Dawn is coming. Open your eyes, look into the sun as the new days rise

Jeg tror jeg er ferdig å gråte. Gårsdagen var en stor knekk for mange mennesker, det er fortsatt en stor knekk. De som er ufornøyde med resultatet har en sjanse til å påvirke i en grad relatert til noe kalt "electoral college", og det er ikke på måte på hvor mange protester det har vært allerede. Dessuten, er det viktig å huske at presidenten faktisk ikke har såpass mye makt som en kanskje ser for seg. Han kan for eksempel ikke deklarere krig. Også er det slik at det meste av makten ligger i enhver stat, så man bør faktisk stemme på guvernører, og det tror jeg blir en av de viktigste tingene nå. Det jeg synes er skumlest ved den nye presidenten er alle ringvirkningene valget får. Alle ringvirkningene som allerede har hatt effekt. I tillegg tror jeg han har valgt Mike Pence som visepresident? Og han er faktisk mer skummel enn Trump. Her er et lite sammendrag av saker han står for. Blant annet er han anti-abort, og mener at prevensjonsmidler ikke skal brukes. En skal ikke ha sex med mindre det er for pro-kreasjon rett og slett. Han er også anti-teknologi, og tror faktisk at han mener at kondomer kommer under denne kategorien. Han er også anti-homofili, ønsker å støtte en behandling som kalles konversjonsterapi. Det innebærer å "behandle" homofile, og gjøre de heterofile. Jeg klarer egentlig ikke å tenke på hva slags metoder de bruker engang, men her er et utdrag fra en som har gått igjennom dette selv: "I couldn't even begin to tell you the tactics they used during step one because when I try to talk about it I completely shut down. But it was enough to make 27 people kill themselves in 6 months". Det er mange skumle mennesker i verden, mange av de sitter på store makter. Det er forferdelig å tenke på urettferdighetene i verden, og hjertet blør for enhver dag som går. I går følte jeg meg litt slik: "I hope the roof flies off, and I get sucked up into space", tanken på å kunne slutte å eksistere så man slipper alt dette kan virke fristende innimellom. I dag, derimot er det slik tankegangen min går: "Life is suffering. It is hard. The world is cursed. But still, you find reasons to keep living". Jeg er ferdig å gråte, klar for å kjempe videre. Talen til Hillary Clinton var hjerteknusende og oppløftende, og ordene jeg tar med meg er: "This loss hurts. But please never stop believing that fighting for what's right is worth it. It is worth it". Hun tapte kanskje valgkampen, men jeg vet også at hun har skrevet historie, og at hun har inspirert en verden. I dag våknet jeg før alarmen min gikk, ryddet, brettet, vasket, etc. Har tatt vare på min mor som ser så patetisk ut der hun ligger i sofaen og er forkjølet. Hun fikk likegodt litt av Kleenex-lageret mitt. Har hørt på Tom Odell i dag, skal tross alt se han live om ikke så lenge. Jeg glemmer det bestandig, at jeg skal på konserten hans. Jeg gleder meg ikke til å stå i kø i kulden, huff. Jeg og Kiwi så på X Factor da vi var i London, og gruppen som jeg "forelsket meg i" heter 5 AM, eller 5 After Midnight. Jeg så på hva de har gjort tidligere, de forrige episodene, og det er så herlig med mennesker som gir såpass positive vibber at du sitter igjen med et bredt glis om munnen. Mennesker som bare oser positivitet.