Jeg gikk hjem etter midnatt i går, etter jeg og Oyster hadde filmkveld i kjelleren. Fylte opp magen først med en sterk thaisuppe, deretter sjokoladekake, potetgull, sjokolade, druer og denne sesongens første klementin. Jeg er egentlig overrasket over at jeg ikke følte meg stappmett. Vi så endelig på Star Trek, også endte vi opp med å se på en Kate Hudson-film som fikk oss begge til å gråte. Det var liksom ikke planen. Uansett, jeg er veldig glad i gåturen hjem. Turen fører meg igjennom sentrum, så innimellom er det flere folk ute. Fleste jeg så i går snublet ut av puben, spiste nattmat, eller skulle ta bussen. Hørte på Mumford & Sons, som jeg ikke har hørt på en veldig lang stund. Det var perfekt musikkvalg, og været virket mildere enn tidligere, så jeg gikk i et rolig tempo og nøt nattehimmelen med et smil om munnen. Jeg sovnet rundt halv tre, hvilket er litt dumt. Våknet sent, og var litt fortvilet fordi det var ganske mørkt ute for å være lunsj-tider. Jeg ryddet rommet mitt, støvsugde alle kroker og hjørner. Og deretter kjente jeg at jeg faktisk hadde behov for litt frisk luft, men samtidig ønsket jeg ikke å forlate eiendommen. Så da ble det raking av løv. Pappa kom akkurat inn døren da jeg skulle begynne. Huset var i utgangspunktet tomt, men jeg hadde hørt litt merkelige lyder før jeg gikk ut, så jeg skvatt veldig da han åpnet døren. Han kom ut for å hjelpe meg noe senere, ettersom hagen vår er relativt stor. Jeg klarte å få meg en blemme, og deretter sprekke den. Jeg hadde jo ikke innsett at jeg hadde fått blemme fordi jeg antakeligvis var for kald på hendene til å kjenne det. Det ble litt skitt under huden, og jeg tenkte bare "jaja, jeg tok en ny tetanus-sprøyte i fjor", og fortsatte å rake. Men så sved det så innmari, at jeg gikk inn og skylte og satte plaster på. Så nå har jeg plaster på tommel og hælen, noe som er så merkelig for meg fordi jeg omtrent aldri får sår. Etter jeg ble ferdig med raking, så fortsatte jeg å rydde på soverommet. Bestemte meg for at jeg har akkumulert for mye dritt, og gikk derfor igjennom skuffer og esker. Altså, det er utrolig hvor mye man kan gå og samle på. Det er fortsatt mye jeg kan gå igjennom, men jeg er fornøyd med alt jeg har kastet. Smiler liksom når jeg ser i skuffene mine. Jeg ble så opptatt av dette, at jeg skippet lunsj og gikk rett til middag. Siste måltid ble et eple, hvilket er mindre enn det jeg ønsker å få i meg per dag. Jeg har egentlig lyst til å gå opp i vekt, så jeg vurderer å innføre et ekstra måltid, altså fire fremfor tre. Det var så ofte jeg spiste før Indochina-turen, men jeg avvennet meg det ettersom vi spiste tre måltider sammen. Ja, nei, mat er en viktig ting som antakeligvis blir et punkt på nyttårsforsettene mine igjen. I går stusset jeg veldig over et begrep som jeg har lært i sykepleieutdanningen, og jeg finner fortsatt ikke ut av det. Men jeg gikk igjennom bøkene mine som per dato er i Mars' omsorg for å finne ut av det. Fant ikke det i de bestemte bøkene, så jeg gav opp. Imidlertid så har denne irritasjonen egentlig fungert som en nyåpnet flamme-- jeg ville plutselig lese. Dro opp gamle eksamensnotater, lagde faktisk ny notatbok til å ha på jobben. Har alltids hatt notatbok i enhver praksis, og sykepleiejobb. Den jeg har hatt nå, stammer fra praksisen, så den inneholder mye som ikke lenger er relevant. Så da bestemte jeg meg for å lage en ny en. Det skal sies at jeg har tenkt på det veldig lenge, har bare ikke funnet tid til det. Det har med andre ord vært en veldig produktiv dag, og om jeg skal beskrive helgen min, så har den vært veldig preget av godt humør. Jeg har liksom vært veldig glad, og det føles nesten litt merkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar