verden er ikke bra nok, vi er perfekt

I går satte jeg meg på toget i retning til Kiwi. Jeg hørte på mange fine sanger av norske artister, noe jeg syntes var passende. Favoritten min for turen var Vi er perfekt men verden er ikke det av Cezinando. Både hans versjon og Astrid S' cover. Sistnevnte hørte jeg før originalen, men jeg liker begge to på ulike måter, og begge fikk meg til å glise ut av vinduet mens jeg stirret på den norske naturen. Det tok meg under to timer før jeg var et helt annet sted i landet, og vi begynte dagens mange eventyr. Vi syklet rundt omkring, og det føltes ut som å være tilbake i barndommen. Ikke bare det å sykle, men stillheten og atmosfæren i Sandefjord. Vi dro ned til byen, hvor vi gikk rundt i fine interiørbutikker og jeg fikk en notatbok av Kiwi. Spiste røkt laks i en bakgård, og spiste is på et sted som minte om Thailand kanskje. Vi gikk i parken og trente på treningsmaskiner, vi tok oss en svingom til den "falske" konserten, vi satte oss ned ved en brygge og Kiwi fortalte meg om livet hennes som and. Vi klatret opp to utsiktspunkter. Den siste var perfekt, det var ingen andre mennesker der, været var lunt, og vi så hele byen. Vi fikk overblikk, fysisk og mentalt som Kiwi påpekte. Det var godt etter en hel dag med mange inntrykk. Jeg elsker å finne steder i naturen som gir meg ro i sjelen. Som regel setter jeg på en fin sang og nyter det hele. Vi hørte på Klar Ikke Pust av Sondre Justad, fordi den var en god representant på et tema jeg og Kiwi hadde snakket om tidligere. Det er ikke en lang sang, egentlig en intro, men den lille teksten er en tekst jeg er veldig glad i: "Klar ikke pust, men æ veit det kan gå vess æ klar å stå i det selvom æ får lite luft. Æ veit æ å kan vær tung å forstå, veit æ har det å i mæ". Livet er som en stor test, du blir utsatt for en rekke situasjoner som kan være ubehagelige, leie, dritt. Men mennesker er unike vesen i det at de som regel tilpasser seg enhver situasjon. Men så er det slik at jeg synes at den tilpasningen skal innebære å virkelig bearbeide situasjonen, ikke bare ignorere det og stikke hodet i sanden. Jeg ble med Kiwi på en slags religiøs prat, og det var kanskje egentlig en bra slutt på dagen. Det gir litt perspektiv å høre på andres tanker og tro, hvordan andre lever livet sitt. Jeg har et åpent sinn, men jeg tror ikke jeg noengang kommer til å "tilhøre" en religion. Jeg er en av de som plukker det jeg synes er fint fra ulike religioner, og for meg er det viktigste å være snill mot andre. Den gylne regel, det er den jeg lever etter, og den finnes omtrent i alle religioner. Vi spiste en sen middag og snakket om dagen. Også satte vi oss i sofaen med en kopp te og snakket, filosoferte. Det var utrolig hyggelig. Jeg hadde 22 timer i Sandefjord, og de brukte jeg på å utforske stedet og å ha gode samtaler. Det var mer enn jeg hadde forestilt meg, og det er jeg takknemlig for. Jeg har vært hjemme i et par timer, og dog jeg har hatt en fantastisk tid, så gikk det utover søvnen. Så jeg er riktignok ganske søvnig og gleder meg til å legge meg etter kveldsvakt i kveld. Forhåpentligvis synes Ale det er greit å slappe litt av i helgen før vi reiser avgårde.