Det er en litt overskyet dag i dag, og jeg kjenner at humøret og motivasjonen automatisk daler. Men jeg er likevel bestemt på å få unnagjort tingene jeg har på dagens to-do liste. Jobb har vært greit, og selv om det har vært mye å gjøre, så kom jeg meg igjennom det uten å få noen dunkende hodepine. Jobb er jo innimellom veldig overveldende for alle sanser. I går hadde jeg en annen slags vakt på jobb, og jeg endte arbeidsdagen med å gå hjem fra jobb. Det er lenge siden jeg har gjort det, men jeg har bestemt meg for å prøve å bli flinkere med fysisk aktivitet i hverdagen, og en av tingene jeg har tenkt på er å gå til eller fra jobb. Det var overraskende varmt i går, så valg av tøy var ikke rett. Men jeg gikk hjem i finværet, uten å høre på musikk. Og det var veldig deilig. Utrolig hva en gåtur gjør for ens mentale helse altså. Så ja, det gav mersmak. Jeg er litt spent på arbeidshelgen min fordi jeg mistenker at det blir ganske travelt. Forhåpentligvis blir det en fin helg uansett. Nå skal jeg straks gjøre en treningsøkt før jeg skal lage to ulike retter. Må nemlig bruke opp ingrediensene før de går ut på dato, og i dag er eneste dagen jeg har mulighet til å gjøre det før de går ut på dato. Ellers har jeg planer om å se andre semifinale av Eurovision. Så første semifinale, og jeg ble egentlig ganske overrasket over de som kvalifiserte seg til finalen. Men jeg vet ikke hvem som klarer å forutse hvilke land som skal kvalifisere seg videre uansett år. Det er kanskje det som er så artig med Eurovision-- at det ofte er ganske uforutsigbart. Jeg har som ganske mange en forkjærlighet for Loreen, fordi hennes vinnerlåt var en av låtene jeg konstant hørte under russetiden min.
Viser innlegg med etiketten eurovision. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eurovision. Vis alle innlegg
torsdag 11. mai 2023
søndag 20. februar 2022
Stupid boy making me so sad. Didn't think you could change this fast
Det er alltid så utfordrende å snu døgnet igjen etter nattevakter. Jeg ser ikke frem til å legge meg for å stå opp til en dagvakt. Resultatet er som regel mindre søvn enn jeg trenger. Jeg har ikke sett ferdig "Inventing Anna". I stedet så jeg nesten ferdig hele MGP i går, før jeg så på en episode av serien. Har nemlig plutselig fått litt treningsglede igjen. Så når jeg kjenner at "nå kunne jeg godt ha trent litt," så må jeg utnytte det. Så jeg trente i går, og det er definitivt en deilig følelse å kjenne at svetten renner. Kanskje treningsgleden fortsetter? I fjor hadde jeg som mål å trene x1 i uken. Det klarte jeg ikke, så i år satte jeg mål om det samme, men at det kunne innebære en gåtur. Så har jeg tenkt at det å gå hjem fra jobb kan fungere som en bra gåtur. Problemet har vært været. I det siste har det vært så skiftende, slik at det nesten konstant er glatt. Og om det er noe jeg hater, så er det å gå på glatte overflater. Det har visst ført til at jeg har hatt treningsøkter inne i stedet. Uansett, tilbake til MGP: jeg vet ikke helt hva jeg føler om MGP-vinneren, men det er veldig vanskelig å mene noe om en vinner av MGP. Det er jo definitivt et spesielt konsept, og jeg synes kanskje det spiller litt på "Masked Singer". Vet jo aldri helt hva "Europa" har lyst på, men det blir spennende å se årets Eurovision. I dag har jeg ryddet og vasket. Sengetøyet er byttet til lin, hvilket jeg vanligvis kun bruker på sommeren og høsten. Men jeg har barbert leggene og gleder meg til å legge meg i en seng med nyvasket sengetøy. Jeg har "ryddet bort" det hvite sengesettet mitt i håp om at jeg er ferdig med menstruasjonen samtidig. Nei, nå må jeg gå ut og legge den ene pakken min i postkassen for den skal returneres. Også må jeg begynne å tenke på å gjøre meg klar for sengen.
søndag 23. mai 2021
I know she gives you everything, but boy I couldn't give it to you
God pinse. I og med at jeg har stått opp tidlig de to siste dagene på fridager, tillot jeg meg selv å sove lenger i dag. Det varte ikke så veldig lenge, men det å ha muligheten til det er jo en luksus i seg selv. Jeg var litt lenger våken i går fordi jeg så på Eurovision. Det ble ikke akkurat som jeg hadde sett for meg, men så hadde jeg vel ikke hørt Italia sin sang før i går. Ut ifra mine sosiale medier, er det ikke så overraskende at de vant. Men herregud så brutalt med starten på utdeling av poeng fra folket da-- det var nesten så jeg hadde lyst til å slutte å se på da. Heldigvis var programlederne relativt raske med utdelingen av poeng. Jeg falt mest for Finland sin performance i går. Syntes også at de virkelig fikk med seg publikum og de andre finalistene. Etter å ha sett på semifinalene, så merket jeg faktisk at det var flere av finalistene som ikke klarte å opptre like bra i finalen. Annet enn Eurovision, valgte jeg å bruke gårsdagen på å lese fan fiction og gjøre en treningsøkt. Uansett, det var gårsdagen. I og med at det er søndag har jeg ryddet og vasket. Det er nytt sengetøy på sengen, og jeg gleder meg til å ta meg en dusj og legge meg i sengen. Det er liksom en av de små tingene i livet som bidrar til livskvalitet for meg. Jeg har skrevet ferdig målene mine for den kommende uken, og nå har jeg veldig lyst til å sette meg ned og se på The Blind Side dersom jeg finner den på Netflix.
fredag 21. mai 2021
The curtains fall to empty crowds. No one to make a sound, so it's quiet
Jeg testet negativt, og jeg er så glad! Det var en litt mer ubehagelig testing i dag, da jeg tror slimhinnene mine er ekstra irritert, og testpersonen brukte litt lenger tid enn jeg har opplevd tidligere. Så jeg begynte faktisk å få tårer i øynene. Nå har jeg faktisk kun testet meg tre ganger siden pandemien startet, og det er faktisk veldig lite med tanke på jobben min og hvor utsatt jeg er. Jeg er lettet over å være negativ, men jeg sitter fortsatt igjen med en forkjølelse som gjør meg veldig sliten. Det er merkelig, for selv om jeg til tider blir sliten av forkjølelse, så har jeg ikke blitt såpass sliten. Det var jo en av grunnene til at det gikk litt røde lamper i hodet mitt i går da jeg våknet. Jeg stod opp tidlig i dag for å rekke timen min for å teste meg, så kanskje det har bidratt til at jeg er så søvnig. I går så jeg på Eurovision; igjen mens jeg ordnet neglene mine. Det tok litt tid før jeg egentlig hørte noen jeg likte. Men favorittene uten bestemt rekkefølge fra andre semifinale er: Island, Finland, Portugal og Sveits. Jeg er faktisk veldig spent på hvem som faktisk vinner. Også lurer jeg på om finalen skal sendes som planlagt siden det er flere som har fått påvist covid-19. Synes synd på Island som måtte gå i karantene. Oh well. Du vet når du har en sånn realistisk drøm? Vel jeg drømte om en gammel medelev. Altså, da er det snakk om en jeg gikk i klassen med for ti år siden. I drømmen min gjorde han noe jeg ikke helt husker, men som irriterte meg skikkelig. Jeg følte meg veldig fornærmet, og jeg har vært irritert på denne personen siden jeg våknet. Det var en drøm, men irritasjonen henger liksom igjen. Det er helt vilt. I dag har det faktisk vært sol, og hittil har jeg ikke observert en dråpe regn. Det nærmer jo seg faktisk slutten av mai, og til vanlig har vi nesten sommervær innen dette tidspunkt. Det har det ikke vært i år, og jeg er så blek som det går an. Jeg har vasket tøy i dag, og satte meg litt ute i solen i en halvtimes tid. Elsker å se ulik meis som er innom hagen for å få i seg litt mat. Jeg er ikke så glad i alle fugler, men meis er så fine i fargene. Det har faktisk dukket opp en fuglemann i nabolaget. Han går en tur på omtrent samme tid hver dag og kaster frø til fuglene. Jeg vet han er i nærheten når jeg plutselig får øye på masse fugler. Om to uker har jeg en uke ferie og jeg håper inderlig på fint vær til da. Om det ikke blir noe fint vær, tror jeg at jeg like godt bare drar på en impromtu tur til Volla og Mog. Ene niesen min har jo bursdag rundt den tiden. Jeg har et par pakker å levere, også skal jeg jo handle. Lurer på om jeg klarer å finne nok energi til å gjøre det i kveld, eller om jeg bare skal ta det i morgen. Jeg har jo helt glemt at det er pinse til helgen, og at jeg er nødt til å kjøpe mat i dag eller i morgen.
mandag 29. juni 2020
If this is what you need, I have to let you go this time around
Mamma har reist nordover for å besøke Volla og Mog. Jeg er litt sjalu fordi jeg sannsynligvis ikke får møtt den nyeste niesen før hun er blitt fire måneder. Men det er egentlig det samme som skjedde med yngste nevøen min. Jeg har gjort bare minimum av rydding i dag siden jeg har jobbet i helgen. Det har egentlig vært en fin helg, men jeg blir likevel sliten av jobb. I dag var det flere som var syke, noe som gjorde at det ble litt mer arbeid for resten av oss. Jeg kjenner veldig på det nå, og det føles litt ut som om jeg er i ferd med å duppe av. Skal prøve å legge meg tidlig slik at jeg får sovet ut i morgen. Har nemlig fri, og dagen skal brukes til litt shopping og å møte kilo-gjengen. Litt usikker på hvor mye shopping jeg har lyst til å gjøre siden jeg antar at det er fullt med mennesker nå. Får se hva jeg ender opp med å gjøre. Gleder meg til å møte jentene igjen siden det er måneder siden jeg har møtt de, og et halvår siden vi alle har vært samlet sammen. I går så jeg på Eurovision: Story of Fire Saga. Den var overraskende morsom, dog jeg synes at det egentlig var som en vanlig romantisk komedie som er pakket inn i Eurovision-gavepapir. Altså står egentlig ikke Eurovision i sentrum i filmen, men det er greit. Jeg synes uansett at det var utrolig hyggelig å se på noe Eurovision-relatert siden årets konkurranse ble kansellert. Jeg må innrømme at jeg er veldig glad for at det er litt kjøligere akkurat nå. Ble liksom veldig glad da regnet øste ned i går, og jeg sov så innmari godt i natt selv om det ikke ble så veldig lenge. Men det var utrolig deilig å sove uten å våkne opp helt gjennomsvett i løpet av natten. Videre føles det ut som om det blir litt mindre av myggen også. Sistnevnte gjør som regel at jeg ikke orker å være ute etter et visst tidspunkt på sommeren. NEI takk til myggen altså. Jeg fant frem Mygga (myggmiddel) i skuffen og tok en sniff bare for å se om det vekte noen minner, og det gjorde det altså! Liker ikke tanken på å smøre kroppen med kjemikalier, men jeg synes faktisk at det er mer plagsomt å bli bitt av mygg. Uansett, nå er jeg nødt til å lage meg noe å spise til kvelds. Forhåpentligvis får jeg strikket litt også!
fredag 22. mai 2020
Cause even though I didn’t know you yet, we were bound together. Then and forever
Ah, bliss. Jeg har sprayet meg i ansiktet med thermal water aka vann i enn sprayboks, og jeg har smurt hendene med håndkrem. Nå føles det endelig ut som om kroppen har begynt å roe seg etter dagvakten. Det ble litt travelt på vakt i dag. Samtidig hadde jeg ikke sovet så veldig lenge natt til i dag grunnet kveldsvakten i går. Så jeg tror den kombinasjonen gjorde at hodet mitt virkelig måtte jobbe på høyt gir. Synes i utgangspunktet at det er nok å holde orden på eget liv og gjøremål, så når du har ansvar for å koordinere syv andre menneskers gjøremål for dagen, så er det vanskelig å alltid ha oversikt. Enkelte ting kan man heller ikke forutse, slik at de planene som legges ofte endres. Jeg er riktignok fornøyd med innsatsen, og jeg er veldig glad for at jeg jobbet med de kollegene jeg jobbet med i dag. Men nå er jeg utrolig glad for at jeg har helg. Monchita kommer faktisk i morgen, hvilket er veldig hyggelig. Så jeg må nok framskynde rydde- og vaskedagen min til i morgen før hun ankommer. Da får jeg ihvertfall slappet av på søndagen. Vi tenkte at vi kanskje skulle holde bursdagsfeiring for Monchita når hun kommer i morgen. Jeg har kjøpt litt ost og kjeks, samt sjokoladeis. Jeg gleder meg skikkelig til å spise sistnevnte. Nå skal det sies at jeg virkelig har let myself go når det kommer til å motstå fristelser. Føles ut som om jeg kjøper og spiser alt jeg har lyst på, og at jeg bare har lagt fra meg ønsket om å ha en bra fysisk helse. Har heller ikke trent på lenge, så jeg er litt bekymret for hvordan mine indre organer har det for tiden. Men nå orker jeg ikke å tenke på det, og jeg kan ikke helt se at jeg kommer til å endre handlingsmønster med mindre motivasjonen plutselig kommer tilbake på banen igjen. Nå er jeg sykt fornøyd med meg selv fordi jeg har byttet sånt beskyttelsesglass på mobilen min. For et par måneder tilbake hadde jeg fått sånne hakk i glassbeskyttelsen på siden av mobilen, og for to uker tilbake hadde jeg plutselig fått to sprekker som gikk på tvers av skjermen. For én uke siden var den plutselig knust på ett område på mobilen. Så da var det nok! Jeg bestilte meg ny beskyttelse, dog det tok meg litt tid å finne beskyttelse til mobilen min som er eldgammel, hvis det tas utgangspunkt i at det kommer ut ca. én ny iPhone hvert år. Har personlig aldri lagt på en sånn glassbeskyttelse selv. Første gang var det en butikkansatt som gjorde det for meg, men det ble utrolig dårlig. Så jeg fikk broderen til å prøve seg, og det gikk veldig bra. Nå brukte jeg ganske bra med tid på å rengjøre overflaten på mobilen, og jeg fikk nok ikke bort alt av støv. Men jeg fikk faktisk til å legge den på ganske perfekt. Jeg fikk et par bobler som jeg fikk dyttet bort. Hadde så dårlige forventninger til dette, at jeg er skikkelig overrasket over hvor bra det gikk. Jeg føler jeg har sett på mer Eurovision-relaterte ting i år enn noen gang, og det er nok en sånn typisk greie hvor man savner ting mye mer når man ikke lenger har de. Men jeg hørte Think About Things av Daði Freyr, og det var en instant favoritt. Nå skal jeg se på ny episode av Symesterskapet og ta fram pannebåndet jeg har begynt på, for jeg har ikke strikket på over en uke nå.
Etiketter:
birthday,
eurovision,
family,
my health,
norsk,
skin,
television,
think about things by daði freyr,
work
søndag 3. mai 2020
Let's skip all the small talk and go straight up to your room. I've been thinking what I'd do when I'm alone with you
Vi hadde melon, pølse og vin i hus. Derfor syntes jeg det ble naturlig å kjøpe inn ost, kjeks og spekeskinke da jeg var på butikken i går. Hadde planer om å handle tidlig, men kroppen hadde visst et behov for å sove inn et par timer. Så jeg hadde en ganske sen start på dagen i går, også prokrastinerte jeg. Innen den tid jeg ankom kjøpesenteret, så det ut som en helt vanlig lørdag på senteret. Altså virket det ut som om ingen tok noe hensyn til smittevern. Jeg skulle heldigvis bare gå tjue meter inn på en butikk for å kjøpe ny penn til jobb, men det var faktisk nok. På matbutikken var det ganske fullt der også, og det var spesielt mange tenåringer. Prøvde mitt beste å holde avstand fra folk, men det ble igjen ganske klart at andre mennesker ikke brydde seg særlig. Prøver som regel å holde meg unna kjøpesenteret og matbutikker på lørdager fordi jeg vet at det ofte er større folkemengder. Siden det var stengt på fredag, så måtte jeg innom i går for å kjøpe brød til den kommende arbeidsuken. Heldigvis var jeg der ikke så lenge, men det føltes lenge nok. I går hørte jeg på litt sanger av Niall fra hans nye album. Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke er særlig fan av det nye albumet, hvilket jeg tror er fordi det er mye mer generisk pop enn akustisk musikk. Altså, Small Talk er en tune, men de sangene jeg kanskje liker best er ikke engang på albumet som er tilgjengelig på iTunes. Dress og Nothing er visst kun tilgjengelig på sånn deluxe-versjon som kun er tilgjengelig i visse land. Det er ikke et album som gjør at jeg har lyst til å dra på konsert for å høre sangene, og sånn er det med stort sett alle artister jeg er fan av. Jeg kan forelske meg i ett album, men mislike et annet. I dag har jeg sett på Adresse Europa mens jeg har ryddet og rengjort, og det har faktisk vært ganske hyggelig. Kjente liksom ikke på fraværet av Eurovision før jeg så på det programmet, men jeg synes det er en god ide. Jeg skulle riktignok kanskje ønsket å velge ut alle bidragene selv for å se hvilke poengscore de ville fått. Kan ikke kalle meg selv en ESC-superfan, men tror de fleste har sett et par finaler hvor man har hatt andre favoritter enn de som faktisk har vunnet. Uansett, så ble dette bakgrunn for ryddingen og rengjøringen som var nødvendig. Jeg skippet nemlig forrige ukes rengjøring fordi jeg jobbet den helgen. Også orket jeg ikke å gjøre noe annet enn å støvsuge litt på tirsdag denne uken da jeg hadde fri. Så det var svært tilfredsstillende å vaske i dag. Hadde nettopp en videosamtale med mamma og et par søstre, og vi prøvde å avtale litt ferier og sånt. Det ser nok ut til å bare bli et par besøk til søstrene, og det er nok like greit det. Jeg er ihvertfall ganske desperat etter å få klipt håret mitt, og ikke minst farget det. Sistnevnte har jeg faktisk vurdert å gjøre selv. Det kunne jo vært en artig ting å gjøre. Jeg har aldri gjort det før, så jeg er litt sånn skeptisk til hvordan jeg skal få det til. Men om man bare velger ensfarget farge kan det vel ikke være så vanskelig? Nei, nå skal jeg strikke litt. Det har blitt begrenset tid til strikking fordi jeg har brukt dagene mine på andre ting. Og jeg har ikke tid til å utsette å bli ferdig med teppet nå som niesen faktisk har kommet til verdenen.
mandag 14. mai 2018
every now and then I'm drawn to places where I hear your voice or see your face
Jeg sendte en mail til veilederen min, spurte om hva som skjer dersom jeg ikke får godkjent prosjektskissen. Hensikten var å få et svar til spørsmålet om hva jeg skal gjøre dersom det ikke går. Finn det verste som kan skje, og forbered deg på at det kan skje. Jeg spiste nemlig lunsj med noen fra kullet som skal levere i år, og de fortalte meg at omtrent 1/4 skulle levere til fristen nå. Videre snakket de om antall i klassen, og at det hadde blitt redusert siden det var flere som ikke kom seg forbi prosjektskissen. Så det var litt sånn skummelt. Det er veldig frustrerende at jeg skal ha hjemmeeksamen nå, når jeg egentlig helst vil sitte med prosjektskissen. Men jeg er jo også nødt til å stå på eksamen for i det hele tatt komme meg videre. Eksamen blir utlevert i morgen, og heldigvis har Oyster stilt opp for den praktiske delen av eksamenen min. Morgendagen går antakeligvis til forberedelse til den praktiske delen, med mindre det blir flere mindre skriftlige oppgaver. For da kan jeg jo faktisk starte på de. Det har vært utrolig fint vær i det siste. Til og med på søndag ble det sol til tross for at det stod regn på værmeldingen. Jeg så at jeg faktisk ikke hadde skrevet mål for forrige uke, og det er faktisk den eneste uken jeg ikke har skrevet for siden jeg startet det hele. Jeg har glemt å skrive på søndager flere ganger, men jeg har alltids husket på det i løpet av uka. Men denne gangen glemte jeg det helt. Siden jeg hadde en svært produktiv lørdag med notatskriving (og deretter artig chat med kilo-gjengen mens jeg så på Eurovision), så hadde jeg egentlig lyst til å fortsette lesingen på søndag. Men jeg hadde bestemt meg for å ha total pause. Jeg innså at det jeg kanskje ønsket var å føle meg produktiv, så jeg begynte på hagearbeid. Fjerning av ugress, hvilket jeg egentlig synes er en drittjobb. Men innimellom så er det slike ting jeg ønsker å gjøre. Jeg satt bøyd over flere timer, og måtte naturligvis ta pauser for å se litt oppover. Vurderte faktisk å fortsette i dag, men jeg kjente at jeg var i ferd med å få blemme i går. Så i dag tok jeg pause fra hagearbeid, og i stedet skrev jeg litt notater til eksamen. Også har jeg lest ute i sola. Klarte ikke å sitte inne og gjemme meg fra sola når vi har hatt så utrolig lang vinter. Jeg har relativt mange føflekker på kroppen, så etter jeg har hatt på solkrem, tar jeg ekstra på føflekkene mine og unnlater å smøre det ut. Så i dag lurte mamma på om jeg var gal, da hun så at jeg hadde hvite prikker med solkrem på overkroppen. Synes det er vanskelig å si om jeg er forberedt på eksamen, fordi at det er en såpass annerledes eksamensform for meg, at jeg egentlig ikke tror jeg ville ha følt meg klar uansett. Her er dagens visdom fra en ny favoritt Tumblr.
lørdag 12. mai 2018
maybe sometimes we got it wrong, but it's all right
I det siste har jeg vært i et humør hvor alt virker så vanskelig. Eksamenen kommer til å gå dårlig, prosjektbeskrivelsen blir ikke godkjent, sommerjobben kommer til å bli uhyrlig slitsom. Og alt jeg gjør blir ikke bra nok. Jeg har lest litt de siste dagene, men jeg har ikke skrevet notater til, noe jeg vet er det beste for at jeg skal huske og forstå. Så det føles liksom ut som om den lesingen var bortkastet. I går lå jeg og ønsket meg donuts og potetgull mens jeg ignorerte pensumboka for en film. Føler meg sliten, uten at jeg har gjort noe slitsomt de siste dagene. Nasjonaldagen nærmer seg, og jeg tror at jeg må bli sittende og jobbe med eksamenen min for å rekke alt. Det er liksom bare negative tanker, og det hjelper lite med motivasjonen. Men i slike situasjoner, så har jeg tendens til å komme forbi noe; en video, et dikt, et sitat, en blomst, skyene på himmelen, en sang, også lignende. Denne gangen var det både et sitat i går kveld, og en video i dag på morgenen. De resonnerte begge med meg, og gav meg håp og mer tro på at ting skal gå. Og at ting ikke alltid trenger å gå. Her er det fine sitatet jeg fant: "There is almost nothing in nature that blooms all year long, so do not expect yourself to do so". Det var liksom en så utrolig banebrytende tanke for meg, at det egentlig ikke er naturlig å skulle være på topp hele tiden. Men når jeg tenker på det, så er det jo egentlig ikke så merkelig. Også har jeg tenkt på det med at jeg føler meg sliten uten å tilsynelatende gjort noe slitsomt de siste dagene. Hvorfor er vi så dårlige på å anerkjenne ting ovenfor oss selv? Når du har gjort en haug med ting, men så sier du: "neida, jeg er jo egentlig ikke så sliten". Når du har jobbet mye med et prosjekt, men så sier du: "jeg har jo egentlig ikke jobbet så mye med det da". Er det ikke rart? I en sånn situasjon sammenligner jeg meg med andre, og da blir det liksom en liten bagatell, selv om det egentlig var stort for meg. Det er som når man prøver å tenke bort egne problemer, fordi at andre tilsynelatende har større problemer. Hva handler det om? Er det fordi vi skal være så nøytrale som mulig, er det fordi vi skal oppta så lite plass som mulig, er det fordi vi anser det som skryt å faktisk si at ja, man har faktisk arbeidet? Du kan sitte og høre på en annen person fortelle om akkurat det samme, og tenke at de har en legitim unnskyldning. Men når det er din egen situasjon, så er det plutselig ikke en legitim unnskyldning lenger. Det å være snillere mot seg selv er en konstant jobb, for det går konstant i glemmeboka. Det er ikke slik at den videoen og det sitatet gjør at jeg plutselig tror at eksamen går bra, at prosjektskissen blir godkjent, og at sommerjobben ikke blir slitsom. Men det har styrket troen på meg selv som person, også fordi at det er godt å kjenne at det er lov til å feile også. I morgen blir min første ordentlige søndag på fire uker. De siste ukene har jeg vært borte på søndagene mine, og da har rengjøringen blitt pushet til mandag eller tirsdag. Men da er hverdagen begynt igjen, og jeg har ikke tatt meg pausedag. Så det blir gledelig å ha en ordentlig søndag i morgen. I dag skal jeg lese pensum og skrive notater, også blir det Eurovision i kveld. Skulle bare hatt en pose potetgull, så hadde alt vært perfekt.
mandag 15. mai 2017
she'll run with your mind to pull you in tight, then trade you in for something new
Yngste nevøen fylte to i går. Vi hadde en liten feiring da jeg og Volla var på besøk, og det er så artig å se på hvordan personligheten hans utvikler seg. Han er så pratsom, selv om jeg har veldig vansker for å forstå hva han mener. Men han kan si noe til meg, og stirre på meg og forvente et svar tilbake når jeg har hørt noe ala "digjeflyyr". He cracks me up, må jeg si. I går tok jeg bussen hjem rundt midnatt. Og mens jeg gikk hjem i mørket i det milde været, funderte jeg over livet. Krysset veien over til huset mitt, og der forhagen min er vendt, er den "nye" naboens bakhage vendt. Trodde jeg så en skygge, men innså at jeg så rett på naboen. Damen som jeg aldri har sett før. Har aldri hilst på disse naboene, i det jeg tror er litt bitterhet for å ha investert i huset som reduserer privathet for mitt hus. Jeg sitter jo og ser rett inn i vinduene deres og vice versa. Vurderte om jeg skulle si hei til damen, men jeg syntes det å slå av en prat med henne ved midnatt i mørket virket litt merkelig. Dessuten var jeg sliten og sulten. Sovnet klokken tre natt til søndag, etter en veldig kjekk kveld med Kiwi og min belieber friend. Det ble sushi, esc, og diskusjoner. Kiwi fikk resultatet hun ønsket, mens jeg og min belieber friend var ufornøyde. Da jeg kom hjem, sov jeg i sju timer. Det skal være nok, men jeg kjente på det i går kveld. Følte meg veldig sløv og klarte knapt å gi rapport til nattevakta. Også gå overtid i tillegg, nei fysj. Det var veldig deilig å legge meg, og jeg sov i ni timer, dog med flere turer på do. Drømte jeg var gravid, så kanskje det var derfor jeg måtte på do så hyppig? Jeg har brukt dagen på å rydde, ettersom jeg ikke fikk tid til det i går. Egentlig skal jeg prøve meg på min typiske søndagsøkt også, men trening virker veldig lite fristende. Faktisk så er dette været så deprimerende at jeg helst bare vil ligge i sengen. Og da lurer jeg på hvordan nasjonaldagen kommer til å bli. Nei, nå må jeg nesten ta meg en is. Cheer up, liksom. Heldigvis har jeg One Direction gutta som alle gir ut musikk for tiden. Hjertet smelter når jeg ser at de er så støttende mot hverandre, og jeg døde litt i meg da jeg så Liam og Niall sammen. Ikke for å nevne at Liam hørte på Niall opptre. Nå er jeg veldig spent på hva Liam har å by på. Tror jeg skal prøve på en tidlig kveld, og ta meg den isen nå.
lørdag 13. mai 2017
Sometimes I feel like I'm drowning and you're there to save me. And I wanna thank you with all of my heart
Jeg fant endelig den gråe versjon av joggedressen min, og jeg ser enda mer dustete ut. Tror det er fordi grått er mer synlig enn mørkeblått. Synet, og vibèn minner meg litt om han "slemme" fra Despicable Me. Om en ikke kan le av seg selv, vel, da synes jeg at du tar deg selv for alvorlig. De siste dagene er blitt brukt på å henge med venner. Kilo-gang ble gjenforent, og vi spiste burger, og ostekake i mitt tilfelle. Ble som vanlig stappmett, hvilket er en ubehagelig opplevelse, dog en luksus. På veien ned til restauranten, stoppet Kiwi oss opp grunnet en person som lå på bakken. Jeg og Sugar så litt på hverandre i en sånn "serr, må vi?", men vi fulgte Kiwi som allerede satt på huk på bakken og kommuniserte med jenta. Altså det skal sies at det allerede var et par personer rundt jenta-- så det er ikke slik at vi bare ikke gidder å hjelpe en person dersom det ikke er andre der (vi er snille!!!! gi oss god karma!!). Det hele var egentlig ganske komisk, og heldigvis var det ikke noe alvorlig. Følte meg litt som en mamma som så etter skrubbsår og sa "jada, det går så bra," i håp om at hun speilet følelsene mine. Du vet sånn når 2-åringen faller, også ser han på deg, og du ser at han er sekunder unna i å bryte ut i gråt. Men så smiler du bare, og sier "opp igjen, det gikk bra!". Det var hvertfall veldig hyggelig å se jentene sammen igjen, og i et øyeblikk kunne jeg late som vi tok en pause fra å pugge til eksamen. I går var nesten all spor av snø borte, og derav var humøret på topp. Jeg gikk faktisk frivillig ute i finværet for å møte Oyster på togstasjonen. Vi spiste selvfølgelig burger og pratet om livet. Vi blir alltid sittende lenge over gjennomsnittlig sittetid, men sånt skjer når en ikke har møtt hverandre på en stund. Klokken var 22, og jeg dro på matbutikken. Det var et sånt ordentlig matinnkjøp også, og jeg gikk derifra med to fulle poser. Det var faktisk ikke bare jeg heller, som stod der og fylte posene med matvarer. I kveld blir det ESC-party med Kiwi og min belieber friend, hvilket antakeligvis blir veldig artig.
Etiketter:
eurovision,
everyday,
fashion,
friendship,
malibu by miley cyrus,
norsk
tirsdag 9. mai 2017
du er uendelig liten, men håpet er stort
Meitemarker er fascinerende. Jeg forflyttet flere meitemark i går, da jeg fjernet ugress. Og dog jeg nå synes at småkryp hovedsakelig er ekle, var det fortsatt fascinerende å se på hvordan meitemarken fungerer. Hele gårsdagen gikk til hagearbeid, enten om det var fjerning av ugress eller å sette sammen nye hagemøbler. Det er som regel terapeutisk å skape ting, gjøre ting med hendene. Hodet blir som regel opptatt med oppgaven, også gir det jo mestringsfølelse. Det skal sies at til tross for et rolig utgangspunkt, var hodet mitt veldig opptatt av verdenspolitikk. Etter midnatt, i sengen, lå jeg og grublet over fremtiden til amerikanske statsborgere. Det gjør meg så trist å se alt den negative den nåværende presidenten gjør og alle ringvirkningene det har. Sitter og krysser fingrene for at han blir kastet av stolen sin snart. Men i mørket, så skimter også lyset, og denne gangen er det Sally Yates som vinner kamper med hennes intelligens og velvalgte ord. Hun blir garantert en figur som blir omtalt i de fremtidige historiebøkene. Og for meg er det et viktig slag å huske på når jeg ser at verden har tendenser til å velge diktatur. Ikke minst franskmennene som valgte det jeg anser som det gode valget. Å ikke velge en som bruker fremmedfiendtlighet i politikken må da være det gode valget? Det er dog fortsatt noe usikkert hva Macron vil gjennomføre, og jeg må smile når jeg hører på radioen at "franskmennene stiller opp til protester. Og om det er noe franskmennene er gode på, så er det akkurat det". Det gleder å se at så mange får øynene opp for viktigheten av politikk, inkludert meg selv. I går var det et år siden jeg kom hjem fra Indochina-reisen, og det gjorde meg kanskje ekstra tankefull. Skal ta en titt i albumene og se på bilder fra turen for å mimre. Til helgen blir det mye samvær med venninner. Det skal holdes ESC-party hos min belieber friend, hvilket jeg gleder meg til fordi jeg blir reunited med hvertfall min belieber friend og Kiwi. Har ikke sett min belieber friend på to måneder faktisk, så det blir bra. Ikke minst blir det artig å se de ulike innslagene på Eurovision.
Etiketter:
eurovision,
everyday,
friendship,
Indochina,
life,
norsk,
politics,
selma's sang by eva weel skram,
world
søndag 24. mai 2015
nothing's gonna hurt me with my eyes shut
I forgot that my mum's supposed to leave tomorrow. My dad mentioned it yesterday, and I was like "what the hell, already?". I remember purchasing the tickets, thinking it was so far away, when my thesis was due. It's a bit funny because my mum is going away for a week, my brother is travelling the upcoming weekend, then my sister is travelling when my mum comes home, then I'm travelling when my sister comes home. We're totally trying to avoid each other. Eurovision yesterday was a bit disappointing. Monchita and I made charts and started giving points to the different countries, but seven songs in we stopped trying. I don't know exactly what was disappointing, but I was expecting more. Due to the many contestants, I think they didn't get enough time to show off Austria and all the strange things the host-country always do. And did Conchita even sing the winning song of last year? I also think a lot of the contestants this year were good, which is strange, because they were songs I'd listen to in my spare time. Not the kind of crazy Eurovision-songs we're so used to. At least the voting was exciting, they sort of mixed it up so it was hard to understand who'd win the thing. That and the fact that Australia was a contestant this year, was probably the highlights in my opinion. I did also really enjoy Belgium, because he reminded me of a genius child who is a serial killer and no one can frame him for his murders because there's no evidence. I told Monchita this, and she said "so you like him because he reminds you of a serial killer?". Yes, apparently. I'm a bit sad that the weather doesn't seem like it's supposed to reach a peak this summer. It's like I've gotten used to ridiculous warm weather, but I'm going to work most of the summer anyway, like I always do. It's Sunday, and I need to clean my bedroom, exercise and stuff. Boring mundane things. Oh well.
Etiketter:
eurovision,
everyday,
eyes shut by years & years,
family,
thesis,
travel
lørdag 23. mai 2015
when I saw you on that stage, I shiver with the look you gave
Been playing around with my glitter pens as you can see. They were gifted to me, mostly as a joke I think. They're One Direction glittery pens, and prior to a few days ago, I had not used them despite having them for what feels like years. But I've been using them when editing my thesis, and yesterday I decided to have a break to do some drawing. I'm obsessed now, everything just looks really nice when it's glittery, I think. I listened to Fearne Cotton's last show yesterday, and it's so strange to me, how BBC Radio 1 seems to be having this huge remake or summat. Everybody's changing and I don't feel right. It was really good though, some tears, and very lovely messages from a lot of different artists. Coldplay and Tom Odell wrote songs for her, others covered songs for her. It was lovely. I also realised that Olly, lead singer of Years & Years is dating Neil from Clean Bandit. It was coz Olly had posted a picture of them urging the Irish to vote yes to the marriage referendum (basically voting yes for all genders to be allowed to marry each other). I totally ship them, they seem so cute together, ah. It seems like Ireland is saying yes, so that's really great. I mean, people travelled home from loads of places just to vote, which I thought was so incredibly awesome. I decided to sleep in today. It's the first time in weeks I've not had an alarm on, and my dad came barging in around 9 am. Said: "we're going to the store". Usually I think I'd decline, but instead I groggily rolled out of bed and got dressed in record time. My sister drove us, which was slightly strange. It doesn't matter if she's gotten her license, my dad's still very much "do this, don't do that". I imagine it'll last forever (not). I've not sat in a car for what seems like ages, so it's always a bit strange. Also, I've not joined in on a family shopping day for ages either, and we went to a grocery store I'm not completely familiar with. Whilst my dad was looking at a coffee machine, I went to find what I wanted, and my sister went her own way. It's Eurovision tonight, so we're going to make food and snacks for it, I think. I'm excited! But for now I have to do some editing on my thesis, then I might go outside to enjoy the sun for a bit. Lols, looking at what I've written now, all of the artists I mention are British. Is it hard to guess what I favour? Good weekend.
tirsdag 19. mai 2015
all along you'd be in my bed, make me crazy, make me want you more
When Thursday came around, and I seemingly suffered a bit of a break down, my go-to fix was actually One Direction. I was very surprised, because I thought I'd stopped. I've become so used to using One Direction to procrastinate, but I haven't for the past months, so it was a surprise to realise that I needed a bit of 1D. I did really enjoy the Dodgeball skit on The Late Late Show with James Corden. I really enjoy it when they're with someone they really know, because they're so much more comfortable, naturally. I just watched the trailer for The Scorch Trials, and I'm really looking forward to it. I've been missing watching Dylan O'Brien's face outside of my dreams, ha. I told my belieber friend that I was happy with my work today. It's not like I was hugely productive, but I did more than I had expected. My neighbour has officially cut down the tree(s) outside my window, and it feels so strange. It's been there for all the years I've lived in this house. I told my sister that I need to get new curtains. My bedroom face the road, which means basically anyone can look inside my big window. So that's great for when you want to flash people-- only I don't want that. But I'd also like to not have curtains at all. I guess you can't always have it all. Eurovision is on, the first semifinal, so I might watch that before bed. Bonne nuit!
tirsdag 21. mai 2013
if the sky would fall, I'd survive it all because of you
Morning. It's been two weeks, and by the time my exam is over, it will have been three weeks. And then comes June, and the lads will be off to America. The picture is from when they played Little Things, and it looked so beautiful. I've been avoiding watching my own videos, because it sort of brings back the feeling? Damn One Direction. Bloody manufactured band that shares clothes with each other and sing the Friends theme song and does the chicken dance and play in beautiful venues like the Arena di Verona. You disgust me!!! (not really, I love you, you bastards). You know what's funny? (and completely coincidental) I've been reading a fan fiction about Harry, where he's got a phobia for bacteria and anything unclean. And then hey, an article pops up about how Harry likes to keep everything in their tour bus really clean. And then there are all these photoshopped pictures of the lads (mostly Niall and Harry) with flower crowns. What proceed to happen? Niall wears a flower crown during WMYB in Oslo, Harry wears one at the gig in Milan. It's almost like if we wish hard enough, it'll happen (exception: basically everything). One of these days (I say this a lot, don't I?) I'm going to have a post with only gif's and commentary. Brace yourselves. I'm also upset by Nick Jonas being Demi Lovato's biggest fan. "Nemi" are the best-- they are so disgustingly sweet together, and I hope they stay friends forever. I fell asleep to heavy rain, thunder and lightning last night. It was sort of beautiful. I feel like it's been a while too-- we used to have these warm summer nights years ago, and then in the evening, the sky would almost turn purple, and the thunder and lightning would fight each other. I'm currently listening to You by Robin Stjerberg, who was one of the contestants in this year's Eurovision. And it's my favorite song out of all the songs, and I'm a bit gutted it didn't get a better placement-- but it is what it is. At least I love it (and I'm guessing Norway in general, since we gave the highest point to Sweden). I've decided it's going to be my summer song. I'm currently procrastinating, I think maybe I've given up on the exam to be honest. It's like I can't even feel my nerves anymore, except when I really start thinking of the exam (but I avoid that. Avoidance is apparently my thing-- another unpleasant realization). Anyway (see, another word for avoidance), I'm actually going to study now. My break is over. Wait, you know what? I've got to give thanks to 8tracks. It's the most brilliant thing ever (in my opinion). People make playlists, and you can't actually see the whole playlist until it's played through all the songs. All you can see is the description of the playlist, the name of the song playing (and the ones you have played). So, basically you are forced to listen to the songs. And when the playlist is over, another playlist starts. Obviously you can click on any desired playlist, and you can even click on categories (chill, pop, study, etc). And sometimes you discover the most precious song(s) ever. Best way to discover new stuff when I'm bored with my own music.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

