when you're breaking a heart, there's no way you can break it right

I was kind of hoping for the rain to suddenly pour down as I sat outside yesterday. There's something so refreshing when it starts raining after days of scorching sun. The scent in the air, and the humidity-- it feels nice for a moment. Also, there's nothing like a nice summer evening with thunder and a downpour after a sunny morning. Anyway, my night shifts at work were both good and busy at the same time. I'm glad they are over, as I'm not very fond of night shifts. After three hours of sleep on Friday, I went to meet with Oyster. I can't always feel the real temperature in this brick house, as it's always cooler inside. Therefore I thought I'd maybe need to bring with a jacket of sorts, something to cover me if it got cold. But once I walked out the door, I realised I'd probably just end up melting anyway. And I definitely did, as it's around a twenty minute walk from my house to Oyster's house. We had a catch-up, since we've not seen each other since we went travelling together in February. To my surprise, the wedding is still on this year, just slightly postponed. Also, it'll obviously be very different to what was planned. But I'm selfishly glad that there's still one event to look forward to this summer/year. It feels like every online order I've done the past few weeks has been failed. I'm having to return everything, and it's not a very good feeling. My journey to find a pair of denim shorts seems never ending. I'll have to see if I can find a pair when I'm meeting up with the kilo-gang. I've not been to the city for months, and I never really go unless it's to meet one of the girls. As the virus has been doing it's thing, I've been mostly staying at home or just going to work. So I haven't been able to peruse the different shops in the city. I imagine I'll be disappointed anyway, as I never seem to be able to find whatever I'm looking for. We'll see. I've done my cleaning today, and I've even found time to experiment with my new make-up. I've been having a break from bareMinerals lately, but it's definitely one of those things that'll always stay a favourite for me. Although I'm supposed to use minimal cosmetics on my eczema, I've tried on a bit of product on the skin. To be fair, Avène Cicalfate repair cream has really done a good job with slowly repairing my skin. The texture is a lot better, as there was a time where the affected skin felt a bit like sand paper. I'm actually getting hopeful that the perioral dermatitis will disappear without having to take antibiotics. Even if it does disappear, I'll always keep a tube of the repair cream. It genuinely has done wonders for me. Anyway, I'm gonna spend the rest of the evening knitting. Perhaps watch a new show? 

Couldn't even see you through the smoke. Looking back, I probably should have known

Det ble faktisk en ganske bra mandag i går. Det er dager hvor tidsplanleggingen min er skikkelig bra, og det er som regel de dagene jeg føler meg aller best. Og det er ikke så rart når tidsplanlegging henger så nært sammen med produktivitet, og mitt humør tydeligvis henger så tett sammen med følelse av produktivitet. Det tok mindre tid å lese og skrive notater enn antatt, og jeg har en ganske grei plan på hvor mye jeg skal lese de ulike dagene denne uken. Så det er jeg skikkelig fornøyd med. Jeg fikk også til å legge meg litt tidligere, siden jeg har skeiet ut med leggetiden de siste døgnene. Alt i alt har jeg gjort flere ting som egentlig kan anses som "små", men som har utgjort mye likevel. Og alt det medførte en bedre dag og bedre humør. Jeg har nettopp gått tom for en ansiktskrem jeg har testet ut de siste månedene i tillegg til ansiktsoljen min. Sistnevnte har vært en favoritt over lenger tid, men jeg tror også at den har endret formulering uten min bevissthet. Og den har jeg selvfølgelig kjøpt flere av for å fylle på lageret mitt, så jeg skal prøve å teste den i kveld for å se om jeg fortsatt liker den. Den nye hudkremen jeg skal prøve kjøpte jeg i Warszawa, og den viser seg faktisk å være koreansk den også. Jeg tror nemlig alle de kremene jeg har prøvd og skal prøve i etterkant av at min favoritt hudkrem endret formulering, er koreanske. Nå skal det sies at etter at huden min ble irritert forrige uke grunnet all sminken, så har jeg vært interessert i å bare raide La Roche-Posay for å se om jeg kanskje kan frelses av noen av produktene deres. Spesielt fordi jeg selvfølgelig har pirket på den ene underjordiske kvisen. Men så skulle jeg jo også helst forsøke å oppdage hudprodukter som ikke testes på dyr. Det er en sånn lang prosess med å prøve å bytte ut produkter som har vært i mitt liv i veldig mange år. Tror nok det blir en lang reise. I natt drømte jeg at jeg og Kiwi var i Kina på atter en sånn reise vi gjorde for fire år siden. Det var siste dagen vår, og jeg var så lei meg for at jeg fikk ikke dratt på et spesifikt hotell med en fantastisk restaurant som jeg tydeligvis hadde vært på tidligere. Satt og klaget over det under frokosten til en av de vi reiste med, som viste seg å være en gammel medelev fra videregående. En merkelig drøm, men speaking of Kiwi, så kom hun med veldig gode nyheter forrige uke. Det blir visst ikke bare Oyster som skal gifte seg i år, og det betyr at jeg sannsynligvis kan bruke den kjolen jeg kjøpte i Warszawa som jeg i utgangspunktet kjøpte uten en anledning til å bruke. Tenk; i fjor ønsket jeg meg flere bryllup å gå i, og jeg fikk jo det ønsket oppfylt! I dag skal jeg lese litt mer og skrive notater, også har jeg et ønske om å gå igjennom skapet mitt igjen. For det er et par plagg som jeg ikke har orket å prøve på, men som jeg er ganske sikker på ikke passer meg lenger. Spesielt et par skinny jeans som jeg tror blir en kamp å få på meg. Tror ikke at det er tilfeldig at jeg nesten ikke eier skinny jeans lenger, dog jeg absolutt synes man bør ha minst ett par. Men det føles ut som om mitt motto for tiden er at komfort går foran alt. Og det er egentlig ganske fint, selv om 13-årige meg sikkert hadde vært forskrekket. 

cause you'll say you love me, and I'll end up lying and say I love you too

Wow, jeg sov i ca. ti timer i natt, hvilket må være en indikasjon på hvor sliten jeg er etter turen til Warszawa. Til tross for tilstrekkelig med timer søvn i går, døset jeg av på flyet og holdt på å sovne etter å ha spist da jeg kom hjem. Så ja, det var nok godt for kroppen å sove litt lenger. Da er jeg tilbake; har bare tatt en viktig livsavgjørelse og vært med på at Oyster har tatt en viktig avgjørelse selv. No big deal. Altså, jeg har sagt ja til en jobb, og Oyster har sagt ja til en brudekjole. Jeg ville ikke at turen til Warszawa skulle handle om alt vi burde gjøre, men heller ting vi ville gjøre. Synes det er ganske slitsomt å alltid skulle leve life to the fullest, når du helst egentlig bare vil slappe av. Jeg var heldig (not) med menstruasjonen som dukket opp på søndagen før vi reiste, og selv om de verste smertene var på søndagen, kjente jeg det også på mandagen. Og jeg vet ikke med deg, men jeg føler meg sjeldent helt på topp når jeg har mensen. Uansett syntes jeg turen til Warszawa var veldig bra. Vi hadde et bra hotell som kanskje ligger på topp 3 listen min. Det er merkelig fordi det var ikke slik at det var et fantastisk hotell. Det var blant annet veldig lytt, slik at vi kunne høre trafikken veldig godt. Og det er ikke særlig bra når det nærmest ligger en motorvei utenfor. Men foruten det, så var det så mange små detaljer som utgjorde en veldig god opplevelse på hotellet. Vi brukte som regel Uber overalt da vi skulle ulike steder som tok lenger enn tjue minutter å gå. Det er kanskje noe av det mest luksuriøse jeg har gjort; å slippe å vente mer enn fem minutter på transport. Jeg fikk smakt pierogi og KFC for første gang. Sistnevnte spiste vi som feiring av at Oyster hadde funnet sin kjole. Tirsdagen gikk i hovedsak til kjoleprøving, og jeg har vel aldri sett så mange brudekjoler før. Men det er kanskje litt artig da at det var første kjole som endte opp med å bli "the one". Husker bare at det første jeg så var Oyster bakfra; slepet bak og ryggdelen, og jeg ble forelsket i kjolen med en gang. Det var uten at jeg i det hele tatt hadde sett fordelen. Jeg gleder meg til å se Oyster i kjolen hennes i bryllupet. Det føles ikke ut som om jeg shoppet så mye, men jeg kjøpte meg tre plagg med klær, og en del av meg klødde etter å kjøpe mer. Det er ikke det at jeg nødvendigvis var restriktiv med å bruke penger, men jeg fant ikke så mye jeg faktisk hadde lyst på. Jeg endte opp med en skjortejakke som jeg er forelsket i; et par mom jeans fra Bershka som er overraskende behagelig; og en grønn kjole i et ganske romantisk design. Det er kanskje sistnevnte som var minst praktisk, men jeg er likevel veldig fornøyd og begeistret. Jeg elsker jo grønt for tiden, og forhåpentligvis er det ikke bare en sånn fase. Jeg kjøpte også en ansiktskrem, en concealer, og en spray for puten for å fremme søvn. Hittil så virker det ut som om sprayen faktisk har fungert. Eller så har jeg bare vært trøtt, og sprayen har kanskje hatt en placebo-effekt. Vi så igjennom hele Cheer fra Netflix som jeg i utgangspunktet trodde var en sånn typisk teen drama serie, men som viste seg å være en dokumentarserie. Vi dro til Old Town, et museum og vi forsøkte oss på å komme på taket på universitetsbiblioteket. Sistnevnte var dessverre stengt grunnet vintersesongen, men jeg tror virkelig at det er et sted å besøke når det faktisk er åpent. Jeg er skikkelig glad for at jeg dro med meg kameraet. I det siste har liksom entusiasmen for fotografi gått nedover, og som konsekvens tar jeg ikke med meg kameraet mitt. Og da faller liksom entusiasmen ytterligere. Men jeg har fått tatt noen flotte bilder som er fine til å se tilbake på. Mens jeg importerte bildene i går, så jeg på gamle videoer fra Indochina-turen. Det var først fordi jeg og Kiwi var på et museum som var lignende det museet jeg og Oyster var på nå. Også ville jeg se om jeg hadde filmet noe fra det museet. Også begynte jeg å se på flere klipp, deriblant videoen av lys- og fontene show fra Kuala Lumpur. Jeg får alltid gåsehud av den videoen. Uansett, så ble siste ordentlige dag i Warszawa brukt til museum, massasje og å bestille mat til hotellet. Massasjene var kanskje ikke helt det vi hadde sett for oss. Jeg hadde lyst på en avslappende massasje, men i stedet følte jeg meg egentlig ganske anspent under mesteparten av massasjen. Det var litt kjipt, men da fikk jeg prøvd en ny type massasje, og kan nå eliminere ennå en som jeg kanskje ikke liker så godt. Vi dusjet etter å ha kommet tilbake på hotellet, også bestilte vi mat via Uber Eats. Jeg fikk riktignok litt dårlig samvittighet ovenfor Sameed (?) som kommenterte på at det var en kald kveld, der han syklet rundt i byen for å levere mat. Jeg og Oyster derimot, spiste mat i hotellsengen mens vi satt og så Love Island. I dag hadde jeg egentlig noen ønsker om å reise til butikken for å handle, men jeg har heller bestemt meg for å ta en fridag, hvor jeg ikke skal gjøre noe. Ingen planer liksom, utenom å strikke da. 

Will you remember what I said? Make you own world, make you own bed

Så var det søndag igjen, og februar har ankommet. Snøen kom tilbake i et lite øyeblikk i januar, og det føltes litt betryggende å se en hvit januar igjen. Men nå er snøen borte igjen, så kanskje det faktisk ikke blir noe "ordentlig" vinter denne gangen. Det er heldigvis kjølig nok til at jeg kan fortsette å bruke vinterskoene litt lenger. Jobbintervjuet gikk egentlig ganske bra, og jeg er veldig glad for muligheten. Jeg har ikke vært på et jobbintervju på mange år, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente. For en uke siden klarte jeg å kjøpe meg linfrø fremfor linser. Sånn er det når du skal kjøpe noe du ikke er kjent med fra før. Jeg har hatt lyst til å prøve ut en alternativ belgefrukt til bønner. Sistnevnte gjør meg såpass oppblåst og gassete at jeg synes det er mer cons enn pros til tross for helsefordelene ved bønner. Så nå prøver jeg meg på linser for å se hvordan kroppen takler de. Det ser ut til å fungere bedre, men tror også at jeg bare må akseptere at belgefrukter vil innebære mer gassproduksjon. Jeg fikk forresten kjøpt meg kyllingnuggets som jeg hadde så lyst på, og det var faktisk veldig godt. Skolebolle, derimot, ble for søtt. Jeg har vært litt ekstra støl denne uken, fordi jeg faktisk har trent litt mer muskler denne uken. Har egentlig ikke trent noe annet enn kondis siden jeg startet å trene igjen i januar. Og det var nok både fordi det føltes ut som om kondisjonstrening var det kroppen hadde mest behov for, og fordi jeg kom meg inn i en veldig fin og enkel rutine som var vanskelig å mislike. Men denne uken fikk jeg lyst til å dra frem litt vekter, så da gjorde jeg det jeg hadde lyst til. Lynx og yngste nevøen er på besøk hos Mog og Volla, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle vært tilstede. Yngste nevøen er egentlig ikke så veldig glad i babyer, men han er veldig glad i yngste niesen. Også er han veldig glad i å reise, for han er jo fascinert av busser, tog og fly. Han prater regelmessig om å reise på besøk hit, og ville så gjerne være med meg og mamma på flyturen hjem i desember. Jada, han var klar for å finne frem kofferten sin og pakke med seg klær. Det er noe veldig skjønt ved at han skal prøve å passe på yngste niesen som er tre år yngre. Mon tro hva han synes når den nye babyen ankommer. Jeg har tendens til å sette meg inn i ting som er relatert til de rundt meg når det kommer til livsendringer. For eksempel har jeg sett på overraskende mye bryllupsrelatert i det siste, og i dag har jeg sett en hel haug på Youtube-videoer om tøybleier. Drømte også om at jeg dro i det jeg trodde var bryllupet til Oyster, men som viste seg å bare være en slags feiring i forhånd av bryllupet. Så da klarte jeg å ta på meg kjolen jeg hadde planlagt til bryllupet på feiringen i stedet, og endte opp med å måtte bruke dressen min til selve bryllupet. Det var visst krise i drømmen, men hadde sikkert fungert fint i virkeligheten. Jeg har ryddet og vasket, tatt på plaster på fingeren til mamma som tydeligvis ikke fulgte med da hun kuttet løk. Det var sånn total disconnect i hjernen min, for jeg skjønte virkelig ikke hva hun hadde lyst til, da hun kom løpende opp på soverommet mitt med en boks plaster og papir surret rundt fingeren. Jeg stod midt i støvsugingen, og var helt i min egen verden. Nå skal jeg strikke mens jeg ser ferdig Interior Design Masters på Netflix, også blir det en ny treningsøkt i kveld. Det blir deilig å legge seg nydusjet i rent sengetøy. 

Singing songs that remind me of family and home. It's not the same you know, when the choir is you on your own

Juleaften føltes litt merkelig ut uten alt støyet som hører til med barn i hus. I stedet var yngste i hus over tjue. Oyster stoppet innom med gave(r) og hadde en liten catch-up med mamma og Monchita. Det ble litt snakking om bryllup og reise. Tilslutt kjørte hun hjemover, ettersom faren hennes spontant hadde invitert flere personer på middag. Folk som egentlig skulle være alene på juleaften. I vårt hus stod pappa for all matlagingen. Jeg fikk knapt være på kjøkkenet uten at han viftet meg ut igjen. Maten ble ferdig tidligere enn middagen var planlagt, men heldigvis kom broderen og kjæresten hans litt før tiden. Vi spiste julemiddag som bestod av pinnekjøtt, ribbe, svinemør, poteter, kålrabistappe, surkål, og rødkål. Spiste meg mett ganske raskt, men jeg var sikker på at jeg skulle ta meg en porsjon til senere. Men så spiste vi en av gavene fra Oyster som dessert. Det var kanelboller, og du skulle sett mamma da hun innså det. Hun er nemlig veldig stor fan av Oyster sine kanelboller. De fleste var egentlig mette, men jeg tvang alle til å smake på. Vi satte oss i sofaen, tittet litt på tv, før vi startet gaveåpningen. Før i tiden var det de yngste i hus som skulle velge gave, men nå har vi det slik at den som får gaven blir neste person til å velge. Vi holdt på slik en stund, før jeg bare bestemte meg for å gi hver person resterende av gavene deres. Etterpå spilte vi "kidsa" brettspill som vanlig. Tror det var Monchita eller Lumba som vant. Etterhvert dro Lumba og kjæresten hans, og vi ble sittende i sofaen og titte på tv. Jeg strikket videre på babyteppet. Og det føles litt ut som om det er slik alle de siste dagene har gått også. Rester fra julemiddagen, strikking og tv. I går gikk jeg og Monchita på en lang tur, mens foreldrene var på middag hos kjæresten til Lumba. Det var en veldig fin tur, og egentlig en trip down memory lane fordi vi gikk forbi et område jeg brukte en del tid av barndommen min på. I dag var jeg og Monchita på kjøpesenteret en relativt rask tur. Vi skulle kjøpe ingredienser til kake og nyttårsmiddag. Jeg så etter noe spesifikt til middagen som nesten så ut til å være utsolgt. Vi gikk faktisk til fire matbutikker før jeg fant det jeg lette etter. Vi endte også opp med å kjøpe stjerneskudd til nyttår. Mamma har bursdag i dag, så Monchita og jeg lagde gulrotkake. Altså, det var hovedsakelig Monchita som lagde kake, men jeg deltok! Nå skal jeg fortsette på strikkingen min. Jeg har ønsker om å komme meg til 25 cm innen året er omme. Tror kanskje heller det blir 22-23 cm, men det er lov til å håpe. 

to all the ones I ever loved; never let you in enough

Har lest denne boka hver sommer i et par år nå, og den blir som regel alltid med på sommerferie. I år skal jeg mest sannsynligvis ikke på noe ferie i sommer, med mindre jeg plutselig er helt spontan. Nei, det blir nok mer skriving på meg. Jeg elsker "Lucy Sullivan is getting married", og det overrasker meg hvor relevant den føles nå, selv om den er eldre enn Monchita. Har hovedsakelig lest boka mens jeg har vært ute i sola de siste ukene, men i går leste jeg ferdig de siste hundre sidene. Jeg storkoste meg, og jeg sovnet mens jeg tenkte på Daniel og Lucy. På en måte skulle jeg gjerne ha lest mer fra det universet, men samtidig er jeg fornøyd med hvordan boken avsluttet. Å avslutte når leker fortsatt er god, er en ganske vanskelig evne. Lørdag var ganske spesiell, og jeg visste ikke helt hva forlovelsesfesten til Oyster skulle by på. Monchita og jeg gikk sånn halvveis usikre inn i lokalet, for jeg husker jo godt å krasje et bryllup da jeg skulle på Sugar sin forlovelsesfest. Så vi stod i trappen og jeg kikket opp for å se om det var noen jeg kjente igjen, og da så jeg moren til Oyster. Så vi gikk opp og hilste på alle vi kjente igjen, rett og slett. Igjennom livet har jeg antakeligvis møtt flere av Oyster sine slektninger enn mine egne, men det er jo en stund siden jeg egentlig har sett noen av de. Venner er mer igjenkjennbare, så de kjente jeg igjen med en gang. Sa hei til bestemoren hennes, og hun sa naturligvis noe til meg som jeg ikke forstod. Også kom kusina til Oyster og Mars løpende og sa hei. Syntes det var noe kjent med henne, og hun smilte alltid da jeg møtte blikket hennes. Jeg spurte hvem som var moren hennes, og da hentet hun tanten til Oyster og Mars. Det føles ut som om det var hun tanten som var på besøk hos Oyster og co. oftest i barndommen ihvertfall, for jeg husker henne godt. Det er vel egentlig bare alle barna jeg ikke husker så godt, og hvem som tilhører hvem. Verken jeg eller Monchita visste hvor lenge festen skulle vare, men vi fikk beskjed av vennene til Oyster at den varte til midnatt. Det er litt sånn typisk oss, at vi ikke spør om detaljer, for vi var til og med usikre på om vi skulle spise der eller ei. In hindsight, er det et litt dumt spørsmål, for det er selvfølgelig mat på en slik tilstelning. Vi ble sittende og stirre på de som danset, for de hadde en sånn spesifikk koreografi som kanskje ser lett ut, men som jeg vet er vanskelig for ukoordinerte mennesker som meg. Det var liksom repetitive steg, men likevel visste jeg at hvis jeg hadde prøvd, så hadde jeg falt ut av rekkefølgen. Men jeg stod i ring og klappet, hvilket skjedde overraskende ofte. Omsider kom Oyster, og alle løp for å få tatt et bilde av henne. Jeg fikk sett kjolen hun skulle ha på for en stund tilbake, men det er noe helt annerledes å se kjolen på. Det noe helt spesielt å se en venn du har kjent en stund pyntet to the nines. Altså, jeg hadde ikke ha blunket om noen hadde sagt til meg at det var en brudekjole. Jeg hadde den samme følelsen når jeg så min belieber friend gå ned alteret i kjolen sin, og Sugar i egentlig alle kjolene hennes. Jeg har sett søstrene mine og andre familiemedlemmer i sine brudekjoler, men det er annerledes, for jeg har ikke det samme forholdet til de som jeg har til mine venner. Jeg har liksom ikke vokst opp med de, og sett de i diverse situasjoner som jeg har sett vennene mine. Men ja, den beste beskrivelsen på følelsen er sånn magesug, litt som når man sitter på en karusell. Med andre ord, så Oyster veldig vakker ut. Kvelden videre gikk til bildetaking, dansing, spising, mer dansing, sosialisering, osv. Jeg og Monchita gikk ut for å ta oss en luftetur siden det var såpass varmt inne. Der stod faren til Oyster og Mars, så vi hilste på han og lo av hans forsøk på å huske hvem som er hvem. Han informerte oss om at lillebroren til Oyster og Mars satt i en bil et par meter unna, så da gikk vi dit for å si hei. Han var visst ikke alene, men satt med typen til Oyster (eller forloveden? Forlovede? Det er så mye enklere på engelsk), så da fikk vi hilst på han. Vi så han i utgangspunktet da vi ankom lokalet, men da stod vi liksom utenfor og var usikre på om vi var på riktig plass. Vi ble stående og prate i en stund, før vi gikk inn igjen. Hadde på meg høye hæler for første gang på en stund, og jeg visste at jeg kom til å få gnagsår, og likevel valgte jeg å først ta på compeed-plaster etter jeg hadde fått gnagsår. Etter seks timer med hæler, bytter jeg omsider til mine sliders. Det var sykt digg, og jeg fikk dratt med Oyster ut på dansegulvet da One Dance av Drake begynte å spille. Det var typ. en time igjen til festen skulle avsluttes, og Oyster + Drake = sant. Sangen hadde faktisk blitt spilt en gang for flere timer tilbake før Oyster hadde ankommet, men da trodde jeg faktisk at hun skulle komme gående opp trappen til Drake. Dansegulvet ble fylt opp igjen med de resterende, og jeg ble der i omtrent tre kvarter før jeg ble såpass tørst at jeg måtte sette meg ned. Kusina til Oyster hjalp meg med å helle litt vann i meg, siden det ikke var noen glass tilgjengelige. Også begynte jeg og Monchita på våre farvel, før vi dro derifra med en takeaway-boks med litt dessert. Vi tok bussen hjem, og heldigvis var foreldrene fortsatt våkne, for ingen av oss hadde tatt med nøkler. I går våknet jeg og følte meg full, og deretter bakfull. Følelsen av å være hangover varte utover dagen, og gjorde at jeg ble ganske umotivert. Men jeg ryddet og vasket som vanlig. Det føles litt ut som om jeg har levd under en mørk sky de siste dagene, og jeg har valgt å tolke det som konsekvens av en forlenget premenstruell periode. Jeg har tendens til å bli litt nedfor og oversensitiv for ting. Min menstruasjon har alltid vært uregelmessig, men nå har symptomene også blitt uregelmessige, om jeg kan si så. Det jeg mener er at mens jeg tidligere hadde relativt like symptomer, så har jeg det siste året (kanskje to) stort sett hatt ulike symptomer for hver menstruasjon. Det gjelder både før og under menstruasjon, noe som gjør at det er veldig vanskelig for meg å forutse noe som helst. Det er ganske frustrerende, for det er egentlig nok med at livet er uforutsigbart. Jeg ble riktignok glad for å få mensen i dag, for da kan jeg endelig slutte å vente på at det skulle komme. Hittil er det ganske smertefullt, noe som gjør det vanskelig å konsentrere på skriving. Forhåpentligvis blir det ikke sånne uutholdelige smerter, for da kan jeg jo ikke sitte stille. Bra mandag! 

when you think of love, do you think of pain?

Herlighet, kjenner at hormonene har jobbet i fullt de siste dagene. Det er svært lite synlig på bildet, men i stad fant jeg ut at nedre høyre side av mobilen har knust litt. Og det verste er at jeg ikke vet hvorfor og når det har skjedd. Ble genuint lei meg og skuffet over meg selv fordi jeg alltid prøver å behandle teknologiske duppeditter bra. Fant ut at det sannsynligvis kun er glassbeskyttelsen jeg har over skjermen som har knust litt, men jeg var likevel i ferd med å grine. Felte en tåre i går og en i dag som ikke var relatert til mobilen. Gjorde litt yoga i går, for det var det som føltes mest riktig ut, og jeg syntes det var komisk fordi man kunne velge mellom fire kort uten at du fikk se hva de innebar. Da instruktøren snudde kortene, hadde jeg visst valgt å fokusere på å være rolig. Men mens jeg gikk igjennom yoga-flowen, så kjente jeg egentlig bare på irritasjon og sinne. Så ja, hormonene fungerer bra ihvertfall. Er det noen som noengang stopper opp og kjenner på hvordan følelser påvirker kroppslige funksjoner? Det som er mest fremstående ved sinne hos meg er varme; føles litt ut som om jeg koker over, og det gjorde egentlig et godt grunnlag for økten med yoga. I går var jeg litt umotivert, rett og slett fordi emosjonene mine er litt sånn i rollercoaster og det føles ut som om jeg aldri skal bli ferdig med denne masteroppgaven. Var heldigvis mer produktiv enn dagen før, så det er jeg fornøyd med. I dag er alle medelevene mine som leverte i mai ferdig med høringer, og jeg kjenner at jeg er ganske sjalu på de. Skulle gjerne vært i deres sko nå, selv om jeg vet at det ikke nødvendigvis er gode sko å stå i heller. Har vel nevnt et par ganger at jeg gruer meg til høring. Det er selvfølgelig kun de negative opplevelsene jeg har hatt med muntlige høringer som popper opp i hodet når jeg tenker på det. Men jeg prøver å endre på hvordan jeg tenker på muntlige høringer, selv om det er en ganske vanskelig prosess. Først og fremst må jeg bruke fokus på å bli ferdig med denne oppgaven, og det blir så gledelig når jeg endelig er ferdig. Antar at jeg sannsynligvis kommer til å føle meg litt lost også da. Tiden går så innmari fort, og i morgen er det forlovelsesfest for Oyster som jeg skal bruke en del tid på i dag til å gjøre et par forberedelser. Også tror jeg Volla, Mog og yngste niesen kommer til neste helg. Og dager etter det er det Lynx og co. som kommer. Innen de har kommet, har jeg startet på sommerturnusen min og jeg er tilbake på jobb for første gang på mange måneder. Monchita reiser i starten av juli og blir borte omtrent hele sommerturnusen min, hvilket er litt komisk. Jeg ser frem til hennes hjemreise og å høre på hennes erfaringer med sin reise. I dag skal jeg prøve å skrive litt mer strukturert på drøftingen, og forhåpentligvis føle at jeg har kommet meg et steg videre. Senere må jeg bruke opp den italienske pølsen jeg kjøpte forrige uke; skal prøve å lage en pasta ala den hotellkokken i Mallorca lagde til meg i fjor.  

By the way, you do things to my body. I didn't know that I was starving till I tasted you

Tok meg en fridag i dag, siden det var fantastisk vær. Det må sies at når det er såpass mye regn for dagen, så er man naturligvis mer takknemlig for sånne fine dager. Jeg har omtrent ligget i sola i hele dag og lest favorittboka som jeg leser minst en gang per sommer. Føltes litt ut som om jeg var på sydentur, bare at jeg lå hjemme i hagen. Det er liksom første gang jeg faktisk har ligget ute i bare bikini. Virker litt ut som om jeg hvert år finner frem håpet igjen om å få litt farge på bena, men som vanlig er det overkroppen som tiltrekker all sola. Klarte selvfølgelig å bli brent på overkroppen, selv om jeg smurte meg inn flere ganger, og tilslutt lå med et slags skjold av solkrem som ikke er smurt inn ordentlig (noe ala Bondi Rescue folkene som smører har sånt tykt lag med solkrem i fjeset). Endte også opp med å dekke overkroppen med skjorta mi, og da kjentes det faktisk ut som om solstrålene fokuserte mer på bena mine. Så kanskje det er det som er løsningen. Den siste uken har jeg blitt hektet på edderkoppkabal, jeg har sett ferdig sesong ni av den britiske krimserien Vera, og sett igjennom halve sesongen av fjorårets Love Island UK. Jeg har faktisk jobbet med masteroppgaven, selv om det kanskje ikke høres ut som det. Men jeg har måttet redigere teori igjen etter tilbakemeldinger, og det var en part som tok relativt lang tid, men som jeg slapp å bruke mye konsentrasjon på. Så da har jeg liksom halvveis sett på Love Island mens jeg har jobbet med det. Vera har jeg sett på mens jeg har hatt pauser, og det viser seg at hver sesong kun har fire episoder. Så det gikk fort! Jeg fikk refundert midler for sengesettet som jeg hadde forsøkt å bestille, så jeg la faktisk inn en ny bestilling for et par dager siden. Klarte også å legge til en kjole og et skjørt i bestillingen, men får se om det får bli i garderoben. Har tenkt på det plisserte skjørtet jeg kjøpte for to uker siden, og jeg tror faktisk at jeg skal returnere det. Synes det er skikkelig irriterende i og med at jeg faktisk reiste til flere butikker for å finne størrelsen min. Men hensikten med skjørtet skulle være at jeg kan bruke det både til pyntede anledninger og bare til hverdags. Men jeg klarer tydeligvis ikke å bruke midi-skjørt til hverdags, fordi det bare er utenfor komfortsonen min. Det er liksom noe ved det som bare automatisk får meg til å tenke på formelle greier, og jeg tror konsekvensen blir at jeg sjelden vil ønske å bruke det. Monchita og jeg reiste på kjøpesenteret på kvelden i går, fordi jeg måtte på butikken og handle mat. Men jeg inviterte Monchita med, så vi gikk igjennom et par butikker og fant blant annet en Hawaii-skjorte til henne. Vi var i en butikk som er ganske nærme butikken Mars jobber i, og jeg tenkte i hodet mitt "får se om Mars er hjemme". For det er så ofte jeg faktisk ser hun i butikken. Monchita og jeg stod der inne og ventet litt for å se om hun ble ledig, men det så ut til at hun var opptatt. Så vi reiste etter å ha vinket til henne. Vi ser henne uansett om en uke, for da er det Oyster sin forlovelsesfest! Crazy hvor fort tiden har gått altså. Jeg kjøpte meg et par gourmet-pølser som jeg har hatt lyst til å prøve ganske lenge nå. Lagde et par lammepølser i kveld, og det var veldig godt! Har også kjøpt en pakke smultringer siden jeg hadde cravings for det. PMS ass, gir meg cravings og kviser. Har èn ganske fremtredende kvise for tiden, og jeg prøver å unngå å røre den. Det er skikkelig vanskelig, for det er så fristende å skvise den. Får se hvor lenge jeg klarer å holde meg. Vet ikke om jeg var for lenge ute i dag eller hva, men jeg kjenner meg litt tett i nesa og hodet, så tror jeg skal legge meg litt tidlig i dag.

don't you get tired of looking for high fives?

Det har allerede gått en uke siden bryllupet, og du kan knapt se spor av denne hennaen på hendene mine. Det skal sies at jeg ofte vasker hendene i jobb-sammenhenger, så hennaen ville kanskje vart lengre om jeg ikke jobbet for tiden. I går klarte jeg ikke dy meg selv, så jeg bestilte et par kopper hjem i posten. Jeg husker ikke når jeg sist kjøpte meg en kopp, men jeg har egentlig forbud mot å kjøpe kopper. Men akkurat nå er liksom unnskyldningen stadig: "jammen, det går bra, du har hatt bursdag". Alt er lov inntil jeg bestemmer meg for at jeg ikke lenger nylig har hatt bursdag. Siden jeg er inni en sånn grei rutine søvnmessig, så la jeg meg til sengs relativt tidlig for en lørdagskveld. Fikk plutselig en snap av Thomas, og de kommer i ny og ne. Spesielt når han har hatt litt å drikke, og det hadde han i går også. Måtte le av han, også kjente jeg et savn tilbake til de gangene vi har vært ute på byen og drukket litt vel mye. Det er overraskende nok han og Anne som jeg kanskje har mest kontakt med disse dager, selv om jeg skulle trodd det ble Gemma. Men Gemma har omtrent ikke noe sosial media, så det er klart at det er enklere å holde kontakt med de andre som har det. Jeg håper at jeg får til en tur til London i høst for å besøke de. Det er så vanskelig å planlegge tiden fremover når jeg skal begynne på masteroppgaven. Timeplanen min avhenger liksom av de ulike søknadene, og hvor fort jeg får til å gjennomføre datainnsamlingen min. Hypotesen min er at det vil ta en god stund, så alle planer jeg legger, må liksom bli litt sånn spontane når jeg ser at jeg har tid. Jeg håper jeg får det litt som Oyster, som sa at hun aldri hadde reist så mye i løpet av et år. Tror egentlig ikke det blir helt slik for min del grunnet at jeg kommer til å gjennomføre en helt egen studie, men det er lov til å håpe! Det er søndag, og det er første normale søndag på tre uker. Så jeg har ryddet og vasket før klokken slo tolv, også fant jeg frem mine ukentlige mål som har gått i glemmeboka de siste ukene. Det var litt vanskelig å skrive mål for uken som kommer, fordi planene er litt sånn oppe i lufta. Lynx og co. kommer kanskje, Monchita har fri slik at hvis Lynx og co. ikke kommer, så drar vi sikkert og utforsker byen litt. Jeg er jo nødt til å forsøke meg på å sende søknad neste uke. Så ja, det blir en litt sånn usikker uke. Nå sitter jeg i bikinien på soverommet, fordi det er såpass varmt. Skal legge meg litt ute i sola etterpå, også skal jeg og Monchita spise indisk i kveld. Tror jeg kanskje begynner å grine dersom de ikke har lam i spinat. Det har jeg hatt lyst på så lenge nå, så det blir en nedtur dersom jeg ikke får det. Men uansett! Indisk! Det gleder jeg meg til. Og i morgen er det tilbake på jobb.  

You really shouldn't let me hold you if you wanna just pretend. You gotta make your kiss a little colder if it's ever gonna end

Nå som bryllupshelgen er over, synes jeg den gikk utrolig fort. Henna-malingen har allerede begynt å falme, jeg skal fjerne neglelakken i forberedelse på jobb i morgen, og antrekkene er pakket tilbake inni skapet. Selv om jeg visste hva de ulike kveldene ble kalt, så visste jeg egentlig ikke hva som skulle foregå. Så det har egentlig vært overraskelser hver dag. For meg ble det mest tårer på torsdag, og deretter et par tårer på fredag da jeg så Sugar gå opp midtgangen. Det er virkelig noe magisk å se en pyntet brud på vei opp midtgangen. Gårsdagen ble det mest latter, selv om jeg kjente at øynene ble litt tårevåte i et øyeblikk. Torsdag og fredag var veldig spesielle, fordi jeg følte jeg fikk observere tradisjoner og en kultur som jeg ikke har innblikk til i hverdagen. Så det var veldig spennende, og jeg deltok ikke så mye i syngingen, men jeg klappet i hvertfall. Et indisk bryllup er også utrolig fargerikt, noe som egentlig avviker fra et norsk bryllup. Det gjør det kanskje ennå mer spesielt. Jeg må innrømme at jeg var veldig sliten på fredagen, for det tar virkelig mye av energien din å være med på sånne events. På vei hjem, stoppet vi for å lade bilen, og vi kjøpte oss noe kaldt å drikke på Max burger. På doen fikk vi komplimenter på våre indiske drakter, og det var litt morsomt å se brudeparet kjøre inn til Max burger etter de var ferdig på tempelet. Hvis jeg var sliten, så klarer jeg ikke å se for meg hvor slitne de var. I går hadde jeg heldigvis fått sovet ut, og jeg gjorde meg klar i god tid for å unngå hastverket jeg kjente på de forrige dagene. Likevel var jeg ikke helt med, for jeg reiste til Marble en time tidligere enn planlagt. Så jeg og moren til Marble satt og så på at hun gjorde seg klar. Deretter kom søsteren hennes hjem og joinet oss. Etter helgen har jeg pådratt meg to fæle gnagesår på stortærne og en oppskrapning på albuen. I går begynte jeg å blø fra gnagesårene, så jeg har faktisk blodflekker på hælene jeg hadde på meg. Tok heldigvis med gnagesårplaster. Ellers hadde jeg måtte gått barbeint. Vi ble kjørt til lokalet, og der satt min belieber friend og Darren i bilen deres. Vi gikk inn sammen og hilste på et par mennesker, før vi satte oss ned på et egnet bord. Jeg startet med champagne, og plutselig fikk vi en svært sterk rett servert i vente på forretten?? Altså, inntrykket mitt av indiske bryllupsfester nå, er at det er sykt mye mat. Det føles ikke så lenge ut til vi hentet mat til forretten, og jeg forsøkte å bare ta litt, slik at jeg hadde plass til selve middagen. Dessverre tok jeg nok for mye. Men det er så sykt godt. Det er faktisk litt som julaften, når det er så mye godt å spise, men så lite plass i magen. Til middagen spiste jeg såpass mye at jeg begynte å kjenne at jeg måtte legge meg ned. Det kom litt sånn plutselig på, antakeligvis litt grunnet alkoholen som hemmer min kroppsbevissthet. Etter den fulle middagen min, tvang Sugar også meg til å drikke mer alkohol enn jeg hadde plass til i magen. Marble ble med meg ut til en benk, hvor jeg løsnet på kjolen min og forsøkte å fordøye maten. Det er sånn ubehagelig når det føles ut som om maten er i halsen, og kan komme ut ved litt aktivitet. Tror ikke det tok så lang tid før vi gikk inn igjen, og da var vi tilbake på dansegulvet. Altså, med litt alkohol i kroppen, har jeg fått danselessons av tanta til Sugar på wc, danset en del med Sugar sin svigerfar, danset med onklene hennes ved baren, og funnet på at vi måtte bære henne på dansegulvet. Til tross for sterke drinker, følte jeg meg aldri too much i løpet av kvelden. Ja, jeg var brisen, og jeg gjorde ting edrue-meg ikke ville gjort, men jeg følte ikke at jeg ikke klarte å gå ordentlig. Det satte jeg pris på da jeg våknet i dag. Alt i alt har jeg hatt det veldig gøy denne bryllupshelgen, og det er virkelig minner for livet. Jeg vil sikkert aldri få oppleve noe lignende igjen, så jeg setter stor pris på å få kunne delta i noe sånt. Til tross for at jeg nesten spiste meg i matkoma, så har det gitt mersmak, og jeg har sykt lyst på indisk mat nå. Typisk.

You thought you had me, didn't you? When you lied to my face I could see the truth

Jeg hadde faktisk en grei nattevaktshelg i mine øyne. Når jeg sier grei, så tenker folk automatisk at den har vært rolig. Men det er altså feil. Det har gått i ett hele tiden, og natt til søndag tilbrakte jeg mer enn en time på den andre delen av avdelingen for å hjelpe til. Det førte til at jeg ikke tok min første blodprøve før 6.30-6.45 ish. Jeg tok en ti-minutters pause litt etter klokken fem, og kollegene mine tok seg en liten pause etter meg. Jeg har løpt et par flere ganger på nettene mine, og jeg har hatt legen oppe hos meg flere ganger. Men det som gjorde at jeg syntes nettene var greie, var et godt samarbeid med kollegene mine, samt håndterbare og kjente rutiner også når det oppstod mer kritiske situasjoner. Det hadde vært noe helt annet om jeg hadde vært på jobb med noen som ikke ønsket å hjelpe, eller som ikke tok initiativ. Vi fikk heldigvis en ekstra på siste natta, og det var nødvendig med tanke på at vi gjennomsnittlig hadde ètt fall per natt. Jeg trodde jeg hadde det bra den siste natta, men jeg klarte omtrent ikke å avgi rapport til dagvakten. Så de sendte meg hjem, og i går var jeg tilbake på kveldsvakt. Doserte faktisk for nattvakten, og det føltes litt ut som om jeg var tilbake på nattevakt selv. Bryllupet til Sugar er bokstavelig talt rett rundt hjørnet, og siden det er tre-dagers, har jeg brukt mye tid på å tenke på hva jeg skal ha på meg. Etter tre timer søvn på mandag, dro jeg på senteret for å finne en del av antrekket jeg ønsket å ha på. Også trodde jeg at jeg hadde funnet det, men da jeg kom hjem så det plutselig helt forferdelig ut. Og da var det liksom tilbake i tenkeboksen, selv om jeg egentlig ikke har mer tid til å finne meg et antrekk. Så nå tror jeg at jeg bare skal gå for det jeg har i skapet. Jeg har liksom ikke fått tid til å tenke på mer enn antrekk heller, så jeg kjøpte med meg en ny neglelakk og en eyeliner i håp om at jeg finner ut av det på de ulike dagene. Jeg har en siste vakt igjen i kveld, også begynner bryllupshelgen i morgen. Det er så merkelig at bryllupet allerede er her, og jeg straks er halvveis gjennom sommerturnusen. Tiden flyr virkelig bort. På en måte er jeg glad for den hektiske timeplanen for tiden, for masteroppgaven går faktisk litt i glemmeboka. Og selv om jeg ikke akkurat har ferie per dags dato, så har jeg litt ferie fra å tenke på oppgaven min. Når jeg har hatt noen timer fri, har jeg brukt de til å se på Love Island UK. Det er egentlig ganske spesielt at jeg ser på det, for jeg er egentlig ikke en til å følge med på reality show med mindre det er sånne humoristiske. Men jeg begynte liksom å se Love Island overalt på sosiale medier, og det føltes litt ut som når GBBO er på tv og hele UK sitter og følger med. Det er veldig underholdende, selv om det har fått meg til å tenke på etiske aspekter. De siste episodene har ført til at jeg har hatt tårer i øynene, og jeg venter i spenning på neste episode. Det er en episode hver kveld utenom lørdag, slik jeg har forstått det. Og det er dette som kanskje gjør at jeg faktisk fortsetter å se på det, for hvis det hadde vært en episode i uken, så hadde jeg ikke hatt nok tålmodighet til å vente. Jeg begynte å se på det relativt sent, hvilket betyr at jeg har flere episoder å catch up on. Det er jo veldig fint. Nå skal jeg gjøre akkurat det, før jeg er nødt til å gjøre meg klar for en ny kveldsvakt. 

baby let me love you down, there's so many ways to love ya

Jeg har vært ganske frustrert i omtrent hele dag. Å jobbe med prosjektbeskrivelsen er en langt mer sakte prosess enn eksamenen. Det har kanskje noe med at jeg hadde uker med undervisning og tid satt av for emnet jeg har eksamen i. Mens prosjektbeskrivelsen har det ikke vært noe tid avsatt til, så jeg sitter med sju bøker som jeg prøver å "lese" ved å bla meg igjennom. Videre er prosjektbeskrivelse noe jeg har gjort èn gang før, mens hjemmeeksamener har jeg hatt langt flere ganger. Så, ja, det er ganske mange faktorer som gjør at prosjektbeskrivelsen er mer utfordrende. Jeg har sett på tilbakemeldingen jeg fikk, som jeg syntes var en veldig god tilbakemelding. Nå kom jeg på at jeg burde ha skrevet hvorfor den var god, men det får jeg huske til neste gang jeg får tilbakemelding. Fra jeg begynte å jobbe, så har jeg egentlig kun jobbet med det avsnittet jeg fikk tilbakemelding på. Og det skyldes all denne lesingen jeg har gjort i ulike bøker og i en rapport. Det er liksom litt vanskelig å finne nøkkelsetninger, når du egentlig ikke har oversikt over litteraturen. Jeg må innrømme at jeg er frustrert over progresjonen, for jeg skulle helst vært ferdig med to avsnitt i dag. Men jeg har i det minste blitt ferdig med ett avsnitt, og jeg har egentlig planlagt innholdet i det første avsnittet. Og med avsnitt så mener jeg at vi har fått utlevert en liste over hva prosjektskissen skal inneholde. Og ut fra de punktene, har jeg satt av et avsnitt til hver. Med litt ulikt antall ord i tråd med hvor viktig punktet er. I utgangspunktet har jeg skrevet et langt første avsnitt, men jeg husker godt at jeg tenkte at jeg absolutt burde endre på det. Så arbeidet med det avsnittet går vel mest ut på å redigere. Jeg tror at jeg bare må innse at jeg må ta et avsnitt per dag. En annen faktor som har gjort meg litt frustrert i dag, er at jeg ikke har fått sms angående fremkalling av bilder. Jeg leverte engangskameraet mitt for en måned siden, og da sa jeg at det ikke var hastverk. Men det har aldri tatt såpass lang tid, så jeg er egentlig overbevist om at de har mistet engangskameraet mitt. Jeg er bare nødt til å ringe de og høre, men siden jeg har litt angst for telefonsamtaler (JA, seriøst), så har jeg latt være. Og jeg har tenkt på dette hver dag siden jeg skrev ned at jeg måtte ringe i mine ukentlige mål på søndagen. Jeg kan jo antakeligvis sette meg ned og analysere meg selv og coache meg selv, men jeg orker faktisk ikke. For omtrent en time siden, gikk jeg ute i varmen i kanskje ett minutt for å hente posten fra postkassa. Og det var såpass varmt at da jeg omsider kom meg inn, så måtte jeg bare sette meg ned halvnaken for å kjøle ned. Naboen har hatt på vannspreder i dag, for at kidsa skal få kjøle seg ned. Dette er ny-naboen (de har vært her i omtrent to år altså, men de kategoriseres fortsatt som "nye") som omtrent deler tomt med to andre hus, og alle har minimum to unger. Eller tja, ny-naboen skal straks ha nummer to. Men dette betyr at det er mye skriking, hyling, og naturligvis gråt. Jeg kunne vel ha lukket vinduet, men da hadde jeg også overkokt. Uansett, jeg fikk nemlig en melding om en pakke som nylig hadde blitt levert, ellers hadde jeg antakeligvis ikke forlatt huset i dag. Jeg fikk et brev med en påminnelse om å utføre en livmorhalsprøve fordi jeg fyller tjuefem i år! Mon tro når jeg skal finne tid til det. Og pakken som var utgangspunktet for at jeg gadd å gå ut, inneholdt kjolen som jeg antakeligvis skal ha på i bryllupet til Sugar. Om jeg husker riktig, sa hun at vi kan pynte oss så mye vi vil, fordi vi antakeligvis kommer til å være underpyntet uansett. Jeg har jo egentlig en drøm om å dukke opp i et bryllup og kjøre skikkelig ekstra stil, med en sånn hatt som de har på i britiske bryllup. Det blir nok ikke noe hatt på meg i år, men det blir en sprekere farge enn jeg vanligvis hadde valgt. Jeg er ganske sikker på at jeg verken har eller har hatt denne fargen i garderoben min hittil, men den var veldig velkommen. Den lettelsen når du innser at plagget du har bestilt på nettet faktisk passer, den er deilig altså. Det er mye fine formelle drakter på markedet, men jeg synes det er mye som er klassisk. Og som regel er det jo det jeg ville ha valgt. Men når du har en unnskyldning til å være litt vågal, så synes jeg man skal bruke den. Dessverre er det hovedsakelig fargen på kjolen som er noe vågal, fremfor selve kjolen. Nå gjenstår bare tilbehøret, og jeg håper på at jeg kan finne noe som gjør at jeg føler meg litt ekstra. Det som er spesielt, er at all den frustrasjonen jeg har kjent på i dag omtrent forsvant i det jeg tok på meg kjolen. Tenk at det skal så lite til. Nå er det kun seks uker igjen til bryllup, og det gleder jeg meg til! 

would it be a sin if I can't help falling in love with you?

Går det an å bli lei av grillmat liksom? Tydeligvis. På nasjonaldagen stod jeg opp litt senere enn planlagt, og så på 17-mai toget fra balkongen iført joggedressen. Det var kjølig, og det var sikkert fint for alle som stilte opp i bunad. Jeg fulgte barnetoget i hovedstaden på tv-skjermen der jeg satt med te-koppen. Etterhvert fant jeg ut at jeg skulle gjøre meg klar for dagen, og fant faktisk frem en ull-cardigan fordi jeg syntes det var såpass kjølig ute. Broderen ankom huset rundt 13-tiden, og han begynte med grillingen mens jeg gjorde klar salaten. Jeg dekket bordet, og innen jeg var ferdig, var maten klar. Sist jeg så broderen skulle han reise til Portugal og begynne i ny jobb, så vi oppdatere alle hverandre om livet. Etter grillmat, serverte jeg dessert. Og jeg tilbød donuts til de som vil ha. "Er det ikke jeg som pleier å kjøpe donuts?" spurte broderen. Og jo-- jeg har jo egentlig aldri hatt en ting for donuts inntil han kjøpte med seg donuts til juletider. Nå har jeg omtrent spist to per dag, og jeg kan informere om at jeg ikke har trent på ukevis nå, så det er ekstra bra for kroppen. Broderen dro etter middag, mamma gikk ut i hagen da været hadde forbedret seg betraktelig, og jeg satte meg ned ved pulten på soverommet og begynte å transkribere. Det tok meg mellom 5-6 timer for å transkribere en samtale på 30minutter. Så det var mye arbeid, og jeg kjente jeg var ganske sliten på slutten. For å si det sånn kjentes det litt merkelig ut å sitte og gjøre skolearbeid på nasjonaldagen. Det er svært sjeldent at jeg gjør det, og neste år skal det nok være feiring som er prioriteten. Jeg må nå si at jeg var veldig fornøyd med å bli ferdig med transkriberingen på torsdagen, og jeg kjente at det transkriberte materialet faktisk var spennende å skrive om. Jeg ble motivert, faktisk. Det handler også litt om oppgavene i denne hjemmeeksamen kontra de siste jeg har hatt. Denne eksamenen består av flere oppgaver, men de er alle knyttet til det samme. Så det gjør at jeg i større grad kan skrive en sammenhengende tekst, hvilket er det jeg foretrekker. I går våknet jeg opp med ryggsmerter, og dog jeg har hatt et ømt bryst den siste uken, så tok det litt tid før jeg skjønte at menstruasjonen var igang. Den er nemlig en uke tidlig, og det er sjeldent at jeg har en tidlig menstruasjon. Men jeg synes det var et passende tidspunkt, hvor jeg uansett blir sittende inne i skyggen mens det er solskinn ute. Blir jo egentlig sittende inne og jobbe på pc'n de neste tre ukene, hvilket er lite fristende når det omsider er blitt fint vær ute. Forhåpentligvis forblir det fint når jeg er ferdig. I går fikk jeg masse baby-oppdateringer, og det er veldig gøy og merkelig å tenke på at både min belieber friend og min søster straks skal ha baby. Og det tror jeg handler om at verken av de har unger fra før av, så ingen av de har gått inn i den morsrollen ennå. Mens med Lynx, da hun fikk nr. 2 og nr. 3, var hun allerede mamma. Så det var liksom ikke så merkelig. Det blir jo utrolig spennende, og for tiden er visst Lynx og niesen på besøk hos Volla og Mog. Fikk en snap av at Volla trillet niesen i den nye vogna til Volla. Kan se for meg at hun er entusiastisk om å endelig få trille vogna si ute. I dag stod jeg opp relativt tidlig, og jeg tok faktisk oppvasken som en pause før jeg orket å starte på eksamenen. Syntes liksom at det ble for tidlig å skrive på oppgaven før klokken ti. Jeg er svært fornøyd med fremgangen hittil, og jeg måtte ta meg en pause for å se på det kongelige bryllupet. Jeg synes personlig at Meghan Markle er utrolig vakker, og jeg synes det var en vakker og klassisk brudekjole. Jeg ville ikke sagt at jeg er særlig tradisjonell, men jeg har absolutt en forkjærlighet for det klassiske. I skrivende stund tar jeg meg dagens to donuts før jeg går igang med skrivingen på ny! 

And I'm rollin', rollin', rollin', rollin' with my brothers like it's Jonas, Jonas. Drinkin' Henny and I'm tryna forget, but I can't get this shit outta my head

Herregud! For en helg. På fredag møtte jeg veilederen min for første gang, og i det møtet vårt startet, gikk brannalarmen. Så vi gikk ut i "kulden" sammen, stod der og pratet. Det føltes litt sånt kleint, slik det er med første møter med folk som man har forventninger til. Uansett, jeg gikk hjem med mer mestringstro og svar på flere av spørsmålene mine. Jeg åpnet dokumentet mitt, og begynte å skrive og ordne. Jeg setter meg ofte litt fast i at jeg begynner med å tenke på hvordan jeg skal formulere meg. Og det stopper den kreative tankeprosessen, slik at innholdet må lide. Etterhvert måtte jeg begynne å pakke for en 36-timerstur til Praha. Jada, denne helgen har det vært utdrikningslag for Sugar i Praha. Og for ganske mange andre også, slik vi observerte. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å dra dit på fredagen, så jeg reiste ned på lørdagsmorgenen, og det var faktisk veldig stemning på flyet. Sugar er såpass smart at hun finner ut av overraskelser og slikt, så hun hadde jo funnet ut om utdrikningslaget. Men hun sa at hun faktisk ble overrasket da jeg ankom hotellrommet hennes og banket på. Lillesøsteren hennes sa: "Sugar, du har besøk," da hun åpnet døren og så meg. Jeg forstod det ganske tidlig i planleggingsprosessen av utdrikningslaget, at ingen i Kilo-gjengen kunne dra, og da økte det motivasjonen for at jeg skulle få det til. Og det var veldig gøy å se at Sugar faktisk ble overrasket. Jeg kom i tid til første aktivitet på lørdagen, så jeg dro til hotellrommet med romkameratene mine. De hadde ikke sovet så lenge akkurat, men vi satt og chillet i sengene og pratet. Det må jeg si, at jeg var jo egentlig uten min "egen gjeng" (om du ser bortifra Sugar), men det føltes ikke ut som det. Og da veit du at det er en supergjeng. Lørdagsaktiviteten var poledancing, og det hadde selvfølgelig Sugar gjettet seg til. Anne, som jeg møtte på Indochina-reisen min, er den eneste jeg vet om som driver med poledancing. Og det ser jo faktisk umulig ut å skulle henge der på polen uten å holde seg fast med hendene sine. Men det lærte vi faktisk å gjennomføre denne helgen, dog mange hakk dårligere enn instruktøren. Det var absolutt vondt å skulle bruke friksjonen mellom hud og stang for å holde seg fast, og jeg kjenner i dag at jeg er støl. Men det var faktisk utrolig gøy, og vi "gjennomførte" en koreografi. Instruktøren viste en liten koreografi på slutten på vår etterspørsel, og hun var helt sykt flink. Noe av høydepunktene ved poledancingen var faktisk de vi møtte i forbindelse med aktiviteten. Instruktøren var utrolig flink til å lære bort, til å trygge, og hun var faktisk kjempehyggelig. Det samme var damen som hadde åpnet opp klubben for oss. Jeg tenkte jeg skulle ta ut penger fra en minibank, men så sa hun at vi ikke burde gjøre det siden maskinen tok 10%. "Ladies help ladies," sa hun, etter at vi takket henne for den informasjonen. Vi fikk høre litt om bakgrunnen hennes, og det var egentlig ganske fint, for vi fikk på en måte se litt ulike perspektiv. Jeg hadde ikke spist siden 6 på morgenen før jeg dro for å ta fly, og proseccoen vi fikk i forbindelse med poledancing var ikke så mettende. Så da vi avsluttet rundt 14.30, kjente jeg at jeg trengte mat. Vi dro på McDonalds, og jeg bestilte meg en cheeseburger og tilbehør. Jeg kan ikke huske sist jeg faktisk har spist en burger fra McDonalds, men det er ganske sjeldent disse dager. Vi tok taxi tilbake til hotellet, også hadde vi "spisevors" på vårt hotellrom. Klokken begynte å bli litt, og folk begynte å dra for å gjøre seg klare til kvelden. Vi ble liggende litt lenger før vi selv begynte å gjøre oss klare. Alle tok seg en dusj, sminket seg og kledde på seg. Romkameratene mine fortalte meg om at de alltids er de første som kommer, så da tenkte vi at vi hadde litt margin for å komme litt senere. "Tenk om vi uansett er først da," sa jeg. Og gjett om vi var det da? Vi var rundt en halvtime sene, men omtrent alle dukket opp like etter oss. Vi hadde vors og leker på hotellrommet til den ene gjengen, og jeg drakk masse vin og rusbrus. For en kombinasjon. Som et typisk utdrikningslag, er det mye som skal skje på kort tid, så før vi visste ordet av det, skulle vi reise videre. Denne gangen ble det til en indisk restaurant, hvor vi bestilte et par hovedretter og delte. Det var faktisk veldig smart, for jeg hadde antakeligvis ikke klart å spise en hel hovedrett selv. Jeg har jo hatt lyst på indisk ganske lenge nå, så jeg var veldig glad for valget. Men så må jeg innrømme at jeg hadde drukket såpass mye alkohol at jeg ikke helt føler at jeg faktisk smakte maten. Altså, matopplevelsen ble overskygget av alkoholen. Jeg drakk en flaske indisk øl, også var jeg innom doen tusen ganger. Det var ikke slik at jeg faktisk gikk på do tusen ganger, men jeg ble med flere av jentene inn til do flere ganger. Vi satt ute i den varme lufta, og kusina til Sugar holdt tale. Vi klappet og ropte litt, hvilket førte til at alle rundt oss begynte å klappe. Jeg må si at på en dag du er fyllesyk, så må du unngå en gruppe med indere som er i slaget. Da er det høylytt, haha. Vi tok taxi videre for å møte Rafael, som fulgte oss til isbaren. "Dette er kanskje et litt dumt spørsmål, men er det kaldt inni isbaren?" spurte jeg. Jeg vet ikke hva jeg har tenkt om hva en isbar innebærer, men det hadde tydeligvis ikke gått opp for meg at det var is. Vi fikk på oss en poncho og hansker, gikk inn og begynte å ta bilder. Eller, de andre tok bilder. Jeg tok ganske få bilder igjennom hele turen. Og da vet jeg at jeg har levd i nuet og hovedsakelig kost meg. Jeg gikk egentlig ganske raskt til baren, hvor vi fikk tilberedt "shots". Aner ikke hva det var, men det var ganske godt. I samme bygning som isbaren, var det flere nattklubber. Og vi gikk i r'n'b etasjen. Rafael ordnet en drink for oss som hovedsakelig bestod av vodka, med litt red bull som blandevann. Enkelte var sterkere enn andre, og det var definitivt min. Jada, jeg fikk smake på andre sine for å dobbeltsjekke. Heldigvis fikk vi litt isbiter til å vanne ut noe. Som regel er jeg ganske flink til å holde oversikt over antall enheter alkohol jeg inntar. Men på lørdagen, så aner jeg ikke hvor mange enheter jeg drakk. Jeg vet bare at det ble mye, og det dukker stadig opp nye minner. Akkurat nå husket jeg at jeg tok selfies med fremmede på do. Men ja, vi var mye nede på dansegulvet hvor vi koste oss. Enkelte av jentene tok av, og slik jeg forstod det, hadde fremtidige svigerinne av Sugar løftet henne opp, og deretter mistet henne på gulvet. Rundt midnatt (eller kanskje før) kjente jeg at jeg måtte slutte å drikke, og det føles ganske fremmed ut for meg. Men jeg pleier heller ikke å begynne så tidlig heller. Jeg drakk et par flasker vann, men kjente at det gikk litt rundt for meg. Sugar og romkameratene hennes var de første til å dra i 2-tiden, og deretter dro jeg og to andre. Jeg tok meg en kroppsdusj, fjernet sminke og vasket ansiktet. Også drakk jeg litt vann. Det gikk fortsatt litt rundt for meg da jeg sloknet klokken tre, men heldigvis ikke så fælt som jeg opplevde den gangen jeg, Ale og Marble dro ut dagen før bursdagsfeiringen til Ale. Da var det for sterke jelly shots, og vi kjøpte runder med drinker til hverandre på uteklubben. Men selv om det var bedre denne gangen, våknet jeg i 6-tiden, og kjente at noe må ut av kroppen. Så jeg "løp" på do, tok en av posene som jeg tror egentlig er ment for å kaste bind i, og var klar. Det er alltid vanskelig for meg å sove på et fremmed sted, og spesielt når det er nye lyder. Vi sov med vinduet helt åpent, så det var bygningsarbeid til fuglekvittring, og jeg våknet i ny og ne. Men vi stod ikke opp før ni på morgenen, og da var det hastverk til å; pakke ferdig, gjøre oss klare, sjekke ut, og spise frokost. Dette skulle være gjort innen 10.30. Jeg fikk ikke tatt en ordentlig dusj, så jeg kjente meg egentlig ganske ekkel hele gårsdagen. Vi dro først for å få thaimassasje, og jeg tror jeg var veldig klar på at det måtte være en mild massasje. Heldigvis var det ikke forferdelig vondt, men føltes faktisk perfekt der og da. Det var akkurat det vi trengte. Siden vi var såpass mange, måtte vi splitte oss i to grupper. Det var egentlig litt komisk, for jeg kunne høre de andre jentene utenfor mens vi fikk massasje. Da vi var ferdige, byttet vi faktisk plass. Vi dro til restauranten de andre jentene hadde sittet på, og vi spiste omtrent alle pizza. Tanken på alkohol var vel egentlig bare kvalmende. Og alt inni meg skrek NEI. Så jeg gikk for iste tror jeg? Jeg tok litt bilder av en av jentene, da de som hadde fått thaimassasje tilslutt var ferdige. Vi bestemte oss egentlig for å finne et sted for å kjøpe shots, men vi ble vandrende rundt i den fine byen en stund før vi fant oss en passende bar. Jeg klarte ikke tanken på en shot med ren vodka, så jeg gikk for en Aperol Spritz. Endte likevel opp med å smake på et av glassene som gikk rundt bordet. Det var "obligatorisk". Resten av dagen gikk egentlig til å vandre rundt byen, smake på trdelník iskrem, og finne frem til restauranten vi skulle spise vårt siste måltid sammen denne turen. Det var faktisk et fantastisk fint sted, og jeg syntes maten var sykt bra. Klarte selvfølgelig å søle iste på bordet og ei av jentene, men jeg kan rapportere at det var en svært god iste. Vi skålte et par ganger, og jeg utbringte en skål til jentene som stod bak utdrikningslaget, og for hele gjengen. Vi tok flyet hjem med utdrikningslaget til Stian Blipp (minus han da), og en av personene i gjengen er relativt kjent. Det var veldig komisk, for jenta jeg stod bak i køen for å gå ombord så han plutselig. Også ble hun helt rød i ansiktet, og prøvde deretter å ta et bilde av ham. Også de bak meg kommenterte: "er det ikke han kjendisen der?". Vi satt alle litt splittet. Jeg hadde allerede valgt sete på forhånd, og det gjorde meg uansett ingenting å sitte "alene". Jeg satt med to karer, og alle oss duppet egentlig av under hele flyreisen. Han i midten begynte å lene seg bortover mot meg, også begynte jeg å le inni meg, inntil jeg husket at jeg også har duppet av og antakeligvis lent meg bort mot ham også. Det var en veldig fin flytur for min del, men det var deilig å komme seg av flyet. Flere av oss tok samme tog hjem, så jeg sa hadet til Sugar på flyplassen. Det har vært en slitsom helg, men den har vært utrolig gøy. Det var så bra gjeng, at jeg kjenner jeg gleder meg til jeg skal se alle disse menneskene igjen. Og hallo, Praha er så sykt vakkert-- faktisk en av de vakreste byene jeg har vært i. 

I can't tell where the journey will end, but I know where to start

Det har vært en interessant uke, og det har gått mye i refleksjon grunnet emnet jeg har for tiden. Som nevnt, er det satt opp i kurs-form, og vi har mye øvelser. Til vanlig synes jeg dette er veldig ubehagelig, og jeg ønsker som regel å unngå det. Men denne gangen har det gått overraskende bra. Som del av de fleste øvelser, gir vi tilbakemeldinger til hverandre, og det har bidratt til et par refleksjoner. Jeg tror de aller fleste har en selvkritiker i seg, og enkelte litt mer enn andre. Den selvkritikeren er med på å farge hvordan du anser deg selv og hvordan du ser deg selv. Jeg fikk et par beskrivende tilbakemeldinger på min væremåte, og det hørtes liksom så fremmed ut. Jeg satte jo og tenkte at jeg ikke klarte det, under øvelsen. Men så sier de at jeg absolutt klarer det. Vi kan så mye mer enn vi innser, og grunnet selvkritikeren i oss, så klarer vi ikke å se det. I går var jeg hos Sugar for å prøve på klær til bryllupet. Hun hadde bestilt klær til oss med våre mål, og det var et øyeblikk hvor jeg trodde de ikke skulle passe. Men de passet faktisk perfekt, for det var plass til å puste. Jeg trodde vi bare skulle komme for å prøve klær og det var det, men neida, vi fikk en veldig spesiell invitasjon og småkaker i tillegg. Det var nesten litt som juleaften igjen. Det var jeg, Sugar, Marble og ei annen fra videregående. Så det føltes litt ut som en reunion, men aller mest føltes det ut som en etterlengtet jentekveld. Vi spiste hjemmelagd indisk, som var sykt godt, og snakket om livet. Jeg kommenterte at jeg følte meg veldig voksen, i og med at vi snakket om barn. Men sånn generelt sett, så synes jeg vi alle har vokst opp i form av at vi er langt mer reflekterte over ulike temaer. Også synes jeg at man nesten kan måle hvor gammel man er utfra grad av selvaksept. Etter å ha diskutert plastisk kirurgi, forflyttet vi oss til sofaen med grønn te. Der ble vi sittende til ni-tiden, når vi omsider kledde på oss for å reise hjemover. Jeg var hjemme rundt halv ti, og jeg hørte på en rekke Avicii-sanger. Det var et sjokk å høre nyhetene, og mens vi satt i sofaen hos Sugar, så var det egentlig ingen av oss som trodde at det var sant. Noen hendelser berører meg mer enn andre, og dette berørte meg kanskje fordi han hadde så stor plass i russetiden min, og tiden etterpå. I dag våknet jeg relativt tidlig, men stod ikke opp før elleve. Og deretter brukte jeg flere timer på å spise frokost og chille. Jeg sendte brevet som var tidssensitivt i går etter skolen, og før jeg dro til Sugar. Så det var liksom ikke noe som jeg måtte gjøre i dag. Annet enn å sette sammen et kreativt prosjekt, som tok lenger tid enn jeg hadde sett for meg. Men jeg hadde mye glede av å gjøre det, og jeg liker å sette av tid til å være litt kreativ. Har egentlig brukt mye tid på å se på Youtube-videoer i dag, og derfor har dagen gått forbi i en fei. Med en travel uke, så er det egentlig ganske deilig å kunne glemme tiden litt. Jeg klarer ikke helt å forstå at jeg straks skal på konserter, og ikke minst at jeg straks skal se Niall igjen. Det føles ikke så lenge siden jeg reiste til Stockholm i september for å se han. Men når det er sagt, så føles det ikke så lenge siden jeg startet på skolen heller. Og nå er jeg straks ferdig med et skoleår. Nå skal jeg egentlig bare bruke resten av kvelden til avslapping, og forhåpentligvis har jeg spist en is innen kvelden er omme. 

There is a swelling storm and I'm caught up in the middle of it all. And it takes control of the person that I thought I was

Det er alltids inspirerende for meg å lese gamle nyttårsinnlegg, for det viser hvor jeg var for ett år siden. Alt virker så annerledes, så fjernt, men samtidig er det så nærme. Du endrer deg for hver dag som går, men samtidig så mister du ikke helt taket i personen du har vært. Året som har gått har vært utfordrende, og på en måte føles det ut som om årene bare blir mer og mer vanskelig. Vet ikke om det skyldes at man vokser opp og får nye perspektiver på livet som gjør at man forstår mer. Eller kanskje det faktisk bare har vært et utfordrende år. Jeg husker ikke når, for jeg har ikke dokumentert dato ovenfor meg selv, men tror at jeg bestemte meg en dag i fjor om å starte på skole igjen. Nyåret ble brukt på å venne meg til tanken, og ikke minst begynne å tenke på hva jeg skulle studere videre. Jeg har et ambivalent forhold til yrket mitt, og det oppdaget jeg ganske tidlig. Etter Kiwi og jeg diskuterte livene våre i Bali, så virket det feil å gå tilbake i de samme sporene. Hjertet sa nei, men jeg ville ikke gi helt slipp heller. Jeg tror at uansett hvilke veier jeg velger å følge, så kommer jeg alltids til å være sykepleier i bånn, og det har jeg ikke noe imot. Jeg endte opp med å søke på èn linje, det som føltes mest riktig utifra den lille informasjonen jeg hadde. Også bestemte jeg meg for å prøve å glemme at jeg hadde gjort et større livsvalg, nevnte det ikke for noen. Eneste grunnene til at jeg faktisk annonserte det, var at folk dro det ut av meg. Mens jeg ventet på svar, fortsatte livet videre og jeg jobbet og tenkte over livet. Det føles ut som om det har vært ganske mange vanskelige vakter i år— mange situasjoner sitter fortsatt igjen i hodet. Mange vonde, noen gode, og noen som er både vonde og gode på samme gang. Følelsen av å ikke strekke til er et fenomen som ikke mangler hos sykepleiere, og i år så følte jeg virkelig på det. Avdelingen har riktignok endret litt pasientgruppe, og det er en gruppe som krever mer enn bare medisin. Kollegaene er utslitte, og det gjør vondt i hjertet å se de fallere. Om jeg skal sammenligne året med fjoråret, så føles det ikke ut som om jeg har vært på reisefot i det hele tatt. Men når jeg ser på Norwegian-profilen min, så er det kun fire måneder av året jeg ikke har vært på et fly. I år fikk jeg en niese som begynte å hyle enhver gang moren ikke var tilstede. Jeg fikk en ny svoger. Min nest eldste søster ble gravid, men så mistet hun barnet. Også ble hun gravid på nytt, og er straks halvveis i svangerskapet. Sugar hadde forlovelsesfest, og min belieber friend er gravid. Jeg startet faktisk på skole igjen, og jeg trives med det. Det er straks et nytt år, hvor jeg skal fylle tjuefem år. Da jeg var tjue, så betød tjuefem år det samme som å være voksen. Akkurat som at jeg som tiåring var overbevist om at attenåringer var voksne, og slik som jeg tror vi alltids kommer til å tro at mennesker som er et par år eldre enn oss har peiling. De siste årene har jeg vært ganske redd for betydningen av å bli voksen, hva det innebærer. Men nå føles det ut som om jeg begynner å bli klar, at jeg synes det er greit. Det er som om jeg har begynt å venne meg til tanken, og jeg tenker på fremtiden med reelle mål. Det føles ut som starten på at jeg faktisk vokser opp. Denne følelsen kommer ikke ut av ingensteds– det har vært en prosess, og jeg tror at jeg kan si at årets utfordringer har brakt meg hit. Jeg har tatt nyttårsforsettet mitt alvorlig, og jeg tror at det å være snillere mot seg selv, ikke ha så høye forventninger til seg selv kan være godt for mange. Det er i hvert fall et kontinuerlig nyttårsforsett på min liste. På verdensbasis har året vært ganske kjipt, men jeg har ikke sett så mange være politisk aktive heller. Jeg har møtt nye mennesker med kunnskaper, meninger og holdninger som har utfordret mine, og gjort at jeg har vokst som menneske. Aldri har jeg vært så glad for søskenflokken min, og satt pris på de simple ting. Til slutt vil jeg si at jeg er veldig stolt av meg selv, for å ha kommet meg på det punktet jeg befinner meg i livet akkurat nå. Og for at jeg har overlevd ett år til. Tenk at så mye kan forandre seg på ett år, at man kan vokse så mye. Synes vi fortjener en klapp på skulderen alle sammen. 

maybe I'm just being blinded by the brighter side

Her er min bilde-kolleksjon av et par antrekk jeg hadde på meg i Stockholm. Den nye militærjakken min og vansene mine er blitt en del av min daglige uniform. Dessuten har jeg innsett at jeg har vansker med å unngå dongri. For tiden har jeg egentlig ikke en dongrishorts som jeg elsker, hvilket gjør at jeg som regel ikke har gått med bare ben denne sommeren. Men bare ben skal jeg absolutt gå med i Spania. Er faktisk litt bekymret for varmen, for det er veldig deilig med varme og sol-- men til en viss grense. Å sitte strandet på øya i Thailand vil antakelig alltids være min maksimale grense, når jeg tenker på det. Jeg klippet nylig av halve håret, og det er sykt befriende. Eneste problemet er at det er for kort til å ha alt i en hestehale, og det er slitsomt i varmen. Men det er sånne bagateller jeg kan leve med for å ha kort hår. Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis passer kortere hår bedre enn lengre hår, men det er da jeg føler meg mest vel. Fikk en mail av Norwegian, som sa "velkommen tilbake fra Stockholm, hvor vil du reise nå?". Må le litt, for jeg flyr såpass mye at jeg har gratis setevalg og kan ha med gratis bagasje. Jeg har omtrent pakket ferdig til morgendagen, og det er første gang jeg skal sjekke inn bagasje på et år kanskje. Det var veldig merkelig å hente opp den "store" bagasjen min, for den virket plutselig gigantisk. Har faktisk kun brukt den ene halvdelen, men samtidig føler jeg også at jeg har overpakket. Alt føles som overpakking når jeg pakker mer for en ukestur kontra den to månedslange reisen til Indochina. Dog jeg gleder meg til varmere strøk-- spesielt når jeg vet det skal regne en haug her hjemme, så gleder jeg meg litt til å komme hjem til rutiner. Kjenner jeg har ganske stort behov for å komme inn i min egen rutine igjen, komme tilbake til det kjente. Det blir vanskelig når jeg hopper på et nytt fly like etter jeg har kommet hjem. Også er skolestart rett rundt hjørnet, noe som bare blir mer skummelt, desto mer tid jeg får til å tenke på det. Gårsdagen var enda en wake-up call, da jeg drev med administrative ting i hensyn til skolestart. Alvorligheten rundt det går liksom opp for meg, og den fine friheten jeg har hatt så lenge blir plutselig borte. Jeg kan ikke planlegge reiser sånn spontant lenger. Jeg er straks en fattig student igjen. Herregud, hva har jeg gjort? De gode nyhetene er at Sugar har satt dato(er) for bryllupet, og jeg kan begynne å se på kjoler til bryllupet. Det er snakk om et år til, men hallo, jeg elsker kjoler. Jeg har også oppdaget masse fin musikk i det siste, blant annet artisten Lewis Capaldi. Både Bruises og Lost On You er utrolig fine. Blir så imponert at mennesker altså. Nei nå skal jeg se på kjoler! 

My thoughts are so loud, 'cause I just wanna know. Are you gonna keep her?

Noen ganger går jeg rundt i storbyer, og jeg husker klart et sted, et område, men jeg er usikker på om det er i den byen jeg er i. Stockholm viste seg å være et av disse stedene hvor mange av de "stedene, områdene" jeg pleier å tenke på faktisk er. Lørdagskvelden varte til natten. Det skal sies at kvelden startet med at vi gikk inn på feil lokale, til et bryllup. Hilste på en kar som sa "jeg er lillebroren til brudgommen". Det var ikke før vi fikk sett på bordkartet, hvor vi ikke fant navnene våre og jeg leste navnene til brudeparet-- at vi skjønte vi hadde gått feil. Kiwi, Marble og jeg satt og gruet oss til å holde tale, gikk ut for å øve flere ganger, og jeg klarte knapt å prate med andre mennesker. Omsider fikk vi fremført diktet vårt, og vi tok oss et glass champagne for å feire. Jeg lo og smilte så det gjorde vondt i smilebåndene. Det er ganske spesielt å se "ekte kjærlighet" som lillesøsteren til Sugar sa, og det er vanskelig å ikke smile av deres lykke. Vi danset til indiske sanger, som om det var topp 20. Skålte med faren til Sugar, spøkte med faren til den kommende brudgommen. Jeg spiste sykt god mat (tenker fortsatt på det), og fy flate så perfekt med middag ved midnatt. Nei det var en veldig fin kveld, og jeg sovnet halv tre. Våknet fem timer senere for å sette meg på et fly til Stockholm. Vi ankom Scandic (HTL foreverrrrr) Upplandsgatan noe tidligere enn innsjekkingstid, men fikk sjekke inn med en gang. Og da fikk vi jammen meg det største rommet jeg har fått på et HTL-hotell før. Jeg er veldig glad i interiøret til hotellet, og hele estetikken. Nei, det er safe to say at jeg var (er) storfornøyd. En reise er ganske avhengig av reisepartneren, har jeg innsett. Jeg gikk i gjennomsnitt over tjuetusen skritt hver dag med mamma, for hun ville se så mye av Stockholm som hun kunne. Jeg ble litt overrasket over alle områdene jeg faktisk kjente igjen, for jeg kan ikke huske at jeg og kilo-gjengen utforsket så mye av byen. Men etter denne turen kan jeg si at jeg har utvidet mitt kjennskap til byen. Vi bodde i Norrmalm, utforsket Vasastan, Solna, Östermalm, Södermalm. Jeg har vært i utrolig mange parker nå, og favoritten må da være Haga park, men også Observatorielunden hvis du bare ønsker en stille stund med fin utsikt. Rosendals Trädgård er fantastisk fint for blomsterentusiaster som mamma, men også for familier som ønsker å ta en brunch under epletrærne. Også går det an å sitte på en gressplen litt unna, ta av skoene og nyte naturen. Det kan riktignok hende at du hører litt fra Gröna Lund som ikke ligger så langt unna. Skeppsholmen eller Kastellholmen er fantastisk på en varm sommerdag i byen-- masse vind, pause fra støyet og fine omgivelser. Gå oppover mot Södermalm, hvis du vil ha utsikt over byen. Jeg synes Stockholm er finest på en sommerkveld når det er solnedgang, for da er alle gåturer utrolig fine. Det ble ikke akkurat en shoppingtur, men jeg kjøpte meg faktisk to jeans. En rosa og en som er hullete-- begge er litt sånn på kanten av det som er typisk for meg. Men forandring fryder? Etter et noe forsinket fly, kom vi hjem i går kveld. Ler alltid litt når jeg hører på Lover, Where Do You Live på et fly, og hun synger "lover, where do you live. In the sky, in the clouds, in the ocean". Ser for meg at jeg ser ut av vinduet og plutselig ser drømmemannen på en av skyene. Uansett, jeg valgte å sove så lenge jeg klarte i dag, lå i sengen så lenge jeg ønsket. Det er deilig å komme hjem til egen seng, dog jeg må si at hotellsengen fra HTL er en av de beste sengene jeg vet om (inkludert dyner og puter). Bena som har gått så mye de siste dagene har endelig fått pause. Har riktignok ryddet rommet og gjort en liten opprydning i diverse skap. Fikk en mail fra skolen angående mitt brukernavn og passord, og måtte smile da jeg innså at det er det samme fra da jeg tok bachelor. Plutselig føltes ting litt tryggere kanskje. Nå skal jeg fikse litt sånne greier jeg er nødt til å gjøre for jeg reiser avgårde igjen-- få litt orden i livet, være "voksen". Er halvveis inn i tjueårene, og jeg bruker anførselstegn om ordet voksen. Jada.