På onsdag reiste jeg med min belieber friend for å hjelpe til med bryllupet. På fredagen begynte jeg å telle ned timene, la vi oss etter håndballkampen, gikk igjennom hvordan vielsen skulle foregå. Nervene startet da vi dro fra gården. Vekkerklokken gikk kl. 7, jeg hadde ligget litt og grublet på ting relatert til bryllupet på natten, men ikke så mye at søvnen hadde blitt altfor kort. Etter dusj og frokost, reiste vi til frisørsalongen, hvor vi gjorde oss klare. Min belieber friend ble ordnet av ei hyggelig frisørdame. Jeg var ferdig relativt tidlig fordi jeg ordnet meg selv, så jeg satte meg ned i sofaen, hvor jeg fikk selskap av ei venninne av B.F. Jeg sippet vin, spiste sjokolade og jordbær mens B.F. ble tatt bilder av i frisørstolen. Klokken var plutselig mye, jeg dro på meg kjolen og sko. Teipet fast kjolen så jeg slapp å flashe trusa (trodde jeg). Vi fikk B.F. inn i kjolen, teipet og ordnet, fikk på hun sko. Også var det plutselig på tide å reise. Og i "true" B.F.-stil, var vi nøyaktig på tiden. Cold water spilte av på radioen som bestilt, det regnet, men i det vi kom opp på gården, parkerte hvor vi skulle, så stoppet regnet. Vi pratet med presten, han gikk opp til hvor vielsen skulle foregå. Jeg ordnet på kjolen til B.F., også gikk jeg også opp, til omtrent der blomsterpottene på det siste bildet er. I min nervøse tilstand, hadde jeg omtrent ikke øyekontakt med noen, utenom Darren. "Hei," tror jeg at jeg sa. Da jeg stod på plass, begynte musikken. A Thousand Years av Christina Perri. Kan du se for deg det? Et sommerbryllup, der gjestene sitter på hvite benker på hver sin side av midtgangen opp til presten som står foran en utsikt til Mjøsa. Og den vakre bruden i sin utrolig fine kjole kommer gående nedover hagen, midtgangen, i arm med sin far. Brudgommen har kun øyer for bruden, tårene triller. Jeg får frysninger av å høre på sangen nå, og jeg skulle så gjerne ønske at noen fant på å filme vielsen, for det var noe av det vakreste jeg har vært med på. Var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle reagere selv, men jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle være særlig emosjonell og gråte mye. Det føltes liksom ikke ut som det. Det endret seg selvfølgelig da min belieber friend kom gående, og jeg så Darren felle tårer. De hadde to sangere som sang, og det var veldig sterkt. Skulle gjerne hatt opptak av når de sang, for det var så vakkert. Jeg felte tårer omtrent under hele vielsen, også var de offisielt gifte. "Du skal bli kone," prøvde jeg å prakke på min belieber friend da vi satte i sofaen på frisørsalongen og spiste lunsj. Forloveren til Darren og jeg gikk etter de nygifte, gratulerte de, også gikk jeg og minglet. Gratulerte familie, sa hei til vennene mine også. Også ble vi med på et par bilder, før vi gikk tilbake til hagen. Jeg hadde en samtale med forloveren til D som varte en stund, da han har en tendens til å prate mye. Også gikk jeg på do. Husker du da jeg sa at jeg teipet kjolen for å unngå å flashe rumpen? Vel, jeg hadde selvfølgelig klart å dytte kjolen i trusen, så da ble det litt rumpe-flash, før ei venninne ropte etter meg og signaliserte hva jeg hadde gjort. Hadde fått en sipp whiskey av forloveren til Darren, så jeg var liksom ikke like fult så flau som jeg kanskje ville ha blitt i en annen situasjon. Drakk et glass cava, og spiste jordbær fra en av papirposene som jeg hadde brettet. Hentet bagasjen min fra bilen til min belieber friend, ettersom jeg skulle sove på gården. De nygifte tok bilder. Tilslutt ble det også et gruppebilde av alle. Klokken ble omsider 17.00, og vi ble herdet inn på låven, hvor det var dekket på til bords. Vi fant plassene våre, jeg ved Kiwi, også ventet vi på at min belieber friend og Darren kom gående inn døren. Også begynte nervene mine igjen, for det var nå talene skulle foregå. Jeg skriver en del. På bloggen, bursdagskort, brev. Ikke så mange taler- det er ti år siden jeg sist holdt min første tale. I går skulle jeg holde min andre tale i livet mitt hittil. Og ettersom det er en ganske stor og viktig begivenhet, var jeg nervøs. Men jeg visste inni meg at ting ville gå greit, så lenge jeg var genuin. Hadde skrevet et manus som jeg hadde lest igjennom en del ganger, men ikke sett på de siste dagene før bryllupet. Under hovedretten, etter min belieber friend hadde holdt tale, var det plutselig min tur. Hjertet var i halsen, tårene fra talen til B.F. var såvidt tørket bort. Som nevnt tidligere hadde jeg ikke forventet noe særlig med tårer. Men av alle talene (12? 14? 15?), var det kun tre taler jeg ikke tåret opp av. Det var ikke så mye bedre når jeg skulle holde min egen tale. Stod opp fra stolen min, ordnet med kjolen min for å forsikre meg om at jeg ikke skulle flashe rumpen atter en gang. Jeg stod rett foran brudeparet, så jeg stod vendt mot de. Også begynte jeg på talen min, knakk vel i stemmen relativt raskt. Min belieber friend sa noen oppmuntrende ord før jeg startet, og i likhet med henne valgte jeg å gå bort fra manuset mitt, hvilket er noe jeg omtrent aldri gjør. For å være ærlig husker jeg ikke helt hva jeg sa, annet enn at jeg startet å gråte. Muligens noen andre som også gjorde det, etter hva jeg fikk høre i etterkant. Uff, nå ble jeg faktisk på gråten igjen. Tydeligvis fortsatt emosjonell, jeg. Jeg skrev i utgangspunktet en lang tale da jeg var ute og reiste med Kiwi, men jeg kuttet mye av det da jeg innså at jeg helst ville unngå en for lang tale. Jeg ville si mye med lite, og håper at jeg fikk det til. Jeg var bare tale nr. fire? Så jeg byttet mellom å spise, og å gråte til talene. Tilslutt var det en takk for mat, også hadde vi pause så det ble ryddet til kaker og fest. Jeg gikk med glemte blåbærkrukker, også gikk jeg til hovedhuset, hvor kaffepausen foregikk. Drakk dog ikke kaffe, og stod for det meste ute for å unngå alle menneskene. Det tappes energi av å være rundt så mange mennesker, så innimellom må jeg ta pauser. Hjalp min belieber friend på do, også dro vi til gavehuset, før vi fikk beskjed om at det var klart inne på låven. Kiwi lagde en koreografi for brudeparet. Innledningssangen til bryllupsdans var Intro-sangen på albumet til Kygo. Da jeg hørte den på høyttaleren, herdet jeg folk opp rundt dansegulvet. Også var det den første dansen. Kiwi visste ikke at de hadde lagt på egne trinn, så det var en overraskelse for henne. Kiwi og jeg visste når de var ferdige med dansen, så jeg dro med meg mor til B.F. på dansegulvet, og vi danset og sang teksten til sangen i ansiktet på hverandre. Folk bevegde seg gradvis ut på dansegulvet, og vipps var det fylt av mennesker. Festen fortsatte, vi danset videre. Jeg hadde omtrent bestandig en øl i hånda, så jeg lurer på hvor mange enheter det ble. Dro på tissepauser, og innimellom bare pause. Satte meg ute ved bålet, hvor jeg snakket med venner til Darren, og brudgommen selv, som kom gående fra do. Fikk vite at nattmaten hadde kommet, så jeg gikk meg en tur inn, hentet pølse. Satte meg ute igjen, spiste ferdig pølsen. Også var det en halvtime til låven stengte. "Shit, sorry, nå må jeg løpe inn for siste dans," sa jeg til karen jeg delte sjalet mitt med. Fant raskt vennene mine som tilsynelatende hadde danset hele tiden. Folk hadde glowsticks overalt, jeg fikk meg en øl i hånden, også danset vi til de siste sangene. Folk tok av, atmosfæren var fantastisk. Låven stengte, og jeg innså de hadde fjernet nattmaten. Spurte likevel om jeg kunne få en pølse fra kjøkkenet. Det var visst ikke mulig, hvilket var dumt med tanke på at jeg hadde tenkt meg videre på nachet, men ikke hadde spist på en stund. Mens de andre gikk mot hvor nachet skulle holdes, gikk jeg med min belieber friend for å bytte kjole. Brudekjolen hadde virkelig vært på en prøve, jeg hadde en del alkohol i blodet, var tissetrengt. B.F. forsøkte å rive opp den delen vi hadde sydd i løpet av kvelden. Jeg vil tro at i fullstendig edru tilstand, ville hun ikke gjort det samme. Fikk henne ut av kjolen, også løp jeg på do. Vi gikk opp mot nachspielet, som foregikk i en smie. Jeg hadde nasket til meg Anton Berg konfekt fordi jeg var redd jeg skulle bli sulten. Jeg må ha vært ganske greit desperat dersom jeg dyttet i meg marsipan. Liker jo ikke marsipan. Vi ble sittende en stund, folk fyrte stjerneskudd, pratet bullshit. Folk var fulle, med andre ord. Jeg begynte å skulle gå, men ble stående og vente på min belieber friend og Darren, fordi de ventet på taxien sin. Vi sa omsider hadet til brudeparet, også gikk vi for å legge oss. Klokken var fire da jeg endelig var i seng. Så antydninger til soloppgangen i vinduet før jeg lukket øynene. Bryllupet vart over. Dette året har på mange måter handlet om dette bryllupet for meg. Jeg var tross alt forlover, så det har vært en del ting som skulle gjøres og planlegges. Årets happening, som jeg og Kiwi har benevnt det flere ganger. Så da gårsdagen kom og foregikk, sa jeg til B.F. og D at dagen hadde gått over all forventning i mine øyne. Hadde riktignok ikke sånn veldig mange forventninger, overraskende nok. Men det var virkelig et perfekt bryllup, aldri vært på noe bedre. Kanskje det er fordi jeg har vært såpass involvert at jeg syntes det var så bra. Men jeg tror egentlig ikke det, hørte det av mange mennesker at de syntes det hadde vært et fantastisk bra bryllup. Jeg hadde det helt topp, og skulle gjerne spolt tilbake. Alt virket så sømløst, som det var ment å være. Vielsen var nesten litt eventyrlig. Nå er jeg hjemme, har ryddet rommet og pakket ut. Dro opp den store kofferten min med tanke på sydenturen som er rett rundt hjørnet, men bestemte meg for at dagen i dag skal brukes til restitusjon, og bare til å reflektere over gårsdagen, som jeg har gjort her.
