Mandag og tirsdag gikk sånn og si bort til prokrastinering. Monchita reiste hjem på mandag, og jeg "prøvde" å sette meg inn i oppgaven igjen. Bladde i to bøker som jeg plukket opp sist jeg befant meg på skolebiblioteket. Også leste jeg vel egentlig bare fan fiction. I går hadde jeg egentlig bestemt meg for å ta fri, fordi jeg uansett måtte på matbutikken. Så jeg bestemte meg for å ta meg en shopping-dag. Prøvde på underskjørt og shapewear for første gang. De klassiske underskjørt- og kjolene er veldig løstsittende, hvilket er hvorfor jeg prøvde på shapewear som er motsatt. Kanskje det bare var den kjolen jeg prøvde på, men hittil har jeg bare en big thumbs down til shapewear. Jeg prøvde på et par andre lite komfortable klesplagg, deriblant en topp uten stretch, men med et "stretch" panel. Det var svært lite stretch i det panelet, og i et øyeblikk trodde jeg at jeg ble nødt til å be om assistanse for å dra av meg toppen. Kom meg heldigvis ut av toppen uten skade. Hadde i utgangspunktet med flere lyse og vårlige plagg inn i prøverommet, men dro hjem med to svarte plagg. Det er klassisk. Jeg prøvde et midi-skjørt for et par uker tilbake, og jeg likte det overraskende mye. Det var bare i en farge og mønsterkombinasjon som jeg tenkte ble litt vanskelig å inkorporere i garderoben. Men så fant jeg ut at de hadde en lignende modell i svart, som jeg fant i går. Den har en litt mer framtredende splitt, og splitten er på motsatt side av det som er mest naturlig for meg. Jeg fant en helt basic t-skjorte, men den er "ribbed". Det var et spontant kjøp, hvis jeg tenker på at jeg ikke hadde tenkt til å kjøpe t-skjorten da jeg dro til butikken. Men jeg har hatt lyst på flere "ribbed" t-skjorter, så jeg er fornøyd med kjøpet. Jeg er usikker på skjørtet, og vanligvis er det nok til at jeg unngår kjøpet. Men jeg har tenkt på det i et par uker nå, og noe av den usikkerheten er nok at jeg ikke er vant til midi-skjørt. Så jeg har kjøpt det, og skal prøve det med ulike kombinasjoner og se om jeg vil beholde skjørtet eller ei. Da jeg kom hjem i går, kunne jeg nok ha satt meg ned med oppgaven min. Hadde absolutt tid til det. Istedet kikket jeg ut av vinduet og fikk øye på et rådyr som chillet i hagen. Jeg dro frem kameraet og tok to bilder av rådyret. Den hørte lyden, og kikket opp på meg. Vi hadde blikkontakt, og jeg følte meg litt awkward, og sa naturligvis "hei". Den stirret litt mer på meg, vurderte sikkert hvorvidt jeg fremsto som en trussel. Men den bestemte seg for at jeg utgjorde en liten trussel og lå og slappet av videre. Jeg bestemte meg for å bare henge i vinduskarmen og se på rådyret, fordi det er en sånn person jeg er. Etterhvert reiste den seg på sine stive ben, og begynte turen sin rundt hagen for å spise blomster. Om mamma hadde vært bevisst dette, hadde hun nok løpt ut for å jage rådyret bort. Den fylte opp magen sin, og la seg ned igjen i forhagen for å chille videre. Tok en runde til etter det, men så gikk den over veien til naboen etter å ha ventet på at bilene kjørte forbi. Synes rådyret så litt worse for wear ut? Hadde liksom områder på kroppen hvor pelsen var borte, men jeg har ikke nok kunnskap om rådyr og deres pels. I morges åpnet jeg Twitter og leste at et rådyr hadde blitt påkjørt i sentrum, og jeg tenkte naturligvis på rådyret som hadde vært i hagen i går. Kan godt hende det var et annet, for det er overraskende mange rådyr i området, men jeg kjente det var ganske trist. Selv om jeg ikke har vært så produktiv den siste uken, har jeg i det minste begynt å stå opp tidligere. Ligger ikke engang i sengen lenge før jeg står opp heller. Så det er jeg skikkelig fornøyd med, men all mestringsfølelse har vært litt dempet siden jeg ikke har opplevd særlig progresjon med masteroppgaven min. Opplevelse av mestring er avhengig av at du finner mening og verdi i det du har mestret. Mitt problem har vært at alt jeg har gjort de to siste ukene ikke har kunnet sammenligne seg med det jeg gjorde mens jeg fortsatt jobbet mot å levere oppgaven i mai. Det er veldig dumt, og all annen mestring som ikke har kunnet sammenligne seg med det, har omtrent blitt forkastet som ingenting. Prøver å la være å tenke i slike baner, for det gjør meg ikke godt. I det minste våknet jeg med litt mer motivasjon i dag. Åpnet e-mailen min og svarte/sendte nye e-mailer, meldt meg opp til vurdering til høsten, og bestilt en bok som jeg håper blir tilgjengelig til å hentes i morgen. Er nemlig nødt til å levere en bok på biblioteket i morgen. Det aller viktigste jeg har klart i dag, er at jeg har innsett at jeg skal ta utgangspunkt i hovedsakelig èn teori. Og det er teorien som har inspirert oppgaven min. Den er mer altomfattende, og tar for seg det de andre teoriene jeg har sett på den siste uken i tillegg til andre ting. Det kjennes litt kjipt ut at jeg har brukt såpass "mye" tid på å sette meg inn i de andre teoriene nå, men jeg var nødt til det for å kunne ta denne vurderingen. Så det var ikke bortkastet tid. Dette gjør det mye enklere for meg, men jeg sliter fortsatt med å finne ut hvordan jeg skal presentere det i dokumentet mitt. Hadde aldri trodd at teorikapittelet skulle være det som var "the death of me", men det skal tydeligvis ikke undervurderes. Problemet mitt nå er at jeg ikke har boken til teoretikeren, så jeg er avhengig av mine tidligere notater. Men fikk nettopp melding om at bestillingen min for boken er tilgjengelig for henting. Så solen skinner virkelig på meg. Reiser til biblioteket i morgen, men nå er jeg virkelig nødt til å spise lunsj.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar