inkludert meg selv. I går var det et år siden jeg kom hjem fra Indochina-reisen, og det gjorde meg kanskje ekstra tankefull. Skal ta en titt i albumene og se på bilder fra turen for å mimre. Til helgen blir det mye samvær med venninner. Det skal holdes ESC-party hos min belieber friend, hvilket jeg gleder meg til fordi jeg blir reunited med hvertfall min belieber friend og Kiwi. Har ikke sett min belieber friend på to måneder faktisk, så det blir bra. Ikke minst blir det artig å se de ulike innslagene på Eurovision.

fly som ein fugl, lag deg ein veg så du kan komme heim til meg

Dagen har gått forbi uten at jeg har lagt merke til det. Skal sies at jeg ikke forlot sengen før lunsj-tider, fordi jeg hadde en natt med lite søvn igjen. Har nesten blitt så vant til søvnløse netter, at det er litt sånn "meh" uansett. Jeg har ryddet soverommet og en del av huset i dag, hadde en sen lunsj. Også har jeg pakket for morgendagen. Det føles ut som om jeg kunne ha pakket i blinde nå. Neida. Jeg satte av tid til en liten treningsøkt, før jeg dusjet av meg svetten. Jeg var akkurat ferdig til en episode av Snøfall. Men kunne like godt ha stirret i en vegg, for jeg så nyheten om at Louis' (Tomlinson) sin mor har gått bort. Det er et sjokk, for det var ingen (av det offentlige øye) som visste om kreften i det hele tatt. Det var noen som pekte ut at det fine ved det, var at de fikk privatlivet som var så viktig. Jeg ser kreft omtrent hver gang jeg går på jobb, men det blir annerledes når du har knyttet deg til en person. Ikke at jeg er knyttet til Louis' mor, men ham. Hjertet gjør vondt når jeg tenker på familien, de som gjenstår. Jeg grein ikke, jeg ville ikke fordi jeg nettopp hadde vasket ansiktet. Men Selma's Sang som spilles på slutten av hver episode av Snøfall begynte, og da kjente jeg tårene presset på. Tv'en ble slått av, og jeg gikk for å lage mat. Følte meg som en robot der jeg stod og kuttet opp gulrøtter og forsøkte å holde igjen tårene. Det virker så meningsløst noen ganger, og spesielt når jeg vet det gjenstår syv barn, der de yngste er to. Jeg klarer ikke å tenke på det, men håper inderlig at de er sterke nok til å komme seg igjennom det hele. Det er håndball, og jeg skal gi et forsøk på å se på det, men tankene er nok ikke der. Mamma kommer hjem i kveld, men det blir en svipptur, for hun er reisefølget mitt i morgen. Det blir hyggelig å se Mog og Volla.

eg drøymer at snart er du her og legg handa di trygt i mi

Natt til i dag, sov jeg uavbrutt i ti timer. Det er første gang jeg har sovet uavbrutt på elleve dager. Jeg er veldig fornøyd. Det skal sies at jeg nærmest døgnet natt til mandag, så jeg var nesten dau i går. Har fått meg et gedigent blåmerke på låret. Har gått rett i noe, men husker ikke hva. Jeg husker bare at jeg enten sa, eller tenkte "auu". Håndballkampen ble liksom lagt i andreplass bak Grand Designs, fordi jeg ikke orket å bli stresset. Så dog på siste delen av kampen, og jeg er fortsatt ikke helt "med" det "nye" laget. I dag har jeg vært produktiv med tanke på huset, og jeg har lagd suppe til middag. Suppe er faktisk noe av det beste jeg vet, fordi smakene som kombineres kan bli så gode. Nå er det Snøfall på tv'n, og jeg skal ta meg en klementin. God jul, liksom. Eller, ja, hvor er julestemningen denne gangen da? For den er ikkeeksisterende, også er det straks julaften. Det kom en pakke i posten, og jeg trodde jeg hadde bestilt noe jeg ikke har husket i det hele tatt. Også viste det seg å være til broderen. Oh well. Jeg leste et sitat forrige dagen mens jeg så på en video: "smooth seas don't make good sailors". Det er en påminnelse om at livet ikke er ment å være enkelt, og det er noe jeg trenger å bli påmint om mange mange ganger. 

Du kan gå mange mil om du veit ka du vil. Men kor høyrer du til

Årets julepapir, dere! Jeg er så forelsket i det at jeg har lyst til å hamstre til neste år også. Jeg forsørget for at min første gave var en perfekt firkant, slik at det var en god opplevelse. Mamma kom inn på rommet mitt og så at jeg pakket, spurte: "vil du pakke noen gaver for meg også?". Jeg liker å pakke, men ikke sånn mer enn jeg egentlig er nødt. Så hun fikk et raskt nei, før jeg fortsatte med de gavene jeg har. Det triste er at ingen av disse skal under mitt eget tre, så nå ligger de bare i en boks på rommet mitt. Nevnte forrige dagen at jeg hadde forelsket meg i Don't Be a Fool av Shawn Mendes, også hørte jeg en annen sang av han som jeg liker hakket mer. Så jeg bestemte meg for å høre på hele albumet for å se om det kanskje var noe for meg. Det er ikke helt det, men så har jeg hvertfall hørt Ruin, som jeg liker mer enn Don't Be a Fool. Min første tanke var John Mayer, også ser jeg at flere har kommentert at akkordene likner Dear John av Taylor Swift, som da er om John Mayer. Den minner meg uansett om Mayer, litt om Gravity kanskje. Jeg har ikke noe i mot det, da jeg er veldig glad i akkurat den sangen, og den sounden. Gårsdagen var en perfekt "hviledag". Jeg slappet av i sofaen og så på tv. Var litt bekymret for å legge meg fordi jeg ikke visste hvordan søvnen ble. Sov til klokken tre, tok en tur til do, også sov jeg videre, dog nærmere slumring enn søvn. Havnet ikke tilbake til den dype, deilige søvnen. Det var greit, for jeg fikk jo påfyll med søvn natt til i går. Spiste frokost, drakk varm sjokolade, også satte jeg i gang vaskemaskinen. Brettet dynetrekk, håndkle, også satte jeg meg i sofaen med en gammel episode av Grand Designs. Etter episoden, dro jeg med meg nytt sengesett opp til soverommet. Nå er jeg ferdigryddet inne på rommet, har også hengt opp håndklærne som dufter tøymykner. Det siste døgnet har fått meg til å føle meg litt som en husmor med tanke på all rydding og vasking som har foregått. Ikke for å nevne elting av deig-- jeg baker svært sjeldent, så det er nesten en fremmed følelse å kna deig. Må i grunn ta en tur på butikken, men det frister å gå ut i "kulden" (mon tro om det blir snø til jul i år da). Håper egentlig at noen av familiemedlemmene har tenkt seg ut-- jada, broderen dro ut og kjøpte det jeg trengte. Det er lørdag, og denne gangen har jeg slukt en hel sjokolade-bar. Tror det skyldtes mer at jeg er på kanten til sulten, enn at jeg faktisk ville spise en hel sjokolade. Tok meg også en klementin like etter, og nå er ikke magen min helt fornøyd. Nå skal jeg snart sette meg i sofaen og se på litt Jamie Oliver.