I'm so tired of being your love, 'cause you've gone cold

Sparsom med blogging i juli, ser jeg. Hei, forresten! Nettopp lakkert neglene mine for første gang på mange uker. Huset er blitt tømt, og det føles tomt ut. Etter siste besøket dro på formiddagen i dag, ryddet jeg stuen, og deretter mitt eget rom. Kastet mye unødvendig søppel, og jeg føler meg mye lettere. Det har skjedd en del endringer i huset de siste ukene. Byttet ut sofa, ommøblert stuen, nye gardiner i stue og på mitt eget soverom, ny benk på kjøkkenet. Søsknene mine kom som en storm og forandret alt de klarte i løpet av den tiden de var her. På mandag dro jeg til Sverige med hele familien og Grepper sine foreldre. Skulle vært hjemme til klokken fire slik at jeg kunne sove. Men slik ble det ikke, og hadde heller ikke tid til å ta meg en lur da jeg kom hjem fordi jeg måtte gjøre klart for den andre søsteren min og kjæresten hennes som kom senere på mandagskvelden. Foreldrene til Grepper sa jeg hadet til i Sverige, da de skulle hjemover etter den turen. I Sverige kjøpte jeg med meg to par Nike sko. Hadde i utgangspunktet lyst på Addidas sliders, men fant ingen i min egen størrelse, så da ble det Nike Benassi. De er allerede blitt brukt flittig, samme gjelder de nye joggeskoene. Nattevaktene var begge litt mer travle enn jeg hadde tenkt, men jeg jobbet med noen artige mennesker, så det gikk veldig bra. På onsdag, etter jeg hadde sovet i tre timer, dro vi til senteret og gikk rundt. Kjente på kroppen at jeg var passe gåen etter jobb sju dager i strekk. Kjøpte meg endelig Roses de Chloè. Har hatt lyst på den i sikkert over et år, men aldri kjøpt den. Delvis grunnet at jeg ikke bruker parfyme i hensyn til jobb. Men nå hadde jeg bestemt meg for å kjøpe den, endelig. Da vi satt i sofaen, og klokken slo 21:30, tenkte jeg at det var på tide å legge meg. Så i stedet på Teen Wolf, som fortsatt både forvirrer og skremmer meg. Hadde heldigvis ingen drømmer relatert til tv-serien, men kan ikke huske at jeg hadde noen drømmer i det hele tatt. Kanskje jeg var slått ut etter nattevakter. Gårsdagen var eneste dagen med sol denne uken (som jeg husker i hvertfall) utenom i dag. Solen dro oss alle ut i hagen, og vi løp rundt på trampolinen og hadde vannkrig. Monchita og jeg dro til butikken for å kjøpe grillmat, mens resterende var hjemme og slappet av. Lynx ringte da vi stod i matbutikken, "det regner, så Grepper kommer for å hente dere". Var nok for det beste da jeg gikk med Nike sliders og kameraet mitt uten noe beskyttelse. Etter noen få regnbyger, sluttet det å regne og solen tittet frem igjen. Grillings var fortsatt på planen, og vi dekket på bordet alle mann. Volla sa: "å grille på sommeren her er en av mine favoritt ting", og jeg nikket i enighet. Når vi samles på sommeren blir det alltid grill ute, og det er noe av det koseligste med disse sammenkomstene. En etter en løp inn for å unngå myggen. Kjæresten til Volla er ny til flokken, og jeg har møtt han en gang før dette. I går satt jeg ved han ved middagsbordet ute i hagen. Det kom en mygg på skulderen, og instinktet mitt sa "slå den!", hvilket jeg gjorde. Det riktige er kanskje å si "du har en mygg på skulderen!", men i stedet slo jeg han. Jeg beklaget meg, men forklarte hvorfor, og han lo. Sa Volla har en lik tendens. Og tror du ikke at jeg slo ham igjen, fem minutter senere? Joda. I går prøvde Volla på kjoler til en bryllup hun skal i, og hun sa til meg at hun hadde en kjole som jeg burde prøve. Den var visst i utgangspunktet Lynx sin, men grunnet at den var litt trang, gav hun den videre til Volla, og fordi den også var litt for trang til Volla, gav Volla den til meg. Det er min foreløpige forlover-kjole tror jeg. Inntil jeg finner noe annet. Det er lenge siden jeg har hatt sammenhengende fridager, og jeg kjenner at det gjør meg veldig godt. Har bare en jobbuke igjen før jeg drar til Paris med Oyster. Gleder meg veldig til å pakke kofferten. Nå skal jeg betale fakturaer og organisere timeplan. Morgendagen blir forhåpentligvis en dag i min gule bikini. Åh, fikk nettopp en mail fra One Direction. Det viser seg at de har en ny singel? Jeg er visst helt ute av the loop. Har ikke bare vært borte fra bloggverden, men også Tumblr og Twitter, så da er det kanskje ikke så merkelig. Sangen heter Drag Me Down og er noe helt annet. Jeg er i hvertfall helt målløs. Herregud, hva er det som skjer???????????????????????????

I broke my bones playing games with you. Tired by fun it makes me blue

1 Huset nærmer seg fult, og jeg merker det er litt pinlig å komme hjem til et hus med foreldrene til svogeren min. De drar når jeg kommer hjem, og jeg spøker "håper dere ikke drar fordi jeg kom hjem". 2 Jeg er ikke blind, men noen ganger lukker jeg øynene for å slippe å se. Det er visst en dårlig forsvarsmekanisme, en metode på å mestre utfordringer. Du unngår å tørke støv til du finner hybelkaniner i alle kroker. Og det er ikke før da du finner frem støvkluten. 3 I dag holder jeg en hånd med falske røde negler på. Lekre, et tegn på at kvinnen bryr seg om utseende. Det er jeg som holder hånda hennes, hun klemmer ikke. Jeg ser henne i øynene, mens hun ser livløst mot vinduet. Jeg sitter og ser på døden, tenkte jeg. 4 Drømmer meg bort til blått hav, nye dialekter og nye mennesker. Vi drikker te begge to, earl grey med en skvett melk i, og diskuterer de merkelige sidene ved livet. 5 Real talk: albumet til Years & Years er fantastisk. Elsker alle sangene, og de får meg til å danse på morgenen når kroppen føles slapp og trøtt. Tekstene er noe triste, men fine. 

how could I had known you're a universe

I dag har jeg importert CD'er til min gamle pc fordi det er den pc'n mobilen er synkronisert med. Og ja, endelig fant jeg Communion av Years & Years. Jeg hadde det på følelsen, før jeg gikk inn i butikken, at i går var dagen jeg skulle kjøpe albumet mitt. Og jeg er forelsket! Jeg klarte ikke å forlate butikken uten debutalbumet til Daniel Kvammen ettersom jeg har hørt så mye på sangene hans i det siste. Etter turen til musikksjappa, der jeg også spanderte en CD til 49,- til Monchita, dro vi for å møte Lynx og nevøene mine for å spille bowling. Det er vel et år siden jeg sist spilte bowling, og da var det i praksis. Den gangen vant jeg, og det viser seg at jeg er relativt god uten å egentlig være det? Det var en hel del barnefamilier der, så det var ikke like pinlig å måtte spille noe jeg egentlig ikke føler meg komfortabel med. Min eldste nevø fikk prøve å spille for første gang, og tror han for det meste syntes det var kjedelig. Var vel mer interessert i snacks. Lynx og jeg delte et par biter sushi i tillegg til at jeg spiste stekte nudler. Det er en så enkel rett, men den faller alltid i smak med meg. Halve uken er over allerede, og det gjenstår bare 6 vakter før jeg har litt sammenhengende fri. I tillegg er det to og en halv uke til jeg har ferie. Nå skal jeg løpe ned og henge med nevøene mine før det blir for sent. Babyer har en sånn spesiell lukt-- jeg vet ikke om det bare er baby-produkter? Men de lukter så "baby", og det er så godt! 

I try my best but I don't ever change

Jøss, fredag alt? Uken har flydd forbi, og jeg har fylt den med ulike gjøremål. På onsdagskvelden så jeg på førpremiere for Paper Towns med Kiwi. Den var type forventet, og ikke livsendrende. Men den hadde veldig bra soundtrack, hvilket er veldig viktig i min mening. Spilte til og med re:stacks av Bon Iver, hvilket er min favoritt sang av Bon Iver. Torsdag var min eneste fridag, og da kom Lynx og nevøene mine. Jeg forsøkte å finne Years & Years albumet i dag, etter tre besøk på min lokale musikksjappe. Jeg hadde uhell denne gangen også, og glasset tippet over da personen i kassen sa "den er jo kommet ut i dag," til min kommentar: "jeg har vært her tre ganger i forkant av dette". Jeg var ikke den snilleste personen da jeg så på klokken min for å bekrefte datoen-- "den er faktisk kommet ut for en uke siden". Hadde litt dårlig samvittighet i etterkant, da det ikke var hennes skyld. Det er første gangen musikksjappen har sviktet meg, og det ser ut til at jeg er nødt til å dra et annet sted for å finne den. Det er så irriterende for min del siden dette betyr at det har gått sju dager jeg kunne ha hørt på musikken. I dag sovnet min nyeste nevø i armene mine-- det er en av de beste følelsene, synes jeg. Og akkurat det jeg ønsket meg! I morgen har jeg kveldsvakt, og forhåpentligvis blir den like bra som de andre vaktene mine denne uken. Regner egentlig med at det blir ganske travelt. I dag fikk jeg en fem-minutters tale som inneholdt ros til meg, resten av personalet og helsepersonell generelt. Det var faktisk veldig fint, og ganske rørende. De neste dagene blir nok travle, og jeg har fått vite at foreldrene og den ene søsteren til Grepper skal komme på besøk i tillegg til resten. Fult hus? Stappfullt hus mener du vel. Det blir nok veldig hyggelig. Jeg sitter og ser på So You Think You Can Dance, og det er virkelig imponerende hva mennesker er i stand til. God helg! 

I kept running for a soft place to fall

Teen Wolf, dere. Jeg har endelig fått sett på de første episodene av sesong fem, og de har faktisk overgått mine forventninger. Jeg foreslo at Oyster skulle starte å se på serien, men hun sa hun syntes det så litt skummelt ut. Hadde lyst til å le av det, men når jeg ser på sesong fem, så kan jeg egentlig ikke motsi henne. Det er mer grotesk, actionfylt og nervepirrende enn kanskje noen andre sesonger. Det er intenst, som Mason sier. Jeg valgte riktignok å se på Teen Wolf rett før jeg skulle legge meg i går kveld, og endte selvfølgelig med å drømme om noe Teen Wolf -inspirert. Må innrømme at det var litt ekkelt å gå ut i morges til å se masse fugler flyvende, og en del fjær liggende rundt omkring. Det var litt eh, ekkelt. Har hatt en veldig fin vakt i dag, men den endte selvfølgelig litt surt, og jeg kjente det tok litt over dagen min. Endte opp med å kjøpe en trenings-bh og sushi, fremfor Years & Years CD'en. Den var dessverre forsinket, så jeg må vel bare vente. Satt hjemme i kanskje en time, før jeg dro ut igjen, denne gangen til biblioteket der jeg møtte Oyster. Det regnet som bare det, og fikk dermed brukt regntøyet mitt for første gang på lenge. Det var ganske forfriskende. Etter vi fant det vi lette etter på biblioteket, dro vi på senteret, hvor jeg endte opp med et annet par av mine favoritt svarte høytlivsbukser. Innså for ikke så lenge siden hvor trist jeg ville blitt om buksene mine ble ødelagt, og det ikke var mulig å kjøpe de i butikken lenger. Så jeg valgte å kjøpe en kopi, bare i tilfelle. Pappa ringte og sa jeg måtte komme hjem for å spise. Følte meg som om jeg var fjorten, og ikke tjueto, men dro likevel hjem. Jeg skal straks legge meg fordi jeg er så sliten. Søvn skal bli godt! 

I hope you have a safety net, cause I'm gonna push you over the edge

Jeg har hatt et par veldig gode fridager. På fredag spilte jeg volleyball i hagen til Oyster, hvilket har gitt meg litt hevelse i armene, og en noe blåere høyre håndflate. Jeg fikk til å stå på hodet for første gang i livet mitt. Har imidlertid ikke gjort så mange forsøk heller, men det var likevel en stor bragd da jeg fikk til å strekke ut bena mine i en litt rettere grad. Jeg hadde lyst på sushi, men det ble glemt i volleyball-spillingen, og jeg endte opp med å spise med Oyster-familien, altfor sent i hensyn til min vanlige rutine, og mer enn jeg burde. Endte selvfølgelig opp med å være for mett, som jeg ofte har følt meg i løpet av de siste dagene. Gikk hjem rundt midnatt, hvilket var veldig deilig for magen og for sjelen. Gårsdagen, timer etter jeg hadde gått hjem fra Oyster, våknet jeg for å dra til Tusenfryd. Forrige uke kanskje, fant Kiwi ut at vi fikk rabatt på billetter grunnet arbeidssted. Og det ønsket vi selvfølgelig å utnytte. Så gårsdagen ble brukt på Tusenfryd, hvor jeg ikke har vært på 4-5 år. Lillebroren til Oyster sa at han skulle på tivoli, og jeg sa "jeg også!". Min favoritt-attraksjon var dessverre stengt, men denne gangen fikk jeg endelig prøvd ut Speed Monster, som var stengt de to forrige gangene jeg var på fornøyelsesparken. Den var egentlig over før nervene fikk satt inn ordentlig, derav navnet Speed. Vi tok egentlig de fleste største berg og dalbanene, men siden Spin Spider, min favoritt var stengt, snudde vi oss mot Sky Coaster. Det skal sies at jeg egentlig har høydeskrekk, men jeg har alltid utfordret meg selv i hensyn til høyder likevel. Vi stod i kø i kanskje 45 minutter før vi fikk tre opp trappene og bli festet, og jeg var dermed ikke så veldig nervøs lenger. Mens vi stod i køen vitnet vi til glade og litt mer emosjonelle øyeblikk, og jeg tror både Sugar og Kiwi ble litt tårevåte. Da det var vår tur, ble vi heist opp tilsynelatende 33 meter i høyden til King av Years & Years, før Sugar dro i "spaken" som slapp oss løs. Vi hylte selvfølgelig alle tre, men det verste var det første som skulle skje, og deretter var det mer sang enn hyl. Kiwi og jeg sang I Believe I Can Fly. Etter dette tok vi den tredje og siste pausen vår. Vi spiste frozen yoghurt, og satt på bussen tilbake til sentrum rundt åtte. Det innebærer at vi var på Tusenfryd i ca. åtte timer, og vi sovnet dermed alle tre på bussen etter en slitsom dag. I dag har jeg ryddet rommet, lest ferdig en ny fan fiction som jeg startet i går. Lesehastigheten min må ha blitt forbedret, for jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk lest 2000 sider på iBooks i løpet av de få timene jeg leste. Akkurat nå ser jeg på Wimbledon. Pleier ikke å se på det til vanlig da jeg synes det er et arrangement som er veldig overklasse-preget og hovedsakelig limitert til eliten, enn et arrangement som handler om kjærlighet for selve spillet. Det er imidlertid min egen subjektive mening. Det skal sies at det er veldig spennende å se på kampen mellom Djokovic og Federer. Salen holder til Federer, høres det ut. Det er ihvertfall mer applaus på hans side. Men jeg heier på Djokovic, selvfølgelig. Heier nesten alltid på underdogen, ikke at han er særlig underdog med all suksessen hans. Tennis fan? Jeg, nei, jeg bare har kunnskaper om sport innimellom, selv om jeg ikke nødvendigvis vet hvor de kommer fra. Nå skal jeg se ferdig kampen, før jeg fjerner neglelakken og tar meg en dusj. I morgen venter jobb, og muligens en ny CD. Men det er morgendagen. God søndag! 

there's an art to life's distractions, to somehow escape the burning weight, the art of scraping through

I dag våknet jeg av en melding fra Kiwi. Rommet mitt luktet kakao, sjokoladekjeks. Dro ut gavene mine fra posen, og beundret dem som et barn som beundrer julegavene sine. Gårsdagen var bedre enn jeg hadde trodd det skulle bli. Men jeg burde skjønt det-- livet mitt består av gode og dårlige hendelser som skal skape en slags balanse. Jeg har hatt to relativt ugreie vakter på jobb, så gårsdagens feiring var selvfølgelig bra. Sugar måtte utebli grunnet sykdom, og det var litt merkelig, hun har jo tross alt vært med på bursdagsfeiringene mine de siste årene. Men i det jeg, Kiwi og Marble satt på toget og hørte at all togtrafikk ville bli forsinket, tenkte jeg at det var bra for hennes skyld at hun ikke kom. Stakkars belieber vennen min ankom restauranten før oss, ettersom vi hoppet av toget, tok bussen og deretter t-banen. På et stopp på t-banen, leste jeg et dikt som var klistret på veggen. Sommer het det, tror jeg. Det fikk meg til å smile. For noen dager siden spurte jeg vennene mine på Facebook-chatten vår: "noen innvendinger mot burgere?". Ingen svarte ja, så da reserverte jeg bord på Døgnvill - bar & burger. Det viste seg til å være det perfekte valget i mine øyne. Kiwi, Marble og jeg ankom restauranten en halvtime forsinket, til min store misnøye. Men jeg satt resignert på t-banen, og tenkte at det ikke var så mye jeg kunne gjøre med det. Heldigvis hadde min belieber venn opplevd god service den tiden hun satt alene og ventet på oss. Burger og øl, personale som gikk rundt i svarte jeans og blå jeans-skjorter, nærme tuppen av Tjuvholmen. Døgnvill var liksom perfekt for meg. Servitøren kom med burgerne våres, "Hot mama?" sa han. "Ja, det er meg," svarte jeg, og lo for meg selv. Kiwi og min belieber venn bestilte seg Corona, mens jeg og Marble drakk Guinness, som alltid vil være en påminnelse om Dublin. Fikk min belieber venn til å smake på Guinness, og hun syntes ikke den var forferdelig tror jeg. I tillegg sa hun at burgeren hun spiste var den beste hun hadde smakt (var usikker på om det skyldtes at hun var veldig sulten, eller ei). Da var jeg sikker på at jeg hadde valgt et bra sted. Personalet var ekstremt hyggelig, uten at de var særlig formelle. Det minte meg faktisk litt om Irland, og alt som minner meg om Irland er bra. Før vi bestilte dessert sa en "gaver?". Og jeg ble påmint om at det var min bursdagsfeiring, at jeg liksom skulle få gaver. Jeg spurte om det var vanlig å åpne gaver før eller etter kake. Vi bestemte oss for å åpne de ute i det fri. Vi bestilte alle ostekake. Jeg tok et par biter før jeg ikke klarte mer. Jeg hadde overskredet min egen grense. Jeg bestiller nærmest aldri dessert fordi jeg som oftest ikke har mer plass i magen. Men i går tenkte jeg at jeg måtte spise kake. Endte opp med å bli så stappmett at jeg måtte sette meg tilbake i setet mitt. Har faktisk ikke spist meg så mett på flere år, ikke engang ved julaften. Jeg mintes den gangen jeg og en barndomsvenninne spiste mer taco enn vi burde, og ble liggende på sofaen i en halvtime fordi det gjorde vondt å bevege oss. I går gjorde det vondt å ta dype åndedrag, og ikke minst le. Og i et øyeblikk kjente jeg tårer som presset på. Det gikk heldigvis over etterhvert. "Er dere forsynte?" spurte en servitør da han kom for å hente våre tallerken. Ja, svarte alle i kor. "Utenom deg da," sa han, og så på min tallerken. "Å, du, jeg er helt stappmett," svarte jeg. "Er du sikker på at du ikke vil la deg friste litt til?" spurte han. "Å nei, det klarer jeg ikke. Jeg er helt.. det går ikke!" sa jeg. "Men kaken var god?" spurte han i det han tok min tallerken. "Ja den var kjempe god!" sa jeg så entusiastisk jeg klarte. Vi ble beruset på en øl, allemann, og jeg spurte vennene mine om jeg skulle be om "servietten"? De forstod heldigvis hva jeg mente og sa ja. Vår servitør stod heldigvis rett bak meg da, og jeg spurte "kan vi få kvitteringen?" hvilket førte til at vennene mine brast ut i fnis. "Vent, er det kvittering det heter?" sa jeg til de. "Nei!" sa de, og lo. Jeg husker faktisk ikke hva det heter, men heldigvis forstod servitøren hva jeg mente. Jo, nå kom det til meg! Selvfølgelig heter det regningen. Etter et dobesøk, gikk vi utover Tjuvholmen, der jeg åpnet gavene. Jeg fikk det jeg ønsket meg og mer. Jeg har selvfølgelig ønsket meg packing cubes, og jeg fikk to sett av både Marble og min belieber venn. Vennene mine så på meg rart i det jeg beundret dem. "Det er dere som har valgt å være venner med meg," sa jeg. Marble hadde i tillegg bakt meg sjokolade cookies som jeg har pratet om så mange ganger nå. Kiwi gav meg konsertbilletter, hvilket var perfekt. Da jeg våknet i morges følte jeg meg som et barn. Dro frem mine nye packing cubes, og gjorde et forsøk på å pakke klær i dem. Min begeistring var nesten palperbar, og jeg kunne ha pakket ned hele garderoben min fordi jeg syntes det var så artig. Men tanken på å rydde det tilbake gjorde at jeg ikke pakket ned hele garderoben min. Det var så tilfredsstillende å se hvordan mine packing cubes passet inn i kofferten min. Organisering, dere, ah. Prospektet av å pakke gjør at jeg gleder meg enda mer til Paris. Og det jo faktisk bare en måned til, merkelig nok. I fjor var det Dublin i august, i år er det Paris. Gleder meg til å se om jeg blir like forelsket i Paris denne gangen også. I dag har jeg ikke lagt noen planer fordi jeg ønsket å ha en dag for meg selv, slappe av, lese bok, ta på neglelakk. Gratulerer med dagen til meg selv, og andre som fyller dag. Og god torsdag! 

Every bone screaming I don't know what we should do. All I know is, darling, I was made for loving you

It's only like 10 in the morning, and I've already had a cry. I watched a bit of One Born Every Minute, and of course I sat down to watch the one baby with complications. I have always thought that hospitals equals waiting, and I cannot imagine the long await to hear if your baby is okay. Anyway, I cried as per usual, and now I'm back upstairs. It's been good having the past few days off, and I've only got two shifts this week-- one today, and one tomorrow. Working evening, then day afterwards is one of my favourite combinations because it feels like I'm done so quickly. Well, it depends whether the shifts will be okay or not. I'll just have to see. I am trying to live now, and not think so much about afterwards, because I always hate feeling like I'm just waiting. So unless I need to think of the future, I try to think about now. It's a hardship and an endless battle. I am going to spend the hours before my shift showering, reading fan fiction and eating probably. That does sound like me. I am celebrating tomorrow, which feels kind of strange. It's supposed to be a lot of rain and thunder tomorrow, so I'm not sure whether I should wear wellies with my dress or not. I am trying to get my mind to understand that I am turning twenty-two in not so long. It's not going so well. Have a splendid Tuesday! 

when my times comes around, lay me gently in the cold dark earth

"Vi må ta den sunday-funday'en snart da," sa Kiwi til meg da vi satt og spiste. "Å, jeg skal på Munch museet på søndag," svarte jeg. Jeg har hatt ønsker om å se verkene hans en stund, så jeg slo endelig til på stortromma og dro med meg både min søster og mor. Munch er nok den kunstneren jeg har mest tilknytning til-- jeg har sett flere av hans verk enn noen andres, og jeg har forsøkt å kopiere maleriene hans flere ganger (sånn man gjør på barneskolen og kanskje ungdomsskolen). Fikk endelig sett "Pikene på broen", som jeg har malt sikkert fem ganger. Munch museet har for tiden utstilling av Vincent van Gogh's verk i tillegg, som det er en slags gjennomgående sammenligning med Munch. Må innrømme at jeg foretrekker Munch, og jeg vil ikke si at det skyldes nasjonalitet, men fordi jeg i mye større grad foretrekker Munch's maleteknikker. I tillegg synes jeg melankolien hans vises så sterkt i kunsten. Uansett, det var to verk som gav inntrykk. Det var ikke "Skrik", "Madonna", "Livets dans", "Puberteten", eller andre av hans mest kjente verk. Det var "Melankoli" (1900-1901). Jeg innså at jeg så på kunst i feil rekkefølge, men orket ikke å bry meg. Da jeg kom meg bort til dette maleriet, var det nesten ingen ved meg. Og jeg ble stående og se på denne kvinnen, tilsynelatende søsteren til Munch. Og det var som om jeg kunne se melankolien rett i øynene hennes. Det andre verket som gav inntrykk er en del av skisseboken til Munch, og det fikk meg nesten til å gråte. "INTET ER LITET INTET ER STORT – I OS ER VERDENER. DET SMAA DELER SIG I DET STORE DET STORE I DET SMAA" (dette er bare et utklipp av det hele, og følgende gir kanskje ikke mening med mindre hele teksten leses). Hvorfor det gjorde meg så emosjonell? I mitt hode så jeg for meg en Edvard Munch som skrev om livets gang og vanskeligheter forkledd i metaforer. Og jeg mintes om at selv en stor kunstner som Munch opplevde livet som vanskelig. Det er en trøst i det. Dessuten syntes jeg setningen "I os er verdener" er noe av det fineste jeg har lest. Etter vi hadde gått igjennom museet, dro vi videre til den botaniske hagen. Det viser seg at jeg hadde vært der i forkant av besøket mitt med min belieber venn. Jeg bare husket ikke det, for jeg var åtte den gangen. Jeg gikk inn i et par drivhus, der klimaet passet de ulike plantene. Det inkluderte tropisk klima og ørken klima. Må innrømme at jeg syntes det var litt vel varmt, til tross for at jeg hadde på meg shorts i dag. I bilen i dag, så Monchita på bena mine, og sa "du er mye brunere enn meg". Jeg ble overrasket, "nei, jeg er ikke brun i det hele tatt," sa jeg. Lyset endret seg, og hun oppdaget at jeg var like hvit som henne. Jeg hadde store ønsker om å dra innom Zoologisk museum, og gjemme meg litt for den sterke varmen ute. Så jeg fikk sett en hel del arter som jeg ikke visste eksisterte, som kivier eller dvergspisshjort. Kan i hvertfall si at jeg har hatt en lærerik og ikke minst kulturell dag, hvilket var akkurat det jeg ønsket for en sunday-funday. Vi spiste på Vapiano, før vi tok oss en tur til travle Tjuvholmen. Føttene har fått noen fine blemmer, men jeg sitter igjen med gode minner. 

make us into corresponding shapes, like puzzle pieces from the clay

Long time no see! Det er nesten litt som om jeg glemte at bloggen min eksisterte. De siste dagene har gått opp og ned, noen bedre enn andre. Sommeren har visst kommet for fullt-- jeg trodde jo at den var forbigående. Skal riktignok regne litt den kommende uken, men jeg kjenner jeg ser litt frem til variasjon i værmeldingen. I går møtte jeg både Sugar og Kiwi. Møtet med Sugar var riktignok kort, og bare i det jeg skulle inn i garderoben. Tok meg fem sekunder før jeg innså at det var Sugar, til tross for at vi var ca. 1 meter fra hverandre. Etter jobbdagen min var endt, møtte jeg Kiwi på senteret. Vi satte oss ned for å spise på vårt "faste" sted. Vi snakket om livssituasjonene våre, "cooet" (cooing-- kommer ikke på et norsk ord for det) på en baby, og spiste brokkolipai. Kiwi beskrev en rekke grønnsaker som lignet på organer, og gratulerte meg med ny koffert. Det er derfor jeg er venn med Kiwi. Vi endte opp med å bruke masse penger på hudprodukter. Det var riktignok solkrem og lignende. Fikk ekspertise av en som jobber på apoteket, og selvfølgelig en tilfeldig dame som gav en hel rekke tips. Det var veldig koselig å henge med Kiwi som vanlig, og vi har planlagt en movie-date om ikke så lenge. Da jeg kom hjem fra senteret, hentet jeg en av de mange bøkene jeg lånte fra biblioteket, og leste den ute i kveldssola. Å kunne sitte i shorts og bikinitopp klokken åtte på kvelden er veldig deilig. Leste ferdig boken i dag. Den heter The Man Who Forgot His Wife av John O'Farrell. Den fikk en del latter og et par tårer fra meg, og var typen lett bok som ikke nødvendigvis skaper store inntrykk, men gir deg glede der og da. Jeg har startet på ny bok, som er helt motsatt. Den er norsk, for det første. For det andre er det ikke en komedie. Jeg har fri denne helgen, og en del av neste uke også. Har noen tøffe uker foran meg, så da er det viktig å virkelig utnytte friheten mens jeg kan. Har ligget ute i solen i dag med mitt nye badehåndkle fra jobben, innsmurt i solkrem som jeg kjøpte i går. I dette øyeblikk sitter jeg nede i stuen fordi soverommet er for varmt. Det har også sett veldig kaotisk ut i det siste, nesten like kaotisk som livet mitt. Men fikk ryddet litt i dag, slik at det er litt mer orden. Jeg har booket bord til bursdagsfeiring neste uke. Desto nærmere bursdagen min kommer, jo oftere glemmer jeg det. Men nå kommer snart dagen jeg skal høre på 22 av Taylor Swift og synge med. Facetimet med Lynx for en liten stund. Eller, tja, moren min gjorde det, mens jeg hørte på i bakgrunnen. Det er ikke så mange dager til de kommer, og jeg gleder meg til å endelig få holde en baby i armene mine. Fikk også bekreftet at søsteren til Grepper er gravid! Jeg fikk en snap av Lynx for noen dager siden, kanskje uker. Det var et bilde av alle på fjelltur, og jeg tenkte "hun er gravid!". I dag er en gladdag! Det er bare å nyte mens det varer, for morgendagen kan se veldig annerledes ut.