Viser innlegg med etiketten on the loose by niall horan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten on the loose by niall horan. Vis alle innlegg

onsdag 30. august 2017

her eyes could burn down the room, so get out while you can

I woke up earlier than my alarm this morning, even felt good at 5.20 am. I feel like that's a sign of being good with my sleep, so a slow clap for me. First thing I did was to check my social media, because Niall started his tour yesterday, on the anniversary of his X-Factor audition (if I'm correct. I'm not very good at the Niall trivia). Understandably, he started it off in Dublin, in his homeland. It was the only right thing to do, surely. From what I've gathered over the past few years I've been following Niall, he is a pretty likeable guy. He gets on with a lot of different people. Not sure if I forgot, because it was such a nice surprise this morning, when I saw all of the people coming down to support him. Obviously his family was there, and his pals. But there was a strong amount of Irish musicians as well, and it just brings me joy to see how much support he has. I've tried not to listen too much to any audio, because I figure it would be best to hear it all live. However, I've come to realise he is actually performing his album. He did explain it yesterday: "my favourite is when you come to a gig where you don't know any of the songs. That's the thing to do, right? Welcome to the Flicker sessions #1! Honestly, it's gonna be a bit odd for you tonight, coming to a gig where you don't know any of the songs but probably three. But it’s what I wanted to do. I wanted to play the album to the fans before I release it". I get it, I do quite like just going to concerts without knowing all of the songs. It's nice to be surprised. I'm also glad he's doing it his own way. I feel a great sense of pride just seeing him doing what makes him happy. Today we had a bit of a role play in class, and I keep being surprised by how certain teaching methods works for me this time around. But then again, we put in an effort to make a safe environment within the group of my classmates, where people can be open with each other. So it is different from before, when we didn't spend any time to make a safe environment first. It's strange because I've only met with these people seven times, and so far it's been really great. We're having dinner together tomorrow, which will be nice. But it also means I probably won't get much reading done. I'm trying to finish the book I'm currently reading before Friday, because then I'll be studying with Marble in the city. And I'd quite like to not have to bring multiple books because I haven't quite finished the one I'm reading. In other words, I ought to get back to reading.  

mandag 19. juni 2017

I fell for it twice and now I'm just warning you

Det er veldig typisk at været er på topp når jeg jobber. Den følelsen når du ser at det er sol alle dager utenom de dagene du har fri. YES LIFE! Også er det typisk at foruten fredagen, var resten av jobbhelgen travel. Jobbet overtid både på lørdag og i går, og hadde likevel litt dårlig samvittighet ovenfor kollegene mine som tok over. Men det er sånne ting som skjer, og som regel noe ikke jeg kan styre. Jeg er glad jeg har kveldsvakt i kveld så jeg fikk sove noe. Føler meg fortsatt trøtt, og skjønner ikke helt hvordan man lever et liv i tillegg til å jobbe hundre prosent i turnus. Trening er i hvertfall nedprioritert til jeg føler jeg har noe energi til overs. Samtidig så slo tanken meg i går kveld at dette er den lille tiden jeg har igjen før skolestart, og jeg sitter fast på skolen. Jeg har visst problemer med forpliktelser, har jeg innsett. Og derfor er det å gjøre avgjørelser spesielt vanskelig. I går spurte en kollega om jeg jobbet et annet sted enn på jobben. Avdelingen min er riktignok delt i to, og jeg er ikke like godt kjent med den andre halvdelen som denne kollegaen jobber i. "Nei," svarte jeg, "bare her". Han så på meg med det blikket alle gjør når jeg sier dette, fordi jeg jobber relativt sjeldent. "Har du en rik mann?" spurte han, og jeg lo. OM jeg hadde en rik mann, hadde jeg antakeligvis ikke vært på jobb. I dette øyeblikket er myggen min største fiende, og jeg er så irritert på den. Det er omtrent umulig for meg å unngå et myggestikk når jeg går av vakt på kvelden, og kroppen er varm og svett etter å ha gått (løpt) inne på et sykehus uten ordentlig luftanlegg. Altså, er det alltid så mange mygg som flyr rundt, eller er det spesielt i år? Det er slik at jeg faktisk unngår å gå ut fordi at det er så mange mygg for tiden, og hvor trist er ikke det? Håper myggbølgen roer seg snart. I går var jeg flink og ryddet rommet selv om jeg helst bare ville legge meg pronto. Nytt sengetøy og en dusj er en match made in heaven. Det begynner riktignok å bli så varmt at dyne er irriterende. Føltes litt ut som om jeg hadde vært på en lang tur uten vann da jeg omsider våknet opp. Nå sitter jeg og spiser is (treat yo self) og slapper av før kveldsvakt.

tirsdag 6. juni 2017

she'll jump on that flight and meet you that night, make you tear up the room

Got in late last night, and by now the trip home is almost ingrained in my muscle memory. Unknowingly I've chosen to fly back home from Lynx at the same time for the past few years, with a few exceptions. It was nice hanging out with the kids, all the hugs and smiles. Yesterday my youngest nephew half-sat in my lap, holding my hand while we were looking at an excavator. He's obsessed with them, and he was telling me stories about the excavator in what sometimes sounds like gibberish, but is actual language. I just have a hard time understanding it. My niece fell asleep in my arms, and it reminded me of when I was wishing just that - a baby falling asleep in my arms. All the nice things are great, but there's the part where the toddler wants everything his older brother has, and throws a tantrum if he doesn't get it. It's also hard with the toddler following his older brother's every move. I've kinda grown used to calculating the damage, whether it's a learning opportunity, or if he'll get seriously hurt. It's the lack of sleep, and having minimal time for yourself. I just don't understand how I'll ever want to go through with becoming a parent. Grepper's brother-in-law drove me to the bus yesterday, and we had our usual conversation about my life and my singleness. He's northern, and all the northerns I've met in my life have always made me laugh. He too, will have a new baby in a few months, making him a father of two under two. I said congratulations, and he answered something like "not sure if you should say congratulations". He also said he used to think he was never gonna have kids. Then he got a daughter, and he said he thought he'd never have two kids, and there he is, expecting number two. We joked about how sleep is overrated. No, but all in all, I reminded him and myself of the joy kids give. Your happiness is usually greater because of kids. It's just hard to see when you don't have your own kids. Anyway, he's great fun and I always enjoy his company and our banter. He drove me to the bus, because there were no boats yesterday. The trip to the airport is longer than my flight, which is a bit amusing. I really enjoy the busride to the airport, because the scenery is really pleasing. Especially if the weather is good. I got to the airport probably moments after Grepper travelled home from the airport. We watched the Manchester One Love concert yesterday. I sat down just in time for Niall Horan after putting the oldest nephew to bed. The atmosphere seemed really great, and the sing-alongs were great. I really enjoyed watching Coldplay, especially when they played Fix You. I think they choose a perfect set-list, really. I was really glad to come home to my own bed yesterday, and the kids tired me out, because I slept for ten hours. I've decided to forego exercise today because I just cannot be bothered. Instead I just want to watch Elementary. 

onsdag 31. mai 2017

she loves when everybody's watching, she knows the way her body moves

It's midnight in just a few minutes, but I figured I owe my old self to at least attempt writing more regularly. I walked to work today, and I surprised myself with how little time it took me. I did, however, take the bus back. That's because I needed to stop by the mall and run errands. And when I walked outside it was raining a lot, the kind of rain that soaks you within 5-10 minutes. I didn't bring my umbrella, of course, and I wore my Adidas durama's. They're pretty unsuitable for rainy weather. All in all, I took the bus in order to avoid walking around the mall soaked. I got the most important things I needed, but I couldn't find quite a few things, and somehow that meant that I went around doing proper "shopping". You know just walking around shops and browsing at nice things. I couldn't remember the last time I'd done that properly (not included the vintage shopping the other day), so it felt very nice. I didn't actually buy anything but underwear. I am still on the hunt to find great period-undies. I felt a bit like laughing when these two young mothers were perusing the pretty undies, and I was comparing grannypants. One of the things I did find at the mall, was a memory card for the pictures and videos from the wedding. I sent off a letter to Volla and Mog this evening, included the memory card, and some words about the staircase. I really should've done some packing this evening, but I haven't bothered. Instead I've tried to watch some Elementary whilst having convos with Kiwi and Gemma. This means more things to do tomorrow. I was hoping to have an exercise-session, but I might have to forego it. Hopefully I'll get some time to do mountain hiking. 

tirsdag 30. mai 2017

she'll dance in the dark, a real work of art

I've put in some online orders yesterday and today, mostly of things I actually need. I'm a bit surprised with myself, really, because I've really taken matters in hand, rather than ignoring them for awhile. That being said, my stomach is lurching with anxiety when I have to think of it properly. So maybe I'm not actually taking matters in hand. Good ole' me, trying to ignore important things. Another issue is; I have no idea how to reply to my Tumblr-friend who has pretty much exposed himself to me. He's put himself out there, made himself vulnerable. And that surely warrants that I too, make myself vulnerable. But who likes being vulnerable? Not I, that's for sure. If that was the case, I really would have been a different person. I had a really vivid dream, so vivid I was very confused about my whereabouts when I awoke this morning. I often remember snippets of dreams, but they rarely feel so vivid I can feel it with touch. In two days I'll be on the move again, back to Lynx to help out with the kids. Initially I figured I'd help Volla and Mog with their staircase the week after, but according to Mog they might not be able to use the staircase after doing up the house. "What's the point in me sanding it then," I asked Mog. He shrugged. So I might get out of those duties, once I've spoken with Volla, that is. I'm hoping for a good exercise-session today, could really need one considering I opted out on any exercise last week. Also, I'm trying to finish Elementary, but then again I also don't want it to finish. It's not like I know when there'll be any new Sherlock Holmes. Oh, life, it's such a strange thing this. 

torsdag 18. mai 2017

Get out while you can. You don't understand, she doesn't know how to lose

Nå er det omtrent èn uke igjen til søsterens bryllup, og det får meg såklart til å mimre om forrige bryllup jeg var en del av. Jeg kan egentlig ikke sammenligne noen av bryllupene jeg har vært i, for alle har vært veldig forskjellige. Denne gangen blir det vielse på tinghuset dagen før feiringen, noe jeg aldri har opplevd før. I dette bryllupet blir jeg antakeligvis ansvarlig for noen av tantebarna mine, og i tillegg til å prøve å ta noen bilder innimellom. Det blir veldig spennende. Nasjonaldagen har vært, og det er første gang jeg ikke har møtt kilo-gjengen på flere år, så det var ganske spesielt i seg selv. Humøret mitt har vært veldig vær-avhengig den siste tiden, og selv om det var ganske traurig i går også, ble det triste humøret visket bort med stoltheten. Det ligger mye stolthet i hvordan nordmennene feirer nasjonaldagen, og stemningen er så bra. Ble faktisk kun èn is på meg. Jeg sov igjennom hele natta, hvilket er et supert utgangspunkt, og har hittil brukt en haug med tid på rydding. Ute er det såpass fuktig at jeg nesten trodde jeg var tilbake på Indochina-reisen min. Det ser ut til at det blir litt sol fremover, så jeg er fremtidsoptimistisk. Forrige dagen klarte jeg å se på en live stream av Niall, der han hadde en liten konsert. Det var tilfeldig at jeg klarte å se den live, for jeg trodde i utgangspunktet at jeg så på et opptak, men nei. Du føler deg som en ganske stor fan når du ser på en live stream, og det er noe jeg ikke har gjort på lenge, så det var egentlig veldig koselig. Dessuten spilte han en ny sang som har en veldig prominent elektrisk gitar-del som jeg virkelig liker. På dagens agenda er det trening, og i morgen håper jeg på å få gjort en haug med errender jeg har utsatt å gjøre. Ah, "voksenlivet". 

mandag 15. mai 2017

she'll run with your mind to pull you in tight, then trade you in for something new

Yngste nevøen fylte to i går. Vi hadde en liten feiring da jeg og Volla var på besøk, og det er så artig å se på hvordan personligheten hans utvikler seg. Han er så pratsom, selv om jeg har veldig vansker for å forstå hva han mener. Men han kan si noe til meg, og stirre på meg og forvente et svar tilbake når jeg har hørt noe ala "digjeflyyr". He cracks me up, må jeg si. I går tok jeg bussen hjem rundt midnatt. Og mens jeg gikk hjem i mørket i det milde været, funderte jeg over livet. Krysset veien over til huset mitt, og der forhagen min er vendt, er den "nye" naboens bakhage vendt. Trodde jeg så en skygge, men innså at jeg så rett på naboen. Damen som jeg aldri har sett før. Har aldri hilst på disse naboene, i det jeg tror er litt bitterhet for å ha investert i huset som reduserer privathet for mitt hus. Jeg sitter jo og ser rett inn i vinduene deres og vice versa. Vurderte om jeg skulle si hei til damen, men jeg syntes det å slå av en prat med henne ved midnatt i mørket virket litt merkelig. Dessuten var jeg sliten og sulten. Sovnet klokken tre natt til søndag, etter en veldig kjekk kveld med Kiwi og min belieber friend. Det ble sushi, esc, og diskusjoner. Kiwi fikk resultatet hun ønsket, mens jeg og min belieber friend var ufornøyde. Da jeg kom hjem, sov jeg i sju timer. Det skal være nok, men jeg kjente på det i går kveld. Følte meg veldig sløv og klarte knapt å gi rapport til nattevakta. Også gå overtid i tillegg, nei fysj. Det var veldig deilig å legge meg, og jeg sov i ni timer, dog med flere turer på do. Drømte jeg var gravid, så kanskje det var derfor jeg måtte på do så hyppig? Jeg har brukt dagen på å rydde, ettersom jeg ikke fikk tid til det i går. Egentlig skal jeg prøve meg på min typiske søndagsøkt også, men trening virker veldig lite fristende. Faktisk så er dette været så deprimerende at jeg helst bare vil ligge i sengen. Og da lurer jeg på hvordan nasjonaldagen kommer til å bli. Nei, nå må jeg nesten ta meg en is. Cheer up, liksom. Heldigvis har jeg One Direction gutta som alle gir ut musikk for tiden. Hjertet smelter når jeg ser at de er så støttende mot hverandre, og jeg døde litt i meg da jeg så Liam og Niall sammen. Ikke for å nevne at Liam hørte på Niall opptre. Nå er jeg veldig spent på hva Liam har å by på. Tror jeg skal prøve på en tidlig kveld, og ta meg den isen nå.