Her er bursdagskortet til min belieber friend. Var usikker på om jeg burde ha brukt pennen min til å definere mer, men ønsket ikke å gjøre noe jeg angret på, så jeg lot den være. Jeg tok utgangspunkt i et bilde jeg tok av henne for en stund siden, da vi spiste burrito. Gårsdagen var en veldig koselig kveld med jentene. Vi spiste indisk, og jeg fikk endelig spist min favoritt: saag. Jeg drakk indisk øl som ble passert rundt bordet for ølsmaking, og de andre spiste desserter. Med fem mennesker rundt et bord, så er det ikke alltid vi alle prater om det samme, så jeg hadde veldig vansker for å få med meg alt vi pratet om. Vi ble sittende i flere timer, og vipps var klokken så mye. De begynte liksom å rydde, så vi bestemte oss for å gå. Ansatte sa hadet som om vi var stamkunder, og vi ruslet ut i kulden. Kiwi tok på seg solbrillene og klipset opp håret. Det er vanskelig å forklare, men hun så veldig spesiell ut. Min belieber friend hadde latterkrampe som førte til tårer. Marble og jeg splittet veier med de andre, da vi ville ta oss en tur for å sjekke utelivet. Kiwi tok farvel med Marble og meg. Jeg sa hadet, men ikke ordentlig. For i det øyeblikket visste jeg at jeg skulle se alle før jeg dro likevel. Det var ikke planlagt en tur ut, bare noe vi bestemte oss for da vi gikk fra restauranten. Så vi ble gående litt mellom utesteder for å finne en aldersgrense som matchet min alder. Vi endte opp på et hipster-sted vi har vært før. Sippet øl ved baren, hvilket jeg aldri har gjort før. Da mener jeg å sitte rett ved baren. Da øl nr. 1 var ferdig-drukket, dro vi på toalettet, hvor jeg snakket med en jente. "Du, nå har du glemt å sette opp denne delen av håret ditt". Vi håndhilste på hverandre da vi møttes i baren igjen. Øl nr. 2 nøt vi ute i bakgården mens vi observerte danseringen bak oss. Det er noe med dette stedet og danseringer. Folk danser som om de har mistet alle hemninger, de viser sitt sanne seg. Det er noe i det at dersom du er rundt mennesker som er komfortable med seg selv, så blir du automatisk mer komfortabel selv. Vi så et par "kjendiser"? Vet ikke helt om man kan bruke uttrykket "kjendiser" om noen nordmenn egentlig. Etter ølen var borte, tok vi oss en svingom og danset til musikk jeg aldri har hørt før. Før klokken ble altfor mye, dro vi. Forrige gangen jeg satt på nattbussen, sovnet jeg faktisk. Det har aldri skjedd før. Denne gangen var begge våkne, og vi pratet om litt av hvert. Og tilslutt sa vi farvel, og dette var siste gangen jeg så Marble før jeg drar på tur. Jeg nærmest skled hele veien hjemover, men kom meg hjem i god bestand. Klokken var rundt tre da jeg la meg. Grunnet min brors vekkeklokke, våknet jeg tidligere enn jeg hadde planlagt. Ble likevel liggende i sengen i flere timer før jeg bestemte meg for å stå opp. Jeg spiste frokost, tok en dusj, og gjorde meg klar i en fei, for jeg skulle tilbake til byen i dag. Jeg skulle nemlig møte min belieber friend for å se på brudekjolen hennes. Og nå fikk jeg endelig møtt Darren's søstre og mor. Brudesalongen var veldig full, og det var vakre kjoler overalt. Jeg tok bilder, mens yngste søsteren til Darren løp rundt og prøvde på alt av hårpynt som hun fikk øye på. Det tok egentlig ikke lange tiden før min belieber friend hadde bestemt seg for det hun ønsket, og vi gikk ut av salongen med en brudekjole. Ved et lyskryss sa vi hadet til de andre, og jeg fikk atter en middagsinvitasjon. Min belieber friend og jeg hadde tenkt til å ta trikken, og dra hjem. Men vi endte opp på et burgersted, hvor vi satt ganske lenge og pratet. Til slutt tok vi turen videre til et senter, hvor jeg i utgangspunktet skulle se etter reiserelaterte ting. Imidlertid endte vi opp på en nyopppusset sportsbutikk hvor jeg ble forelsket i omtrent alt. Det er ikke en overdrivelse, for fy søren. At det går an å finnes så mye fine ting. Om jeg har penger etter turen, så skal jeg tilbake dit, sa jeg til min belieber friend. Hun og jeg klemte hverandre tre ganger kanskje, sa hadet. Det var en av de få gangene jeg virkelig tenkte at "jøss, jeg skal reise". Det ble litt emosjonelt, men verken av oss gråt. Fikk beskjed av min belieber friend at hun begynte å grine da hun kom hjem. Og jeg, jeg satt på bussterminalen med masse mennesker som var klar for å dra på fest. Også kjente jeg liksom at jeg var på gråten. Tørket diskre bort en tåre som hadde funnet veien ut av øyet, men tror likevel karen ovenfor meg så det. Bestemte meg for å høre på musikk, Creep av Radiohead. Det gjorde meg bare tristere, og jeg er sikker på at øynene mine glinset. Jeg føler at hele denne forberedelsen, planleggingen, alt-- det er som om jeg ikke skal komme tilbake. Men det skal jeg jo, har en returbillett som skal brukes i mai. Men i hodet mitt, sånn mentalt, uten at jeg egentlig har tenkt over det, så tror hodet mitt at dette er farvel. Tja. Holy shit. Jeg innså nettopp at jeg ikke kommer til å få sett ferdig Teen Wolf sesongen før en stund. Må vel finnes bra wifi et sted i Asia, men likevel. Kom liksom plutselig på det nå. Niall er ikke lenger i Asia slik som jeg hadde håpet på. Han stakk av akkurat i tide, også. Typisk. I det minste håper jeg at han besøker ungen til Louis. Tanken på det varmer hjertet. I morgen skal jeg rydde. Rydde rommet, rydde bort ting som jeg ikke vil ha stående ute mens jeg er og reiser. Også skal jeg vaske klær, klærne jeg skal ha med. Også pakking, finne ut av det jeg mangler og skrive opp en liste. Må være effektiv da jeg begynner å få dårlig tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar