"Jeg tror vi har vært bra for hverandre," sa jeg til Aggy da vi sa farvel. Mer ofte enn ei har jeg blitt veldig knyttet til medstudenten(e) min(e) i praksis. Aggy er en av disse. I starten av desember fikk jeg en innkommende telefonsamtale. Instinktet mitt sa at jeg skulle ta telefonen, at det ikke var en telefonselger. Det er ikke ofte jeg hører på magefølelsen, fordi jeg er dårlig på det. Men jeg gjorde det denne gangen, og det viste seg å være min (da) kommende medstudent. Hun ville bare introdusere seg for meg, og vi pratet i underkant av fem minutter, hvilket er fire minutter lenger enn jeg vanligvis prater i telefonen. Jeg lagret nummeret hennes som "Aggy?" på telefonen. I dag sa hun til meg: "du må huske at du er smart, og du er flink, og du er mye mer reflektert enn andre 21-åringer". Det minte meg om The Help, der Aibileen sier "You is kind. You is smart. You is important" fordi Aggy sa det til meg som om jeg var barnet, og hun var moren. I realiteten så er jo hun mor, og jeg egentlig et barn. "Jeg skal ikke gråte," sa hun i det hun gav meg den fjerde klemmen. Noen ganger i livet møter man mennesker som man kanskje bare er ment til å ha i livet i en kort periode. Men det betyr ikke at det ikke er en viktig periode. Jeg tror at Aggy var viktig for meg, og jeg for henne. Det er nok mer enn Aggy som ligger til årsak, men jeg har følt meg bedre denne praksisperioden, lettere. Kanskje jeg har vært snillere mot meg selv, kanskje jeg faktisk har hørt på nyttårsforsettet mitt. I dag hadde jeg min siste praksisdag, sluttevaluering i tillegg til avslutning med min praksisgruppe og lærer. Så det ble emosjonelt, og jeg ble overrasket da jeg nesten brast i gråt grunnet at læreren min sa fine ord til en medstudent. Jeg kunne faktisk ikke hatt en flottere praksisgruppe eller lærer. "Vi er så forskjellige alle sammen, kanskje det er derfor vi går så fint sammen," sa en medstudent. Jeg har fått mer komplimenter på en dag, enn jeg normalt klarer. Men jeg sa til meg selv: dette må du ta inn, ikke ignorer det. Og jeg tror det fungerte. Andre ting som har hendt, er at jeg nesten er overbevist over at jeg har fått HIV i dag, hvilket Kiwi gitt meg gode motargumenter for. Det er merkelig hvordan du kan bestemme deg for noe, og virkelig tro på det. Får vel forsøke å få en legetime igjen. Det er en liten nedtur, da jeg håpet på at denne uken skulle være slutten på så mange tanker i hodet. Men slik er livet. Siste praksis i spl. bachelorutdanningen min er bestått. Morgendagen venter en eksamen på meg, og det blir spennende å se hvor lenge jeg holder ut med tanke på det lille jeg har lest. Adjø, god natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar