Du og jeg, jeg og du. Alltid vi to.

Var det deg? Var det dine øyne jeg så? Husker du meg, som jeg husker deg? Det tok kun et blikk der øyene våre møttes, og plutselig rant alle minnene tilbake. Du og jeg, jeg og du. Alltid vi to. Hjertet slår raskere, magen fylles med sommerfugler. Et sekund med øyekontakt brytes da jeg hører venninnene mine snakke til meg. Jeg vender blikket mot venninnene mine, og svarer spørsmålet deres. Etter det som føles ut som en evighet, vender blikket mitt opp igjen. Du ser fortsatt på meg. Men jeg er sky, og det vet du jo. Jeg vender blikket bort i et sekund, før jeg tør å se opp igjen. Men du er borte. Var det virkelig deg? Eller var det bare en fremmed? Men han hadde dine øyne.