there's a spot on your chest just for me, it's personally addressed

Blæh, jeg tipper jeg er i den premenstruelle fasen hvor jeg ikke har noe energi. Det føles i hvert fall slik, for jeg har vært veldig lite motivert de siste dagene. Jeg fikk ordnet det jeg skulle gjøre i går av ærender. Jeg hadde egentlig sett for meg å kjøpe et sengesett i krepp i en oransje farge, men da jeg så det i butikk kjente jeg at kvaliteten ikke var der jeg ville. Så jeg endte opp med et grønt sengesett i stedet. Det passer naturligvis fint med tanke på fargen på soverommet, men jeg har en litt merkelig svakhet for oransje selv om det ikke nødvendigvis virker som det. Jeg fant også noen putevar til putene på sofaen som jeg kunne tenkt meg, deriblant ett i blått. Jeg skal tenke litt mer på det. Jeg hadde egentlig planer om å lage litt mat også, men det gadd jeg ikke. Synes jeg har prokrastinert mye, men så har jeg såpass mange fridager at det er plass til å ikke måtte være produktiv hele tiden. Det ble kyllinglår til lunsj i går, selv om jeg måtte stå ganske lenge og vente ved varmedisken før jeg fikk noe hjelp. I dag har jeg vasket badet, og skal vel i utgangspunktet også tørke støv, støvsuge og moppe resten av leiligheten. Men igjen, så er ikke det noe jeg helt orker. Det jeg derimot skal, er å lage litt mat i dag. Tenkte jeg skulle bake litt brownies også! Jeg har hørt på 5-mila for kvinnene på radioen mens jeg har vasket, og det var et veldig spennende renn. Det endte ikke helt slik jeg hadde sett for meg, for det var jo veldig mange fall, knall og taktikk. Men slik det høres ut, så var det en veldig verdig vinner fordi det hørtes ut som om hun var overlegen teknisk. Nå er jeg interessert i å følge med på pressekonferanse angående hopp-skandalen. Jeg følger ikke hopp fordi jeg personlig synes det er lite interessant hvordan det foregår. Selv om jeg forstår at det blir litt mer rettferdig å justere poeng med tanke på vind osv, så føles det lite naturlig ut at det ikke skal være slik at den som hopper lengst, er den som vinner. Nå har jeg lest flere artikler om skandalen, og jeg stusser litt på at det beskrives at "alle" landene tøyer grensene på reglementet for å få flest mulige fordeler. Det gjør jo at det føles litt som en uærlig sport. Så jeg holder meg nok til å følge med på langrenn hvor det er førstemann over målstreken. Jeg har fått ordnet turnusen min som har frist neste uke. Og nå skal jeg tillate meg selv å strikke en rekke, før jeg spiser lunsj. Deretter blir det matlaging.

you get to my door and you can't even speak, but I think that it's sweet

Det er ikke ofte jeg gidder å bruke penger på sminke, annet enn det jeg "må" ha, hvilket er pudder for det oljete ansiktet mitt. Men helt siden jeg hørte om bareMinerals blonzer, har jeg hatt lyst på den. Det tok en stund før den i det hele tatt var tilgjengelig på det norske markedet. Men som sagt så har jeg ikke så veldig lyst til å bruke masse penger på sminke, så det er ikke før nå jeg bestemte meg for at jeg skulle kjøpe den. Det er vel egentlig et litt mer sommer-produkt, så jeg har ikke helt tatt den i bruk ennå. Jeg må si at jeg synes at NRK har produsert noen flotte program i det siste, og i går så jeg den siste episoden av Team Pølsa. Jeg er veldig glad for at de valgte å publisere episodene litt hyppigere enn det som var planlagt, også synes jeg kanskje det var litt merkelig at den siste episoden ikke ble lansert like etter de faktisk gikk VM. Jeg har også sett ferdig Barnesykehuset. Jeg kjenner at jeg er litt mer emosjonell nå siden jeg er premenstruell, men det ble felt et par tårer i går mens jeg så på. Kjente også på at jeg er takknemlig for jobben min, og at serien på en måte minte meg på hvor stor mening jeg opplever med det jeg jobber med. Det ble en sen kveld i går fordi jeg prioriterte å strikke så mye som mulig - og jeg fikk endelig startet på et nytt nøste. Jeg har turnusfri og prøver å bruke tiden på å strikke så mye som mulig. Jeg har riktignok også tenkt på at jeg kanskje skulle ha prøvd meg på en joggetur nå som snøen har smeltet og det ikke er noe is ute. Men da må jeg liksom bruke hverdagsskoene mine til joggingen, og jeg har ikke kjøpt noen sko til å erstatte de. Så ja, jeg må tenke litt på det. Jeg har også tenkt på at jeg kanskje skulle ha benyttet noen av fridagene til å være litt sosial, også har jeg hageprosjektet mitt som jeg snart må i gang med. Kjenner at når jeg har såpass mange baller som skal sjongleres, så blir jeg litt handlingslammet. Det blir vel kanskje bedre etter mai når jeg er ferdig med stafett og forhåpentligvis strikkeprosjektet mitt. I dag tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle opp tidlig for å ordne litt greier. Skal forhåpentligvis kjøpe meg litt flere tallerken, asjetter og skåler. Har også bestilt mer bestikk som jeg skal hente. Ellers skal jeg returnere en vinflaskeåpner, også kanskje kjøpe nytt sengesett i krepp. Det er alt i alt en interiør-dag i dag. Men jeg orket ikke å faktisk stå opp da alarmen min gikk, også kom jeg på at jeg godt kunne tenkt meg å kjøpe et par kyllinglår fra varmedisken på Meny til lunsj. Så da har jeg utsatt planene mine til rundt lunsj-tider. Helst skulle jeg ha sett på 5-mila nå, men jeg har ikke tilgang til TV2, og jeg har ikke særlig lyst til å betale for tilgang til de. Det verste jeg vet om er å se på langrenn på tv-kanaler med reklame. Blir helt gæren. Men nå må jeg innrømme at jeg har litt fomo med tanke på at søsteren og familien hennes er tilstede og ser på 5-mila. Sitter per nå og hører på radioen av alle ting. Det blir også spennende med damenes renn i morgen. Jonna Sundling har vært helt eksepsjonell synes jeg, og fremstår som en fin utøver. Har generelt blitt imponert over de fleste svenske utøverne. Ja, nei, nå skal jeg strikke i en time før jeg drar for å gjøre mine ærender.

who's gonna be the first to say goodbye?

Det er mars, og det betyr at det offisielt er vår. Så jeg har dratt frem påskepynten allerede, for jeg tenker at det er litt kort tid å bare ha pynten fremme i april. Jeg er skikkelig fornøyd med gårsdagen med tanke på hvor produktiv dagen var. Fikk gjort alt jeg hadde på planen! I dag våknet jeg før alarmen gikk, ryddet bort oppvask og stekte litt egg til frokost. Det er selvfølgelig VM på tv-skjermen, og jeg tillot meg selv å strikke litt mens jeg så på langrenn. Jeg skal brette håndklær og rydde bort, også skal jeg raspe ost til taco. Nå har jeg faktisk ikke spist taco på veldig lang tid - det er snakk om måneder. Jeg får sånn hyperfiksering på måltider innimellom, hvor jeg bare har lyst til å spise et spesifikt måltid hele tiden. Og på høsten gikk det mye i taco, før jeg tydeligvis har stoppet i et par måneder. Men nå fikk jeg plutselig lyst på taco igjen. Det er ikke så mye meal prep på planen i dag, så jeg skal tillate meg selv å strikke litt mer. Ellers må jeg stikke en tur innom kjøpesenteret for å kjøpe ny øyekrem og hente pakke. Jeg skal titte litt etter ny joggebukse fordi jeg definitivt kjenner forskjellen på bomull og syntetiske stoffer - også fordi de nye joggebuksene mine har såpass stramt midjebånd. Det er rett og slett ubehagelig, og kanskje kjenner jeg det spesielt nå fordi jeg er mer oppblåst i fordi jeg er premenstruell. Men ja, det hadde vært fint med en joggebukse som var i 100% bomull eller tilnærmet 100%. Jeg håper på en kort tur innom kjøpesenteret, men det blir nok ikke før jeg er ferdig med å se på VM. Det venter også en treningsøkt på meg i kveld, og jeg håper den blir hakket lettere enn gårsdagen. Jeg ble så sykt varm og svett av gårsdagens benøkt, uten at jeg brukte noen tyngre vekter. Det var i hvert fall veldig deilig å dusje av seg all svetten. Jeg hørte på Four av One Direction mens jeg dusjet, og det var så spesielt å plutselig høre sanger hvor jeg klart kunne høre Liam sine vers. Nå skal jeg raspe ost mens jeg ser på para-langrenn.

just one more dance before the moment's passed

Jeg spontankjøpte et nytt putevar i går. Hadde vært på Rema og kjøpt et par fryservarer, var på vei til Meny og tenkte at jeg ikke skulle la meg distrahere. Det funket ikke, for jeg stoppet innom Home & Cottage hvor jeg fant et putevar og en serveringsbolle som ble med meg hjem. Det var ikke eneste butikken jeg var innom heller. Jeg vet ikke helt om jeg er så fornøyd med putevaret, men det er overraskende vanskelig å finne noen putevar som jeg er fornøyd med. Forrige arbeidsuke var litt spesiell, og jeg endte opp med å gå natt til mandag. Jeg gikk hjem fra jobb i går selv om jeg var ganske sliten. Hadde tross alt stått opp tidlig på søndag for å gjøre meg klar til kveldsvakt. Men jeg synes det er utrolig deilig å gå hjem fra jobb etter siste nattevakt, selv om dette bare var en singel ekstra nattevakt. Det var strålende vær, og jeg sovnet på null komma niks da jeg la meg. Tillot meg selv å sove til klokken var 15, også tok det meg litt tid før jeg gjorde meg klar til å dra hjem til foreldrene. Jeg skulle nemlig hjelpe paps med mobil-greier. Jeg er ikke en særlig IT-person, men for foreldrene mine fremstår jeg som en ekspert. Og jeg forstår jo det når teknologien beveger seg såpass raskt at jeg ikke helt klarer å henge med selv. Etter å ha hengt med foreldrene i en stund, dro jeg videre for å handle mat. Synes at det ble litt vel mye penger brukt på mat, så jeg tipper at jeg har kjøpt litt for mye for denne uken. Det blir nok heller for ca. to uker. Nå skal jeg riktignok ha litt langfri etter en kveldsvakt på torsdag. Jeg vurderte veldig sterkt å dra opp til Trondheim for å dra å se på VM. Altså jeg har blitt overraskende revet med på dette mesterskapet, men jeg var liksom ikke helt klar over at det faktisk er fjorten (!) år siden det var VM i Norge sist. Det er så spesielt fordi jeg husker så sterkt at vi satt i klasserommet på VGS og hadde på VM på skjermen den gang. Nå må jeg si at jeg ikke har fulgt langrenn så mye de siste årene, eller det føles ikke så veldig ut som det. Og selv om jeg kjenner igjen mange av navnene i år, så kjenner jeg litt på generasjonsskifte og at mange av utøverne jeg har fulgt igjennom årene har lagt opp. Så det er en av grunnene til at jeg ikke har kjøpt meg billetter til Trondheim. Men hittil følger jeg med på tv når jeg kan. Og jeg må si at jeg blir imponert over samtlige utøvere. I dag var jeg litt sent oppe, og ble litt overrasket over når skirennene skulle starte. Så jeg hadde på para-utøverne i bakgrunnen mens jeg ryddet og vasket i en hei. Det er så sykt imponerende å se på f.eks. blinde utøvere som står på ski - ja jeg vet at de har guider, men du må likevel ha et jæskla mot! Jeg holdt fortsatt på å støvsuge mens herrene startet, men jeg har likevel fulgt med og det har definitivt vært en spennende renn. Nå skal jeg begynne å preppe ingredienser til å lage gnocchi, og generelt preppe mat for denne uken.

I see my mother, the DWP see a number

Tapas var godt, men jeg kjente jeg angret på mengden patatas bravas jeg spiste. Kroppen min er nemlig ikke så veldig glad i potet. Våknet opp med en ny kvise dagen etter, så nå skal jeg ta litt pause fra poteter. I går hadde jeg igjen en sen frokost, også dro jeg på butikken. Planen var å handle mat og litt nytt treningsutstyr. Jeg valgte å kjøpe treningsutstyret først for å få pakket det tyngste ned i sekken først. Kjøpte nye vekter, så det ble en litt tung sekk å bære på. Men det gikk fint. Jeg kjøpte blant annet en yogablokk, som jeg tror jeg kanskje skal returnere. Det gikk liksom opp for meg at jeg sannsynligvis ikke trenger den. Kan bruke andre ting liksom, og siden jeg ikke nødvendigvis bruker en yogablokk i mange av mine treningsøkter, virker den veldig unødvendig ut. Jeg har også blitt usikker på min nye fargerike cardigan. Prøvde den på med litt ulike antrekk, og det fungerte. Men jeg kjenner at jeg hesiterer litt når jeg tar den frem. Jeg har jo en annen fargerik genser som jeg kjøpte i fjor, men det som er annerledes er at de fargene er mer pastellfarger. Den nye cardiganen er nesten neonfarger. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at hvis jeg hesiterer ved et plagg, så er sannsynligheten for at jeg alltid velger noe annet veldig høy. Så jeg tror jeg må returnere cardiganen. Etter jeg hadde handlet i går, gjorde jeg meg klar til å reise til byen. Kjøpte Doppelganger av Joshua Bassett og Bam Bam av Camila Cabello og Ed Sheeran på iTunes før jeg gikk ut av døren. Førstnevnte er en sånn veldig fin sang som jeg trolig kommer til å høre på i lang tid fremover. Sistnevnte er veldig fengende og får meg til å danse, men det er også en sånn sang som jeg kommer til å bli veldig lei av om ikke så lenge. Jeg stod og ventet på Sugar og Marble utenfor restauranten vi skulle spise på, og da gikk en hundeier forbi med sin valp som var nysgjerrig på meg. Så jeg bøyde meg ned og fikk klappet på en av de mest nydelige hundene jeg har sett. Føltes litt ut som om hjertet ble et hakk større. Kunne ha sittet på huk og klappet hunden i evigheter, men jeg reiste meg tilslutt for å la hundeeieren gå videre. Like etter kom jentene, og vi gikk inn på restauranten. Jeg møtte Marble i slutten av januar, men jeg har ikke sett Sugar på ganske så lenge. Så det var behov for en catch-up. Etter circa to timer var det på tide å gå videre, for vi skulle rekke show på Latter. Tror vi alle var enige i at showet var OK. Jeg lo og kinnene var vonde av at jeg hadde smilt så mye. Men det var definitivt litt hit and miss. Vi tok turen videre til en ny restaurant for å ta oss en drink i baren, hvor vi ble sittende til litt før stengetid. Jeg måtte dra for å rekke toget mitt, så jeg gikk ifra jentene og var hjemme halv to. Jeg la meg halv tre, men våknet klokken ni i dag. Så jeg mangler litt søvn, og kroppen er nok ikke så glad for gårsdagens drinker heller. Konklusjonen er at jeg er litt redusert, men bare litt. Det har vært utrolig solvær i dag, så jeg har sittet ute i en halvtime og lest poesi. Glemte helt av at det var tremila i dag, og det var litt dumt, for da fikk jeg ikke sett Therese Johaug gå sin siste tremil i hennes karriere. Men jeg er veldig glad på hennes vegne at det ble gull! Nå skal jeg spise litt kvikklunsj, vaske bad og få til en treningsøkt etter hvert. Det føles ut som en god dag, og definitivt en dag jeg kjenner at jeg er ekstra takknemlig for livet.

I crouch like a crow, contrasting the snow. For the agony, I'd rather know

Herregud, skulle ikke vært lov til å elske kåper i den grad jeg gjør altså. Jeg har dessverre ikke fått brukt den nye kåpen min foreløpig fordi den er litt tynnere enn mine andre kåper. Og nå har det naturligvis blitt ordentlig vinter og kaldere. Jeg er blitt såpass gammel at komfort kommer fremfor mote, så det går i det varmeste jeg eier. Men nå falt jeg pladask for en grønn kåpe fra Weekday. Den var ganske fristende å klikke seg hjem, men akkurat nå er jeg skikkelig fornøyd med eget forbruk i januar. Vil helst holde det slik også. Men kåpen blir notert på ønskelisten min. Den blir trolig utsolgt i min størrelse innen den tid jeg faktisk vurderer å kjøpe den. Nå sitter jeg og ser på langrenn, og det var egentlig ganske skummelt med tanke på ulykker. Det skjer ofte litt fall og ulykker og sånt, men at noen går igjennom et "gjerde" og at det ikke er bedre sikret nedover? Utøveren kunne jo godt ha falt ned hele skrenten. Jeg er ikke særlig glad i å se på slalom og sykkelritt fordi jeg vet at det kan bli ordentlig stygge fall, og til tider dødsfall. Det er liksom litt fart i langrenn, men det går som regel rolig for seg. Så jeg ble absolutt overrasket. Det som kanskje er litt fint med konkurransehelgen er at det faktisk ikke var norske utøvere helt på toppen. Jeg ser jo også at det har blitt mye jevnere hos de kvinnelige utøverne også, hvilket gjør at sporten blir litt mer spennende. Også gir det nok motivasjon til å gjøre bedre prestasjoner til neste renn. Forhåpentligvis er det ikke så farlige løyper til den gang. Jeg begynte å tenke på hvor mye det koster å flytte ut i går. Det er jo klart at bolig i seg selv er en svær utgift. Men jeg tror man ofte glemmer litt bort at man faktisk trenger møbler og redskap for å leve også. De store møblene som sofa, seng, o.l. er i mine øyne en selvfølge. Men det er de små tingene som man kanskje ikke tenker like mye på som vil utgjøre en stor sum tilsammen. Jeg har riktignok samlet meg er par småting igjennom årene fordi jeg ikke har klart å dy meg selv. Måtte jo sette stopper på koppesamlingen min for et par år siden da jeg innså at jeg kom til å ende opp med alt for mange. Jeg har jo egentlig allerede for mange kopper, men jeg ser ikke noe grunn til å bli kvitt de nå før jeg vet hva jeg faktisk trenger. Har gjort inventar i dag på sånne ting som jeg faktisk eier, og det var overraskende mye. Nå drømmer jeg faktisk om servise i stengods, mer enn ullkåpen fra Weekday. Så da er det seriøse greier altså. Jeg er jo veldig glad i keramikk, derav koppsamlingen min. Burde derfor ikke være så overrasket over meg selv. Må jo le av meg selv hvis jeg plutselig kommer hjem med nytt servise nå. Anyway, jeg tenkte faktisk at jeg kanskje likevel skulle dra på butikken i dag for å kjøpe ingredienser så jeg kunne teste tofu-oppskriften. Men kom på at jeg faktisk har gitt bort mine sånne måleskjeer til mellomste niesen. De fungerte bra som leke på den alderen hun var den gang da, og nå fungerer de som øser når hun skal bade. Også er jo alle butikkene utenom matbutikker og sånne essensielle butikker stengte for tiden. Så jeg vet faktisk ikke når det blir aktuelt å prøve meg på oppskriften i det hele tatt. Nei, nå skal jeg se igjennom forbruk og budsjett for januar. Ellers tror jeg at jeg har sett ferdig alt av aktuelle skirenn, så nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. 

Sittin' with my legs across your torso. We are who we are when we're alone

Jeg er endelig ferdig med teppet! Tror jeg kanskje startet på det i juni, så det har tatt meg sju måneder. Det er helt sykt, men nå tror jeg at jeg skal ha en pause fra tepper i en stund. Jeg mangler å feste løse tråder og slikt, men det er ikke noe som haster. Nå gleder jeg meg bare til pakken med garn til neste prosjekt ankommer. Mens jeg har tid har jeg forsøkt å gjøre litt vedlikehold på klærne mine. Favorittkåpen min hadde et par flekker på seg som jeg ikke hadde oppdaget før nå. Tror det er babygulp fra togturen jeg tok med Volla og niesene i desember. Det er en ullkåpe, så jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Men jeg fikk faktisk fjernet det meste med en klut og litt varmt vann. Jeg har også fått en flekk på mine falske skinnbukser som jeg var så himla fornøyd med. Det er noe som har havnet på kneet, og jeg lurer nesten på om det er antibac. Uansett så går ikke flekken bort, så nå prøvde jeg faktisk å farge flekken med sånn farge som jeg har til skoene mine. Det ser ikke ut til at det fungerte heller. Så nå har jeg bestemt meg for å aldri mer kjøpe falske skinnbukser. Skal fortsatt prøve å farge flekken med andre ting jeg har tilgjengelig, men det ser dårlig ut altså. Siden jeg har hatt litt for mye tid, så klarte jeg å bestille meg en ny genser. Heldigvis er det en genser jeg har hatt lyst på lenge, så det er ikke et spontant valg. Jeg har også plutselig forelsket meg i tanken på Converse igjen. Har bare ikke eid sånne "nye" Converse med sånne nye såler i før, så jeg vet ikke hvilken størrelse jeg bruker i Converse lenger. Men jeg tror det blir nye Converse til våren. Eldste tantebarnet mitt, nevøen min fyller et helt tiår i år, så jeg begynte å tenke litt på hva han skal få i gave i år. Det føles liksom litt mer signifikant ut, men hva er det tiåringer ønsker seg for tiden? Heldigvis har jeg ganske mange måneder på meg fortsatt. Nå sitter jeg og ser på langrenn; jeg har virkelig ikke sett på så mye langrenn som jeg har gjort de to siste ukene på flere år. Det er jo ganske mange nye utøvere som er ukjente for meg, men det er spennende å se nye talenter. Men det er jo også godt å se noen av de "gamle" utøverne også. Jeg har hatt lyst til å prøve meg på en oppskrift på tofu. Har faktisk aldri laget tofu før, men jeg har selvfølgelig spist en del av det. Men jeg vil gjerne bli flinkere på det. Dessverre mangler jeg litt ingredienser til den oppskriften jeg vil prøve, og jeg aldeles ikke lyst til å bevege meg ut av huset i denne kulden. Tror det får vente til neste uke. Jeg bare gleder meg til at januar offisielt er over, for det har definitivt vært en litt shitty måned. 

Me and my head high, and my tears dry. Get on without my guy

Altså, jeg har egentlig aldri vært en sånn bamseperson. Dukker, kanskje, men ikke bamser. Men er det bare jeg som dør litt av denne lille dragen? Jeg lå og bladde igjennom H&M-appen min og kom over kosedyret. For ja, isolasjonstiden min innebærer også å bla igjennom alle appene mine. Nå nærmer jeg meg riktignok slutten av isolasjonen, hvilket jeg er svært takknemlig for. I går begynte jeg å se litt på langrenn igjen. Så på noen av rennene fra forrige helg, også bestemte jeg meg for å se på høydepunkter fra VM i 2011. Det er faktisk et tiår siden, og det føles så utrolig merkelig ut. Jeg husker veldig godt at vi satt og så på det i timen på videregående. Uansett så endte jeg opp med å se og lese langrenn-relaterte greier, og endte opp med å lese artikler på artikler om dopingskandalen fra 2001. Ble overrasket over bruken av EPO i idrett, når det er noe jeg ofte må sette på pasientene mine. Jeg startet dagen ganske sent i dag, hadde ikke akkurat lyst til å stå opp-- for jeg hadde jo ikke noe å gjøre uansett. Jeg har sett ferdig det jeg kan se av Mesterens mester og lignende programmer. Å strikke har jeg vært flink til, men nå er jeg rimelig lei. Gidder ikke å prøve å bli ferdig med nøstet lenger. Symptomene for covid-19 er stadig i endring, og nå er jeg tilbake til mer hosting. Jeg gleder meg til å få tilbake luktesansen, for det er skikkelig trist å spise mat som du vet er god, men som du ikke klarer å smake ordentlig. Klarer ikke å glede meg over eplejuice engang, for jeg klarer ikke å smake. Eller sjokolade, hallo! Jeg har likevel lyst til å dra for å kjøpe melkesjokoladeis når jeg endelig er ferdig med denne isolasjonen. Har jo lyst til å dra ut og gjøre alt når jeg er ferdig med isolasjon, men det er jo ikke slik at pandemien plutselig er over. Hittil synes jeg ikke akkurat at nyåret har vært særlig mye bedre enn fjoråret, men kan jo heller ikke forvente at alt plutselig bare skal endre jeg over natten til det bedre.

What am I now? What if I'm someone I don't want around?

Endelig er 2020 her! Jeg fikk laget en suksessfull middag til nyttårsaften. Begynte å preparere gulrøtter og poteter et par timer før, bare fordi jeg helst ville holde tidsskjemaet mitt. Lynx facetimet meg mens jeg stod og skrelte gulrøtter, og hun stod og skrelte poteter. Det var litt komisk. Jeg drakk pærecider og mozell, litt som en tenåring kanskje. Broderen drakk øl, og resten drakk rødvin. Litt før midnatt gikk jeg og pappa ut for å se på fyrverkeriet. De pleier å fyre fra en lekeplass rett ovenfor naboen, så det er ganske nærme huset. Det blåste litt i vår retning, så fyrverkeriet føltes voldsomt nærme ut. Jada, jeg bevegde meg automatisk bakover for å få litt mer avstand, selv om det sannsynligvis var relativt langt unna. Men du vet, nei takk til brannskader og øyeskader. Jeg synes det hovedsakelig var ganske kontrollert fyring i år, og etter tjue minutter etter midnatt føltes det ut som om de fleste følte seg ferdige. Ellers har dagene gått til å se på Tour de Ski. Er veldig lenge siden jeg egentlig har fulgt med på langrenn, så det føltes ikke helt naturlig ut å forklare for pappa hva som skjedde der og da. Jeg og pappa har også fulgt intenst med på robotstøvsugeren som han og mamma fikk til jul. På en side synes jeg det er veldig irriterende at støvsugeren tilsynelatende ikke støvsuger systematisk. Jeg kan sitte og stirre på noe støv eller rusk som støvsugeren akkurat ikke støvsuger, før han (ja, det er en han) begynner på en annen retning. På den andre siden tror jeg at robotstøvsugeren nesten opptrer litt som ett sånn halvveis dumt kjæledyr. Så ja, jeg tror kanskje både min og pappa sin oppfatning av robotstøvsugeren, er at den er husets merkelige kjæledyr som kan skrus av og på. Enten har all spisingen fra jul eller nyttår ført til kviser, ellers er det bare hormoner. Jeg som endelig hadde fått kvisefri hud for engangsskyld. Jeg har fått kviser rundt munnen, og det er selvfølgelig sånne som sitter under huden og er smertefulle. I tillegg er munnen kanskje den delen av ansiktet som er mest i bevegelse. Plagsomt, men overlever. Gleder meg bare til de omsider blir borte siden det tar en stund. I går reiste mamma, Monchita og jeg inn til byen samtidig. Jeg skulle møte Kiwi og kjæresten hennes, og deretter dra på shopping med mamsen og søsteren. Jeg ble riktignok kanskje litt lenger med Kiwi og kjæresten hennes enn jeg hadde tenkt, men noen ganger tenker jeg at man bare må gjøre det som føles riktig ut i nuet. Og der og da føltes det mest riktig ut å bli litt lenger. Vi spiste på en vegansk restaurant, og jeg spiste en veldig god lasagne. Snakket en blanding av engelsk og norsk, og jeg kjente det var lenge siden jeg hadde snakket engelsk. Det var uansett et veldig hyggelig møte, og det er alltid veldig hjertevarmende når jeg ser at vennene mine er glade. Jeg sa adjø for andre gang til Kiwi og kjæresten utenfor H&M, hvor jeg gikk etter leting etter en spesifikk tøy-BH. Fant den ikke, men fant søsteren og mamma. De var ganske ferdige, og vi gikk derfor opp til slottet på vei hjemover. Jeg gikk egentlig i retur siden det var der jeg kom ifra, siden jeg, Kiwi og kjæresten hennes hadde gått for å se lysene som er blitt tent for Ari Behn. Tenkte nemlig at mamma også ville ha glede av å se det, ettersom hun omtrent konstant har snakket om Ari Behn siden han tok selvmord. Vi rakk akkurat toget hjem, og vi avsluttet kvelden med å se på Snow White and The Huntsman. Jeg sov ganske lenge i dag, så dagen startet litt senere enn jeg hadde tenkt. Vi reiste til kjøpesenteret, og jeg fikk levert og hentet pakke. Jeg fant også den tøy-BH'en jeg lette etter i byen. Sånn i ny og ne, typ. hvert syvende år kanskje, finner jeg en skikkelig behagelig BH fra H&M, og de forblir favoritter så lenge de varer. Jeg har fortsatt favorittene, men den ene har virkelig begynt å se sine siste dager. Den jeg har oppdaget nå er svært behagelig, og jeg tror faktisk at jeg må kjøpe den i flere farger. Det var en ganske suksessfull shoppingtur for meg, for jeg fant videre en bukse og blazer. Blazeren går til en av dressbuksene mine, så nå eier jeg offisielt en komplett dress. Veldig fornøyd med det! Nå skal vi se oppfølgeren til Snow white -filmen. 

it's hard to dance with the devil on your back, so shake him off

In addition to new jeans this week, I also got a pair of pleated culottes. One of those which was in every store last year. I've wanted ones since Kiwi and I were travelling really. I like to think it's because of a mix of the comfortable travelling style, but because I was inspired by the really fashionable girls in Singapore. I did get a pair of culottes from Bershka whilst travelling-- they're striped and elegant ones. But I never got around to buying one of those pleated ones. I'm excited for the spring to set in, so I can wear both pair of trousers with something else than winterboots. As of today it's snowing again. The weather is literally going "hot 'n cold", which is highly annoying. Wedding invitations from my sister arrived yesterday, "fashionably late". It's all a reminder that spring is around the corner. I've slept in this morning, done a load of wash (clothing), vacuumed upstairs. It's all things I've been thinking of doing this week, but not had the time for. Oh, and I've also already had a bar of chocolate. I've not exercised since going skiing the other week, so it's probably something I should consider today. I don't think I'll want to do it though, which is fine, because I will do it tomorrow anyway. I'll probably relax, watch cross country skiing, and maybe do a few more things I've not had time to do this week. (Also maybe put in an order on shoes, because I've been itching to buy some). 

I wish I had a better plan, but so it seems that I don't what the world wants me to do

After being in a dark room for more than two hours, being immersed into a plot delivered on a screen-- it's not so unusual to feel a bit like Bambi once you stand up. But it's not only the physical part, it also psychological. "La La Land" left me feeling young, filled with hope for the first time in a long while. I've quoted a One Tree Hill scene multiple times on this blog, and I intend to reuse it. "When people get weepy at movies it’s because in that dark theatre the golden pool of magic is touched, just briefly [...]" -Mark Schwahn (One Tree Hill: 8x22 This is my house, This is my home). I'm not in love with the movie, it's not even in my favourites. However, I can admit to being sucked into the acting, feeling the emotions the actors were acting. It felt very real, something everyone can relate to. I felt a lightness in my steps, something alike walking on clouds. I basically managed to drag Ale and Marble with me to that great burger place (Ale said it was the second best burger she's ever had) and then to the cinema. It seems like Friday evening was a hit. Saturday morning we talked on the phone, planning our day. We ended up deciding on cross country skiing (funnily enough, the last time I went skiing is almost exactly a year ago with Marble), but also going out later in the evening. By the time we ended the call, it was 10.30 am. I spent two and a half hours running around finding gear for all of the occasions (skiing, loungewear, clothes for going out, clothes for the next day), packing, eating breakfast, getting ready and getting to Marble. The trek in itself was kinda exhausting with the big travel rucksack. I actually brought with me the one I did the backpacking with. That's how much stuff I brought with me to Marble's. I spent maybe an hour at the house with the girls, before we were ready to get on the bus and off to skiing. We ended up stopping at the first destination, where we stopped for some refill for energy (I had a sugary pastry, which almost sent me into what felt like a sugar-shock). In all, we ended up doing a 9km skiing trip. I was more than happy with that, seeing as it wasn't the last taxing activity we had planned for that day. We stopped by the grocery store, the girls bought a bunch of beer which they stuffed in the small rucksack I'd brought with me. A man walked by, commented something about a party at the mountain. I was very hungry by the time we got back to the house. We took turns in showering and cooking. We watched cross country skiing whilst eating, which is something I haven't done in a long time. I just think I don't have a certain person I'm cheering for, and for that reason, I can't be bothered to watch anymore. I'd rather do something else. I started getting ready for going out-- the music was playing on the loudspeaker. And the girls were both napping in their beds. I had a thought, looking at myself in the mirror whilst doing my makeup: "what if we don't end up going out, and then I'm doing my make-up". If I can avoid it, I avoid wearing make-up. Anywho, the girls got up, and whilst they were getting ready, I sat down in the sofa with a game of Mahjong. We ended up going out to the place Sugar celebrated her birthday last year. That time we spent all of our time in the basement. This time we mostly stayed upstairs, due to the music. It was the same kind of music upstairs as it was downstairs the last time we went. And what I always remember best about this certain place, is the great music. Funnily enough, it was the same DJ. We sang along to most of the songs, which is a sign it's great music, and we practically danced all night. It was all great fun. For the first time in years, I actually felt hungry before arriving at home, so we all stopped for a late night snack. I fell asleep around 5.30 am, woke up at 10.30 am. Once everyone was awake, we went downstairs to get breakfast. Watched cross country skiing, of course. Once breakfast was inhaled, Marble started on the dough for the pastries we were making. Admittedly the only thing I helped with was coating the buns with egg. We ate them whilst watching "Easy-A". I practically had cream from the buns everywhere. By the time the movie was done, it was getting late. Ale and I headed out the door. Ale was visiting someone, and I was going home. We said our farewells on the bus, until next time, which might actually be pretty soon seeing as I'm thinking of visiting the youngest sibling. I tried going to bed early, but it wasn't early enough, because I felt pretty dead on my feet this morning. And that was a not a good basis for a hectic day at work. You know it's bad when one of the most stressed co-worker is asking if you need help. All in all it's been a great weekend, even though it feels like it's flown away, and I'm knackered. It was good seeing Ale, and hanging out with both of the girls. I decided to add an old picture of us on a mountain, because when we get together, we do have a tendency to be active. 

the universe was made just to be seen by my eyes

Jeg nærmest kastet fra meg skiene i snøen da jeg ankom huset til Marble. Ringte på døren som ble åpnet av Marble som gikk og bar på pizzadeig. Jeg hoppet rett inn i arbeidet og tok frem diverse topping og begynte å kutte opp. Det er nesten en sånn refleks når jeg er hos Marble, vi lager mat og ser på film. Denne gangen satt vi ved bordet på kjøkkenet med hennes foreldre og diskuterte skismøring. Senere så vi på filmen som heter When In Rome, som jeg trodde jeg hadde sett. Isåfall er det kun starten jeg har fått med meg, for jeg kjente ikke igjen noe av det andre. Imidlertid er filmen blitt seks år gammel, så det kan hende alt har gått i glemmeboka. Den var hvertfall typen film som jeg og Marble pleier å se på. Vet ikke hvor mange ganger vi har sett på Leap Year sammen for eksempel, hvilket kanskje hadde vært passende nå. Vi ble sittende og se på tv mens vi spiste muffins som luktet himmelsk (kanel). Jeg snakket om en av mine yndlingsfilmer som går under navnet Francesca i dette husholdet. "Den er liksom feel good, også liker jeg interiøret," sa jeg. Vi la oss ved midnatt fordi vi begge egentlig er Askepott. Nei, det var grunnet at vi skulle opp tidlig for å stå på ski. I utgangspunktet skulle vi gå en løype som var 4,5km per vei (dvs. 4,5km opp til hytten, og samme avstand ned igjen). Men da vi kom til hytten så hadde det gått så fort, føltes liksom ut som en altfor kort tur. Så vi gikk like så godt (likesågodt, likeså godt, hva er det riktige?) videre. Den originale løypen var kjent for oss begge, men vi gikk blindt i skisporene som gikk lenger inn i skogen. Men vi hadde ca. bestemt oss for hvilken løype vi ønsket å følge, hvilken avstand. Vi måtte stoppe opp innimellom og lese skilt, og vi gikk opp til en privat hytte fordi vi trodde kanskje at det var destinasjonen. Men tilslutt, etter den siste bakken vi turte å gå videre før vi hadde tenkt til å snu, fant vi jammen meg destinasjonen. Vi hadde liksom grublet litt på hvorvidt vi burde snu ettersom vi ikke helt visste hvor destinasjonen var. Men du vet når du har bestemt deg for noe-- se for deg en joggetur der du i forkant har bestemt deg for å jogge en viss avstand. Det er liksom surt å ikke fullføre (med unntak om dersom du har skadet deg eller virkelig nådd grensen din) det, og selv om du har jogget langt, så var det ikke målet ditt. Det var samme følelsen jeg hadde, noe som jeg delte med Marble. Så vi gikk videre. Vi satte oss ned på en slags kafe for å få litt mat og drikke i oss. Betjeningen var veldig hyggelig, hvilket jeg satte stor pris på. Vi ble kanskje sittende en halvtime, da vi visste vi hadde litt av en tur tilbake. Verken av oss visste egentlig hvor vi var, og jeg ser nå at det faktisk er forbi hvor min belieber friend bor, hvilket er ganske sykt. Veien tilbake var lettere enn jeg hadde tenkt. Var noe sliten, men armene var ikke like tunge, eller jeg kjente det hvertfall ikke. Fikk en ekstra boost av kanelbollen jeg nærmest inhalerte da vi satt på kafeen. Tur og retur resulterte i 22km eller 2,2 mil. Med tanke på at dette er min første skitur på fire år, så er jeg veldig fornøyd. Vi mestret målet vårt, jeg har endt opp med en kropp som verker etter skituren, og jeg falt ikke en eneste gang. Var veldig nærme èn gang, men jeg klarte overraskende nok å holde meg på bena. Jeg var ganske skeptisk til utforpartier i løypene, spesielt da du ikke nødvendigvis ser hele strekningen grunnet svinger. Så jeg ploget en del på veien til destinasjonen. Men på veien hjem så blir man så sliten at man nesten glemmer litt det frontallappen er så flink til å minne meg på. Så da var det liksom ganske full guffe nedover, og det var derfor jeg nesten falt. Hadde ikke hatt noe imot å falle. Det jeg egentlig var redd for var å komme utenfor løypen, type havne i en grøft eller ned i et vann. Det snødde kanskje, og det var kanskje overskyet, men jeg synes vi hadde veldig gode forhold. På veien hjem dro jeg med meg skiene inn på postkontoret, mitt femte hjem, hvor jeg hentet et par sko jeg bestilte fra ASOS. Dessverre var de for små, og dessuten var de ikke helt det jeg hadde sett for meg. Det sure er at jeg har betalt ekstra for rask sendelse, men det finnes veldig mye mer surt i verden. Humøret mitt er hvertfall ikke særlig påvirket av dette. Heldigvis har jeg et par andre sko i tankene som blir en erstatter. Nå måtte jeg tenke litt, på hva jeg skal gjøre med resten av kvelden. Tiden blir brukt til å skrive til Tumblr-vennen min og til Teen Wolf! Nesten så jeg glemmer sistnevnte hver uke, men så kommer jeg på det, og det er en så fin overraskelse. 

you had your fun, now the party's done

You know the packing dilemma I've had? Meaning the one where I just haven't been motivated enough to actually start packing? Well, I woke up early today and finished packing in what felt like no time. I've been so worried about overpacking, then I saw the amount of clothes I've decided to bring along, and I got worried about it being too little. Discussed it with Kiwi, and it seems like she thinks I've a good job. I went to the mall to get a few things that I thought I was missing. Guys, I've bought makeup wipes. What's the matter? Well, I've not used makeup wipes since 2012 maybe. I switched over to micellar water back then. Obviously I've used wipes when I haven't had access to my own skincare, but I just figured I'll probably forego makeup most days when I'm out travelling anyway. Plus I need to be practical, which means makeup wipes. I also bought myself two disposable cameras for the trip. I love the feeling of taking pictures on a disposable camera and be surprised when I finally get the pictures evoked. I've pushed all the things aside to a corner of my room, but it really annoys me to see it all like that. I might stuff it into my closet just so I don't have to look at it. I don't like things to look untidy, it's a distraction to me. Tidy room equals a tidy mind. You know how I said my skin has been good lately? Well, now I can feel a pimple trying to dig it's way onto my nose. I did say I'd jinx myself, but do I learn? Nope. Tomorrow I'm having a sleepover at Marble's. We'll probably eat some food and watch a movie. I've not seen Marble in what feels like years, so that'll be good. She's also talked me into going skiing on Wednesday, so I'll see how that goes. It's a fun idea, cause I've not gone skiing since 2012, and before that one time I hadn't gone for years. That time I skied down a few steep hills without much worry. I assure you I'm not like that anymore. Nope, nowadays I'm afraid that I'll break my hip. I'm getting up early tomorrow as well, so I'm going to start getting ready for bed. 

some things are meant to be

Det er teit når du har ryddet rommet, kastet søpla, sendt viktig e-mail, lagd ny ukeplan-- og den ene tingen du glemte å gjøre skal ha mer betydning enn alt det du klarte å gjøre. Jeg skriver dette ned som en påminnelse om at jeg skal være snillere mot meg selv. I dag våknet jeg rundt elleve, og jeg sov mellom 11-12 timer, hvilket jeg trengte. Gårsdagen ble i hovedsak brukt på å ligge i sofaen og se på tv (langrenn og håndball), fordi energien var på bånn. Har begynt å sette pris på mannlig håndball, og jeg gleder meg til å følge med videre. Bare synd at jeg skal jobbe når de første kampene i EM skal spilles. Lårene verker til tross for at jeg ikke kan huske jeg danset så mye på lørdagen/søndagen. Men sånn er det, blir eldre for hver dag, og kroppen er i konstant endring. Jeg har inkludert "□ Vitaminer" og "□ 20 knebøy" på min nye 3-ukersplan som en påminnelse. Jeg elsker jo å krysse av ting, så det må da være en liten ekstra glede i livet? Julepynten tok jeg ned på fredagen. Pappa sa på morgenen "kan du ikke ta ned treet i dag?" og jeg ble overrasket over at jeg faktisk sa ja, fordi jeg ofte er den som liker å beholde all pynten så lenge jeg kan. Juletrepynten fra House Doctor, derimot, har bare flyttet inn på mitt soverom. Det var dette coveret av Can't Help Falling In Love som inspirerte tittelen for gårsdagens innlegg. Har vært en favoritt siden jeg fant den, og gir meg alltid frysninger. På lørdagen eller søndagen (tror det var sistnevnte), sa Kiwi til meg at det var 60 dager til vi reiste. Snøen fortsetter å dale ned, og naboen og jeg pratet om snøploger da jeg gikk av bussen i går. Jeg ser helst på sommer-relaterte videoer på Youtube. Det er en merkelig følelse å glede seg sånn, for jeg tror ikke jeg noengang har bestilt en reise så langt i forveien, så jeg har aldri opplevd det å sitte og telle ned i så lang tid. Mandag er en ny start, og planene videre er å rydde og organisere i klesskapet mitt, noe som er "long overdue". God mandag! 

Eg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne. Da hørte eg englene synge om fred. Legg våpnene ned, det er jul du må finne. En fred inni hjertet et sted

Hei hei, nå fløy nettopp en kråke opp på taket ovenfor vinduet mitt. Skvatt noe, hvilket ikke er så overraskende for å være meg. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å dra på matbutikken og få gjort noe juleshopping i dag. Men da jeg våknet var det veldig deilig å gjemme meg i sengen til tross for det fine sollyset. Skal sies at jeg ble vekket av en telefon fra jobb klokken sju. Da hadde jeg sovet i fem timer, og hatt en merkelig drøm. Se for deg en sitcom som tar utgangspunkt i et kontor/sykehus. Først er jeg en mann i førtiårene, tror jeg er sjef på kontoret. Jeg stopper opp ved en kontolpult og snakker med to av mine ansatte (de hadde ikke navn i drømmen, men for å enklere forstå får de navn her) Helene og Daniel. Helene er i starten av sekstiårene, og kontorets omsorgperson. Hun er den personen som plutselig finner på å strikke deg en lue fordi du frøs sånn. Daniel er pliktoppfyllende, i slutten av tjueårene. Er alltid presentabel til alle tider. Jeg, sjefen, jeg er litt sånn rar. Se for deg sjefen til Rachel fra Friends. Ja, jeg liker en limerick innimellom. Husker ikke hva jeg snakket med de om, men Helene lo, og Daniel så noe klein ut. Jeg gikk videre gjennom gangen, og stoppet opp ved Magne. Magne er kontorets Dwight (hvis du ikke har sett The Office (den amerikanske) så har du gått glipp av noe). Anses som merkelig, skal alltid ha ting riktig, og alle skal følge reglene. Han påpeker alles feiler, og dersom noen gjør noe som går utenfor reglene. Det innebærer også at han påpeker hver gang noen går fem minutter før arbeidstiden er over. Dessverre har han kontorpult nærmest døren, så man må gå forbi Magne når man drar fra kontoret. Plutselig er jeg meg igjen, og jeg er nødt til å dra hjem timer før arbeidstiden er over. Aner ikke hvorfor, men jeg måtte. Verken Helene eller Daniel synes det er noe merkelig at jeg går forbi, men jeg vet at Magne vil si noe. Jeg må ha en slags unnskyldning. I det jeg stopper ved pulten hans, ser jeg en overlege fra lunge komme gående. Han går sakte, og er langt unna. Magne står og tar bilder med polaroidkameraet sitt. Utenfor kontoret, gjennom vinduet, kan vi se en gigantisk hund. Høyere enn noen bygning jeg noengang har sett. Magne snur seg mot meg, sier: "jøss du må virkelig være allergisk mot hunder, du bør dra hjem". Jeg blir overrasket, men han fortsetter: "øynene dine er så røde at det er rart du ikke gråter" og gir meg et speil. Jeg innser at han tror jeg er dårlig, men i realiteten bare har vært dårlig på å "blende" den røde øyenskyggen min. Jeg lar han tro på det, og i det jeg går ut døren, hører jeg Magne si til overlegen: "ikke bekymre deg, jeg diagnostiserte henne for deg". Ja, også ble jeg vekket av ringelyd et par timer før jeg ønsket å stå opp. I går bestemte jeg meg for å lage nye julekort. Hadde ikke tenkt til å gjøre det, fordi jeg har mange til overs fra de siste årene. Men da jeg pakket inn gaver forrige dagen, syntes jeg at julekortene jeg lagde et par år siden var så fine. Så det var det jeg gjorde i går, tegnet motiver på 6x7 cm kort. Også malte jeg de i dag, hvilket virkelig gav meg maleglede. Å omfavne kreativitet er noe jeg alltid forsøker å gjøre. Jeg har ikke tenkt meg ut av døren i dag, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle kjøpt meg mer sjokolademelk. Har blitt besatt, virkelig. Har drukket denne som om det er dessert, og den minner meg noe om sjokoladepuddingen som Monchita introduserte meg til. En av mine favoritt ting ved denne tiden, er at det går både langrenn og håndball på tv. Så i går så jeg på 15 km på morgenen, og håndballkamp mellom Norge og Sverige på kvelden. Det gir meg mye glede, men jeg antar også at blodtrykket mitt stiger iherdig. I morgen er det første desember, og jobbdag. Tror at jeg tar meg fri etter neste uken, og virkelig nyter juletiden. Ser for meg at jeg faktisk skal prøve meg på julebakst. Mon tro da, om jeg faktisk tør. 

I'll let you set the pace 'cause I'm not thinking straight

Det er en lengsel i meg som lengter til grønne enger, ølglass og menn med skjegg. Jeg organiserte endelig bildene mine på lørdag da jeg var hos Oyster. Jeg blir alltid glad av å se på bilder, men jeg kjenner jeg lengter etter sommer og eventyr. Ah. Satt og hørte på britisk radio, og de spilte Gust of Wind av Pharrell. Og i et øyeblikk der, satt jeg og tenkte: "herregud, denne sangen har jeg faktisk hørt live". Livet er liksom så merkelig, og jeg har gjort mange ting jeg aldri hadde trodd jeg ville gjøre da jeg var 10. Jeg har blitt hektet på Love Me Like You Do av Ellie Goulding selv om jeg har forsøkt å unngå alt assosiert med 50 Shades. Jeg hadde faktisk ikke hørt sangen før lørdag formiddag, da jeg så en rekke modeller gå ned catwalken i brudekjoler til Love Me Like You Do. Inntil den tid hadde jeg bare hørt noen cover av sangen. Den er imidlertid ganske repeterende, og jeg tror at jeg raskt vil gå lei. Skirennet på søndag er muligens det artigste jeg har sett hele sesongen. Det var som å se på meg forsøke å stå på langrenn opp en bratt bakke, fremfor å se på profesjonelle langrennsløpere. Northug var rå og viste at han er uforutsigbar. Hadde faktisk forkastet ideen om at han ville få en medalje i det hele tatt, men der viste han meg at jeg hadde feil. Praksis på mandag var veldig bra, og jeg krysser fingrene for at resten av uka vil bli likedan, men det er ganske usannsynlig. Men i det jeg gikk fra praksis, innså jeg at jeg hadde en liten hodepine. Den fortsatte da jeg kom hjem, til tross for den flotte dagen! Brukte masse tid i sofaen og i sengen for å slappe av i håp om at hodepinen ville gå bort av seg selv. Det er som oftest min strategi: håper på at det blir bedre. I dag har jeg gjort den yoga-rutinen vi (jeg, Oyster og Mars) halvveis fullførte på søndag. Det viser seg at de siste 15 minuttene av rutinen er ganske greie, fremfor de 30 første. Jeg får se hvordan lårene mine kjennes i morgen. I dusjen (hvor jeg tydeligvis filosoferer en del), kom jeg på at jeg ikke har sjekket min andre mail på en lang stund. Fikk litt panikk da jeg så alle mailene, og at jeg fikk en mail av sjefen forrige uke! Fra og med i morgen har jeg 9 dager igjen for å lese til eksamen som jeg er ganske sikker blir en mer gjette-meg-frem-til-svarene-eksamen enn noe annet. Det er sånn det blir når jeg verken har motivasjon eller energi til lesing. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal være flink disse siste dagene. Jeg har kun 6 vakter igjen i praksis, og jeg kunne nesten grått for hvor lenge jeg har vært i praksis. En medisinstudent spurte meg: "hvor lenge skal du være her?". "Jeg har vært her i åtte uker nå, men skal være her i 10 uker totalt". "10 UKER?!". Ja, tenk deg det. 

we'll hate what we lost, but we'll love what we find

When my belieber friend asked me what my type was, I said: "I don't think I have one". I think it went a day before I realised that I do indeed have a type. I just don't think I had realised it yet. Agh, I don't know if I'll actually ever revise, as it seems like I've just given up. Am hoping for some sudden inspiration to hit me, but I know I just have to force myself to work. I just have to start. It's Wednesday already, which means the days are going by far quicker than I sometimes can comprehend. Tomorrow is the start of my weekend, though I'm aiming for a doctors appointment on Friday. I'm frightened to write it down, just in case I'll jinx myself. I mean, I must get an appointment some time? The most annoying part is that I just want to take a blood sample to check that things are in order. And tbh, I could probably have taken a blood sample of myself by myself. Anyway, today was a good day. Aggy and I went on a mandatory fire-extinguishing thing?? Not sure what it's called, but we had to extinguish a fire on a doll. We all got dressed in what looked like farm suits, and slightly reminded me of being a "russ" (ah good memories!). Then we were shepherded into a small room with a door leading to another room. We were all standing in line, waiting for our turns. "This is an exercise where you'll have to extinguish some smoke with a fire blanket". He said "some smoke". Can you blame me for being shocked when I then ran inside the room to see actual flames? "Holy shit, is it real?" I think I said, when I got inside. I managed to put out the fire, though I don't think I realised it was actual flames before I'd gone outside again. Aggy and I had lunch in the cafeteria today-- with Faye, Sugar and Sally. When walking back to my "praksis", Aggy asked if I knew them all. And I went on a long story of how I know them all. It's sort of funny to see them all together when I've got so many different memories of all of them. When I got home today, I watched a recorded version of today's cross country skiing race. Was disappointed, but yet not really. It's probably because I've not been watching all of the races. It's not like I can go sit watch TV whilst I'm at "praksis". Oyster just agreed to make cinnamon buns for me this weekend. I've not seen her in ages, I think. At least it feels like it, and I can't wait to see the house. I keep wanting chocolate, but when Saturday comes around I eat one bar, or no chocolate at all. It's really annoying. I want to say that I'm gonna go revise now, but I am going to read some fan fiction as usual. 

let your heart be light

We went a bit crazy with decorating our ginger biscuits last night. Think we sat for two hours or summat, in deep concentration. In the end we practically just splashed on everything we could find. None of us had even had a taste of one biscuit, and Kiwi said: "I don't even think I like them". Marble was a perfect host as per usual and served us food, which we enjoyed whilst chatting about golden days. I've spent a lot of my years of "growing up" with the same people, which means we can reminisce and laugh at all the stupid things we've done. We drank (Scandinavian) mulled wine, and listened to Christmas music. It was just really nice. Sugar went home with some of her ginger biscuits, and the rest of us continued the decorating. At 11:00 pm or summat, we were finally done and decided to grab all the snacks and some biscuits to watch a film. We had planned to watch Bridget's Diaries, but the DVD player didn't want to play it. So we ended up watching Elf, which I personally think is hilarious, but you should only watch it once a year probably. At the end of the night I felt a bit like Buddy: like I had only eaten sugar all day. We were all quite exhausted by the ginger biscuit making, but then Kiwi and I got a message that our new "praksis" was revealed, which made us all jittery and loud. I kept repeating "oh my god". I don't know how to feel about my new "praksis", all I know is that I don't really want to go back to "praksis". But then I'd have to interrupt my education now, probably. And I don't think I want to do that after all these years. This morning, whilst we had breakfast, we watched cross country skiing. And it's the first time I've watched it this year. I feel all out of the loop, because I've not been updated on cross country skiing or handball, which I usually am around this time of year. I guess the exam is getting all of my attention (not really). Tonight I'm going to catch up on X Factor, though I must admit that I'm not yearning to watch it, like I have previously. So maybe it's starting to wane off finally? Maybe I'll be able to stop watching it. All I've done since I walked home (my goodness it's so slippery outside), is to clean my bedroom, listen to Christmas CD's and writing this post. So, I've not been very productive, seeing as it's been almost three hours since I got home. I am going to continue write notes for my exam soon, just have to get some food, probably. It's definitely not a way for me to procrastinate more. Happy Sunday, and happy Advent for the ones who celebrate that. Eee, it's first of December tomorrow, which means I can open my tea calendar! 

raise a glass of wine for the last time

It's really glum outside, isn't it? It just looks really grey outside. I think, when I move out, and it's gone ten years, and if my parents will still live in this house, I'll look outside this window and see if the tree is still there. If it's bigger, or if they've removed it. And I'll feel a pinch of sadness if it's gone. I'll think that the tree was there all the time, like an anchor, like a constant reminder of life and new beginnings and growth and everything. And I'll laugh at myself, probably, because I'll always be this strange. Congratulations to the Russian cross country skiers that won today. I am not very disappointed, to be honest, because I realised after watching the race, that I've only every been truly disappointed if it's Petter Northug. And if he's in form. But he's not been, not for the Olympics, not for awhile, actually. And that's a bit saddening too, because my love for cross country skiing is very related to him, actually. Though I said "yeah no, I don't think he'll do it today," the other day to Sally when we were watching the Olympics. And she huffed, and said she had belief in Northug. I didn't respond to that. Instead I thought to myself that I had hope too, but I wasn't delirious. One of the reasons I wasn't that upset with the race today, was maybe because I was reading a fan fiction in between. It was just, I couldn't deal with all the tension of watching a race for almost two hours. And that's what it does to me, when I see Petter Northug looking like he's in form, and it's so hard to know with him-- I get knots in my stomach, with hope, whilst also trying to not get my hopes up. Oyster snapped me something like "it's only ten km yet" when I had snapped her something about having nerves. Anyway, I was reading a fan fiction that almost made me cry. But I was sat in the couch, almost hunched in on myself. Darting my eyes between the TV and my iPhone, and then my dad was sat on the other couch. So I bit the insides of my cheek, willing the tears to stay inside. But once the race was done and I retreated to my bedroom I realised it's been awhile since I've had a cry? So I re-read a fan fiction I knew would make me cry. And it's always astonishing to me how words can make my stomach do a painful lurch. Anyway, it's Sunday, and I'm supposed to clean my bedroom, but it looks like there is less to no determination to get that done. I am however delighted that I've actually been rather productive with my paper, though the word count is at 3500 words now. I've still got about half of the thing left. I will most likely try to shorten it down as much as possible. Or maybe just revel in the fact that there's no word limit for this paper. I'm going to try to get a head start at some school work for next week, before I'll have an exercise session and a shower. Also going to try stop looking at skin products online-- guys, I've become obsessed with that as well. I remember once, when I was younger and I was watching this movie with a friend. And the lady in the movie bought a tiny jar of this really expensive skin product. I would have never thought I'd become like that, but to be truthful, I might just become exactly like that in the future. Oh goodness, let's just all go back to the stoneage. Anyway, I'm actually going now. Bye, ha. 

Come back and tell me why I'm feeling like I've missed you all this time. And meet me there tonight and let me know that it's not all in my mind

I started reading a new book this morning, whilst eating porridge with banana, apple and some cinnamon. At 8:15 am I got bored, and trudged upstairs. And I watched a video of Ed Sheeran and Gabrielle Aplin singing Kiss Me together, which oh my god. I love the song, and both of the artists. I am crossing my fingers that they will do a duet together in the future. After a bit, I went downstairs with my stack of books and school work, ready to settle in front of the telly and watch some cross country skiing. However, the telly decided to be a bastard, and I didn't get to see much of the race. When I did get access to it, it was obvious that Norway would win gold, silver and bronze medals. Which, is very exciting. But it would have been much more exciting for me if I'd be able to watch the whole thing. That's my favourite thing about cross country skiing; watching a long race builds up excitement and tension. Anyway, after that I had pizza for lunch. Far too much, actually. Felt a bit like I was going to throw up, if I wasn't careful. After that I went upstairs to continue my school work, before I decided to have break, because I was a bit tired. I spent the break in my bed, switching between re-reading a fan fiction and replaying Beyonce's performance from the Brits. I've heard XO loads of times before, but I just really fell in love with the song when I saw the performance. Not that it's a really great performance either, I'd rather say it was a bit boring. After this, I went back to school work, whilst listening to a lot of great songs. Like this cover of Video Games by Tom Odell, is rather gorgeous. And I've been replaying Bastille singing Pompeii, Bad Blood and Flaws acoustic. It just really amazes me how they manage to use their hands so brilliantly. It is especially amazing because I've heard the studio versions of these songs a billion time (because I love Bastille), and I know how they're supposed to sound. And it's just wow. Anyway, I think I've been rather good with my school work. Due to a lot of confusion in the relation with my paper, I sent off loads of questions to my teacher. Which, I thought was a good way to be a nuisance. I'm such a nice person. Not. I curled my hair, just because the length of my hair is actually bothering me a bit. I can't wait to chop it off. Right, I'm not actually going to chop it all off. I'd miss having long hair too much. Wow, just remembered my dreams the past two days. I've had so strange dreams. Last night it was me running around in the shortest white dress ever (my bum was out for everyone to see basically), at my school (which isn't really my school, because my school looks nothing like in my dream) because I had to find my classmates who were working at the paper, and one of them had borrowed my iPad. And this was on my way to my sisters wedding. It was just the strangest thing. Anyway, I've not had that much of chocolate today, so I might grab myself a cuppa and some chocolate before it's too late. Also, I keep thinking it's Sunday, when it's really Saturday. And it's such a nice feeling when you realise that there's yet another day of the weekend. I'm going to try sleep for more than 8 hours, because I felt a bit tired today. But I'm still up bright and early tomorrow, because of cross country skiing. Can't wait, actually. Have a very lovely evening xx.