we don't put a label on it so we can run free

Tror jeg innså ifjor at mesteparten av garderoben min er relativt mørk i fargevalg. Jeg elsker jo blått, svart og grått. Det er omtrent uniformen min, om jeg kan kalle det. Men til vår og sommer, er det ikke like fristende å ha på meg mørke plagg. Så jeg begynte å prøve å fylle garderoben med litt lysere farger, og jeg endte vel opp med mest nøytrale lyse farger. Det ble det mest naturlige for meg, siden jeg helst går for klassiske farger som kan kombineres. Foruten den oransje kjolen jeg brukte i bryllupet til Sugar ifjor, er ikke "sterke" farger noe jeg ofte velger å inkludere i garderoben min. Kjøpte meg Birkenstocks i fargen "taupe suede", Nike Blazer Low i fargen "sand", hvite eller ecru-fargede jeans, og andre klesplagg som er nøytrale i fargen. Målet ble nesten å samle sammen nok klesplagg til å bli en safari-chic-persona. Jeg er faktisk helt sykt fornøyd med disse kjøpene, hvilket jeg er overrasket over. Hadde veldig tvil om jeansene, men det er faktisk ganske deilig å se ned på lårene mine og se at de er dekket i hvit bomull fremfor noe svart eller blåfarget. Jeg er den typen menneske som blir påvirket i humør av det jeg har på meg, og lyse farger har egentlig kun bidratt til positive emosjoner hos meg. Så ja, prosessen med å få inn flere lyse nøytrale plagg i garderoben har fortsatt siden ifjor. Siden jeg hovedsakelig har gått i mørke nøytrale farger i vinter, har jeg ikke kjøpt noe nøytralt før nå. I går reiste jeg inn til byen fordi jeg skulle møte min belieber friend, men også for å dra til H&M for å se etter en spesifikk "jakke". Det er vel egentlig mer en slags skjorte, men jeg har tenkt på plagget som en slags lett jakke til sommertider. Hadde egentlig ikke tenkt til å dra til deres Flagship store, men det var der de hadde omtrent alle størrelser tilgjengelige. Det var heldigvis ikke så mye trafikk der, musikken var relativt lav, og det var ingen kø til prøverommet. Så det var faktisk skikkelig digg, og jeg fikk et prøverom som jeg syntes var gigantisk. Det var rett og slett et (prøve)rom med marmorfliser, speil på alle vegger og grønne detaljer til tekstiler. Very trendy, indeed. Prøvde på kjolen som er avbildet, fordi jeg elsker kjoler, og fordi jeg tilsynelatende alltid har lyst på flere. Men jeg visste egentlig allerede før jeg prøvde den på, at jeg ikke skulle ha den med hjem. Har litt viljestyrke, heldigvis. Prøvde den på, og om jeg hadde hatt pupper til å fylle den ut, hadde den vært perfekt. Kan hende den hadde passet bedre i en annen størrelse, men som sagt hadde jeg ikke tenkt til å kjøpe den, så jeg gadd ikke gå og hente en annen størrelse. Uansett syntes jeg den var kjempefin og elegant, og jeg følte meg skikkelig fin i den. Så nå kommer jeg sikkert til å tenke på den. Prøvde et par lin-bukser, men likte ikke hvordan den så ut. Endte opp med å returnere det svarte midi-skjørtet som jeg har vært usikker på, kjøpte skjorte/jakken og en basic tank top i sånn ribbed materiale. Jeg er veldig fornøyd med de kjøpene. I dag hentet jeg også en pakke på posten som var et par hæler jeg har hatt lyst på siden jeg så de. Ganske sikker på at jeg har nevnt de, men jeg har sett etter et par "nude" hæler i ganske lang tid nå. Men tingen er at jeg hadde lyst på en mer brunere "nude" enn de tradisjonelle hælene du finner overalt. Hadde rett og slett ikke lyst på sånne lyse beige hæler. Men jeg fant ingen butikker som solgte fargen jeg hadde lyst på, inntil de plutselig dukket opp på H&M-nettsiden. De var selvfølgelig utsolgt da jeg hadde oppdaget de, men jeg har ventet og tittet innom regelmessig. Har ikke hatt så mye hell i dag, så jeg var sikker på at de ikke kom til å passe meg da jeg tok de ut av boksen. Men de passer faktisk foten min perfekt. Altså, jeg kommer til å få blemmer med de, for det gjør jeg med alle hælene mine, men det er noe med passformen som føles ut som om de var laget for min fot. Så ja, jeg er veldig glad med alle mine kjøp i det jeg kategoriserer som lyse nøytrale farger. Jeg har følt meg litt bakfull i dag, og det skyldes at jeg har sovet mindre enn vanlig, og fordi søvnkvaliteten har vært noneksisterende. Jeg la meg ved midnatt, men hadde hatt såpass mye stimuli i går at tankene i hodet aldri sluttet. Klokken ett gav jeg egentlig opp å prøve å sovne. Gikk en tur på do, også sovnet jeg egentlig etter det. Men våknet igjen klokken to, gikk på do igjen og åpnet soveromsvinduet. En time etter det hørtes det ut som om huset var under angrep med snorkingen til min mor. Løp ned til kjelleren for å finne ørepropper, og sovnet etter kanskje en halvtime. Så sov jeg nesten uten forstyrrelser inntil klokken halv åtte, da kart-plakaten jeg har på veggen over sengen datt på ansiktet mitt. Så da stod jeg rett og slett opp. Foruten at det har minimert sannsynligheten for en produktiv dag, har jeg ikke så mye imot det. Det betyr forhåpentligvis at jeg sover godt i kveld. Foruten shopping i går, reiste jeg en svipptur innom ekteparet hvor Home and Away var på tv-skjermen som vanlig, Darren matet kid'en som tenkte help, intruder da han så meg, og en av bestekompisene til Darren satt i sofaen. Jeg vet hvem han er, og har møtt han før (to-tre ganger kanskje??) men akkurat der og da klarte jeg ikke helt å kjenne han igjen. Og jeg vet ikke med deg, men jeg har opplevd flere ganger i livet hvor jeg er i selskap med flere mennesker hvor jeg ikke helt husker om jeg har hilst på personen eller ei. Det har ofte skjedd på hjemstedet mitt, hvor jeg rett og slett ikke kjenner igjen folk fra da jeg var ni år og yngre, men de kjenner igjen meg. Men ja, jeg valgte å gå for å tro at hvis jeg ikke hadde hilst på personen i sofaen, ville nok en ha sagt noe. Heldigvis skjønte jeg etterhvert hvem han var! Jeg og kid'en hang litt på gulvet og lekte med leker, og i likhet med mine tantebarn, var han interessert i lipbalmen min. Så vi byttet litt på leker og lipbalm, mens jeg nøt lyden av gårdsdyr. Etterhvert reiste jeg og min belieber friend, fordi hun hadde lyst til å se Sørenga før vi skulle spise. Vi rakk vel egentlig ikke å utforske Sørenga noe særlig før vi spiste, men vi har vel hele livet foran oss. Jeg fikk gleden av å velge restaurant, og etter en times søk på TripAdvisor, bestemte jeg meg for restaurant. Det var en overraskelse for min belieber friend, så det var jo litt nervepirrende. Det er liksom kjipt å dra et nytt sted som du ikke har kjennskap til selv, for å ha en dårlig opplevelse. Men vi hadde faktisk en veldig bra opplevelse, og min belieber friend tok av med et glass vin! Det er faktisk veldig uvanlig, så ja. Jeg drar veldig gjerne tilbake til den restauranten, for jeg føler et behov for å smake mer av det de har å tilby av dim sum. Det var veldig hyggelig og artig å henge med min belieber friend igjen og catch up. Vi har det som regel alltid bra sammen, uavhengig om vi er på ute og prøver nye ting, eller om vi sitter og ser på tv i sofaen. Vi snakket om Wii i går, fordi ekteparet endelig har fått ordnet til slik at de kan spille Wii på tv'en. Og på mange måter føles det ut som om i går at jeg og min belieber friend dro hjem til de og satt i sofaen og ropte mot skjermen mens vi prøvde å komme oss igjennom èn bane på Mario. Og det gjelder egentlig også vennskapet vårt, for det føles egentlig ut som om det var i går at vi først ble venner. Men så nevnte min belieber friend at det er ti år siden hun var russ, noe som betyr at det er sju år siden jeg var russ. Og året jeg var russ er jo også året jeg begynte på sykepleien, så det er sju år siden jeg møtte min belieber friend og Kiwi. Jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av. 

I'm a cool girl, ice cold. I roll my eyes at you, boy

Det har vært utrolig koselig å ha Ale i huset, og vi tok oss en kopp te på soverommet mitt da hun ankom huset. Nattbordlyset lagde stemning mens vi snakket om livet, og hva som foregår for tiden. I går hadde jeg en fantastisk bursdagsfeiring, en fantastisk dag generelt. Det startet med å vente på at Ale skulle stå opp. Hun hadde gått av netter, så tenkte hun skulle få sove litt. Min kropp ønsket ikke å sove lenge, tydeligvis. Så det gav meg timer med ventetid, som jeg brukte ute i solen. Det er så lenge siden jeg faktisk har solet meg ordentlig, så dette var veldig deilig. Også må det ha vært den varmeste dagen på lenge? Omsider våknet Ale, og hun fikk i seg litt mat. Hun reiste avgårde til byen for å møte en venn, mens jeg hoppet i dusjen og begynte å gjøre meg klar for kvelden. Hadde på meg shorts for kanskje første gang i år? Kan hvertfall ikke huske å ha på meg i hvertfall. Bena er hvite, mens overkroppen er brun(ere). I tillegg er jeg mer brun forfra enn bakfra, så jeg er en flerdimensjonal person, kan man jo si. Jeg hadde i tillegg bare skuldre, så jeg følte meg litt vel naken, men samtidig var det såpass varmt at jeg nesten ikke kunne ha på mer klær. Møtte først Kiwi, også kom Marble. Vi fant frem til Der Peppern Gror, satte oss ned og kikket på menyen. Ale dukket opp like etter, og vi endte alle opp med å prøve noe nytt. Jeg som alltid spiser saag, fikk ikke det denne gangen, da de var tom. I stedet fikk jeg noe relativt spicy som jeg kjente i hele kroppen. Det gikk heldigvis fint. Jeg hadde en veldig bra opplevelse på restauranten, bare positive inntrykk, og det må jo være suksess. Vi bestemte oss for å gå utover Tjuvholmen, hvor vi kjøpte oss ordentlig is, også satte vi oss på en benk på bryggen. Der ble det gaveåpning, fotoshoot og avslapning. Etter en stund i skyggen, ble vi kalde og gikk for å kjøpe oss te på vei til Pride Park. Ja, det var forresten Pride i går, så hele byen var full av mennesker og god atmosfære. Jeg trodde Sondre Lerche skulle spille, fordi jeg hadde sett det på Instagram. Det var jo typisk da-- når vi speed-drakk teen vår for å komme oss inn, at det bare var elektronisk. Jeg gikk bort til en vakt for å spørre om programmet, og han sa at jeg skulle gå å spørre en kar med headset på. På mine 166cm (i følge passet mitt), så var det ikke akkurat så enkelt å se etter denne mannen i en stor folkemengde. Kiwi tok på seg oppgaven å google det, og da så jeg selvfølgelig at Sondre hadde spilt dagen før. Vi vandret videre, og bestemte oss tilslutt å gå til favoritt utestedet mitt. Der er det som regel betaling ved inngang, men vi var der såpass tidlig, når det bare er en vanlig bar på dagen, så vi slapp å betale. Vi satte oss med drikke ute, også pratet vi. Det kom en gjeng med gutter som satte seg på den andre benken ovenfor oss. Han ene satte seg ved Kiwi og skulle hilse på alle. Jeg har ikke så mye imot å prate med nye mennesker når jeg er ute og sånn, men det er såpass sjeldent at jeg får samlet vennene, og sett enkelte av dem, at jeg egentlig bare ville prate med de. Han fikk riktignok en klem da jeg gikk på do, ettersom jeg måtte forbi han. Tiden gikk antakeligvis veldig fort, for Kiwi og Marble skulle på do, også dra deretter. I mellomtiden tror jeg at Ale og "jeg" pratet med karen. Jentene kom tilbake for å si adjø, og karen dro i blusen min for å "lukte" på "blomstrene" jeg har på blusen. Da tenker jeg at du er ganske desp på kontakt med en person? Nå veit jeg ikke akkurat hva som foregår i hodet på en gutt når de skal prøve å få oppmerksomheten til en annen da. Se f.eks. Isak i Skam når han sier at Emma ligner på Eleven fra Stranger Things. Jentene gikk, og Kiwi sa "ikke gjør noe dumt" tror jeg, antakeligvis med hint til karene som trodde de fikk benken vår. Ale og jeg ble sittende og prate, begge med en øl hver. Karen som hadde sittet på vår benk, hadde flyttet seg til den andre benken ovenfor oss og antakeligvis tatt hintet. Det gikk kanskje en halvtime etter at Marble og Kiwi dro, når det kom to andre karer som spurte "er det ledig plass her?". De stod ved Ale, og jeg hadde ikke sett de før Ale svarte "ja". Se for deg at jeg og Ale sitter i en krok, vendt mot hverandre og prater. Det er som om ingen andre finnes rundt oss, til disse karene kommer og sprekker boblen. Jeg ser omsider opp på de, og lyset skinner bakfra, så ansiktet er ikke så klart. I hodet mitt så tar det nærmest 30 sekunder, mens det i virkeligheten antakeligvis tok 3 sekunder, før jeg kjente igjen karen. Kristoffer, den ene nordmannen jeg og Kiwi møtte på Indochina-turen vår, stod der. Han gjenkjente meg først, hvilket jeg tror var det som trigget at jeg igjenkjente han. "Herregud, så sykt," sa jeg i det jeg reiste meg opp for å gi han en klem. Det har gått såpass lang tid at jeg tror jeg hadde tenkt at jeg aldri kom til å se disse guttene igjen, i og med at vi aldri ble særlig nærme. Og da tar man ikke akkurat initiativ til å møte de. Vi snakket litt, jeg var fortsatt litt i sjokk, også sa han at han skulle gå ned i kjelleren. "Dere kommer ned, dere også eller?" spurte ham, for Espen var visst der også. Vi hadde fortsatt drikke igjen, så vi ble sittende og prate videre, og etterhvert kom det en kar vi begynte å prate med. Det tok ikke lange tiden før vi hadde drukket opp, så vi bestemte oss for å gå ned. Jeg tok meg en gin russian, mens Ale tok seg en whiskey sour. Vi satte oss i utgangspunktet ned først, men så kom det på en sang som vi ville danse til, så da gikk vi ut til dansegulvet. Så dj'en i det jeg skulle gå dit, og det var selvfølelig min favoritt. Jeg tror jeg faktisk vinket til ham, og du skulle trodd han kjente meg igjen. Før jeg visste det, hadde jeg faktisk drukket opp drinken min, så jeg satte fra meg glasset mitt og danset. De beste nettene ute er når jeg får danset til bra musikk, og det er derfor dette er favoritt utestedet mitt, for jeg får alltids danset til bra musikk. Jeg fikk øye på Espen, så jeg gikk bort for å hilse på han. Det var var en sånn genuin glede for å se hverandre igjen, så lenge etter, for sannheten er jo at hele reisegruppen vår var en sammensveiset gjeng som hadde noen av de beste øyeblikkene sammen. Espen satt, og jeg stod omtrent mellom bena hans mens vi ropte i hverandres øre for å høre hverandre. Vi snakket om sommeren, og jeg nevnte jeg skulle til Amsterdam. Han så på meg, med et sånt litt lurt blikk: "jeg visste at du ikke var helt uskyldig". Jeg benektet selvfølgelig, for jeg er jo faktisk ikke skyldig i det han tror om meg, om hva han tror jeg skal i Amsterdam. Både Espen og Kristoffer spurte etter Kiwi, og jeg kjente det var trist at hun ikke var der da. Ale fikk hilst på Espen, også danset vi i en gjeng. Ble ganske sjokkert da jeg så at Espen villig var med på å danse, og jeg ropte "har aldri sett deg danse så mye før". Det ble ganske varmt, så jeg gikk for å ta meg et glass vann og en liten pause. Kom meg omsider tilbake med et glass til Ale også, dog noen kom borti meg slik at jeg sølte en del på meg selv. Yay. Heldigvis var det kun vann. Havnet tilbake sammen med Ale, Alex (en trønder som var med Kristoffer og Espen's vennegjeng) og Espen. Jeg vet ikke helt om det bare var meg i en beruset tilstand, men jeg syntes at Espen så både høyere og buffere ut. Jeg kommenterte dette til han, og han mente han alltids har vært så høy. Vi ble stående og danse en del med armene rundt hverandre. Til tider stod jeg med hodet støttet mot brystet hans, og han med hodet sitt støttet på mitt. Det kan jo virke ganske intimt, kanskje? Joda, på et punkt holdt vi nærmest hender. Så det var kanskje ikke så rart at Ale spurte i etterkant om det hadde foregått noe i mellom oss. Jeg måtte le, for når jeg tenker tilbake til den tiden så hadde jeg og Kiwi allerede avskrevet de under vårt første møte. Det var fordommer mot hvor de kommer ifra, må jeg innrømme. Alle jentene syntes at de var kjekke, og ja, fra et objektivt syn, så er de tre kjekke karer. Men det er ganske annerledes for en jente fra annen nasjonalitet. Da blir liksom nordmenn litt mer spennende. For Kiwi og jeg, så var de bare norske gutter. I tillegg er de to år yngre enn oss, hvilket får meg til å tenke på de som like gamle som Monchita, selv om hun er fire år yngre enn meg. De var liksom bare automatisk avskrevet. Husker veldig godt at en av de presiserte at "vi er bare to år yngre enn dere!". Ja, nei, poenget er at det absolutt ikke var noe imellom meg og Espen. Kiwi kan antakeligvis vitne for dette. Jeg måtte ta meg en annen pause fra dansingen, så jeg gikk og satte meg. Espen kom gående også, sa han måtte gå og møte kompisene sine, og at han ville si hadet i tilfelle vi ikke så hverandre igjen. Så da klemte vi, sa det var koselig å treffe hverandre igjen. Alex kom og satte seg ved meg etterpå, sa at Ale hadde gått for å kjøpe seg øl. Så vi ble sittende og prate litt mens det var tekniske problemer med anlegget. Husker ikke helt hva som fikk oss inn på temaet, men jeg husker jeg ropte at "en dans betyr ingenting". Det er en god samtale som gjelder, sa jeg. Han nikket, "den gode samtalen," sa han. Følte meg litt som en guru, how to get a girl liksom. Ale kom tilbake, og anlegget begynte å fungere igjen, så vi danset videre. Jeg hadde ikke vært ute i den friske luften siden før vi gikk ned til dansegulvet, så tilslutt måtte jeg gå og ta meg en pause. Ale og Alex ble med, og vi ble stående og prate. Eller de ble stående og prate mens jeg drakk vann og slappet av. Alex gikk omsider, da vennegjengen hadde dratt, og jeg og Ale gikk inn igjen for en siste svingom. Jeg spurte selvfølgelig etter Locked Out of Heaven av Bruno Mars, men vi rakk ikke å bli for å høre sangen før vi måtte reise. Men det var mange gode old school sanger, som vanlig, og hele dansegulvet sang med teksten. Vi sang Miley Cyrus i ansiktene på hverandre. Party In the USA vil alltids ha en spesiell betydning for meg. Vi danset med en kar som kunne omtrent hele Backstreet Boys sangen, og jeg ropte til han at han tilhørte et boyband. Det var dessverre tide for å gå da Cool Girl av Tove Lo begynte å spille. Han ene karen tok hånden min, og spurte hvorfor vi skulle gå så tidlig. Klokken var kvart på tre, et kvarter før utestedet stengte. Spurte om Snapchatten min, og jeg ristet på hodet. "Du finner deg nok en annen," ropte jeg i øret hans, og vinket hadet. I ettertanke så er det kanskje ikke så enkelt for en kar å finne seg en annen med 15min i gode. Åh vel, jeg og Ale tok bussen hjem. Og jeg var ikke i seng før 4.30. Som sagt hadde jeg en fantastisk dag i går, og jeg er så glad for det hele. Er så glad for vennene mine som lyser opp livet, er så glad for at de fleste tingene i livet går deres vei, og jeg er så forelsket i livet. 

I'm a cool girl. Ice cold, I roll my eyes at you, boy

Ah, Modern Love. This book finally arrived yesterday, and I've only been waiting for it forever. I did pre-order, but the book was out on August 11th, which means it's taken a month for it to get in my hands. Also, it looked far from new, quite scruffy. Not sure whether that's because of the journey it's taken, or if the material the book has been made with is so bad quality, it easily damages. So far I'm not impressed with Book Depository, however, I am willing to give it another chance. I started half-reading this yesterday, and finished today. I very much like the idea of this book, and I like a lot of how it's done. However, it's not entirely my aesthetic, which was slightly disappointing. It still made me smile, laugh, and actually cry. I was reading a letter, page 181 for those who has a hardback copy, and I suppose I just really felt for the gent, because I burst into tears. I also really enjoyed the piece I've pictured, it's somehow sad, but makes me happy, and hopeful. It feels like it's been awhile since I've enjoyed a book like I did this. Makes me think of all the magic I'm missing. I've been preoccupied, reading a fan fiction that takes place in what I presume is the 1800's. It is not usually my preferred timeline, however, I guess I just stumbled across this piece, and before I knew it, I was reading it. My cousin is coming to stay the night, she leaves tomorrow, so I guess it's the last time I see her in.. well, who knows.