Jeg visste kanskje innerst inne at forskningen kom til å stoppe meg opp, og at det var derfor jeg gruet meg sånn til å skrive teorikapittelet mitt. Hittil har jeg klart å produsere innhold i oppgaven min relativt raskt. Og skulle jeg bare ha skrevet om teorier, så hadde det faktisk gått veldig fint. Men det er forskningen som er det harde arbeidet, hvor det føles ut som om jeg leter etter nåla i høystakken. Innser at det antakeligvis vil ta meg lengre tid enn planlagt, og det er greit, for jeg har litt margin å gå på. Men det betyr samtidig at jeg er nødt til å bruke noe av den tiden jeg har satt av til å redigere hele oppgaven. Veilederen min spurte meg i dag om når jeg hadde tenkt til å levere, antakeligvis bare for at hun kunne planlegge tiden hennes fremover. Men jeg begynte naturligvis å tenke på det, om jeg skal levere i mai eller i september som blir neste eventuelle frist. Jeg har jo tenkt at hvis jeg klarer å levere nå i vår, så blir det akkurat. Og jeg vet ikke om "akkurat" vil si at kvaliteten på oppgaven blir såpass dårlig at jeg ikke har lyst til å levere. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg ikke er ute etter den beste karakteren, resultatet har ikke så mye å si for meg. Imidlertid føler jeg meg ikke komfortabel med å levere ett års arbeid som jeg ikke føler oppnår en viss kvalitet. Og jeg begynner liksom å innse at jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å jobbe på f.eks. metoden eller resultatene mine. Føler at det er observasjoner jeg ikke får gjort fordi jeg er nødt til å presse meg til å jobbe raskt nok, og det stemmer nok. Samtidig er jeg redd for at jeg faktisk ikke finner noe mer selv om jeg utsetter og får mer tid. Tror sistnevnte er usannsynlig, men det er vanskelig å være sikker. Sist jeg møtte veilederen min, spurte hun meg hva det var som stoppet meg fra å utsette. Jeg har lyst til å tro at jeg ikke er opptatt av å fullføre til normert tid, for når jeg tenker på det, så skjønner jeg ikke det problemet. Men jeg er også en sånn person som prøver mitt hardeste å fullføre noe jeg har startet på. Om det ikke hadde vært for den kvaliteten, er det ikke engang sikkert at jeg hadde fullført sykepleien. Jeg snakket om det til mamma; at jeg antakeligvis måtte utsette. Foreldrene mine er naturligvis opptatte av vi gjør det bra akademisk, og jeg tror det er få foreldre som ikke ønsker det for barna sine. Men de har egentlig aldri vært sånne foreldre som legger mye press på oss. Og jeg er veldig takknemlig for det. Så det gir egentlig ikke mening at jeg skulle være nervøs for å ikke levere på normert tid grunnet deres meninger, men jeg tror likevel at jeg var det. Da jeg fortalte mamma om det, ble hun økende bekymret mens jeg prøvde å forklare. Jeg innså liksom midt i forklaringene mine at det hørtes ut som om jeg skulle si noe alvorlig om min egen helse, noe som er min mors mareritt. Men da jeg omsider klarte å forklare ting, så reagerte hun omtrent ikke. Det var liksom bare "åja", og aksept. Men jeg følte selv fortsatt behov for å besvare den eventuelle beslutningen om å utsette innleveringsdatoen. Så jeg er ganske sikker på at personen jeg egentlig diskuterer mot er meg selv. Jeg har ikke lyst til å ta beslutningen nå, for tenk om jeg kan klare det. Men igjen, jeg tror svært lite på at jeg klarer å levere en oppgave jeg er fornøyd med kvalitetsmessig. Og er det vits å "kaste bort" så mange måneders arbeid på noe jeg ikke er fornøyd med? Jeg tror ikke at jeg trenger hele tiden frem til september for å fullføre. Blir antakeligvis ferdig før sommerferien, også har jeg avtalt at jeg skal jobbe på jobben min i en av sommermånedene. Så det er liksom ikke sånn at jeg kommer til å sitte uten noe å gjøre mens jeg venter på å kunne levere oppgaven min. Og det å utsette fristen til september vil si at jeg har har ett ordentlig år fremfor de ni månedene som egentlig er lagt til rette. Jeg tror også at det vil være langt mer fornuftig å utsette frist for å gi meg mer tid slik at jeg slipper å presse meg til å være produktiv såpass mange uker i strekk uten lengre opphold. Også kan jeg kanskje ha kortere arbeidsdager og implementere fysisk aktivitet igjen. Og kanskje ha et liv utenfor oppgaven min også. Det vil altså mest sannsynligvis gi meg bedre psykisk helse, men igjen, det ligger en sånn sperre i kroppen mot å velge det. Jeg skal lage meg en ny tidsplan for å se hvordan det blir hvis jeg utsetter, også tror jeg at jeg skal krangle litt med meg selv. Forhåpentligvis blir jeg komfortabel med beslutningen om å utsette innleveringsfrist, slik at jeg kan bestemme meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar